Er ditt naturområde vernet? Vær ei trygg. Det skal bare et lite vedtak til for å starte utbygging i selv de strengest vernede områdene. Det viser en gjennomgang Natur & miljø har gjort av vedtak det siste året. Et naturreservat med skog i Bremanger, en slåtteeng på Raufoss, et våtmarksområde ved Hamar og en ålegresseng ved Kragerø blir alle ofret for utbygging.

Ønsker annen linjeføring
I Bremanger legges en kraftlinje rett gjennom Sørdalen naturreservat, tross at både miljømyndigheter og Norges vassdrags- og energidirektorat ønsker en annen linjeføring. Den valgte linjeføringen er også dyrere. Ordføreren i Bremanger, som kommer fra Senterpartiet, har eierinteresser i Førdedalen, der den alternative linjeføringen går.

– Naturvernforbundet ser nå med spenning fram til behandlingen av den store kraftlinja i Nord-Norge hvor Statnett har foreslått å legge linja gjennom flere naturreservat. Vi kommer til å be miljøvernministeren fortelle oss hvilken beskyttelse slike områder egentlig har når de aller tyngste verneverdiene åpenbart ikke er viktige nok, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

– Andre løsninger vil forsinke
– Vi har en situasjon med kraftunderskudd i Midt-Norge og et stort behov for å styrke strømnettet mellom Midt-Norge og Sogn og Fjordane. Alle andre løsninger i denne saken vil forsinke sikringen av kraftforsyningen til Midt-Norge. Men andre traséer har også miljøutfordringer ved seg, som påvirkning av relativt uberørt natur. I beslutningen om kraftlinjetrase er det også et moment at eksisterende linjetrase legges i kabel i bakken langs veien, og at ny linje følger trase til dagens linje, skriver statssekretær Ellen Øseth i Miljøverndepartementet i en kommentar til trasévalget i Bremanger.

– Ingen presedens
Hun lover at beslutningen ikke vil skape presedens for kommende saker.
– Nei, vi vil nå legge om behandlingen av slike saker, for å unngå at man i framtiden kommer i den situasjonen at byggingen av en kraftlinje har startet og at en senere kan søke om unntak fra vernereglene. I framtiden skal eventuelle søknader om dispensasjon være avgjort før man kan starte bygging, skriver Øseth.

Haltbrekken mener argumentet om forsinkelse ikke holder.
– Dette blir lite troverdig all den tid det er regjeringen selv som har forsinket utbyggingen med ett og et halvt år. Hadde de vært bekymret for forsinkelser hadde de fulgt det opprinnelige vedtaket om framføring gjennom Førdedalen, som er mindre kontroversielt og dessuten både kortere og rimeligere, sier Haltbrekken.

Ikke første gang
Dette er ikke første gang miljøvernminister Bård Vegar Solhjell fatter vedtak som gir utbygginger i vernede områder eller i utvalgte naturtyper, i strid med både miljøfaglige og andre råd. For to måneder siden ble den nye E6-traseen gjennom Åkersvika ved Hamar godkjent. Der skal det nå bygges firefelts motorvei gjennom vårt første internasjonalt vernede våtmarksområde, tross at miljøinstanser og Fylkesmannen anbefalte et annet alternativ som kunne bidra til å tilbakeføre Åkersvika slik den var før E6 ble bygd.

– Etter en samlet vurdering av de ulike samfunnsinteressene i saken, har vi kommet frem til at hensynet til dyrka mark, lokale interesser og økonomi må veie tyngre enn hensynet til verneverdiene i området. Departementet har lagt vekt på flere avbøtende tiltak som kan bidra til å minimere ulemper eller skade på naturmangfoldet, skriver statssekretær Øseth.

Skiftet mening
På Raufoss skal en slåtteeng bygges ned med boliger, tross at det er funnet mange rødlistearter og en helt ny art på eiendommen. Denne saken ble opprinnelig tatt til behandling i Miljøverndepartementet av tidligere statsråd Erik Solheim, som skrev i en pressemelding at «departementet mener at den ubebygde delen av området må reguleres til naturvernformål». Det mener tydeligvis ikke departementet lenger, for i mars i år ble det gitt grønt lys for boligbygging. I Ødegårdkilen nær Kragerø legges en småbåthavn midt i en ålegresseng, tross at både miljø- og fiskerietater gikk sterkt mot prosjektet.

– Departementet har i Raufoss-saken lagt vekt på at området er et lite og inneklemt i et boligfelt. Kommunens grundige registreringer av slåttemark viser at det er andre slåttemarksområder som det er enklere å få til skjøtsel av. Kommunen har også argumentert for at det er andre slåttemarker som er langt mer verdifulle enn den i Plogveien, og som bør prioriteres, skriver statssekretær Øseth.
Når det gjelder saken i Kragerø ble denne omtalt i Natur & miljø i fjor. I den forbindelse uttalte statssekretær Henriette Westhrin at en viktig del av det politiske arbeidet er å veie ulike vurderinger opp mot hverandre.

– Veldig graverende
– Dette er fire veldig graverende saker, der naturreservater og naturtyper vernet av Kongen i statsråd samt en sterkt truet naturtype bygges ned. Miljøverndepartementet står ikke sterkt nok  på miljøets og internasjonale konvensjoners side. De klarer ikke å følge opp målsetninger om vern av natur, men presses av tunge nærings- og særinteresser og bygger ned natur som allerede er vernet. Det er også uakseptabelt av Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet å overkjøre Miljøverndepartementet og alle miljøfaglige råd, og fullstendig fraskrive seg sektoransvaret for miljø. Vi ventet at naturen fikk et sterkere vern etter at naturmangfoldloven ble innført, men dette er dessverre ikke alltid tilfelle. Miljøverndepartementet ser ut til å ha blitt veikere i forhold til råkjør fra tunge næringsdepartementer, sier Arnodd Håpnes, fagleder for naturmangfold i Naturvernforbundet.