Et av verdens mest forurensede steder

Massive utslipp av miljøgifter gjorde Grenland til et av verdens mest forurensede steder. Fortsatt kan du ikke spise fisken her, men det kunne vært langt verre om ikke Naturvernforbundet tok saken på 1970-tallet.

Dioksiner, klorforbindelser og tungmetaller. PCB, kvikksølv og PFAS. Listen over giftige stoffer som er sluppet ut i luft og sjø i nedre Telemark er lang og vond. Så vond at Frierfjorden var en av verdens mest forurensede fjorder. Da Naturvernforbundet begynte å jobbe med saken på 1970-tallet, var det knapt noen begrensninger på utslippene. Farlige miljøgifter ble sluppet rett ut – urenset – i fjorden, i lufta og på land.

Vekket folk
– Naturvernforbundet i Telemark kanaliserte en motstand og bidro til en oppvåkning om forurensningen i Grenland. Det var mange som forsvarte industrien og mente at vi måtte godta forurensning. Noe må vi leve av, mente de, forteller Leif Stige i Naturvernforbundet i Telemark. På 1970-tallet jobbet han med luftmålinger i Grenland i et offentlig organ som ble opprettet på grunn av bekymringer for utslippene til luft. Han husker godt da det hele startet.

– Det begynte da de skulle etablere petrokjemibedriftene i Bamble. Det var stor motstand, for Grenland var et industriområde allerede. Nok er nok, mente mange. Naturvernforbundet i Telemark ble opprettet på denne saken, forteller Stige.

Torsken stinket lut
Herøya Industripark ble etablert av Norsk Hydro allerede i 1928. Her var det produksjon av gjødsel, magnesium og ferrolegering, og i Brevik produserte Norcem sement. Ingen visste hvor store utslippene var, men det var ikke vanskelig å se konsekvensene av dem. Luftforurensningen var alvorlig, og det stinket lut og kjemikalier av torsk fanget i Frierfjorden. Naturvernforbundet greide ikke å stanse kjemibedriftene i Bamble, men man oppnådde noe annet. For første gang ble det stilt strenge krav til utslipp, ikke bare ved de nye bedriftene, men også Hydro måtte redusere sine utslipp betraktelig på Herøya. Det var ingen liten seier.

– Jeg husker at jeg traff direktøren i en av petrokjemibedriftene en sankthansaften. Han mente at Naturvernforbundet hadde oppnådd noe vesentlig. En prosess var satt i gang. Siden skulle utslippskrav bli stilt over hele landet, men de kom tidligere i Grenland på grunn av protestene, forteller Stige.

Aksjonisme og tønnegraving
Store utslippsreduksjoner ble gjennomført på 1970-tallet, men det var ikke lett å se noen bedring i miljøet. MangePer-Erik Schulze, leder i Naturvernforbundet i Kragerø. Foto: Jo Straube årtier med utslipp hadde satt sine spor. På 1980-tallet kom Natur og Ungdom og Bellona på banen. De førte en tøffere linje mot industribedriftene. Tønner ble gravd opp og sivil ulydighet brukt i kampen mot forurensningen.

– Vi gravde opp tønner på fabrikker, både de som var i drift og de som var nedlagt, for å avdekke ulovlig dumping av miljøgifter, forteller Per-Erik Schulze. Han ble med i Natur og Ungdom i 1987, og var selv med på flere aksjoner. Nå er han leder i Naturvernforbundets lokallag i Kragerø.

– Vi var ute etter det som var dumpet og gravd ned ulovlig. Vi sneik oss også inn på fabrikkområdene om natta for å se hvordan de håndterte miljøgiftene. Jeg husker godt at vi klatret opp på taket på Weifa i Kragerø. Vi pirket borti mye den gangen, og vi var på sporet av noe. De gamle syndene har vi fortsatt problemer med, forteller Schulze.

Dioksiner i fisk og skalldyr
Det er fortsatt kostholdsråd i Grenlandsfjordene. På grunn av høyt innhold av miljøgifter advares det mot å spise fisk og skalldyr.

– Det er giftige mengder av dioksiner i krabbene helt nede i Kragerø som gjør at de ikke kan spises, flere årtier etter at utslippene opphørte. Hele kyststripa i Telemark nedstrøms Grenland har et problem med dioksiner. Det viser behovet for å rydde opp i forurensningen som fortsatt ligger i sjøbunnen og på land, sier Schulze.

Men situasjonen kunne vært langt mer alvorlig, om ikke noen hadde tatt tak i saken på 1970-tallet.

– Det kunne nok gått flere tiår før forurensningen ble oppdaget og ryddet opp i hvis ikke Naturvernforbundet var til stede og tok tak i dette så tidlig som på 1970-tallet, sier Schulze.

Og Leif Stige følger fortsatt med for Naturvernforbundets fylkeslag.

– Jeg er fortsatt aktiv og opptatt av å unngå at vi faller tilbake til gamle synder, sier Stige.

Les historier fra miljøkampen i andre fylker her.

Stanset Petter Stordalens hyttepalass

En skogsbilvei og bygging av et hyttepalass i et landskapsvernområde er stanset takket være Naturvernforbundet i Telemark.

Fylkeslaget har greid å stanse byggingen av en skogsbilvei inn i Brattfjell-Vindeggen landskapsvernområde. De har også stukket kjepper i hjulene for finansmannen Petter Stordalen, da han forsøkte å bygge hyttepalass i det samme verneområdet.

– De siste årene har vi prioritert å jobbe med areal- og forvalntingsplaner, forteller Tormod Svartdal, leder i Naturvernforbundet i Telemark.
Forvaltningsplanene for Brattfjell-Vindeggen og Hardangervidda har stått høyt opp på fylkeslagets saksliste.

– I Telemark er det sterke krefter som hele tiden skal uthule vernet. Der har vi vært veldig aktive, og vi har vunnet gjennom med vårt syn flere ganger, forteller Svartdal.

Fakta
NATURVERNFORBUNDET I TELEMARK

Jobber nå med
■■ Biologisk mangfold
■■ Bærekraftig utbygging
■■ Energi
■■ Forurensning
■■ Miljøfyrtårn
■■ Samferdsel

Nøkkelinfo
Antall lokallag: 4
Leder: Tormod Svartdal
E-post: tormod@svartdal.net

Historie
Stiftet 9. mars 1972, Telemark Natur- og Miljøvern
Første leder: Per Olav Tveita
Viktige saker:
■■ Lytingsdalen naturreservat (vernet
1989, midlertidig vern 1978)
■■ Vannkraft
■■ Forurensning i Grenland
■■ Hyttebygging i sårbar natur
■■ Rovdyr
■■ Skiensmarka
■■ Hardangervidda nasjonalpark
■■ Brattfjell-Vindeggen landskapsvernområde
■■ Jordvern
■■ Arealplaner
■■ Naturgledearrangementer