På verdensbasis er det i dag bare 12 gruver som benytter sjødeponi av gruveavfall. Seks av disse ligger i Norge. Nå kan vi få vår sjuende og åttende gruve som skal dumpe restene fra gruvedriften i fjorden. Chile, Tyrkia, Indonesia og Papua New Guinea er de andre landene som benytter den kontroversielle metoden for å kvitte seg med gruveavfallet.

Førde først i løypa
Miljøvernere forventer at Førdefjorden ligger først i løypa. Her har selskapet Nordic Mining søkt om tillatelse til å dumpe avfall fra en planlagt gruve i Engebøfjellet ved Vevring. Målet med virksomheten er å utvinne rutil, et mineral som brukes til å fremstille titandioksid. Dette brukes som hvitt fargepigment i en rekke produkter, og til framstilling av elektroder til sveiseapparater.

Engebøfjellet har den største kartlagte rutilforekomsten i Norge, og disse skal utvinnes gjennom det selskapet kaller et «begrenset dagbrudd». Men ulempene er store. Seks millioner tonn gruveavfall årlig i 50 år (mer enn 11 tonn hvert minutt!) skal deponeres på bunnen av Førdefjorden, en nasjonal laksefjord. Massene vil også bli tilsatt noe kjemikalier av den relativt lettnedbrytbare, men likevel giftige sorten. Havforskningsinstituttet har advart sterkt mot planene, og mener det er et gjennomgående trekk i tilleggsrapportene som er laget at de biologiske og økologiske forholdene blir nedvurdert.

Sterk motstand
Protestene har vært store, og ikke bare fra miljøbevegelse. Fiskerinæringen er svært skeptiske til å bruke rene, norske fjorder, til alt overmål fjorder som er avsatt som nasjonale laksefjorder, til avfallsplasser for gruveindustrien. Reiselivs- og havbruksnæringen er også motstandere av prosjektet. Arbeiderpartiet lokalt er splittet, men i Førde er partiet sterkt mot avfallsdumpingen.

«Seksti selskap med omsetnad på 16 milliardar kroner per år som har aktivitet i området innanfor fiskeri, sjømat, villaks og reiseliv har bede regjeringa om å avvise utslepp av gruveavfall i Førdefjorden, i frykt for tap for næringane sine. Det nasjonale omdømet for sjømatnæringa og Norges reiseliv er truga», skriver lokalpartiet i en uttalelse.

Fiskebord, juleaksjon og reggae
Politikere, næringslivsfolk og andre beslutningstakere har blitt invitert til Vevring på «Fjordfiskerens festbord», for å vise hvilke ressurser som står i fare hvis gruveplanene blir gjennomført. Det har vært aksjoner lokalt, i Oslo og ved julegrantenninga på Trafalgar Square i London. Internasjonal presse har omtalt planene mange ganger, og Natur og Ungdom har truet med ulovlige aksjoner hvis planene blir gjennomført, noe organisasjonen ikke har gjort på fem år. Det er laget reggaelåt, festivaler, billedkunst og fotobøker mot utbyggingen. Kampen om Førdefjorden har kraft til å kunne bli vårt tiårs store miljøsak.

Dersom regjeringen tillater dumping i Førdefjorden går de imot folkeflertallet, egen fagekspertise og viktige framtidsnæringer, i tillegg til å bryte viktige lover og prinsipper i norsk og internasjonal forvaltning. Det er ufattelig at de i det hele tatt fortsatt vurderer å omgjøre denne rene, fiskerike og viktige matfjorden til søppelplass. Utfallet burde vært opplagt, sier Jorunn Vallestad, rådgiver i Naturvernforbundet.

Forringer vannet
Men Førdefjorden er ikke den eneste planen for dumping av gruveavfall i fjorden. Repparfjorden i Finnmark er en annen nasjonal laksefjord. Her vil selskapet Nussir starte kobberutvinning. Avfallet skal dumpes i fjorden. Her ble det drevet gruvedrift mellom 1972 og 1979 med deponi i fjorden. Da knakk laksebestanden sammen, og store deler av sjøfisken ble også borte fra fjorden. Også på 1970-tallet ble det sagt at massene som skulle slippes ut var rene, og ikke ville medføre noe problem for folk og fisk. Men vannkvaliteten er fortsatt forringet, selv om laksebestanden nå har tatt seg opp. Frykten er stor for hva som skjer hvis planene får grønt lys fra Regjeringen.

Dette vil være fullstendig ødeleggende for et sårbart arktisk fjordmiljø. Det vil sette det vi har oppnådd med arbeidet med nasjonale laksefjorder i revers, og føre til frykt for giftstoffer og dårligere livskvalitet for de som benytter Repparfjorden til matauk og friluftsformål. Det kommer til å bli møtt med massiv motstand, sier Geir Jørgensen, regionssekretær for Naturvernforbundet i Nord-Norge.

– Bare i Norge
Mads Løkeland i Naturvernforbundet har arbeidet med gruvesaker i lengre tid. Han fortalte i fjor til Natur & miljø at miljøvernministeren i Indonesia har gjort det klart at alle nye søknader om sjødeponi vil bli avslått.

– På Papua Ny Guinea ga de opp å etablere sjødeponi ved ei gruve i 2012 på grunn av lokal motstand. Gruva i Tyrkia vil bli avsluttet rundt 2020. Det eneste stedet i verden der man åpner nye gruver med sjødeponi i dag, er Norge, avslutter Løkeland.