Materiell
Forslag til tiltak:
- Oppbevar elektronisk utstyr på eget rom om mulig, og vær nøye med god støvrengjøring jevnlig og håndvask etter bruk
- Unngå å ta i mot og distribuere markeds- og reklamemateriell av typen engangs og billig plast
- Reduser bruken av engangsplast i mapper, laminering m.m.
- Velg miljømerket hobby- og formingsmateriell
Alt forbruk påvirker miljøet, men det finnes produkter som påvirker mindre enn andre. Mange av de aktivitetene som gjøres med barn involverer materiell og stoffer vi ellers ville vært forsiktige med, som lim, smeltet plast (perler, laminering), maling, plastelina og glitter (mikroplast). Glitter skal for eksempel ikke helles i avløp, da kan det havne i havet. Her anbefaler vi å være bevisste og å velge miljømerkede produkter og formingsmaterialer beregnet på barn. Maling for profesjonell bruk kan for eksempel inneholde farlige stoffer og kreve forholdsregler ikke tilgjengelig på skolen. Vær nøye med god lufting, hygiene og god avfallshåndtering med kildesortering.
Barn elsker å skape, de skal få utvikle nysgjerrighet, kreativitet, mot, skaperglede, utholdenhet i møte med skapermulighetene. Men velg naturmaterialer, og gjerne gjenbruk. Unngå syntetiske materialer som plast som kan avgi mikroplast ved bruk og vask. Lær de redesign og å reparere for å forlenge levetiden til tekstilene. Velg å lage få ting som tar lengre tid og som varer, og som kan brukes. Bomull, ull og tre er gode materialer for redesign. Ved gjenbruk er det viktig å være oppmerksom på at enkelte gamle produkter inneholder farlige forbindelser som i dag er forbudt, og dermed heller ikke bør brukes eller redesignes av. Eksempler på gamle artikler som istedenfor gjenbruk skal leveres som farlig avfall er:
• Gamle radioer og lamper (bromerte flammehemmere i ledninger og kretskort)
• Isolerglassvinduer (PCB og klorparafiner i karmen)
• Tak- og veggfliser (obs på asbestinnhold)
• Gamle skinn- og lærprodukter (tungmetaller)
• Gammelt porselen (bly og andre tungmetaller)
• Lysrør og sparepærer (kvikksølv)
• Lysrørlamper og hvitevarer/elmotorer med kondensatorer (PCB)
• Gammelt impregnert tre (inneholder arsen (grønt) eller farlige tjærestoffer (brunt))
• Gammelt regntøy og gulvbelegg (ftalater)
• Cellegummi og gammel skumplast (bromerte flammehemmere)
I skole og skolefritidsordning er det relativt høyt forbruk av plastpermer, plastmapper, plast bokbind, laminering, samt masse skolestartspynt for pennalet og sekken fra ulike kjeder. Noe har barna med seg hjemmefra, annet er innkjøpt av kommunen eller gaver til skolen. Vi har snakket med pedagoger som mener at det er til dels ukritisk forbruk av laminatplast og kontaktpapir på småbarnstrinnet. For prosjekter som kun skal ha kort varighet, fra dager til uker, typisk for midlertidig oppheng på vegg, er det unødvendig å bruke plastmaterialer som har en teknisk holdbarhet på flere tiår. Å ta imot og distribuere markeds-/reklamemateriell i form av plastdrikkeflasker, plastposer, plastnett og plastleker bør skolene være tilbakeholdne med. De fleste foreldre har erfart hvordan det hoper seg opp med mer og mindre brukelige, billige og dårlige plastgjenstander i løpet av en oppvekst.
Det har blitt vanlig med tilgang på laptop, nettbrett og SMARTBoards (interaktive tavle/ skjerm) på skoler. Elektronikk og elektrisk utstyr inneholder generelt både skadelige tungmetaller og flammehemmende stoffer som kan være miljøgifter. Aktuelle eksempler er bromerte flammehemmere og Dekloran pluss. Dette er en av hovedkildene til miljøgifter i innemiljø.
Produktene skal være trygge ved vanlig bruk, men det er samtidig viktig å unngå unødig eksponering. Flammehemmende miljøgifter fra produktene samles i støv, og barn som beveger seg mye ved overflater der støvet ligger, har lett for å få stoffene i seg. God støvrengjøring på utstyr, alle overflater i rommet og håndvask er effektivt for å minske opptaket av stoffer i kroppen.
Barn spiser matpakken med hendene og risikerer å få i seg flammehemmende stoffer om de har vært i kontakt med elektronikk. Dersom barna bruker datamaskiner eller nettbrett i pedagogisk øyemed: La dette om mulig gjerne skje i et godt ventilert rom som bare brukes til dette, eller sett datamaskiner bort i et lukket skap eller liknende når de ikke brukes. Da slipper øvrige barn å få i seg de farlige stoffene som kan lekke ut fra elektronikk og de farlige stoffene begrenses til et lite område. Dette rommet kan luftes godt og støvet (som samler de farlige stoffene) føres ikke videre til andre områder.
Artikkelen ble sist oppdatert: 08.10.2020