Du grønne fremmede tre, god dag
Utenlandske treslag er en alvorlig trussel mot norske skoger. Likevel nøler Regjeringen med å innføre forbud. På julaften kommer de fleste av oss til å gå rundt en fremmed art.
De sprer seg lett, vokser raskt og kan invadere store områder. Norske skoger er ikke helt naturlige lenger, og i fremtiden kan mange av dem bli helt forandret. Fugler, planter, sopper og lav som i dag er knyttet til norske trær kan forsvinne, naturlige økosystemer kan knapt bli til å kjenne igjen.
Dragkamp om ”farlige” trær
Fremmede arter har de siste tiårene blitt et stadig større miljøproblem i mange land. Regjeringen arbeider nå med en forskrift som innebærer at utenlandske treslag som medfører ”vesentlige uheldige følger” ikke skal tillates. Forslaget har skapt sterke reaksjoner i skognæringen, og Miljøverndepartementet står nå i en tautrekking med Landbruksdepartementet. Forskriften blir trolig vedtatt på nyåret.
– Det er ekstremt viktig at vi får denne forskriften på plass, sier statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet.
Så går vi rundt om en invasiv busk
Og mens byråkratene trekker tau, kommer du og jeg og de fleste andre til å dra vårt eget utenlandske tre inn i stua. De utenlandske juletrærne er i ferd med å utkonkurrere den norske tradisjonelle julegrana. Av plantene som ble satt ut i perioden fra 2007 til 2009 var over 70 prosent edelgran, og andelen utenlandske er økende.
– Det er ganske enkelt fordi forbrukerne ikke vil støvsuge. Edelgran drysser langt mindre enn norsk gran, forklarer Terjer Hidle i Norsk Pyntegrønt.
Hun mener at juletreproduksjonen ikke utgjør noen trussel.
– Det er null spredning av trær fra juletreplantasjer, fordi trærne hogges før de frør seg, sier Hidle.
– Ekstremt hissige
Naturvernforbundet krever forbud mot bruk av utenlandske treslag.
– De fremmede treslagene er ekstremt hissige. De sprer seg lett og omdanner økosystemene, fordi de blir større og ”skygger ut” stedegne trær og planter. På Sør- og Vestlandet har utenlandske trær blitt plantet ut på store arealer, både i skog og juletreplantasjer. Der kommer vi til å ha en helt annen natur om 50 år, sier fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.
Han er ikke overbevist om at trær ikke sprer seg fra juletreplantasjene.
– Det kan fort bli stående igjen trær som frør seg. Jeg vil slå et slag for den norske tradisjonelle julegrana. Det er det eneste gode og mest økologiske alternativet, sier Håpnes.
800 000 dekar fremmed skog
Etter hundre år med skogreising og planting av skogplantasjer er det 800 000 dekar med fremmede treslag i Norge. I tillegg kommer trær som har spredd fra plantasjene. I en rekke verneområder har fremmede treslag har blitt et problem fordi de truer naturlige verneverdier.
Landbruksminister Lars Peder Brekk vil ikke uttale seg om forskriften før Regjeringen har tatt endelig stilling til den, men mener erfaringene med de fremmede artene er gode.
– Vi har god erfaring for at utenlandske treslag er godt egnet for juletreproduksjon. På samme måte har vi god erfaring for at de kan egne seg bedre enn norske treslag til ordinær skogproduksjon, for eksempel i kyststrøk der det ofte kan være krevende klimatiske forhold. Samtidig er det viktig å ha god kontroll med utenlandske treslag når det gjelder risiko for spredning, sier Brekk i en kommentar til Natur & miljø.
Les også: Juletrær i stedet for mat