Ønsker et forbund med større takhøyde

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

– Hvem jeg egentlig er? Er det interessant, da? Jeg er jo bare en kjedelig tobarnsmor som bor i rekkehus på Holmlia, sa Esmark til Natur & miljø da hun begynte i 2012.

Kjedelig tobarnsmor i rekkehus, du liksom. Det er bare en person som har sittet lenger i denne jobben, og det er Naturvernforbundets første generalsekretær Magne Midtun. Med det har Esmark skrevet seg inn i historiebøkene som en av forbundets viktigste ledere. I likhet med Midtun har hun ledet forbundet i en tid med sterk vekst og framgang. I løpet av hennes tid som generalsekretær har Naturvernforbundet fått 16 810 flere medlemmer og 26 flere aktive lokallag. Formålskapitalen har økt med ni millioner, og overføringene til lokal- og fylkeslagene er mer enn tidoblet. Veksten kan bare sammenlignes med miljøbølgene på 1970-tallet og tidlig på 1990-tallet.

– Dette er noe jeg er så stolt av, særlig det at lagene får mer støtte og mer ressurser, sier Esmark.

Maren Esmark markerer motstand mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Ensomt å være generalsekretær

Natur & miljø har fått et intervju i den travle hverdagen hennes, presset inn mellom arbeidsmiljøutvalgets møte og Marens prosjekt med å plante påskeliljer i blomsterkassa på balkongen utenfor kontoret i Oslo. For Esmark gjør alt. Hun er på jobb sent og tidlig, skriver sakspapirer, går i møter med partnere, skrur av bordbein og, ja akkurat, planter påskeliljer på balkongen.

Gjennom sine snart ti år som generalsekretær har hun reist over hele landet, møtt tillitsvalgte, utfordret politikere, demonstrert, ledet møter og ofte vært å se i mediene. Hun har slukket branner, nedbemannet, bygd opp og utviklet. Det er ingen spøk å være generalsekretær i Naturvernforbundet. Det har krevd mye tid og krefter. Likevel er hun nesten alltid blid og energisk.

– Hvor henter du kreftene dine fra?

– Fra mennesker. Jeg er veldig glad i mennesker, og blir lett kjent med folk. Og så er jeg glad i humor, at vi kan le av ting. Det gjør alt så mye hyggeligere og lettere. Jeg setter også stor pris på alle jeg treffer i lokallagene, alle disse menneskene med glimt i øyet som jobber i det daglige med de lokale miljøsakene. Det inspirerer meg.

– Men det er mye ansvar og arbeidspress?

– Det å alltid være sjefen, det er tungt, å vite at det til syvende og sist er mitt ansvar at vi går videre. Jeg må både dytte bak og dra foran. Det er tidvis ensomt å være generalsekretær.

– Visste du hva du gikk til?

– Nei.

Hun svarer kjapt og uten å tenke seg om, men blir sittende stille en stund før hun fortsetter. Hadde det vært en gammel klokke på veggen i det lille møterommet, ville den tikket høyt nå.

– Jeg ante ikke at organisasjonen var så fragmentert, at lokallagene var så dårlig knyttet til sine fylkeslag og at sekretariatet og organisasjonen ellers var så lite tilknyttet hverandre. Jeg opplevde det som om Naturvernforbundet var hundre satellitter.

Vinda i Valdres reddet fra kraftutbygging i 2018. Maren Esmark sammen med Dag Terje Solvang (DNT) og Venstre-politikeren Ketil Kjenseth.

En organisasjon for hele landet

Esmark forteller at hun tidlig forsto at hun måtte arbeide for å samle organisasjonen, skape mer eierskapsfølelse i alle ledd og gi de lokale tillitsvalgte større tilhørighet til organisasjonen.

– Hva har vært ditt prosjekt?

– Jeg vil løfte frem at Naturvernforbundet representerer hele Norge, at vi også er distriktenes og tettstedenes organisasjon. Vi er over hele landet, vi har et stort mangfold i medlemsmassen. Vi har alle yrkesgrupper, fra bønder og fiskere til industriarbeidere. Vi har folk fra Høyre, Venstre, Frp og Rødt, hele bredden. De siste årene har jeg også jobbet for at organisasjonen skal bli mer mangfoldig og inkluderende.

En kamp mot vindmøller

Da Esmark begynte i 2012 sto Naturvernforbundet i en steil debatt om utbygging av vindkraft på land. Forbundet var i utgangspunktet positiv til vindkraft, men motstanden vokste i takt med utbyggingen. Landsmøtet i 2013 ble et vendepunkt, og forbundet begynte å jobbe mot «naturødeleggende vindkraft». Meningene om energipolitikk, Acer og overføringskabler for strøm til utlandet har også vært sterke.

– Energi- og vindkraftdiskusjonene har vært tøffe å stå i. Den harde ordbruken og til dels nedsettende måten å snakke om hverandre på har gjort noe med meg. Jeg blir lei meg av å tenke på at det er noen som faktisk ønsker at Naturvernforbundet skal være en liten og smal organisasjon, kun for de få som har meninger langt til venstre i energidebatten.

– Selv er jeg opptatt av internasjonal solidaritet. Jeg opplever det som rart og litt smålig å skulle beholde vår fornybare kraft for oss selv i en verden som trenger energi. Jeg opplever at en del naturvernere ønsker billig strøm til nordmenn og norsk industri, fremfor å spare energi og dele den med andre land.

Nordisk front mot gruveforurensning. Maren Esmark i Guovdageaidnu (Kautokeino) sammen med tillitsvalgte fra Finnmark i 2013.

Flaut å være norsk

– Tror du dagens energikrise vil bane vei for mer utbygging av vindkraft på land?

– Jeg mener at Naturvernforbundets energipolitikk står seg, slik den er utmeislet og formet gjennom mange års diskusjoner i landsstyret og på landsmøtene. Vi har funnet en god løsning med fokus på energieffektivisering, strømsparing og redusert forbruk.

– Men det er litt flaut å være norsk. Vi må kutte tre millioner tonn klimagasser i året. Det gjør vi ikke. I stedet fortsetter regjering og Storting å satse på utvinning av olje og gass.

– Hva har du likt best?

– Å være med på å løfte opp de lokale sakene. Kalvvatnan-seieren, da vi var med og stanset utbygging av vindkraft i et stort naturområde med samisk reindrift. Jeg var i Stortinget da Øystesevassdraget ble vernet. At vi stoppet utbygging av vindkraft på Siragrunnen. Klimastreikene har gitt evig inntrykk, og jeg husker 6. april 2019, da Arbeiderpartiet sa nei til oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det var en stor dag! Etter det var debatten rundt oljeutvinning i Norge endret for alltid. Jeg tror oljen og gassen kommer til å bli faset ut, og at det vil skje tidligere enn vi har trodd.

Maren Esmark, Arctic Frontiers-konferansen i Tromsø i 2013.

– Det verste er kritikken mot ungdommen

– Naturvernforbundet legger nå planer for å bygge en sterk folkebevegelse fram mot 2030. Hvilken rolle tror du forbundet vil få i tiden som kommer?

– Jeg håper at Naturvernforbundet blir den brede organisasjonen der det er helt naturlig å bli medlem for folk som er opptatt av natur og klima. Jeg håper at vi blir en bred folkebevegelse.

– Er det ikke naturlig for miljøengasjerte å bli medlem i dag?

– Vi er fortsatt en litt for smal organisasjon, som nok ikke oppleves som så relevant alle steder. Det må være plass til de som er opptatt av natur og miljø i alle partier, både på høyresiden og venstresiden. Enkelte i Naturvernforbundet bruker tid på å kritisere våre venner i Bellona, Zero, Miljøpartiet de Grønne, Venstre og andre i miljøbevegelsen. Jeg fatter ikke hvorfor man skal ta folk som stort sett er enige med oss. Det verste er kritikken mot ungdommen, fordi de ikke mener akkurat det samme som noen godt voksne i Naturvernforbundet. Slikt har jeg vanskelig for å forstå.

– Vil du si at det er lav takhøyde i Naturvernforbundet?

– Ja, det er til dels trangt og lavt under taket, men jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bryte gjennom taket og bli en stor og bred organisasjon med plass til mange flere. Det trenger Norge.

Seksjonsleder i NVE

– Hva kommer du til å savne mest?

– Enkeltmenneskene, og det å ha innflytelse. Rollen som generalsekretær gir en myndighet og kraft i seg selv. Når jeg kommer inn i et rom, er jeg ikke bare meg selv. Jeg representerer også de 37 000 menneskene som er medlemmer i Naturvernforbundet. Det er et privilegium, og jeg gjør det med stor ydmykhet.

– Hva skal du gjøre videre?

– Jeg skal bli seksjonssjef i NVE og jobbe med energisparing. Jeg tror det blir kjempespennende og gleder meg til å ta fatt på den viktige jobben med å legge til rette for energieffektivisering. Det blir også spennende å bli kjent med nye medarbeidere.

Vi har gått over tiden. Arbeidsmiljøutvalget venter, og det er påskeliljer som skal plantes. Det er på tide å runde av intervjuet. Likevel har jeg enda et spørsmål jeg vil stille.

– Når du blir gammel og ser tilbake, hva tror du at du vil tenke om Naturvernforbundet anno 2022?

Hun ser ut i det lille møterommet og blir sittende og tenke litt før hun svarer:

– At vi fikk til noe, at verden ble bedre på grunn av Naturvernforbundet. At vi påvirket politikken og fikk en del seiere, og at vi fylte en utrolig viktig rolle i miljødebatten. Jeg tror jeg vil tenke tilbake og se at vi gjorde en forskjell i det som var en helt avgjørende tid.