Hvem skal få din stemme?

Hvem skal du stemme på ved høstens stortingsvalg? Natur & miljø har utfordret partiene på Stortinget til å gi klare svar om de viktigste miljøsakene i vår tid. Vi kan her presentere en guide til partienes miljøpolitikk.

Stemmesedler for ulike partierKjetil Ree

Det er store spørsmål på dagsordenen, og mye står på spill: Skal vi slutte å lete etter mer olje og gass? Skal vi tillate dumping av gruveavfall i fjordene våre? Er vi villige til å ofre mer natur til bygging av vindkraft? Er det på tide å opprette en egen miljødomstol for å gi naturen rettssikkerhet?
– Vi står midt i en natur- og klimakrise, og mange er nå lei av vage og uforpliktende formuleringer. Når det kommer til den konkrete politikken, viser det seg ofte at hensynet til natur og klima kommer i andre rekke. Hvilke partier kan lede Norge ut av miljøkrisen, og hvilke partier satser på «business as usual», spør Naturvernforbundets fagsjef Holger Schlaupitz.

Les også: Her er partienes miljøpolitikk

Ja eller nei til 37 miljøtiltak

For å få svar på det har Natur & miljø i samarbeid med Naturvernforbundets fagavdeling laget en guide til partienes miljøpolitikk. Vi har bedt dem om å svare «ja», «nei» eller «vet ikke» til 37 forskjellige miljøtiltak. Siden miljøtilstanden krever det, har vi valgt å legge lista høyt. Vi har kun gitt poeng til dem som svarer ja, samlet svarene og funnet ut hvilke partier som har den beste miljøpolitikken. Denne gangen har vi brukt trafikklysmodellen, og har gitt partiene grønt, gult eller rødt lys.



Rangering av partiene etter resultater i Natuvernforbundets partiguide 2021, tematisk oversikt. 8-10 poeng = grønt lys, 4-8 poeng = gult lys, 0-4 poeng = rødt lys. Undersøkelsen bygger på partienes egne svar på 37 spørsmål om miljøpolitikk i perioden 8. mai – 2. juni. Undersøkelsen er laget av fagbladet Natur & miljø med faglig støtte fra Naturvernforbundets fagavdeling.

Miljøpolitikk i toppsjiktet

Det er SV, MDG, Rødt og Venstre som kommer best ut i Naturvernforbundets partiguide. Det er ikke mye som skiller SV, MDG og Rødt på topp, og Venstre følger ikke langt etter de tre. Disse partiene har svart på en måte som har gitt dem grønt lys på alle miljøpolitiske områder; naturens rettsvern, samferdselspolitikk, klima- og oljepolitikk, naturmangfold, forbruk og internasjonal miljøpolitikk.

Det betyr likevel ikke at de har en perfekt miljøpolitikk. Selv om undersøkelsen er omfattende, har vi ikke spurt om alle miljøproblemstillinger, og undersøkelsen måler ikke hvilken politikk partiene har ført eller hvilken politikk de vil føre.

– Dette er en form for egenmelding, der partiene sier hva de mener, uten at vi har vurdert om det virker rimelig, presiserer fagsjef Schlaupitz.

Midt på treet

I midten finner vi Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet. Disse partiene har sagt ja til en rekke gode miljøsaker og fått full poengsum på flere saker. Samtidig har de svart nei eller vet ikke til viktige saker, særlig innen naturmangfold, klima og olje. Det trekker ned. Av de to kommer KrF best ut.  

Partiene på bunnen

Framskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet er partiene som får rødt lys i denne undersøkelsen. Fremskrittspartiet har svart nei på hele 33 av 37 miljøsaker. Av de fire sakene de har svart ja til har vi måttet trekke dem i poeng på tre stykker, fordi kommentarene viser at de ikke er villige til å gå like langt som spørsmålet krever. Høyre gjør det en del bedre enn sin tidligere regjeringspartner, men svarer mye nei til viktige miljøtiltak innen naturens rettsvern, samferdsel, naturmangfold og klima- og olje. Høyre skårer bedre innen forbruk og internasjonal miljøpolitikk, men det veier ikke tungt nok til å veie opp for svarene på de andre områdene. Det gir rødt lys til Høyre i Naturvernforbundets partiguide.

Senterpartiet kommer dårligere ut i denne undersøkelsen enn i tidligere miljøguider. Partiet får grønt lys for forbrukspolitikken, men svarer nei til flere viktige tiltak innen naturmangfold, klima og olje. Det trekker ned. Rødt lys til Senterpartiet.

Høyre skuffer, Ap litt bedre

– Det er litt overraskende og naturligvis skuffende at Høyre i denne undersøkelsen ikke skårer bedre på spørsmål om vern av naturen og artsmangfoldet. Dette til tross for at vi opplever at mange i Høyre ser at konservativ politikk må innebære å ta bedre vare på naturen. Arbeiderpartiet gjør det en god del bedre i disse sakene i denne undersøkelsen. Dette skal vi følge nøye med på framover. Vil Arbeiderpartiet følge opp løftene dersom partiet kommer i regjering til høsten? sier Schlaupitz.

– Fire små partier utmerker seg med den beste miljøpolitikken, mens styringspartiene Ap og Høyre kommer dårligere ut. Hva sier undersøkelsen om den neste fireårsperioden?

– Det er ganske åpenbart at enten Arbeiderpartiet eller Høyre vil være med i landets regjering etter høstens valg. Like sikkert er det at en god miljøpolitikk er helt avhengig av at ett eller flere av de små, men langt grønnere partiene, får betydelig innflytelse, sier Schlaupitz.

– Dette er egentlig ganske enkelt. For å få en grønnere politikk må folk rett og slett stemme på partier som skårer høyt i denne undersøkelsen. Og så trenger vi regjeringsalternativer der disse inkluderes eller får en maktposisjon, sier Schlaupitz.

Frp og Sp kan skape problemer

Han påpeker at Fremskrittspartiet kommer svært dårlig ut i undersøkelsen, og at det vil kunne påvirke miljøpolitikken til en borgerlig regjering.

– Et regjeringsalternativ som er avhengig av Fremskrittspartiet, vil fortsatt slite med å få til en god miljøpolitikk. Men også Senterpartiet skårer dårlig på mange spørsmål i denne undersøkelsen, så et regjeringsalternativ bestående av bare Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som så kan søke støtte hos for eksempel Høyre eller Fremskrittspartiet, ser slett ikke oppløftende ut fra et miljøperspektiv, sier Schlaupitz.

Strid om olje, vei og areal

– Hvilke miljøsaker står slaget om i årets valgkamp?

– Petroleumspolitikken blir åpenbart et stridstema. Vi håper at de grønne partiene vil få drahjelp av de mer progressive kreftene internt i Arbeiderpartiet eller Høyre. Som stor oljeeksportør må Norge ha en politikk som er i tråd med Parisavtalen. På transportområdet vil vi nok også få heftige diskusjoner. Stortinget styrer fortsatt etter den linja Fremskrittspartiet har trukket opp, der bygging av motorveier for høy fart har fått stort fokus, med store negative konsekvenser for natur, matjord og klima, sier Schlaupitz.

Han tror det også vil bli strid om spørsmål som handler om arealforvaltning.

– Stortingsflertallet har nå i lengre tid vært opptatt av å gi kommunene mer makt og svekke statens rolle. Vi ser at dette har ført til mindre kunnskapsbasert areal- og naturforvaltning, der blant annet utbyggernes interesser nå veier tyngre, sier han.

Nytt stort miljøvalg?

Schalupitz trekker linjer tilbake til stortingsvalget i1989 og spør seg om årets valg kan bli et nytt stort miljøvalg.

– Stortingsvalget i 1989 er det som for mange fortsatt forbindes med det store miljøvalget. Det er nå snart gått 32 år, og flere av miljøsakene er blitt mer modne og nye har kommet til. Mens valget i 1989 for enkelte partier i stor grad var en kamp om å være mest mulig ambisiøs på miljøets vegne, ser vi nok nå større tendenser til å finne løsninger på de konkrete miljøutfordringene. Men det er fortsatt store sprik partiene imellom¸ sier Schlaupitz.

Vekst eller vern?

Selv om miljøpolitikken i 2021 er langt mer integrert i partienes programmer, dreier striden seg fortsatt om vekst og vern.

– De klare skillelinjene vi har hatt på det som gjerne kalles vekst versus vern i norsk politikk, er like framtredende i dag. Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet lener seg i stor grad på teknologiske løsninger for eksempel i kampen mot klimaendringer. Mens andre er opptatt av både teknologiske grep og mer strukturelle endringer i samfunnet, som redusert forbruk. Av konkrete temaer ser vi at petroleumspolitikken og transportpolitikken tydelig preges av disse skillelinjene. Et konkret eksempel er spørsmålet om Norge skal fase ut utvinning av olje og gass eller bare gjøre utvinningsprosessen mindre klimaskadelig. En påfallende forskjell i forhold til valget i 1989 er imidlertid at Senterpartiet har gått i tydelig, grå retning i mange saker, sier Schlaupitz.

Last ned Naturvernforbundets partiguide 2021, partioversikt

Last ned Naturvernforbundets partiguide 2021, svarene 

Les også: Slik lagde vi Naturvernforbundets partiguide