Kyoto-avtalen ble forlenget, og forhandlingssporene fra Bali ble ferdigstilt. Slik sett oppfylte klimaforhandlingene i Doha i Qatar sine målsettinger. Men målene og avtalene er alt for svake til å bremse klimaendringene nevneverdig.

For svak
Avtalen fra Doha har blitt kritisert av mange for å være alt for svak for å redde oss fra klimaendringer. Den nye Kyoto-avtalen vil bare omfatte en reduksjon av tre prosent av verdens utslipp. Landene som ikke er med i avtalen oppfordres til å kutte utslipp på frivillig basis, men svært få land har skjerpet sine målsettinger eller meldt inn nye mål etter klimatoppmøtet i København. Det vil si at utslippene sannsynligvis vil fortsette å øke.
På møtet i Doha ble det diskutert å identifisere et globalt mål for å redusere de globale utslippene innen 2050, samt å identifisere hvilket år de globale utslippene skulle begynne å gå ned, et såkalt «peak year». På ingen av punktene ble det enighet, og det er nå uklart om og eventuelt når dette vil avklares. FNs klimapanel slo i sin fjerde hovedrapport fast at målet om at global middeltemperatur ikke skal stige mer enn to grader krever et «peak year» i 2015.

– Glipper
– Muligheten til å unngå farlige klimaendringer er i ferd med å glippe ut av hendene på oss. Det har svært alvorlige konsekvenser for mennesker og natur og hele verden. Samtidig som klimaendringene gjør seg stadig mer gjeldende over hele verden, svikter Doha-toppmøtet. Det er bra at vi har fått en videreføring av Kyotoavtalen, men utslippsmålene som er lovet er alt for svake. Alle land, inkludert Norge, må øke sine klimamål og det raskt, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet i en kommentar til resultatet.
WWF mener klimatoppmøtet ikke engang har levert minimum av hva man kan forvente, mens Tim Gore i hjelpeorganisasjonen Oxfam også er skuffet.
– Utviklingsland har blitt tvunget til å akseptere vage ord og ingen konkrete tall, sier Gore.

Dramatisk avslutning
Da forhandlingene skulle avrundes, 19 timer på overtid, holdt en overtrøtt forhandlingspresident Abdullah bin Hamad Al-Attiyah en av forhandlingshistoriens mest bisarre taler, der han blant annet refererte til deltakerne som «mine barnebarn».
«Når dere er stille, er jeg glad», sa Al-Attiyah til en overtrøtt forsamling delegater, som mest av alt ventet på at forhandlingslederen skulle slutte å snakke.

Se opptrinnet på video

Deretter, da møtet gikk inn i formelle former, ble det klart at flere EU-land, Lichtenstein og Australia hadde glemt å levere skriftlig beskjed om at de ville bli med i forlengelsen av Kyotoprotokollen. Dette førte til at møtet ble utsatt enda en og en halv time.

Russisk raseri ble protokollført
Deretter fulgte flere forhandlingsmøter bak lukkede dører. Russland var etter sigende den sentrale aktøren. Landet har en stor mengde CO2-kvoter som er ubrukt fra Kyotoprotokollens første periode, og ønsker å kunne bruke disse også i andre periode.
Etter to timers diskusjon forsøkte klimaforhandlingsleder Al-Attiyah å få alle tekstforslag vedtatt i en fei, noe som gjorde Russland svært arge.

Se vedtakene på video

– Det er vanskelig for meg å forstå at du ikke så eller hørte at jeg smalt vår navneplate i bordet, en handling som ikke er i tråd med russisk forhandlingsetikette, sa den russiske forhandleren til klimatoppmøtets podium, og fortsatte:
– Det er første gang i disse forhandlingene jeg har sett en slik oppførsel fra presidenten.
Russerne ønsket imidlertid ikke å blokkere hele avtalen, og sa seg fornøyde med at deres uenighet ble notert i protokollen. 25 timer på overtid kunne endelig «Doha Climate Gateway» vedtas, etter svært uortodoks saksbehandling.

Anerkjenner erstatningsansvar
En beslutning fra Doha kan imidlertid bli stående igjen som viktigere enn alle. For første gang har alle industrialiserte land, inkludert USA, anerkjent at de har et finansielt ansvar for å støtte rammede land ved tap og skader forårsaket av klimarelaterte hendelser.
USA kjempet lenge mot dette punktet i avtaleforslaget, men endte opp med å ikke gå mot det. En delegat meldte på Twitter at han hadde hørt USAs sjefforhandler Todd Stern si at «det er ikke en tekst jeg ville ha skrevet, men vi vil ikke blokkere den». Det ligger imidlertid ingen konkrete løfter om penger i denne anerkjennelsen, men prinsippet kan bli viktig for fremtidige avtaler.

Konsekvensene øker
I begynnelsen av FNs arbeid for å hindre klimaendringer, for 20 år siden, trodde alle det var nok med utslippskutt for å redde oss fra klimaendringer. Da disse ikke kom, og konsekvensene av oppvarmingen ble synlige, dreide forhandlingene inn på tilpasning til klimaendringer, og finanisering av slike tiltak.
Nå virker det klart at konsekvensene av klimaendringene ikke er til å stoppe, og meteorologiske rapporter viser at flere av værfenomenene som har medført store skader de siste årene delvis skyldes menneskeskapte klimaendringer. Berørte land krever derfor at store utslippsland betaler erstatning for tap og skade som følge av klimaendringer. Det er dette prinsippet som nå skal tas med til neste års klimatoppmøte i Warszawa, der man skal opprette en mekanisme eller andre institusjoner for å adressere spørsmålet.