Til skogeieren

Som skogeier har du et større ansvar for forvaltningen av våre fellesgoder og naturverdier enn resten av samfunnet.

Flatehogst ved Sjøforsen 11 mai 2023. Foto: Tage VedalFoto: Tage Vedal

Av Norges produktive skogareal på 83 mill. dekar, eier privatpersoner 77 prosent. Av 125 000 eiendommer er 120 000 av dem eid av privatpersoner. Dette er til den private skogeieren, først og fremst. Eiendommene er for det meste små; 60 prosent er mindre enn 250 dekar, 90 prosent er mindre enn 1000 dekar. Bare i underkant av 1 prosent er større enn 5000 dekar (12 000 eiendommer).

Uansett hva Allskog og resten av bransjen sier: det er til syvende og sist du som grunneier som bestemmer NÅR og HVORDAN det eventuelt skal drives skogbruk på eiendommen. Om det nå hogges midt i hekke og yngletida er det fordi skogeier har godkjent det. Det som står i dette innlegget er en meningsytring. Men ansvaret er ditt, skogeier, både juridisk og moralsk.

Skogbruk er og har vært en viktig næring i Norge, men den kan drives mer eller mindre bærekraftig. Uansett hogstmetode er et utbredt syn at det er uakseptabelt å drive hogst i hekke og yngletida. Den vanligste formen for hogst i Norge i dag er flatehogst – man hogger ned alle trærne i et område samtidig, ved hjelp av store maskiner. Da fjernes rett og slett hele livsgrunnlaget for artene som bodde i dette området. Alt av hekkende fugler i trær, busker og på bakken vil få ødelagt hekkinga det året, og det vil gå flere generasjoner før området potensielt blir egnet leveområde igjen. Maskinfører sitter det meste av arbeidsdagen inni et moderne kontor på grove hjul med klimaanlegg og satelittnavigasjon. Høge krav til effektivitet og lave krav til miljøhensyn gjør det vanskelig for de som jobber i slike maskiner å ta reelle hensyn til hekkende fugl. Derfor burde det særlig i et profesjonelt skogbruk være klare begrensninger på hogst i hekke- og yngleperioden på våren. Trolig går hundretusenvis tusenvis av reir, egg og nyfødte fugleunger hver vår med på grunn av hogst. Dette er dokumentert, det skjer heile tida, men skogbruket går for full maskin.

Dagens effektive skogsmaskiner går døgnet rundt og hele året igjennom i norske skoger og utsetter flora og fauna for store påkjenninger. Foredlingsindustrien forventer kontinuerlige leveranser av ferskt trevirke. Grunneiere, Allskog og deres skogsentrepenører følger opp med hogst om våren når påkjenningen er ekstra stor i hekketiden for fugl og yngletiden for dyr. Allskog driver tømmeromsetning i Nordland og gjør som de fleste andre skogeierandelslag i Norge ved å legge til rette for hogst også om våren.

Utenforstående kan ikkje enkelt bedømme hvor troverdig det er at industrien må ha råvarer året rundt. Men for 20-30 år siden skjedde det knapt noe avvirkning i hekke- og yngletiden, og det er ingen holdepunkter for at industrien led av den grunn. Kanskje klarte man å planlegge bedre før, kanskje konkurransen var lettere, eller hadde skognæringen rett og slett en etisk holdning til å stå fast ved at hogst i naturens fødestue var uaktuelt? I dag sees skogen som kvantifiserbart råmateriale, ikkje som liv med egenverdi man behøver å ta hensyn til. Noe man heller ikkje gjør.

Ifølge Norsk Ornitologisk Forening er 421 millioner fugler borte fra den europeiske faunaen på 30 år. Hver tredje fugleart i Norge er truet eller nær truet. Bortfall av gode plasser for næringssøk og hekking er fortsatt den primære årsaken til at fugler forsvinner. Flatehogst er omtalt i en rekke forskningsrapporter som en medvirkende årsak til nedgangen. Omtrent halvparten av artene på den norske rødlista lever i skog og har skogbruk som hovedtrussel. Den tradisjonelle hogstmetoden med plukkhogst og lukket hogst er ikkje av interesse for industrien. Men for grunneier, naturmangfoldet og skogen sjøl er lukket hogst/plukkhogst det gunstigste. Neste gang Allskog kommer på døra di kan du jo be om andre hogstmetoder og se hva som skjer. Enkelt sagt har du som skogeier meir igjen – økonomisk – for å ikkje snaue et heilt areal som ikkje kan gi avkastning igjen på 60-100 år. Til tross for sterk mekanisering etter krigen, har skogeierens netto per kubikkmeter sunket til en tredjedel.

Realprisen på tømmer har hatt lang nedgang, med en viss oppgang de siste åra. Svært mange skogeiere sitter igjen med skjegget i postkassa når avregningen kommer etter en hogst. Til tross for at tømmer­kjøperne skryter av høye virkepriser og billig drift, er det ofte veldig lite igjen til skogeieren. Flatehogst kan intuitivt framstå som driftsmessig rasjonelt. Men inntekten er ikkje bare et resultat av hvor mye tømmer du hogger, men også av kvaliteten på tømmeret, driftsutgiftene og andre utgifter, slik som stormskader, råte, utgifter til planting, tynning, rydding og vedlikehold av veier. Ved å gå over til plukkhogst/selektiv hogst produseres i gjennomsnitt større og mer verdifulle stokker, du får mer sagtømmer og slipper å plante nye trær. Skogen forynger seg selv, ganske gratis. Selv om tømmerdrifta er noe dyrere, blir nettoen til skogeieren høyere.

Ser vi bort fra skogene samfunnet ønsker å verne, bør vi i stor grad gå bort fra flatehogst og over til plukkhogst. I plukkhogst hogges utvokste trær og skadde trær, man setter igjen de kvalitativt beste av de ikkje modne trærne i passe innbyrdes avstand og i tillegg en del yngre trær og planter, slik at skogen hele tiden produserer hogstmodne trær. Da kan du ta ut verdifullt tømmer med 15-25 års mellomrom. Og OM man ikkje klarer å la være å hogge i hekke og yngletida vil skaden bli mindre, selv om det fortsatt må unngås fullstendig.

Norge har altså 120.000 private skogeiere. Dere er like forskjellige som enhver annen gruppe av samme størrelse. Kun en liten andel er selv yrkesaktive i skogbruket. De fleste har et helt annet yrke, og mange bor et annet sted. Skogen er ofte både en ekstrainntekt, men også et sted man er i fritiden. Svært mange kan nok tenke seg å drive et annet skogbruk, bare de får informasjon og tilbud om andre driftsmetoder. Da kan vi begynne å drive et rasjonelt skogbruk som produserer like mye tømmer som flatehogstskogbruket, bare fordelt på færre, større og mer verdifulle stokker. Best for deg, skogeier. Men de andre aktørene over deg i bransjen har ikkje dine beste interesser på prioriteringslista.

Skogen beskytter også mot effektene av klimaendringer. Klimaendringene fører til mer nedbør, som gir flom, erosjon og skred. Skogen tar imot vannet, og fordeler det videre ut i naturen slik at flommer dempes. Trærnes røtter holder på jorda, og hindrer dermed erosjon og skred. Jord som suger til seg vann gjør at nedbøren renner langsommere og hindrer flomskader. Gammelskog og naturskog har også lengre og mer varierte røtter, som holder bedre på jorda enn plantasjeskog. I bratte områder blir det dermed ekstra viktig å ta vare på gammel skog. Ved hogst i april-juni blir ofte terrengskadene størst, spesielt her på Helgeland hvor det meste er både bratt og vått. Djupe hjulspor skader terrenget og kan føre til enorm utvasking og avrenning av jordsmonn med påfølgende forsuring av vassdrag og fjorder. Konsekvensene av dette vet man alt for lite om. Hogst på frossen mark og lettere utstyr er alltid å foretrekke.

Hensyn til spesielt truede arter (rødlistete) tas i noen grad av skogbruket, mens mindre truede fuglearter ellers er uten vern i hekketiden. Å forebygge at fuglearter havner på rødlisten, er ikkje et tema for skogbruket.

Mange har den oppfatningen at fugler er veldig tilpasningsdyktige ved at de fleste flytter til skogsområder i nærheten og begynner hekking på nytt. I virkeligheten er det annerledes; om hekking avbrytes tidlig i forløpet, kan foreldreparet gjøre et nytt forsøk. Avbrytes hekkingen sent med egg som er ruget på en stund eller det er unger i redet, gjør de ikkje et nytt forsøk. Hogst vil alltid resultere i færre lagte egg og at flere fugleunger dør. På samme vis er dyreunger svært utsatt, spesielt de som befinner seg i hi og bol. Hvor skulle forresten de fugler og dyr som mister sitt leveområde flytte seg? Alle andre egnede områder er allerede okkupert. Fjerner vi leveområder med flatehogst blir det færre individer som overlever, fordi alle er avhengige av et sted å være og leve.

I naturmangfoldsloven §15 står det blant annet at “ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås. Likeledes skal unødig jaging av viltlevende dyr unngås”. Med Landbruks- og matdepartementet i spissen dreier skognæringen lovverket til at hogst er tillatt i yngletid ved å vise til siste ledd i §15 om at Bestemmelsene (..) er ikke til hinder for lovlig ferdsel, landbruksvirksomhet eller annen virksomhet som skjer i samsvar med aktsomhetsplikten i § 6.

Hvor solid den juridiske fortolkningen er, skal ikkje drøftes videre i dette innlegget. Vi vil heller minne om at skogbruket står fritt til å begrense virksomhet og utføre den i henhold til de miljøstandarder de sier de vil etterleve. For det er paradoksalt at de fleste mennesker har en sterk iboende vilje om å ikkje forstyrre fugle- og dyrelivet, og spesielt ikkje om våren. Båndtvang for hund er begrunnet av dette hensynet, jakt er innstilt og i skjærgården er det ikkje tillatt å gå i land der sjøfugl hekker. At Naturvernforbundet og mange med oss reagerer sterkt på at skog hogges om våren, er nettopp fordi det rokker ved denne grunnleggende respekten for naturen som selv økonomiske hensyn ikkje kan trumfe. Vi mener det er noe fundamentalt feil med en lovgivning som straffer friluftsfolk hvis man forstyrrer viltet i hekketia samtidig som skogeier helt lovlig kan hugge ned et tre med fugleunger i.

Naturvernforbundet oppfordrer alle som eier skog om å vente med hogst til hekke- og yngletiden er over. Det er til syvende og sist skogeier som er juridisk ansvarlig for alle tiltak på sin eiendom, selv om det er planlagt og utført av andelslag og innleid entreprenør. På sikt vil Naturvernforbundet bidra sammen med andre interesseorganisasjoner til å få et generelt hogstforbud fra april til juli for å skåne norsk skogsnatur og for fugle- og dyrelivet der.

Tage Vedal,
Skogutvalget
Naturvernforbundet