Hjalp ikke truet art

I 2008 sendte miljøvernminister Erik Solheim postkort til alle landets ordførere med oppfordring om å ta vare på hver sin utrydningstruede art. Fortsatt har 46,7 prosent ikke gjort noe, ifølge en undersøkelse Natur & miljø har utført. Vi har listen med kommunenes svar.

Brun rovfugl

– Nedslående, sier biolog Rune Aanderaa om resultatene fra Natur & miljøs undersøkelse.

Her er listen med kommunenes svar.

Én av fem vurderte arter står på den norske rødlisten. Over tusen av dem er kritisk truet eller sterkt truet. Det betyr at de lever i en ekstrem eller stor risiko for å dø ut de nærmeste tiårene. I 2008 sendte miljøvernministeren postkort til alle landets ordførere for å gjøre noe med saken. Hver kommune fikk tildelt én art, som de skulle ta spesielt godt vare på.

Hva gjorde ordførerne med postkortene? Ble de hengende på oppslagstavlen i de tusen rådhus? Har kommunene gjort noe for å redde de svakeste skapningene i norsk natur? Natur & miljø har undersøkt saken.

Dette er hva vi fant:
• 46,7 prosent av kommunene har ennå ikke iverksatt tiltak for å ta vare på sin art, og 37, 1 prosent av dem har ikke planer om å gjøre det heller.

• 39,6 prosent har iverksatt tiltak, og 27,9 prosent av dem har planer om å gjøre mer for sin art.

• 13,7 prosent har svart at det allerede var iverksatt tiltak for å ta vare på arten, oftest i form av verneområder.

Litt under halvparten av landets ordførere svarte.

– Nedslående
– Det er nedslående at halvparten av kommunene ennå ikke har gjort noe for arten sin. Antagelig er det enda færre som har gjort noe, fordi det bare er halvparten som har svart på undersøkelsen, sier Aanderaa, som er daglig leder i SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold).

SABIMA fikk i oppdrag å velge ut arter, skrive tekster og skaffe bilder til Solheims postkort. Ideen stammer fra Danmark, hvor miljøvernministeren sendte ut lignende postkort for noen år siden.

– Men som et PR-stunt har postkortaksjonen vært svært vellykket. Ingen annen sak har skapt så mye oppmerksomhet om truede arter, sier Aanderaa.

Blant dem som ennå ikke har gjort noe, oppga 9,6 prosent at de hadde planer om tiltak. Plasserer vi dem sammen med de som allerede har gjort noe, kan vi si at 49,2 prosent enten har utført tiltak eller har planer om å gjøre det.

– Mange kommuner er flinke, men mange kommuner trenger trolig mer kunnskap, kompetanse og politisk vilje til å ta vare på de truede artene, sier miljøvernminister Erik Solheim.

Fant ikke arten
Mange ordførere svarer at de ikke har gjort noe for arten fordi de mangler ressurser. Flere kommuner forteller at de ikke har funnet arten, selv om enkelte av dem har engasjert eksperter for å lete.

Nes kommune i Buskerud fikk Huldrestarr, men greide ikke å finne den.

– Vi har lett, men finner ingenting på oppgitte koordinater. Vi har spurt departementet, men ingen hjelp å få. Og vi har ikke råd til å leie inn fagfolk til å lete, og departementet bekoster ikke slikt. Derfor synes prosjektet for oss litt håpløst, sier ordfører Gerd Eli Berge i en kommentar til undersøkelsen.

Ingen tiltak for sterkt truet vepsevåk
Vepsevåken er sterkt truet og har opplevd en nedgang i populasjonen på mellom 50 og 80 prosent de siste tretti årene. Den er, som så mange andre rødlistearter, truet av arealpåvirkninger i skogen og jordbrukslandskapet. Solheim mente at Vegårdshei kommune skulle ta spesielt godt vare på rovfuglen og sendte derfor postkort til ordfører Maya Twedt Berli. Hun svarer at kommunen hverken har gjort noe eller har planer om det. I tillegg er hun kritisk til Solheims ressursbruk.

– Forøvrig kan det vel stilles spørsmål om det er god miljøpolitikk å bruke ressurser på å utarbeide, trykke og sende postkort i dette øyemed. Burde ikke heller ministeren sendt elektronisk post, skriver ordfører Twedt Berli i sitt svar.

Arealbruk den største trusselen
Aanderaa i SABIMA mener det er på høy tid at kommunene tar sitt ansvar for truede arter mer alvorlig.

– Arealbruk utgjør den verste trusselen mot naturmangfoldet. 85 prosent av artene på rødlisten er truet av vår arealbruk. Utbygging står for mye, og den bestemmes stort sett av kommunene. Kommunen sitter med nøkkelen i forvaltningen av truede arter, og hvis de ikke vet å bruke den, bør de ikke lenger ha dette ansvaret, sier Aanderaa.

Miljøvernminister Solheim vil ha kommunene med på en stor dugnad for truet natur.

– Om vi skal klare å stanse tap av arter og naturtyper, må vi ha alle som forvalter natur med i en stor dugnad. Dette er ikke noe miljøforvaltningen kan klare alene. Men vi skal gjøre det vi kan for å få pekt ut prioriterte arter og utvalgte naturtyper, jobbe for å øke kunnskapsgrunnlaget, sørge for opplæring og informasjon og minne andre sektorer om deres ansvar, sier Solheim.

Kartlegging, skjøtsel og info
Blant kommunene som har gjort noe, har mange sørget for å kartlegge levestedene til arten og legge dem inn i kommuneplanen, slik at man skal ta hensyn ved eventuelle inngrep. Noen har laget skjøtselsplaner. Mange svarer at de har tatt kontakt med bønder og grunneiere for å informere om forekomster av postkortarter på deres eiendom. Svært mange har lagt ut informasjon på egne nettsider og gått ut i lokale medier med oppfordring om å ta hensyn til arten.

Bergen kommune fikk postkort med den sterkt truede ramsløkflua. De har engasjert en botaniker for å finne flere levesteder. Alle lokalitetene er lagt inn i kommunens database, slik at opplysningene er lett tilgjengelige i arbeid med arealplaner og utbyggingssaker.

– Så langt har vi registrert to potensielle «konflikter», saker der vi forsøker å finne gode løsninger. For eksempel har vi i det ene tilfellet foreslått en grønn hensynssone på et leveområde i forbindelse med en skoleutbygging. En tilsvarende metodikk ønsker vi også å benytte i vårt øvrige arbeid med handlingsplan for rødlistede arter, forteller Håvard Bjordal, miljøsjef i Bergen.