Du er her:

Milepælsoversikt for Norges Narturvernforbund

A. Organisasjon

A.1. Forhistorien

1904: Den tyske professor Conwentz holder foredrag i Oslo (Kristiania) om naturfredningssaken.

1904:  Professor Yngvar Nielsen og professor N. Wille (Johan Nordal Fischer Wille) tar saken opp og holder fordrag i Den norske Turistforening.

1909,17.mars: Wille tar opp saken igjen i et foredrag i Geografisk Selskap i Oslo.

A.2. Landsforeningen/forbundet

18.02.1914: Landsforeningen for naturfredning i Norge etableres og egne lover i seks paragrafer vedtas. Lovene har et tydelig demokratisk preg. Det bestemmes at landsforeningen skal tre i arbeid når tre kretsforeninger er startet. Fra formålsparagrafen hitsettes: ”Landsforeningens formaal er at vække og vedlikeholde sansen og interessen hos vort folk for at verne landets natur og at samle arbeidet herfor under en fælles ledelse.”

1916, okt: Landsforeningen for naturfredning i Norge konstitueres av Trøndelagens, Nord-Norges og Østlandske kretsforeninger.

1936: Lov for Landsforbundet for naturfredning i Norge vedtas etter en større prosess: Landsmøtet drøfter 21. - 22. juni et lovforslag fra Rogaland. Det følges opp gjennom korrespondanse med kretsforeningene fram til 3. desember hvor Landsstyret legger fram og vedtar det endelige forslaget. Men det besluttes å forelegge lovene for Kirkedepartementet før de settes ut i livet. Departementet forelegger forslaget for Det akademiske kollegium som igjen innhenter uttalelse fra Det naturvidenskapelige fakultet. Departementet forelegger også forslaget for Universitetets Oldsakssamling som fraråder passusen i § 1 "..samt ved opsetning av fredningsmerker ved fortidsminner av alle slags i terrenget, som er fredet efter lov om naturfredning av fortidsminner av 1905". Departementet slutter seg til denne merknaden. Ellers framkom det ingen merknader.

01.04.1938: Foreningens lover blir endelig vedtatt og foreningen får navnet Landsforbundet for naturfredning i Norge. I § 1 står følgende formulering: "Naturfredningsarbeidet utføres av etiske, vitenskapelige, nasjonaløkonomiske og sociale hensyn". I § 2 om landsforbundets organisasjon heter det at "for å kunne optas i landsforbundet, må en kretsforening ha minst 25 årsbetalende medlemmer". I § 3 om kretsforeningene heter det blant annet at disse "kan stiftes i enhver av landets større byer eller landsdeler og med avdelinger i de nærmest liggende mindre byer og landdistriktene". I § 4 om landsforbundets administrasjon heter det blant annet at "Landsforbundet ledes av et forbundsstyre på 3 personer. Forbundsstyret velges på landsmøter som holdes hvert 3. år."

Ultimo 30-tallet: Forbundet har 1000 medlemmer.

06.12.1951: Landsforbundet tar navnet Landsforbundet for naturvern i Norge.

29.10.1962: Nye vedtekter vedtas på et ekstraordinært landsmøte og landsforbundet tar navnet Norges Naturvernforbund (Norges Naturvernforbund).

1964: Kronprins Harald blir Norges Naturvernforbunds høye beskytter.

1967: Norges Naturvernforbund etablerer sin ungdomsorganisasjon Natur og Ungdom.

01.07.1968: Nye vedtekter vedtas. Blant annet institueres Representantskapet (§ 5) som forbundets høyeste organ. Videre institueres ungdomsorganisasjonen (§ 11) som egen avdeling i forbundet.

1970, apr.: Landsmøtet vedtar forslag fra programutvalget som forbundets gjeldende program til intern bruk for ett år.

1971, jun.: Landsmøtet vedtar framlagt "Arbeidsprogram". Framlagte "Retningslinjer for arbeidet" sendes kretsforeningene til uttalelse.

23.10.1971: NNVs første formannsmøte holdes. Det arrangeres årlige formannsmøter i perioden 1974 - 1983. Senere arrangeres det organisasjonsseminarer/fylkeslederkonferanser.

25. - 26.05.1972: Ny formålsparagraf vedtas.

1976: Norges Naturvernforbund passerer 33 000 medlemmer.

1989: Landsmøtet vedtar at fylkes- og lokallag skal skifte navn til: Naturvernforbundet i XXXX.

1989: Norges Naturvernforbund oppretter Blekkulfs Venner, en miljøklubb for barn i regi av Norges Naturvernforbund. Klubben blir senere kalt Blekkulfs  Miljødetektiver.

1991: Norges Naturvernforbund tar initiativet til Miljøheimevernet.

1994: Norges Naturvernforbund blir medlem av Friends of the Earth International, et verdensomspennende nettverk av medlemsbaserte miljøvernorganisasjoner.

2006: Norges Naturvernforbunds barneorganisasjon reorganiseres og får navnet Miljøagentene.

A.3. Kretsforeninger/ fylkeslag

29.04.1914: Østlandske Kredsforening for Naturfredning i Norge stiftes. Foreningen endrer i 1952 navn til Østlandske kretsforening for naturvern og i 1954 til Østlandske Naturvernforening.

21.06.1914: Nord-Norges kretsforening for naturfredning i Norge stiftes. I 1937 konstateres det at arbeidet har ligget nede fra 1923. Det var heller ingen virksomhet i 1938 - 1941.Fra 1937 ble det arbeidet for å etablere en egen forening for Nordland.

02.11.1915: Trøndelagens kretsforening for naturfredning i Norge stiftes. Etter å ha ligget nede fra 1926 ble foreningen rekonstruert og virksomheten gjenopptatt fra 1. juli 1936. Foreningen lå nede under den annen verdenskrig. 1944 - 1949 endres navnet til Trøndelag Naturfredningsforening. I 1952 endres navnet til Trøndelag Naturvern. 17. november 1966 endres navnet til Sør-Trøndelag Naturvern som en følge av at Nord-Trøndelag Naturvern ble stiftet 17.november 1966.

1916, okt.: Trøndelagens, Nord-Norges og Østlandske kretsforeninger konstituerer Landsforeningen for naturfredning.

25.02.1918: Vestlandske Kredsforening for naturfredning i Norge opprettes. Foreningen lå nede 1950 - 1951. 12. mars 1952 endres navnet til Vestlandske kretsforening for naturvern. I 1954 endres navnet til Vestlandske Naturvernforening.

1922: Østlandske Kredsforening for Naturfredning i Norge oppnår fredningsstatus for 150 mål urskog i Nordmarka.

30.01.1928: Rogaland kretsforening for naturfredning i Norge dannes. I mars 1952 endres navnet til Rogaland Naturvern.

10.05.1928: Surnadal Naturvern opprettes. I 1937 blir det meddelt at foreningen inntil videre innstiller virksomheten.

1936: Kretsforeninger etableres i Nordland og Agder.

26.02.1938: Agder Naturfredningsforening stiftes. Foreningen endrer i 1951 navn til Agder Naturvernforening. I 1959 ble det meddelt til forbundet at man ikke må vente noen virksomhet framover.

03.06.1938: Nordland Naturfredningsforening stiftes, men blir liggende nede under krigen. Foreningen endrer 1955 navn til Nordland naturvernforening.

1940 - 1945: Kretsforeningene er i dvale eller går i oppløsning.

22.06.1951: Sør-Varanger Naturvern etableres. Siktemålet er å få dannet Finnmark naturvern.

31.05.1957: Troms Naturvernforening stiftes. I 1959 blir forbundet meddelt at man ikke kan vente noen virksomhet i foreningen i tiden framover.

25.05.1965: Kongsberg Naturvernforening stiftes og opptas som kretsforening fra 1. januar 1967 etter debatt på representantskapsmøtet i forbundet. I 1972 ble det vedtatt at foreningen skulle opphøre som kretsforening da den samme år ble et lokallag av Buskerud Natur- og Miljøvernforening, som ble stiftet dette året.

25.02.1966: Finnmark Naturvern stiftes som kretsforening. Grensene mot Sør-Varanger Naturvern avklares internt i Finnmark.

17.11.1966: Nord-Trøndelag Naturvern stiftes og opptas som kretsforening fra 1. januar 1968.

20.11.1966: Oppland Naturvern stiftes og opptas som kretsforening fra 1. januar 1968.

26.06.1968: Vest-Agder Naturvern stiftes.

20.11.1968: Aust-Agder Naturvern stiftes og opptas som kretsforening fra 1. januar 1969. Dette var en følge av at Agder Naturvernforening ble delt.

01.01.1969: Hedmark Naturvern opptas som kretsforening. Initiativet ble tatt av Hedmark Skogselskap, og opptakelsen var betinget av at de formelle sider ved stiftelsen ble ivaretatt.

13.06.1969: Møre og Romsdal Naturvern stiftes og opptas som kretsforening fra 5. mai 1972.

1970: Haugaland Naturvern stiftes. Landsstyret, i samråd med berørte kretsforeninger, avklarer grensene til Haugaland Naturvern. Foreningen oppløses 12.09.1978.

01.01.1971: Vestfold Naturvern opptas som kretsforening.

16.02.1972: Buskerud Natur- og Miljøvernforening stiftes og opptas som kretsforening fra 5. mai 1972.

09.03.1972: Telemark Natur- og Miljøvern stiftes og opptas som kretsforening fra 5. mai 1972.

25.05.1973: Landskapsvernet i Østfold opptas som kretsforening. Foreningen ble stiftet i 1963.

28.04.1978: Sogn og Fjordane Naturvern etableres.

1989: Landsmøtet vedtar vedtektsendring som blant annet innebærer at alle fylkes- og lokallag skifter navn til Naturvernforbundet i/på …..

A.4. Ungdomsorganisasjonen

1962: Norges Feltbiologiske Ungdomsforening (NFU) stiftes og det etableres god kontakt med Naturvernforbundet.

1965: Ungdomsforeninger for naturvern etableres uavhengig av Norges Naturvernforbund. Slike er Oslo Katedralskoles Naturvernforening, Slemmestad Ungdomsskoles Naturvernforening og Ålesund Naturvernforening for Ungdom. Norges Naturvernforbund hadde god kontakt med disse.

1967, mai: Under representantskapsmøtet i mai fikk Norges Naturvernforbunds styre og sekretariat "fullmakt til å støtte en eventuell ungdomsorganisasjon for naturvern, inntil de endelige vedtekter som tar hensyn til ungdomsorganisasjonen blir vedtatt eller et nytt landsmøte tar stilling til problemet".

1967, nov.: Natur og Ungdom stiftes. Norges Feltbiologiske Ungdomsforening (NFU) og Oslo Katedralskoles Naturvernforening (OKNV) tar initiativ til en landsomfattende ungdomsorganisasjon. NFU endrer navn til Natur og Ungdom Norsk Ungdoms Naturverforbund (NU). Ved etableringen har ungdomsforbundet (NU) 12 klubber. Forholdet til Norges Naturvernforbund ventes avklart i løpet av 1968.

22.06.1968: Natur og Ungdom blir Norges Naturvernforbunds ungdomsorganisasjon.

A.5. Lokallag

1928: Surnadal Naturvern etableres. Foreningen ble aldri noen kretsforening i Norges Naturvernforbund og nedlegges i 1937.

1951: Sør-Varanger Naturvern etableres med sikte på å få dannet en kretsforening for hele Finnmark. Inntil dette ble gjort, ble Sør-Varanger Naturvern sett på som en kretsforening for Finnmark, men var de facto et lokallag.

1965: Kongsberg Naturvernforening etableres og opptas som kretsforening fra 1967. Laget gikk i 1972 inn som et lokallag i Buskerud Natur- og Miljøvernforening.

1971: Spørsmålet om opprettelse av lokallag i Norges Naturvernforbund drøftes på representantskapsmøtet i Bodø.

01.04.1971: Lunner Naturvernforening stiftes som lokallag av Oppland Naturvern, og blir så sett det første lokallaget som del av en kretsforening. 

1972: En betenkning om retningslinjer for utvikling av lokallag tas til etterretning av Norges Naturvernforbunds representskap på Bolkesjø. Norges Naturvernforbunds kretsforeninger kan om ønskelig bruke forslaget. Det arbeides systematisk med etablering av lokallag.

1974/1975: NNV passerer 50 lokallag.

1977: Det er 65 registrerte lokallag i NNV. Bortsett fra 1978 - 1979 og perioden 1983 - 1986 stiger antallet lokallag årlig fram til 1990.

1978: Det registreres 76 lokallag.

1979: Det registreres 74 lokallag.

1980: Det registreres 78 lokallag.

1981:  Det registreres 98 lokallag.

1982: NNV har 105 registrerte lokallag.

1983: Det registreres 108 lokallag.

1984: Det registreres 104 lokallag.

1985: Det registreres 103 lokallag.

1986: Det registreres 102 lokallag.

1987: Det registreres 113 lokallag.

1988: Det registreres 140 lokallag.

1989: Landsmøtet vedtar vedtektsendring som blant annet innebærer at alle fylkes- og lokallag skifter navn til Naturvernforbundet i/på …..

1989: Det registreres 144 lokallag.

1990: NNV har 165 lokallag.

1991: Det registreres 128 lokallag.

1992: Det registreres 152 lokallag.

1993: Det registreres 154 lokallag.

1994: Det registreres 151 lokallag.

1995: Det registreres 138 lokallag.

2003 - 2005: NNV har ca. 100 lokallag og studentlag.

A.6. Representantskapsmøter/landsmøter

Nedenfor er det gitt en oversikt over møtestedet for Norges Naturvernforbunds representantskapsmøter og landsmøter, som fra 1961 blir årlige. På representantskapsmøtet i Førde i 1980 blir det vedtatt å endre betegnelsen representantskapsmøte til landsmøte. Fra 1991 er landsmøteperioden toårig.

1916: Kristiania - stiftelsesmøte

21./22.04.1936: Stavanger

23.03.1946: Oslo - ekstraordinært

24.01.1950: Oslo

06.12.1951: Oslo

26.01.1956: Oslo

1961, 6. okt.: Oslo

1962, 29. okt.: Oslo - ekstraordinært

1963, 4. mar.: Oslo

1964, 1. jun.: Trondheim

1965, 14. mai: Bergen

1966, 11. jun.: Tromsø

1967, 6. mai: Kristiansand

1968, 22. jun.: Lillehammer

1969, 19. apr.: Stavanger, prolongert til 6. september i Oslo.

1970, 24./25. apr.: Sem i Asker

1971, 4./5. jun.: Bodø

1972, 5./6. mai: Bolkesjø

1973, 25.-27. mai: Sem i Asker

1974, 7./8. jun.: Ålesund

1975, 23./24. mai: Arendal

1976, 28./29. mai: Rissa

1977, 3./4. jun.: Elverum

1978, 9./10. jun.: Jeløya

1979, 8./9. jun.: Alta

1980, 7./8. jun.: Førde

1981, 19./20. jun.: Vågåmo - det første med betegnelsen landsmøte.

1982, 18./19. jun.: Grong

1983, 17./18. jun.: Klepp

1984, 15.-17. jun.: Ås

1985, 21.-23. jun.: Tromsø

1986, 23./24. mai: Fiskum

1987, 29./30. mai: Lofthus

1988, 10./11. jun.: Lardal

1989, 26.-27. mai : Øyer

1990, 8./9. jun.: Fredrikstad

1991, 6./9. jun.: Utøya

1993, 24.-27. jun.: Hurdal

1995, 23.-25. jun.: Florø

1997, 5.-8. jun.: Ås

1999, 4.-6. jun.: Lom

2001, 8.-10. jun.: Mandal

2003, 10.-12. jun.: Frolfjellet, Levanger

2005, 9.-11. jun.: Porsgrunn

2007, 1.-3. jun.: Torpo

A.7. Formenn/ledere

1916 - 1919/1920: Hjalmar Broch, doktor, Landsforeningens første formann.

1919 - apr. 1924: Thb. Heyerdahl, ekspedisjonssjef.

1924 - 1925: Jens Holmboe, professor.

1925-20. jun. 1935: K. G. Gleditsch, obesrtløytnant.

1935,20. jun.-1945: Adolf Hoel, dosent. Fra slutten juni 1936 til midt iseptember fungerte overmaskinist Ole Isaksen, Stavanger, som formann.

1945-1946, 23. mar.: Gunnar Horn.

1946,mar-1947,mar.: Nils Onsager, h.r.advokat. Ekstraordinært landsmøte beslutter at Onsager, som er formann i Østlandske, skal fungere som formann i forbundet.

1947 - 1948, nov.: Werner Werenskiold, dr.

1948 - 1951, des.: Fridtjov Isachsen, professor.

1951 - 1956, jan.: Hjalmar Broch, professor dr.

1956 - 1963: Chr. Thv. Kierulf, kontorsjef. Kierulf ble også formann i Naturvernrådet fra 1956 til 1962.

1963 - 1969: Anders Hagen, professor dr.

1969 - 1972: Odd Lohne.

1972 - 1978: Ragnhild Sundby, professor.

1978 - 1981: Hans J. Engan, overlege.

1981 - 1983: Per Olav Tveita, lektor.

1983 - 1984: Ragnhild Sundby, professor.

1984 - 1987: Honoria Hamre, lektor.

1987 - 1989: Erik Solheim, lektor.

1989:    Eirik Werner, (fungerende).

1989 - 1991: Ragnar Vik, advokat.

1991 - 1993: Arild Ådnem.

1993 - 1995: Stein Malkenes.

1995 - 1998: Heidi Sørensen.

1998 - 2005: Erik Solheim, lektor.

2005 - Lars Haltbrekken.

A.8. Æresmedlemmer

1925: Thb. Heyerdahl.

1963: Chr. Thv. Kierulf

1967: Mikkjel Fønhus

1969: Ove Arbo Høeg

1978: Sigvald Normann-Hanssen

1983: Oscar Breien

1984: Ragnhild Sundby

1984: Nils Borchgrevink

1993: Magne Midttun

1997: Rolv Egelandsdal

1997: Jon Østeng Hov

2001: Kjell Baalsrud

2003: Per Flatberg

2003: Ragnar Vik

2007: Thor Midteng

2007: Erik Solheim

A.9. Sekretariatet

1934: Landsforeningen får ved velvillig imøtekommenhet fra Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser eget kontor i det gamle observatoriet, Observatoriegaten 1, Oslo.

1935: Sekretær for Svalbardkontoret, John Giæver, fungerer som landsforeningens sekretær fram til høsten 1940 da han blir oppbrakt til England under en ekspedisjon til Svalbard. Hallvard Dahl blir ansatt som ny sekretær. Han blir oppbrakt til USA under en ekspedisjon til Grønland i 1941. Fra juni 1942 til juli 1943 utfører stud. philol. Rolf Fladby sekretærfunksjonen. Dr. Gunnar Horn har sekretærfunksjonen til sin død 15.07.1946. Landsforbundet mister dermed sitt sekretariat og tilholdssted ved Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser. Arkiv og bibliotek pakkes ned og blir utilgjengelig. Dette medfører hyppige skifter av formenn fram til 1948.

1940: Landsforbundets formann, Adolf Hoel, tar opp med Kultur- og folkeopplysningsdepartementet spørsmålet om å opprette et kontor for naturfredning med en leder og en assistent (for landsforbundet) for bedre å kunne drive fredningsarbeidet og gi fredningsarbeidet bedre kår. Videre ble det foreslått å utgi et tidsskrift for naturfredningsbevegelsen. Departementet var negativt, men økte statsstøtten til kr. 3000.

1950: Sekretariatet får et midlertidig kontor i Geografisk Institutt, Universitetet i Oslo, Blindern.

1962: På et ekstraordinært landsmøte vedtas det nye vedtekter hvor det i § 7 Sekretariatet blant annet heter: "Sekretariatet har sete i Oslo og ledes av en generalsekretær".

1963: Landsforbundet får kontor i Cort Adlersgate 14, Oslo.

1966: Sekretariatet flytter til Akersgaten 63, Oslo.

01.05.1968: Sekretariatet opprettes for Det europeiske naturvernåret 1970 med kontorplass i Naturvernforbundet.

1986: Sekretariatet flytter til Pilestredet 41 B, Oslo.

1989: Sekretariatet flytter til Nedregate 7, Oslo.

1996: Sekretariatet flytter til Hammersborg torg 3, Oslo.

1998: Sekretariatet flytter til Skippergata 33.

2004: Sekretariatet flytter til Grensen 9 B.

A.10. Generalsekretærer:

1963 - 1978: Magne Midttun

1978 - 1980: Per Flatberg

1980 - 1987: Torbjørn Paule

1987: Rolf Sørli

1987 - 1988: Thor Midteng (fungerende)

1988 - 1990: Jørn Siljeholm

1990 - 1995: Dag Hareide

1994: Helene Bank (fungerende)

1996 - 1998: Terje Kronen

1998 - 1999: Kåre Olerud (fungerende)

1999 - 2002: Jørund Ubøe Soma

2002 - 2007: Tore Killingland

2007: Jan M. Vevatne (fungerende)

2007 - 2012: Jan Thomas Odegard

2012 - Maren Esmark

A.11. Norges Naturvernforbunds faste komiteer, faglige råd og utvalg samt samarbeidsorganer

Norges Naturvernforbund har i prinsippet hatt to typer rådgivende organer, nemlig faste komiteer og "ad hoc"-utvalg. Selv om flere faste komiteer aldri er blitt formelt nedlagt, kan de i praksis ha vært ute av funksjon i perioder eller ha opphørt å eksistere. Dette finnes det lite informasjon om. Norges Naturvernforbunds faste komiteer, faglige råd og utvalg samt samarbeidsorganer mellom Norges Naturvernforbund og andre organisasjoner er ført opp fortløpende nedenfor i den rekkefølge de ble etablert.

1963: Finanskomiteen.

1963: Program- og vedtektskomiteen.

1963: PR-komiteen.

1963: Komiteen for gjennomgåelse av vassdragsreguleringer.

1963: Vervekomiteen.

1963: Reguleringskomiteen.

1964: Faglige råd: A. Vitenskapsgrener og yrkesgrupper. B. Organisasjoner og institusjoner.

1968: Informasjonskomiteen.

1968: Utvalget for bedre byggeskikk.

1968: Bykleutvalget.

1968: Hardangerviddautvalget.

1968: Femundutvalget.

1969: Administrasjonsutvalget.

1969: Miljøvernutvalget.

1969: Programutvalget.

1971: Redaksjonskomiteen.

1971: Konsultativt fagutvalg (for 3 år).

1971: Aksjon Hardangervidda.

1972: Utvalget Sjøens nasjonalparker.

1973: Energiutvalget.

1973: Befolkningsutvalget.

1974: Utvalget for vern av marine biotoper.

1974: Folkehøgskolen i naturalfag - interimstyre.

1974: Trafikkutvalget.

1974: Ernæringsutvalget.

1974: Vassdragsvernrådet. Formann er Morten Werring og sekretær Oscar T. Breien. Rådet arbeider fram til 1978.

1974: Aksjon Rovfugl.

1975: Skoleutvalget/skolekomiteen. Utvalget ledes av Sissel Dobson.

1975: Utvalget for utredning av kraftkrevende industri i Norge.

1975: Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN) mellom Norges Naturvernforbund, NJFF og DNT. Medlemmer er valgte ledere og generalsekretærer i organisasjonene.

1976: Juridisk komite. Formann er Ragnar Vik. Øvrige medlemmer av komiteen er Carl August Fleischer, Inge Lorang Backer, Eivind Smith og senere Ketil Lund.

1976: Oljekomiteen.

1978: "Levende Hav"-kampanjen.

1978: Alternativ oljedebatt '78-utvalget (AOD-78).

1979: Energikomiteen.

1979: Utvalget Vern våre siste vassdrag.

1980: Utvalget for friluftslivet og orienteringssporten.

1980: Økonomiutvalget.

1980: Organisasjonsutvalget.

1980: Gift- og forurensningskomiteen. Formann er Ragnhild Sundby. Medlemmer av komiteen er Tore Aune, Torgeir O. Gillebo, Ottar Krohn, Morten Laake,Toralf B. Metveit, Torbjørn Paule, Olav M. Skulberg og Gotfred Uhlen.

1981: Informasjons- og mediekomiteen.

1981: Kystselutvalget.

1982: Samarbeidskontoret for frittstående vassdragsverngrupper i Norge (SAK). Opprettet 21.03.

1982: Utvalget for havets biologiske ressurser.

1983: Nærmiljøutvalget.

1983: Vestheiutvalget (Njardarheimutvalget).

1983: Olje- og energikomiteen (Oljekomiteen og Energikomiteen slås sammen).

1984: Jordbruksutvalget.

1984: Filmutvalget.

1984: Verneringen for Hardangervidda.

1986: Utvalget til å utrede spørsmål i forbindelse med foredling/domestisering av ville planter og dyr.

1986: Informasjonsgruppa mot sur nedbør. Norges Naturvernforbund er en av fem organisasjoner.

1987: Dunray-utvalget.

1987: Barentshavutvalget.

1987: "Redd havet nå" - Norges Naturvernforbunds vannforureningskampanje.

1988: Nordsjøutvalget

1988: Ozonkampanjen.

1988: Aksjon Nærmiljø og Trafikk. Norges Naturvernforbund er en av ni organisasjoner.

1988: Faggrupper innen 1. radioaktivitet/bestråling, 2. samferdsel, 3. miljøteknologi, 4.miljøøkonomi, 5. ozon/klima og 6. energi.

1989: Jordbrukskomiteen.

1990: Norges Naturvernforbund får ansvaret for Regnskogfondet i Norge.

1992: Skipsfartutvalget.

1993: Miljøjuridisk forum.

1993: Vassdragsvernrådet - opprettes som en fortsettelse av Samarbeidskontoret for vassdragsverngrupper.

1994: Yggdrasilkomiteen.

1995 - 1997: I perioden fungerte:

            Grønt reiseliv.

            Skoleringsutvalget.

            Annonsepolitikkutvalget.

1999 - 2001: I perioden fungerte:

            Energiutvalget.

            Rovdyrutvalget.

            Skogutvalget.

            Samferselsutvalget.

            Utvalget for bærekraftig ressursbruk.

            Prosjektrådet.

2001 - 2005: I perioden fungerte:

            Vassdragsvernrådet.

            Skogutvalget.

            Energiutvalget.

            Rovdyrutvalget.

            Strandsoneutvalget.

            Samferdselsutvalget.

            Utvalget for motorferdsel i utmark.

            Organisasjonsutvalget.

            Informasjonsutvalget.

            Juridisk utvalg.

            Fra 2003 fungerte i tillegg:

            Fjellrevutvalget.

            Klima- og energiutvalget.

A.12. Bevilgninger og gaver                                                                                                                   

1934: Stortinget bevilger over Kirkedepartementets budsjett gjennom St.prp. nr. 1, kap. 226 Andre vitskaplege og litterære fyremål - kr. 300 til Landsforeningen for naturfredning.

16.05.1957: Lensmannen i Sør-Aurdal meddeler Landsforbundet for Naturvern at Albert Grøv, som er død 28. april 1957, har testamentert sine etterlatte verdier til landsforbundet. Formuen skal danne et stedsevarende fond, Albert Grøvs Fond. Avkastningen av fondet skal brukes til naturfredningens fremme i Norge. Formuen består av en skog på 20 -25 mål, som i 1958 selges for kr. 8000. Ved registreringsforretningen 31. juli 1957 viser det seg at verdiene hovedsakelig består av : Bankinnskudd ca. kr. 9 500, premieobligasjoner (180 stk.), aksjer i Borregaard, Den norske Creditbank, elektrokjemisk industri pålydende kr. 15 200 og skogteigen Bragerdokk, verdsatt til kr. 9 000. Fratrukket gjeld er på ca. kr. 4 600 og avsatt beløp til gravstein og vedlikehold av graven på kr. 1000.

1963: Trollklubben stiftes for utvalgte selskaper som har vist en spesiell positiv innstilling til naturverntanken og forbundet så vel i praksis som i form av økonomisk støtte. Trollbrevet lages og tildeles slike selskaper.

1969, mai: Det gjensidige forsikringsselskap Norske Liv gir Norges Naturvernforbund kr. 100 000 i forbindelse med selskapets 125-årsjubileum.

1971, apr. - jun.: Etter initiativ fra maleren Reidar Fritzvold avholdes det et kunstlotteri til inntekt for Norges Naturvernforbund med 125 originalarbeider fra 98 bildende kunstnere.

1972: En gave på kr. 50 000 gis av AS Norsk Varekrigsforsikrings Fond i forbindelse med fondets 50-årsjubileum.

1979: Joachim Wyss, apoteker i Sveits, gir kr. 30 000 til Norges Naturvernforbunds arbeid for vassdragsvern. (Se også 2003)

1979: Apoteker Erling Fagerhaug, Vesterålen og Jevnaker, gir et tilsvarende beløp som Wyss.

1979: Norges Naturvernforbund arver kr. 421 390 av dødsboet etter familien Øiberg i Drammen.

1982/1983: Reidar Fritzvold gir et litografi til Norges Naturvernforbund til støtte for vassdragsvernarbeidet. Bildet skal auksjoneres bort og Fritzvold utfordrer  andre kunstnere til å gi et bilde til kunstauksjon gjennom tidsskriftet Norsk Natur. Bilder gis av Harald Kihle, Karl E. Harr, Frans Widerberg, Kåre Espolin Johnson, Odd Nerdrum, Bjørn Ransve, Chrix Dahl og Olav Mosebekk.

1983: Hundertwasser, østerriksk maler og grafiker (verdens mest solgte), gir plakaten Save the Rain i 6 000 eksemplarer, som selges til inntekt for Norges Naturvernforbunds arbeid med vern av norsk natur.

1988/1989: Reidar Fritzvold donerer bilder til årets naturkalender.

1996: Norges Naturvernforbund tildeles TV-aksjonen "Miljø for livet" sammen med Regnskogfondet, WWF Norge og Utviklingsfondet. (Kåre sjekker)

1998: Norges Naturvernforbunds Venner - innsamlingsaksjon for Norges Naturvernforbund med Kjell Baalsrud, Ragnhild Sundby og Ragnar Vik som initiativtakere.

2000: Norges Naturvernforbunds kunstmappe med tre litografier av Willibald Storn.

2003: NNV mottar en testamentarisk gave på 100 000 sveitsiske franc fra apotekeren Joachim Wyss.

2007: Kunsthåndverkeren og designeren Britt Olden lager en miljøsmykkeserien "Environment Crystal". En del av overskuddet doneres til Norges Naturvernforbund.

A.13. Utadrettet informasjon og kommunikasjon

1921, mai: Landsforeningen sender et skriv til Kirke- og undervisningsdepartementet om at skolene må sørge for at barna får kjennskap til betydningen av hjembygdsvernet og da særlig naturbeskyttelsen. Departementet svarer 1. oktober samme år: "Så vel i lærerskolenes som i de fleste folkeskolers nyere leseplaner er det sterkt poengtert at lærerne må forsøke å vekke barnas kjærlighet til naturen".

1928: Østlandske vil forsøke å utgi en kort redegjørelse om naturvern i Norge til bruk i skolene.

08.08.1930: På initiativ av Østlandske utgis brosjyren "Vern av norsk natur" og sendes ut av departementet i februar/mars 1931 til skolestyrer, ungdomsskoler og høyere skoler m.v.

1936: Landsforeningen henvender seg til Kringkastingen om foredrag i radio om naturfredning. Kringkastingen er positiv.

1936: Landsforeningen abonnerer på avisutklipp.

1937: NTB sier seg villig til å sende ut meddelelser fra Landsforeningen om fredningssaker.

1938: "Vern om naturen" utgis av Rogaland Naturfredningsforening og deles ut til skoler i Rogaland.

1940/1941: Landsforbundet får ex libris som Landsforbundets våpenskjold.

1950: Agder Naturfredningsforening tilskriver alle skolestyrene i Agder-fylkene om å ta opp naturfredningssaken.

1960: Heftet "Naturvern i Norge" er ferdig i et opplag på 5000 eksemplarer.

1965: Det igangsettes kurs i naturvern, basert på brevskolemetoden, gjennom Norske 4H Studieforbund.

1966: Det arbeides for å få produsert en serie naturvernfrimerker i forbindelse med Norges Naturvernforbunds 50-årsjubileum.

12.04.1969: Vandreutstillingen "---- og etter oss" åpnes av statsminister Per Borten. Utstillingen er redigert og produsert av studenter ved Arkitekthøgskolen i Oslo etter mønster av en svensk utstilling.

06.09.1970: Nordens Naturverndag arrangeres, og varderekker fra Finland, Sverige, Danmark og Nord-Norge møtes på Rådhusplassen i Oslo.

1970: Det etableres et naturvernakademi ved Svanvik folkehøgskole i Pasvikdalen i Finnmark etter at Norges Naturvernforbunds representantskapsmøte gir sin tilslutning til initiativet til Finnmark Naturvern.

1970: "Naturvern i grunnskolen" (5 000 eks.), "Naturvern i gymnaset" (2 500 eks.) og "Moderne naturvern" (10 000 eks.), alle publikasjoner fra  Sør-Trøndelag Naturvern, trykkes til bruk i naturvernundervisningen. Trykksakene er finansiert av Grilstad Fabrikker v/fabrikkeier Anton Jensen.

1971: Norges Naturvernforbund gir uttalelse til en innstilling om naturvernundervisning ved Telemark distriktshøgskole.

1971: Norges Naturvernforbund lager skisse til undervisningsopplegg i naturvern for justisdepartementet innenfor rammen av en eventuell forskole for sivilarbeidere.

1972: Vandreutstillingen "Hvor går grensen?" om luft- og vannforurensning produseres. Utstillingen er finansiert av Oslo Handelskammer til bruk i ungdomsskolene.

1972: En ny bokserie fra Norges Naturvernforbund utkommer. Produktene er "Litteratur om natur" av Bredo Berntsen, "Sur nedbør" av Oddvar Skre, "Hvem gjør hva innen natur- og miljøvernet" av Alf Inge Jansen og "Finnmarksvidda i fare" av Øystein Dalland.

1972: Norges Naturvernforbund påtar seg oppgaven som fadderorganisasjon for en folkehøgskole i naturfag, påtenkt lagt til Beiarn i Nordland. Sommerkurs gjennomføres 1974 - 1978.

1973: Norges Naturvernforbund utgir den første naturkalenderen, "Naturkalenderen for 1974".

1974: En økologibok for barn, "Den første naturboka" av Mats Segnestam, utgis av Norges Naturvernforbund.

1974: Publikasjonen "Økologi" av Per-Arvid Skoog utgis.

1974: Norges Naturvernforbund utgir "Miljøleksikon" i samarbeid med HKI-forlaget.

1974: En "folkehøgskole" i naturfag i Beiarn, Nordland, avholder et første sommerkurs basert på initiativet til et interimsrtyre nedsatt av NNV. Det arrangeres tilsvarende kurs til og med 1978 med tanke på etablering av en formalisert folkehøgskole for naturalfag. I 1980 måtte man innse at dette ikke ville lykkes.

1978: "Naturvernets historie i Norge" av Bredo Berntsen utgis i et samarbeid mellom Norges Naturvernforbund og Grøndahl og Søn Forlag.

1978: "Naturvernets århundre" av Ulf Hafsten utgis.

1978: Heftet "Dei siste vassdraga", produsert av Aksjon Bygde-Noreg, utgis i samarbeid mellom Norges Naturvernforbund og vassdragsverngruppene. Heftet blir revidert i 1980.

1979: Heftet "Ingen kraftkrise i Norge" utgis av Norges Naturvernforbund.

1979: En motmelding til regjeringens energimelding utgis av Norges Naturvernforbund.

1979: Norges Naturvernforbund utgir en motmelding til regjeringens stortingsmelding om Alta-utbyggingen.

1979: NNV arrangerer et kurs i naturfag for lærere på Akademiet i Rauland.

1980: NNV arrangerer et kurs i naturfag for lærere i Ure i Lofoten.

1981: NNV arrangerer et kurs i naturfag for lærere på Brimi Fjellstugu ved Tesse i Lom.

1981: En plakat om vinterfugler produseres for salg.

1981: En plakat om spiselige ville bær produseres for salg.

1981: Høyesterettsdommen i Altasaken utgis i bokform av Norges Naturvernforbund og Universitetsforlaget i fellesskap.

1982: Lysbildeserien "Naturvern og Norges Naturvernforbund" produseres.

1983: Boka "Norske dyr i fare" av Ragnar Frislid utgis av Norges Naturvernforbund i samarbeid med Cappelens Forlag.

1983: Boka "Skogbruk og naturvern" av Ottar Krohn utgis av Norges Naturvernforbund og Gyldendal Forlag.

1984: En plakat om trekkfugler produseres for salg.

1984: Norges Naturvernforbund utgir boka "Det gjelder vårt livsmiljø" med medlemmene i forbundets gift- og forurensningskomite som forfattere og Per -Aslak Ertresvåg som redaktør. Boka omhandler miljøgifter og forurensning.

1987: Norges Naturvernforbund utgir "Det er vårt valg", en informasjonsvideo om luftforurensning, særlig sur nedbør.

1987: Norges Naturvernforbund etablerer "Bokklubben Natur og Friluftsliv" sammen med Den Norske Turistforening og Aventura Forlag.

1988: Norges Naturvernforbunds bok om Nordsjøen, "En dråpe i havet", utgis.

????: En plakat om pattedyr produseres for salg.

1988: "Håndbok for miljødetektiver" av Eirik Werner utgis.

1989: To bildebøker, en arbeidsbok og lydkassett utgis når Blekkulfs Venner etableres. Blekkulf blir Norges Naturvernforbunds symbol i Nordsjøkampanjen samme år.

1993: Vassdragsvernrådet overtar ansvaret for utgivelsen av bladet "Vassdragsvern".

A.14. Organisasjonens tidsskrift

1914: Naturfredningsforeningens publikasjon utkommer som "Aarsberetning for Østlandske Kredsforening for Naturfredning i Norge".

1916: Publikasjonen får tittelen: "Naturfredning i Norge".

1926: Publikasjonen har tittelen: "Naturfredning i Norge. Årsberetning".

1927: Tidsskriftet "Norge" utgis av Østlandske. Tidsskriftet opphører i november 1931.

1937: Rogaland Naturfredningsforening fremmer forslag om et medlemsblad i Landsforeningen, men forslaget nedstemmes av økonomiske årsaker.

1940 - 1962: Publikasjonen har tittelen: "Naturfredning i Norge. Årsskrift".

1965: Norges Naturvernforbunds medlemsblad Norsk Natur starter opp med Ragnar Frislid som bladets første redaktør. Frislid er redaktør fram til 1986.

1965 - 1974: Norsk Natur utgis med fire numre per år.

1975 - 1988: Norsk Natur utgis med seks numre per år. Sylvi Struksnes er redaktør for utgivelsene 4/82 - 6/83 da Frislid har permisjon. 

1989: Norsk Natur utgis med to numre. Tidsskriftet slås sammen med Miljømagasinet og gis ut under navnet Natur & Miljø.

1989: Nyhetsbladet Natur & Miljø Bulletin startes opp.

1989: Blekkulf-bladet startes opp.

2004: N&M-Bulletin skifter navn til Miljøjournalen.

A.15. Kampanjer, aksjoner, markeringer

1961: Initiativtakerne til aksjonen Bruk naturvett!, bl. a. Landsforbundet for naturvern i Norge, starter planleggingen av aksjonen som skal gjennomføres i 1962.

1962: Et merkeår for naturvernet, og aksjonen Bruk naturvett! gjennomføres støttet av regjeringen og Stortinget, en rekke statlige og kommunale myndigheter samt mange landsomfattende organisasjoner.

1963: Aksjonen Bruk naturvett! avsluttes på våren og saken overtas av Norges Naturvernforbund.

1970: Naturvernåret - Norges Naturvernforbund markerer seg.

02.04.1971: Norges Naturvernforbund sender brev til MD om opprettelse av et departement for naturvern.

1972: Målselv kommune henvender seg til Norges Naturvernforbund om å bistå med forskrifter for et kommunalt naturvernutvalg. Dette følges opp med sikte på et mønster for andre kommuner.

 

B Artsvern

Det er bare tatt med vern ved kgl. res. og stortingsvedtak, ikke kommunale og private fredninger. Heller ikke er det tatt med tidsbegrensede vernesaker. Det er tatt med fredninger hvor det klart framgår at landsforeningen/forbundet eller kretsene/fylkeslagene har spilt en rolle, jf. foregående punkt. Det er grunn til å anta at landsforeningen/forbundet eller kretsene/fylkeslagene har hatt en finger med i de fleste vernesaker eller fredninger, jf. foregående punkt under år 1934. Det framgår i beretninger for 1920- og 1930-tallet hvilket pådriverarbeid foreningene har hatt ved fredning av ørn, villrein, bjørn biotoper osv.

B.1. Forhistorie

1899: Beveren og ville svaner totalfredes og bestemmelsen tas inn i jaktloven av 20. mai 1899 på initiativ av professor Robert Collett.

1904: Fjellblomster på Dovrefjell naturfredes som en følge av foredrag samme år av dr. Yngvar Nielsen og N. Wille om naturfredningssaken.

09.06.1911: Plantefeltene på statens fjellstueeiendommer på Dovrefjell, ved Fokstua, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua, fredes ved kgl. res.

B.2. Generelt

31.05.1929: Plante- og dyrelivet i et område på 2,75 mål på Nordkappfjellet og Hornvika fredes ved kgl.res. Pådrivere er Nord-Norges kretsforening og Landsforeningen.

1930, våren: Østlandske henvender seg til Oslo og Aker kommuner om totalvern av dyrelivet i kommunenes skoger.

1932: Dyrelivet i Nordmarka vest for Maridalsvannet og sør for Skjennungsåsen fredes ved kgl.res. Østlandske bidrar.

1964: IUCN legger fram sin første globale rødliste over planter og dyr.

02.02.1971: Ramsar-konvensjonen, en global konvensjon om våtmarksområder av internasjonal betydning, særlig som tilholdssted for vannfugler, vedtas.

03.03.1973: Den globale konvensjonen om internasjonal handel med truete dyre- og plantearter (CITES) vedtas.

09.07.1974: Norge slutter seg til Ramsar-konvensjonen.

21.12.1975: Ramsar-konvensjonen trer i kraft i Norge.

27.07.1976: Norge ratifiserer CITES.

25.10.1976: CITES trer i kraft i Norge.

1977, jun.: Norges Naturvernforbunds prinsipielle miljøsyn på dyrelivet utgis.

23.06.1979: Bonn-konvensjonen, en global konvensjon om vern av trekkende arter av ville dyr, vedtas.

19.09.1979: Bern-konvensjonen, konvensjonen om ville europeiske planter og dyr og deres leveområder, vedtas.

29.05.1981: Lov om viltet (viltloven) vedtas. Loven gjelder alle viltlevende landpattedyr, fugler, amfibier og krypdyr. Speilvendingsprinsippet innføres i norsk artsvern.

1983: NOU 1983:44 Vilt og ferskvannsfisk og vassdragsvern. MD.

1984: Statens naturvernråd publiserer den første norske rødliste omfattende karplanter, amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr.

30.05.1985: Norge ratifiserer Bonn-konvensjonen.

01.08.1985: Bonn-konvensjonen trer i kraft i Norge.

27.05.1986: Norge ratifiserer (den europeiske) Bern-konvensjonen. Konvensjonen forplikter Norge til å verne planter og dyr, samt deres leveområder.

01.09.1986: Bern-konvensjonen trer i kraft i Norge.

1988: DN publiserer en liste med truede virveldyr i Norge.

1992/1993: St.prp. nr. 56 (1992 - 1993) Om samtykke til ratifikasjon av en konvensjon for biologisk mangfold.

09.07.1993: Norge ratifiserer konvensjonen om biologisk mangfold.

29.12.1993: Konvensjonen om biologisk mangfold trer i kraft i Norge.

1996: IUCN publiserer en rødliste for truede dyr, som blant annet inkluderer over 100 marine fiskearter.

1996: DN-håndbok 11-1996 (revidert i 2000) om viltkartlegging.

1999: DN-rapport 1999-3 - Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. Listen bygger på vurdering av 14 637 norske arter.

2001: St.meld. nr. 42 (2000 - 2001) Biologisk mangfold. Sektoransvar og samordning.

20.04.2001: Biomangfoldutvalget oppnevnes ved kgl. res.

07.12.2004: NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (naturmangfoldloven). Utredningen er foretatt av et utvalg oppnevnt ved kgl. res. 20.04.2001.

01.01.2005: Artsdatabanken opprettes.

06.12.2006: Artsdatabanken publiserer Norsk Rødliste. Listen omfatter 3799 arter av planter og dyr. Svalbard kommer i tillegg.

2007: Artsdatabanken publiserer Norsk Svartliste. Listen omfatter 2483 arter av planter og dyr.

16.06.2009: Lov om naturmangfold (naturmangfoldloven) vedtas av Stortinget. Loven gjelder også utenfor vernede områder og skal sikre at forvaltningen av norsk natur gjøres på et vitenskapelig grunnlag og foregår på naturens premisser i et langsiktig perspektiv.

01.07.2009: Naturmangfoldloven trer i kraft.

B.3. Vern av rovdyr

19.05.1920: Landsforeningen sender brev til Landbruksdepartementet om at skuddpremie på bjørn må avskaffes.

1934: Bjørn fredes for 5 år i en rekke herreder i Gudbrandsdalen. Senere er det private fredninger i skogtraktene sør for Skrim og i Vassfaret. I Vassfaret skjer fredningen etter avtale mellom en rekke skogeiere og Naturfredningsforeningen.

1973: Bjørn og ulv totalfredes i Norge.

1973: Jerven fredes i Sør-Norge.

1975: Jerven fredes i yngletiden i Nord-Norge.

1978: Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk starter et prosjekt for bestandskartlegging av bjørn, jerv og ulv i Norge.

1981: Jerven totalfredes i Norge ved innføring av den nye viltloven.

1984: Direktoratets bestandskartleggingsprosjekt for bjørn, jerv og ulv avsluttes. Konklusjon: 157-230 bjørn, 118-183 jerv og 14-20 ulv.

1985: DN revurderer bestandsanslaget av 1984 for jerv til 102-152.

1986: DN revurderer bestandsanslaget av 1984 for bjørn til 60-110.

1989, vår: Norske myndigheter oppnevner et utvalg til å vurdere og foreslå forebyggende tiltak for å sikre husdyr mot ulveangrep.

1991, vår: Et omfattende søk etter bjørn i Vassfaret er resultatløst.

1992: St.meld. nr. 27 (1991 - 1992) Om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe (Rovviltmeldingen). Dette er den første stortingsmeldingen som behandlet de store rovdyra.

1995: Norges Naturvernforbund starter Aksjon Redd Fjellreven.

03.03.1997: St.meld. nr. 35 (1996 - 1997) Om rovviltforvaltning.

2004: Prosjekt Fjellrev etableres som et samarbeidsforum mellom SRN-organisasjonene, Norges Naturvernforbund, DNT, NJFF og WWF.

2004: St.meld. nr. 15 (2003 - 2004) Rovvilt i norsk natur.

B.4. Vern av fugler

01.06.1923: Fuglelivet på Aksnesholmene i Vikøy fredes ved kgl. res. etter initiativ av Vestlandske.

1935, mai: Fuglelivet langs Vorma med strandkant og evjer mellom Minnesund og Svanfossen totalfredes ved kgl. res. Naturfredningsforeningen bidro.

18.11.1938: Fuglelivet på fugleberget Andotten fredes ved kgl. res. Naturfredningsforeningen bidro.

10.10.1945: Ærfugl totalfredes.

1957: Fuglelivet på Runde fredes.

1962: Statens naturvernråd tar opp spørsmålet om vern av fuglelivet.

1964, apr.: Betydningen av fuglereservater drøftes i Innstilling om landsplan for natur- og nasjonalparker i Norge.

14.06.1974: Ved kgl res. vedtas det å undertegne Ramsar-konvensjonen om våtmarker og vannfugl. Konvensjonen blir senere ratifisert av Norge.

 B.5. Vern av andre dyr

08.08.1919: Reinen i nordre og søndre herreder i Østerdalen fredes ved kgl. res. til utgangen av 1923 etter initiativ av Østlandske.

24.02.1928: Plante- og dyrelivet i Bekkenesholmen naturpark i Tysfjord fredes ved kgl.res. etter anbefaling av Naturfredningsforeningen.

31.05.1929: Plante- og dyrelivet i et område på 2,75 mål på Nordkappfjellet og Hornvika fredes ved kgl.res. Pådrivere er Nord-Norges kretsforening og Landsforeningen.

1930, våren: Østlandske henvender seg til Oslo og Aker kommuner om totalvern av dyrelivet i kommunenes skoger.

B.6. Vern av planter

30.12.1915: Aster sibiricus (sibirstjerne) og taraxacum crocodes (noe i løvetannslekten) fredes ved Aursunden ved kgl. res. Fredningen oppheves 28.07.1921 ved kgl.res. grunnet reguleringen av Aursunden. Østlandske går inn for å flytte de to artene og ny fredning blirr en realitet i 1922.

04.02.1916: Bregne på på eiendommen Barland i Sannikedal i Bratsberg fredes ved kgl res. etter initiativ av Østlandske.

12.04.1918: En urskogstrekning i Blæssumkalvkveen i Stordalen og Langmarkens statsallmenning i Vågå i Kristians amt fredes mot hogst ved kgl. res.etter initiativ av Østlandske. 

04.10.1919: Crepis multicaulis (altaihaukeskjegg) på Nyborg i Næsseby og polemonium humile (polarflokk) på Bugøynes kirkegård i Sør-Varanger fredes ved kgl. res. etter initiativ av Nord-Norges kretsforening.

16.03.1922: En skogteig ved Karlshaugen i Døli og Løvstad skog i Hakadal fredes etter påvirkning av Østlandske.

08.12.1922: Aster sibiricus (sibirstjerne) og taraxacum crocodes (noe i løvetannslekten) fredes på eiendommene Sakrisvoll og Tamnes ved kgl. res.

1925: Potentilla rupestris (hvitmure) fredes på Tåsen i Oslo.

24.02.1928: Plante- og dyrelivet i Bekkenesholmen naturpark i Tysfjord fredes ved kgl.res. etter anbefaling av Naturfredningsforeningen.

08.03.1928: Junkerdalsuren, Solvågtind og Båtfjell blir fredet botanisk ved kgl.res. Initiativ er tatt av overlærer Johan Dyring og Naturfredningsforeningen.

31.05.1929: Plante- og dyrelivet i et område på 2,75 mål på Nordkappfjellet og Hornvika fredes ved kgl.res. Pådrivere er Nord-Norges kretsforening og Landsforeningen.

04.04.1930: Helin botaniske nasjonalpark, Vang i Valdres, etableres ved kgl.res. Pådriver er Østlandske.

14.12.1934: Misteltein på Mølen fredes ved kgl.res.

13.01.1956: Misteltein fredes i Norge. (Revidert 29.10.1976)

02.10.1981: Sibirstjerne fredes i  Norge.

25.02.1983: Purpurkarse og masimjelt fredes i Norge.

 

C Område- og naturminnevern, arealsaker

C.1. Generelt

1929: Formennene i Østlandske, Vestlandske og Rogaland kretsforeninger drøfter arbeidet med å få revidert § 1 i Naturfredningsloven.

1967, nov.: Norges Naturvernforbund legger fram forslag til en ny naturvernlov.

1972: NOU 1972:1 Bruken av Norges naturressurser . Statsministeren.

1977: NOU 1977:1 Ny planleggingslov. MD.

1977: NOU 1977:31 Ressursregnskap. MD.

1980: NOU 1980:23 Naturvern i Norge. MD.

1983: NOU 1983:15 Planlov. MD.

1999: DN-håndbok 13-1999 om kartlegging av naturtyper.

07.12.2004: NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (naturmangfoldloven). Utredningen er foretatt av et utvalg oppnevnt ved kgl. res. 20.04.2001.            

C.2. Naturreservater og biotopvern

1917: Nedalsmyrene vernes.

1922: 150 mål urskog i Nordmarka fredes etter forarbeid og påtrykk av Østlandske Kredsforening for Naturfredning i Norge.

09.11.1923: Fokstumyra totalfredes ved kgl.res. mot jakt, fangst og fjerning av fugleegg.

24.02.1928: Plante- og dyrelivet i Bekkenesholmen naturpark i Tysfjord fredes ved kgl.res. etter anbefaling av Naturfredningsforeningen.

1929: Det første edelløvskogreservat i Norge, Stubberud skogpark i Akershus, opprettes.

1961: Vaggestenkollen naturreservat i Oslomarka opprettes ved administrativ fredning av Oslo kommune.

1967: Ved innledningen til UNESCOs Prosjekt Telma oppfordres de enkelte land til å frede store og velutviklede myrkomplekser av stor internasjonal verdi. Som eksempler nevnes Atnasjømyrene og Forra-området.

1967: Dverbergmyrene på Andøya i Nordland vernes som det første  myrreservatet i Norge.

02.02.1971: Ramsar-konvensjonen, en global konvensjon om våtmarksområder av internasjonal betydning, særlig som tilholdssted for vannfugler, vedtas.

1971: Bouvetøya (50 km2) i Antarktis fredes. Øya har stor bestand av bl.a. sjøelefant, pelssel, pingviner og stormfugler.

1972: Færdesmyra (12 km2) i Neiden, Finnmark, fredes.

1973: En norsk plan for vern av myrer legges fram. I planen listes ti spesielt verneverdige myrer i internasjonal sammenheng og ca. 50 nasjonalt verneverdige myrer opp.

1973: Vikna (21 km2) i Nord-Trøndelag fredes. Området er skjærgård med et rikt fugleliv.

1973: Nordaust-Svalbard naturreservat opprettes. Området har Svalbards viktigste hiområder for isbjørn og er tilholdssted for de siste hvalrossene i øygruppen.

1973: 15 mindre fuglereservater opprettes på Svalbard

09.07.1974: Norge slutter seg til Ramsar-konvensjonen.

1975: Nordre Øyeren naturreservat opprettes ved kgl. res. Området er Nordens største innlandsdelta med sine 63 kvadratkilometer.

1975: Nord-Fugløy (21 km2) i Karlsøy, Troms, fredes.

21.12.1975: Ramsar-konvensjonen trer i kraft i Norge.

1976: Våtmarkskampanjen åpnes 30.03.

1976: Semska-Stødi (13 km2) i Saltdal, Nordland, fredes. Omårdet består av myr og fjell med et rikt fugleliv.

1977: Karlsøyvær (8km2) i Bodø, Nordland, fredes.

1978: 53 sjøfuglreservater opprettes i Oslofjorden.

1978: Arbeidet med fylkesvise verneplaner for sjøfuglreservater igangsettes.

1978: Den første fylkesplanen for vern av myrer foreligger i Østfold.

Våren 1986: Statens Naturvernråd legger fram en innstilling til ny landsplan for nasjonalparker i Norge - NOU 1986:13. Planen omfatter blant annet forslag til 3 naturreservater.

1986: 10 myrer av internasjonal verneverdi, Telma-myrer, fredes som biogenetiske reservater.

1986: Nord-aust-Svalbard naturreservat opprettes.

22.12.2006: Finse biotopvernområde (6,7 km2) opprettes ved kgl. res.

07.08.2009: Høyrokampen naturreservat i tilknytning til Breheimen nasjonalpark opprettes ved kgl. res.        

C.3. Nasjonalparker

21.12.1962: Rondane nasjonalpark (580 km2) i Hedmark og Oppland opprettes ved kgl. res. som Norges første. Østlandske medvirker sterkt.

09.08.1963: Børgefjell nasjonalpark (1090 km2) i Nordland og Nord-Trøndelag opprettes ved kgl. res. som Norges andre.

1964: Norges første landsplan for fredning av 16 områder som nasjonalparker legges fram av Statens Naturvernråd.

1966: St.meld. nr. 64 (1965 - 66), om en ny landsplan for nasjonalparker oversendes Stortinget.

14.06.1968: Ormtjernkampen nasjonalpark (9 km2) i Oppland opprettes ved kgl. res. Skogforvalter Haakon Lie oppdaget urskog mens han holdt på med tømmerblinking under Ormtjernkampen i 1938. Blinkingen ble stoppet og arbeidet med vern startet. Etter frigjøringen fortsatte vernearbeidet med bistand av Det norske skogselskap. Østlandske Naturvernforening tok etter hvert over vernearbeidet, og et mindre område ble i 1956 adminstrativt fredet som "Ormtjernkampen villmark".

20.12.1968: Gutulia nasjonalpark (19 km2) i Hedmark opprettes ved kgl. res. som Norges fjerde nasjonalpark.

06.02.1970: Gressåmoen nasjonalpark (180 km2) i Nord-Trøndelag opprettes ved kgl. res.

06.02.1970: Øvre Pasvik nasjonalpark (63 km2) i Finnmark opprettes ved kgl. res.

06.02.1970: Ånderdalen nasjonalpark (68 km2) i Troms opprettes ved kgl. res.

23.05.1970: Stabbursdalen nasjonalpark (96 km2) i Finnmark opprettes ved kgl. res.

1970: Norges Naturvernforbund setter i gang Aksjon Hardangervidda og SMS' hardangerviddagruppe er aktiv i vernearbeidet.

22.01.1971: Rago nasjonalpark (167 km2) i Nordland opprettes ved kgl. res.

09.07.1971: Femundsmarka nasjonalpark (386 km2) i Hedmark og Sør-Trøndelag opprettes ved kgl. res.

09.07.1971: Øvre Dividal nasjonalpark (750 km2) i Troms opprettes ved kgl. res.

1973: Sør-Spitsbergen nasjonalpark (13 177 km2) opprettes på Svalbard.

1973: Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark (9 870 km2) opprettes på Svalbard.

1973: Forlandet nasjonalpark (4 627 km2) opprettes på Svalbard.

21.06.1974: Dovrefjell nasjonalpark (265 km2) i Oppland og Sør-Trøndelag opprettes ved kgl. res. som Norges 12.

19.12.1975: Øvre Anarjokka nasjonalpark (1390 km2) i Finnmark opprettes ved kgl. res. som Norges 13.

1986, april: Statens Naturvernråd legger fram en innstilling til ny landsplan for nasjonalparker i Norge - NOU 1986:13. Planen omfatter forslag til 26 nye nasjonalparker, 14 landskapsvernområder og 3 naturreservater samt utvidelse av 7 eksisterende nasjonalparker.

28.11.1986: Reisa nasjonalpark (803 km2) i Troms opprettes ved kgl. res.

08.09.1989: Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark (1840 km2) i Nordland opprettes ved kgl. res.

1991: Jostedalsbreen nasjonalpark (1310 km2) i Sogn og Fjordane opprettes ved kgl. res.

21.12.2001: Forollhogna nasjonalpark (1062 km2) i Hedmark og Sør-Trøndelag opprettes ved kgl. res.

03.05.2002: Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark (1693 km2) i Møre og Romsdal, Oppland og Sør-Trøndelag, inklusive den tidligere Dovrefjell nasjonalpark, opprettes ved kgl. res.

29.08.2003: Møysalen nasjonalpark (51 km2) i Nordland opprettes ved kgl. res. som Norges 19.

24.10.2003: Dovre nasjonalpark (289 km2) i Hedmark og Oppland opprettes ved kgl. res. som Norges 20.

2003: Nordre Isfjorden nasjonalpark (2 952 km2) opprettes på Svalbard.

2003: Indre Wijdefjorden nasjonalpark (1 127 km2) opprettes på Svalbard.

2003: Nordenskiöld Land nasjonalpark (1 362 km2) opprettes på Svalbard.

2003: Sassen-Bünsow Land nasjonapark (1 230 km2) opprettes på Svalbard.

09.01.2004: Junkerdal nasjonalpark (682 km2) i Nordland opprettes ved kgl. res. som Norges 21.

20.02.2004: Skarvan - Roltdalen nasjonalpark (441 km2) i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag opprettes ved kgl. res. som Norges 22.

17.12.2004: Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark (1924 km2) i Nord-Trøndelag, inklusive den tidligere Gressåmoen nasjonalpark, opprettes ved kgl. res. som Norges 23.

17.12.2004: Lierne nasjonalpark (333 km2) i Nord-Trøndelag opprettes ved kgl. res. som Norges 24.

29.04.2005: Folgefonna nasjonalpark (545 km2) i Hordaland opprettes ved kgl. res. som Norges 25.

24.11.2006: Reinheimen nasjonalpark (1969 km2) i Oppland og Møre og Romsdal opprettes ved kgl. res. som Norges 26.

08.12.2006: Seiland nasjonalpark (316 km2) i Finnmark opprettes ved kgl. res. Den er Norges 27. - 28.

08.12.2006: Varangerhalvøya nasjonalpark (1804 km2) i Finnmark, Syltefjorddalen naturreservat (19 km2) og Persfjorden-Syltefjorden landskapsvernområde (246 km2) opprettes ved kgl. res. Nasjonalparken er Norges 27. - 28.

22.12.2006: Hallingskarvet nasjonalpark (450 km2) i Buskerud og Finse biotopvernområde (6,7 km2) opprettes ved kgl. res.som Norges 29.

2007: Regjeringen vedtar endring av verneforskriftene med krav til drivstoffkvalitet tilsvarende lett marin diesel for skip som seiler innenfor nasjonalparkene på østsiden av Svalbard.

29.05.2009: Lomsdal-Visten nasjonalpark (1102 km2) opprettes ved kgl. res. og åpnes 26. juni. Samtidig opprettes Strauman landskapsvernområde (32 km2). Verneområdene berører kommunene Brønnøy, Grane, Vefsn og Vevelstad i Nordland fylke. Nasjonalparken er Norges 30.

26.06.2009: Ytre Hvaler nasjonalpark (354 km2) opprettes ved kgl. res. som Norges 31. 340 km2 er sjøareal. Parken ligger i kommunene Fredrikstad og Hvaler, og erstatter de fire tidligere sjøfuglreservatene Akerøya, Heia, Møren og Søndre Søster. Parken grenser til Kosterhavet nationalpark i Sverige.

07.08.2009: Breheimen nasjonalpark (1671 km2) i Oppland og Sogn og Fjordane opprettes ved kgl. res. som den første etter den nye naturmangfoldloven. Samtidig opprettes det ett tilhørende naturreservat og fem tilhørende landskapsvernområder. Verneområdene dekker totalt 1749 km2 i kommunene Lom, Skjåk og Luster. Ca. 28 % er statsallmenning, 54 % bygdeallmenning (Skjåk) og resten privat grunn. Åpningen av parken finner sted 14. og 15. august. Parken er Norges 32.

2009, aug.: Ordførerne i trøndelagskommunene Verran, Namdalseid, Osen, Roan og Åfjord foreslår opprettelse av en nasjonalpark på 400 km2 i et område som tidlig på 1970-tallet ble reddet fra å bli skytefelt for forsvaret.

04.09.2009: Regjeringen vedtar endring av verneforskriftene med krav til drivstoffkvalitet tilsvarende lett marin diesel for skip som seiler innenfor nasjonalparkene på vestsiden av Svalbard.

 05.02.2010: Sjunkhatten nasjonalpark (417,5 km2) opprettes ved kgl.res. som Norges 33. nasjonalpark. Verneområdet ligger i kommunene Bodø, Fauske og Sørfold i Nordland fylke.            

C.4. Naturminner og -forekomster

03.12.1914: Eika "Den gamle mester" i Krødsherad, Buskerud, fredes ved kgl. res.

04.02.1916: To såkalte "slangegraner" fredes etter initiativ av Østlandske ved kgl. res., en på eiendommen Riis i Vestre Aker, Akershus, og en på eiendommen Opager i Grue, Hedmark.

04.02.1916: Bregne på på eiendommen Barland i Sannikedal i Bratsberg fredes ved kgl res. etter initiativ av Østlandske.

04.02.1916: To såkalte slangegraner, en på eiendommen Riis i Vestre Aker (Akershus) og en på eiendommen Opager (Grue i Hedmark) fredes ved kgl. res. etter initiativ av Østlandske.

17.11.1916: Skultervannsåsen (en skogstrekning) i Drangedal fredes ved kgl.res. som nasjonalpark. Området er gitt til Naturfredningsforeningen (Østlandske) av forstkandidat Otto Lund.

23.03.1917: Gran med "krokkongler" på Lenvik prestegård ved Gibostad fredes ved kgl. res. etter initiativ av Nord-Norges Kretsforening.

06.07.1917: Servitutt for Nedalen botaniske park stadfestes ved kgl.res. Trøndelag krets medvirker.

01.02.1918: Kyrkjegrana på Gransherads prestegård fredes ved kgl. res. etter initiativ av Østlandske.

05.03.1918: Kallstovikfurua og Liestøylsfurua, begge i Fyresdal, fredes ved kgl. res. etter initiativ av Østlandske.

19.04.1918: "Bordgran" på eiendommen Gruesletten i Østre Aker fredes ved kgl. res. etter initiativ av Østlandske.

05.07.1918: Sammenvokst furu på eiendommen Høklingen skog i Åsnes fredes ved kgl. res. etter initiativ av Østlandske.

20.06.1919: "Søilegran" på eiendommen Kongsdelene i Hurum fredes etter initiativ av Østlandske.

20.06.1919: Tofteholmen fredes ved kgl.res. etter initiativ av landsforeningen. Holmen er gitt i gave til landsforeningen av kammerherre Håkon Mathisen og fabrikkeier Anton B. Nielsen.

27.06.1919: Dichotyp søyle- eller spissgran på Slettemeaas, Kviteseid, fredes ved kgl. res. etter initiativ av Østlandske.

18.07.1919: ”Trisetlønnen” på Triset i Lårdal, Telemark, fredes ved kgl. res. etter initiativ av Østlandske.

18.07.1919: En sammenvoksning av bjørk og rogn i stasjonsparken ved Støren jernbanestasjon fredes ved kgl. res. etter initiativ av Trøndelagens kretsforening.

21.05.1920: Brureiki på Lote i Kinsarvik, Vilure-eiki på Vilure i Ullensvang og Nygjerde-eineren på Amble i i Sogndal fredes ved kgl.res etter initiativ av Vestlandske.      

21.05.1920: Lundseineren på Lund i Meldalen fredes ved kgl.res etter initiativ av Trøndelagens kretsforening.

27.08.1920: "Aadlandseken" på Aadland i Samnanger fredes ved kgl.res. etter initiativ av Vestlandske.

01.04.1921: "Liafuro" ("Storafuro") på gården Lid på Voss fredes ved kgl.res. etter initiativ av Vestlandske.

04.05.1921: Landsforeningen sender brev til Landbruksdepartementet med forslag til bestemmelser om naturfredning på Spitsbergen og Bjørnøya.

20.05.1921: Stående bordgran i Eidsberg, Østfold, fredes ved kgl.res. etter initiativ av Østlandske.

03.06.1921: "Øyraoren" (svartor) på gården Len i Stryn fredes ved kgl.res. etter initiativ av Vestlandske.

05.08.1921: En lønn med misteltein i lærerskolens hage i Holmestrand fredes ved kgl.res. etter initiativ av Østlandske.

02.12.1921: En alm ved hovedinngangen til parken "Almedalen" på gården Østensjø nordre i Østre Aker fredes ved kgl. res. etter initiativ av Østlandske.

02.12.1921: "Vettismork-grana" i Vettismorki, ""Erdalseineren" på Erdal i Eidfjord og "Kartabjørki" på Grøte i Tønjum, Lærdal, fredes ved kgl.res. etter initiativ av Vestlandske.

09.12.1921: "Tordenskjoldseika" på Falkensten i Borre fredes ved kgl.res. etter initiativ av Østlandske.

02.03.1922: "Storabjørki" på Fagernes i Kyrkjebø fredes ved kgl.res. etter initiativ av Østlandske.

16.03.1922: Skogteig ved Karlshaugen i Døli og Løvstad skog i Hakadal, tilhørende Harald Løvenskiold, fredes ved kgl.res. Teigen gis som gave til Naturfredningsforeningen.

12.05.1923: Stor barlind på gården Støen i Ølve, Kvinnherad, fredes ved kgl.res. etter initiativ av Vestlandske.

09.11.1923 "Vasbraateken" og "Iglevandseken", to eiker på Indreøen, Os i Hordaland, og "Kalnesfuruen", samme sted, fredes ved kgl.res. etter initiativ av Vestlandske.

01.02.1924: Villapal på gården Letnes på Inderøya og to eiker på Stadsbygd prestegård fredes ved kgl.res.

01.02.1924: "Palnabjerken" på Henjum gård i Leikanger og "Vie-eneren" på Vie i Førde, Sunnfjord, fredes ved kgl. res.

04.07.1924: Tre store barlinder på Sakatland i Vikebygd, Sunnhordland fredes ved kgl.res.

1925: Dreyerstubben med ett mål skog fredes i Åsnes kommune.

1925: Hengebjørk fredes ved Abbediengen på gården Hoff, Ullern i Oslo.

1926: Flere grupper av store trær i Lensegravmarka i Drangedal gis som gave til Naturfredningsforeningen av Drangedal kommune og eieren.

1927: Røsvassholmen nasjonalpark i Nordland fredes av Landbruksdepartementet.

01.11.1927: Maries Minde, en 24,3 mål skogbevokst havnehage ved Øgårdsvollen, Nordre Fløgenseter, Våler i Solør, fredes privat. Området er gitt som gave til Landsforeningen i gavebrev av 25.04.1928.

24.02.1928: Plante- og dyrelivet i Bekkenesholmen naturpark i Tysfjord fredes ved kgl.res. etter anbefaling av Naturfredningsforeningen.

08.03.1928: Junkerdalsuren, Solvågtind og Båtfjell blir fredet botanisk ved kgl.res. Initiativ er tatt av overlærer Johan Dyring og Naturfredningsforeningen.

1928: Versvik plantepark på 11,76 mål i Eidanger, Telemark, opprettes. Området er gitt som gave til Østlandske av Nork Hydro.

1929, mai: Stubberud skogpark, ca. 100 mål, under gården Norhaug i Bærum, overdras til Østlandske av eieren oberst Egeberg Ottesen.

07.06.1929: Stubberud skogpark (se over) fredes ved kgl.res.

30.07.1930: Furu ved lokalet "Fremtiden" i Askim fredes ved kgl.res etter initiativ av Østlandske.

1931: Hvitbøk på Sandved i Høyland, Rogaland, fredes ved kgl.res. Pådriver er Rogaland Naturvern.

23.10.1931: Grotter på statens grunn i Nord-Rana allmenning fredes ved kgl. res. etter initiativ og oppfølging fra Landsforeningen for naturfredning.

01.04.1932: Gammel eik, et jordstykke med hustuft og gravstein samt bautastein på gården Hovda på Randøy, Fister, fredes ved kgl.res.etter oppfølging av Rogaland Naturvern og Landsforeningen.

01.03.1935: Mølen fredes ved kgl.res. Østlandske bidrar.

07.06.1935: En del av Skaugumsåsens fjellvegg og ur med plante- og dyrelivet fredes ved kgl.res. Østlandske og Landsforeningen bidrar.

07.06.1935: "Hans Enersens Minde" på Galtebo gård i Spydeberg fredes ved kgl.res. som naturpark. Østlandske er pådriver.

1935: Hovedøya: I et budsjettforslag i St.prp. nr. 1 side 59 fra Forsvarsdepartementet konkluderes det med et fredningsforslag framsatt av Østlandske. Forslaget følges opp med midlertidig fredning samme sommer.

10.07.1936: Øygruppa Ranvikholmene i Hurum fredes ved kgl.res. Østlandske er pådriver og medspiller.

1938, nov.: Sør-Fugløy fuglevær i Troms fredes ved kgl.res.

1938, nov.: Andotten fuglevær i Finnmark fredes ved kgl.res.

1940 - 1950: Njardarheim Veidemark fredes.

09.11.1956: Ormtjønnkampen Villmark fredes administrativt av Landbruksdepartementet.

1956, des.: Gutulia og Gutulivola fredes administrativt av Landbruksdepartementet når det gjelder hogst. Det første initiativ var tatt i 1916.

06.10.1958: Tre store eiker på Borgestad i Gjerpen fredes. Det spesielle er at statsminister Gunnar Knudsen i 1910 engasjerte seg personlig i arbeidet for å redde et eiketre som sto i veien for vegutbygging.

18.12.1959: Jutulhogget fredes etter sterkt forarbeid av Østlandske og Landsforbundet.          

C.5. Landskapsvernområder

1970: En ny naturvernlov vedtas av Stortinget. Loven hjemler vern av arealer som landskapsvernområder.

1970: Veøy landskapsvernområde i Møre og Romsdal opprettes med hjemmel i naturvernloven av 1970 som det første i Norge.

1981: Skaupsjøen/Hardangerjøkelen landkapsvernområde (561 km2) opprettes i tilknytning til Hardangervidda nasjonalpark.

1981: Møsvatn/Austfjell landkapsvernområde (301 km2) opprettes i tilknytning til Hardangervidda nasjonalpark.

1986: Statens Naturvernråd legger fram en innstilling til ny landsplan for nasjonalparker i Norge - NOU 1986:13. Planen omfatter blant annet forslag til 14 landskapsvernområder.

28.11.1968: Raisduottarhaldi landskapsvernområde opprettes i tilknytning til Reisa nasjonalpark.

11.12.1987: Trollheimen landskapsvernområde (1160 km2) opprettes ved kgl. res.

20.10.2000: Den europeiske landskapskonvensjonen vedtas.

23.10.2001: Norge ratifiserer Den europeiske landskapskonvensjonen.

01.03.2004: Den europeiske landskapskonvensjonen trer i kraft i Norge.

08.12.2006: Persfjorden-Syltefjorden landskapsvernområde (246 km2) opprettes ved kgl. res.

29.05.2009: Strauman landskapsvernområde (32 km2) i tilknytning til Lomsdal-Visten nasjonalpark (1102 km2) opprettes ved kgl. res.

07.08.2009: Strynefjellet landskapsvernområde, Mysubytta landskapsvernområde, Høydalen landskapsvernområde, Mørkridsdalen landskapsvernområde og Vigdalen landskapsvernområde i tilknytning til Breheimen nasjonalpark opprettes ved kgl. res.       

C.6. Friluftsområder og fritidsbruk av natur

1974: NOU 1974:37 Motorferdsel i utmark og vassdrag. MD.

1983: NOU 1983:45 Friluftsliv og vassdragsvern. MD.

1983, jun.: Norges Naturvernforbunds prinsipielle miljøsyn på fritidsbruk av natur utgis i juni.

27.04.2001: St.meld. nr. 39 (2000 - 2001) Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet..         

C.7. Arealsaker

1973: NOU 1973:19 Naturvern på Svalbard. MD.

1974: NOU 1974:30A Bruken av Hardangervidda. MD.

1974: NOU 1974:30B Hardangervidda. Natur-Kulturhistorie-Samfunnsliv. MD.

1978: NOU 1978:18A Finnmarksvidda. Natur. Kultur. MD.

1978: NOU 1978:18B Bruken av Finnmarksvidda. MD.

21.03.1997:  St.meld. nr. 29 (1996 - 1997) Regional planlegging og arealpolitikk.

1999: NOU 1999:21 Lov om miljøvern på Svalbard.

18.06.1999: St.meld. nr. 43 (1998 - 1999) Vern og bruk i kystsona..

2000/2001: Ot.prp. nr. 38 (2000 - 2001) Om lov om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven).

 

D Energi og klima                                                                          

D.1. Generelt om energi                                                                                      

1969: En utredning om Norges energiforsyning legges fram.                                                                                     

1971: St.meld nr. 97 (1970-1971) Om energiforsyningen i Norge (oljekraftverk mv.) legges fram. Særskilte vedlegg til meldingen:
1. Uttalelser fra Statens energiråd mv.,
2. Utredning om Norges energiforsyning,                                
3. Uttalelser om Statens energiråds uttalelse av 13. juni 1969 om energiforsyningen i Norge.                                                                                     

1973: NNV nedsetter et energiutvalg med fysikeren cand. real. Hugo Parr som formann.                                  

1973 - 1974: En internasjonal energikrise rammer også Norge ved at oljeprisene på kort tid blir firedoblet.                                                                                        

1974: St.meld. nr. 100 (1973 - 1974) Energiforsyningen i Norge i fremtiden.                                                                                

1974: Norges Naturvernforbunds utredning "Energi, miljø og samfunn" utgis i bokform. Forfattere er forbundets energiutvalg, Hugo Parr (formann), Karl H. Bryne, Paul Hofseth og Jon Riekeles.                   

1974: Det internasjonale energibyrået (IEA) opprettes.                                                                                     

1975: St.prp. nr. 100 (1974-1975) Om samtykke til ratifikasjon av en avtale av 7. februar 1975 mellom Norge og Det    internasjonale energibyrå (IEA) vedrørende Norges deltakelse i IEA's arbeid. (OED)                       

1976: St.meld. nr. 108 (1975-1976) Norges tilslutning til Det internasjonale energibyrås styrevedtak av 30. januar 1976 om det langsiktige samarbeidsprogram.                                                                 

1978: Norges Naturvernforbund utgir heftet "Ingen kraftkrise i Norge".                                                                                   

1979: Norges Naturvernforbunds bok "Energi, miljø og samfunn" utgis for annen gang i oppdatert og utvidet utgave. Forfattere er forbundets energiutvalg, Hugo Parr, Karl H. Bryne (formann), Per Arild Garnåsjordet og Paul Hofseth samt andre i kapittelet om vannkraft.                                                                              

1980: St.meld. nr. 54 (1979-1980) Norges framtidige energibruk og -produksjon legges fram og behandles i Stortinget våren 1980 sammen med Verneplan II for vassdrag.                                                    

1980, april: Norges Naturvernforbund legger fram sin motmelding til St.meld. nr. 54 (1979-1980).                                                                                    

1980: OED starter sin første ENØK-kampanje.                                                               

1883: En energimelding legges fram.                                                                                           

01.01.1986: NVE deles i forvaltningsbedriften Statskraftverkene og Norges vassdrags- og energidirektorat.                   

1990: En ny energilov, som innebærer mer markedsstyrt omsetning og utbygging av energi, vedtas og settes ut i livet.    

1993: St.meld. nr. 46 (1992 - 1993) Om langsiktig kraftutveksling med utlandet.        

1998: NOU 1998:11 Energi- og kraftbalansen i Norge mot 2020 legges fram.              

1999: St. meld. nr. 29 (1998 - 1999) Om energipolitikken legges fram og blir oversendt Stortinget.                                                                                        

2000: OECD (2000): Innovation and the Environment, OECD Proceedings.                                         

2000: St. meld. nr. 37 (1999 - 2000) Om vasskrafta og kraftbalansen legges fram og blir oversendt Stortinget.                                                                                   

2001: Ot.prp. nr. 35 (2000 - 2001) Endringer i energiloven behandles og vedtas i Stortinget.                                                                                        

2004: St. meld. nr. 18 (2003 - 2004) Om forsyningssikkerheten for strøm legges fram og blir oversendt Stortinget.                                                                                                                                                                                                

D.2. Atomkraft                                                                                        

1973: NVE legger fram planer for atomkraft i Norge.                                                                                     

1974: Aksjon mot atomkraft, den såkalte "Lindåsaksjonen".                                                                                         

1976: Et utvalg ledet av fylkesmann Leif Granli for å vurdere atomkraftens plass i forsyningsbildet (Granliutvalget) nedsettes.                                                                                              

1978: Granliutvalget legger fram sin innstilling om kjernekraft og sikkerhet (NOU 1978:35A og B).18 av utvalgets 21 medlemmer gikk inn for bygging av atomkraftverk i Norge.                                                                                       

1979: Et flertall av professorrådet ved NTH vender tommelen ned for Granliutvalgets flertallsinnstilling.                                                                                      

1979: Atomkraftulykken i Harrisburg i Pennsylvania setter en endelig bom for tanken om atomkraftverk i Norge.                                                                                           

1986: En ulykke med utslipp av radioaktive stoffer til luft inntreffer i et atomkraftverk ved Tsjernobyl i Ukraina. Deler av Norge rammes av radioaktiv nedbør.                                                                     

1986: NOU 1986:24 Tiltak mot kjernekraftulykker. (MD)                                                                                            

1987: NOU 1987:13 Tiltak mot kjernekraftulykker. Forslag til nasjonale og internasjonale tiltak. (MD)                                                                                                                                                                                               

D.3. Energiøkonomisering                                                                                              

1975: NOU 1975:49 Om tiltak for energiøkonomisering                                                         

1979: St.meld. nr. 42 (1978-1979) Om energiøkonomisering.                                                                                       

1985: St.meld. nr. 37 (1984-1985) Handlingsplan for energiøkonomisering.                 

1989: St.meld. nr. 61 (1988 - 1989) Om energiøkonomisering og energiforskning.      

1993: St.meld. nr. 41 (1992 - 1993) Om energiøkonomisering og energiforskning.      

1996: St.meld. nr. 38 (1995 - 1996) Energiøkonomisering og varmepumper. Beregning viser et ENØK-potensial på mellom 10 og 25 TWH.                                                                                     

1996: NOU 1996:9 Grønne skatter - en politikk for bedre bymiljø og høy sysselsetting. (FID)                                                                                    

1996: NOU 1996:23 Konkurranse, kompetanse og miljø. (NHD)                                                                                  

1998: NOU 1998:11 Energi- og kraftbalansen mot 2020. (OED)                                                                                   

1999: St.meld. nr. 29 (1998 - 1999) Om energipolitikken. (OED)                                                                                             

2000: St. meld. nr. 30 (1999 - 2000) Nordisk samarbeid. (AAD)                                    

D.4. Olje og gass                                                                                     

1966: St.meld. nr. 22 (1965-1966) Om undersøkelse etter og utvinning av petroleumsforekomster på den norske          kontinentalsokkel i Nordsjøen.                                                                

1969: St.meld. nr. 11 (1968-1969) Om undersøkelse og boring etter petroleumsforekomster på den norske kontinentalsokkel i Nordsjøen.                                                                      

1970: St.meld. nr. 95 (1969-1970) Om undersøkelse etter og utvinning av undersjøiske naturforekomster på den norske kontinentalsokkel m.m.                                                                            

1970: Ot.prp. nr. 2 (1969-1970) Om lov om vern mot oljeskader. Særskilt vedlegg: Innstilling om beredskap mot oljesøl. Sanksjonert 6. mars 1970.                                                            

1971: St.meld. nr. 76 (1970-1971) Om undersøkelse etter og utvinning av undersjøiske naturforekomster på den norske kontinentalsokkel m.m. Særskilt vedlegg: Oversikt over oljepolitiske spørsmål (Jens Evensen).                     

1971: St.prp. nr. 70 (1970-1971) Om samtykke til godkjennelse av endringer av 21. oktober 1969 i Den internasjonale   konvensjon om hindring av oljeforurensning av sjøen, 1954.                                        

1971: St.prp. nr. 77 (1970-1971) Om samtykke til undertegning av en overenskomst mellom Norge, Danmark, Finland   og Sverige om samarbeid vedrørende tiltak mot oljeforurensning av sjøen.                             

1971: St.prp. nr. 112 (1970-1971) Om samtykke til tiltredelsen av Genevekonvensjonen av 29. april 1958 om kontinentalsokkelen.

1972: St.prp. nr. 120 (1971-1972) Om samtykke til tiltredelse av en internasjonal konvensjon av 29. nov. 1969 om inngrep på det frie hav i tilfelle av oljeforurensningsulykker.                                                   

1972: Ot.prp. nr. 44 (1971-1972) Om lov om undersøkelse etter og utvinning av petroleum i grunnen under norsk landområde. Sanksjon 4. mai 1973.                                                                                

1972: Ot.prp. nr. 50 (1971-1972) Om lov om tiltak i medhold av den internasjonale konvensjon av 29. nov. 1969 om inngrep på det frie hav i tilfelle av oljeforurensningsulykker. Sanksjonert 16. juni 1972.                                

1973: St.meld. nr. 103 (1972-1973) Om oljeberedskapen og om disponeringen av Oljevernfondet for tidsrommet           1. des. 1970 - 31. des. 1972. Utsatt.                                                                     

1974: St.meld. nr. 30 (1973-1974) Virksomheten på den norske kontinentalsokkelen m.v.                                  

1974: St.prp. nr. 67 (1973-1974) Om samtykke til godkjenning av endringer av 12. og 15. oktober 1971 i Den internasjonale konvensjon om hindring av oljeforurensning av sjøen.                                                  

1974: St.prp. nr. 147 (1973-1974) Om samtykke til (1) tiltredelse av internasjonal konvensjon om erstatningsansvar for  oljesølskade vedtatt i Brussel den 29. november 1969 og (2) ratifikasjon av internasjonal konvensjon om opprettelse av et internasjonalt fond for erstatning av oljesølskade vedtatt i Brussel den 18. desember 1971.                     

1974: Ot.prp. nr. 21 (1973-1974) Om lov om endringer i lov av 6. mars 1970 nr. 6 om vern mot oljeskader.   Sanksjonert 5. april 1974.                                                                        

1975: St.meld. nr. 39 (1974-1975) Vedrørende Svalbard.                                                        

1975: NOU 1975:50 Oppsynet med fiskeri- og petroleumsvirksomheten.                                          

1976: St.meld. nr. 44 (1975-1976) Tiltak mot forurensninger.                                                

1976: St.meld. nr. 81 (1975-1976) Oppsynet med fiskeri- og petroleumsvirksomheten: Etablering av en kystvakt..   

1976: St.meld. nr. 91 (1975-1976)Petroleumsundersøkelser nord for 62 º N.                         

1976: Ot.prp. nr. 30 (1975-1976) Lov om gjennomføring i norsk rett av miljøvernkonvensjonen mellom Norge, Danmark, Finland og Sverige, undertegnet 19. februar 1974.                                               

1976: Ot.prp. nr. 56 (1975-1976) Lov om endring av lov 6. mars 1970 nr. 6 om vern mot oljeskader.                 

1976: Alternativ oljedebatt i Stavanger.                                                                                       

1979: St.meld. nr. 57 (1978-1979) Petroleumsundersøkelser nord for  62 º N.                          

1979: NOU 1979:8 Risiko for utblåsing på norsk kontinentalsokkel. ID.                                                                                  

1980: St.meld. nr. 46 (1979-1980) Om prøveboring nord for  62 º N.                                         

1987: St.meld. nr. 46 (1986 - 1987) Om petroleumsvirksomheten på mellomlang sikt.

1988: Det kommer en tilleggsmelding til energimeldingen av 1987 med vurdering av gasskraft. De behandles av Stortinget.                                                                                           

1996: St.meld. nr. 38 (1995 - 1996) Om gasskraftverk i Norge legges fram og blir oversendt Stortinget.                                                                                   

1997: Fellesaksjonen mot gasskraft.                                                                                            

2000: St. meld. nr. 39 (1999 - 2000) Om olje- og gassvirksomheten legges fram og blir oversendt Stortinget.                                                                                   

2002: NOU 2002:7 Gassteknologi, miljø og verdiskapning.                                                       

2003: St meld. nr. 9 (2002 - 2003) Om innenlands bruk av gass m.v. legges fram og blir oversendt Stortinget.                                                                                   

11.03.2011: Etter press sier regjeringen nei til åpning for boring etter olje og gass i Lofoten og Vesterålen og på Senja. 

D.5. Klima                                                                                   

1995: St.meld. nr. 41 (1994 - 1995) Norsk politikk mot klimaendringer og utslipp av nitrogenoksider.                                                                                          

2000: NOU 2000:1 Et kvotesystem for klimagasser. (MD)                                                                                            

22.06.2001: St.meld. nr. 54 (2000 - 2001) Norsk klimapolitikk.                                                                                  

22.03.2002: St.meld. nr. 15 (2001 - 2002) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 54 (2000 - 2001) Norsk klimapolitikk.                                                                                    

2006: NOU 2006:19 Et klimavennlig Norge.                                                                                           

22.06.2007: St.meld. nr. 34 (2006 - 2007) Norsk klimapolitikk.                                                                                  

2007: Internettsiden www.klimakutt.no etableres av Norges Naturvernforbund og sponses av TrygVesta Forsikring og TrygVesta Allmennyttige Stiftelse. Siden revideres i 2008.     

              

E Vassdrag                                                 

E.1. Forhistorie

1906: Fallrettighetene til fossene i Eikesdal kjøpes av en engelskmann for kr. 1000 og Eikesdalen loves utbygging med flombelysning av dalen og elektrisk sporvogn. Spiren til striden om Mardølautbyggingen legges.

E.2. Verneplaner

1963: Den første oversikt over verneverdige vassdrag legges fram av Undersøkelseskomiteen for vern av vassdrag mot kraftutbygging (Gabrielsen-kom.).

1969: NVE bes om å utarbeide en plan over vassdrag som ut fra frilufts-, natur- og miljøverninteresser bør unntas fra kraftutbygging. En slik plan kommer først 25 år senere med Samlet plan for vassdrag.

1971: Rapport fra Kontaktutvalget for kraftutbygging og naturvern, oppnevnt i 1969 og ledet av Sperstad, legges fram. Dette er den første utredning om vern av vassdrag i Norge. (Industridep.)

1973: Verneplan I for vassdrag behandles av Stortinget, som vedtar varig vern av 95 vassdragsobjekter. 51 vassdrag blir midlertidig vernet i 10 år.

1976: Verneplan II for vassdrag, NOU 1976:15, legges fram av Sperstad-utvalget. (Industridep.)

1980: Verneplan II for vassdrag behandles av Stortinget, som vedtar varig vern av 51 nye vassdragsobjekter og midlertidig vern av 133 vassdrag fram til 1985 sammen med de 51 fra Verneplan I.

1983: Verneplan for III for vassdrag, NOU 1983:41-45, legges fram av Sperstad-utvalget. (OED)

1986: Verneplan III for vassdrag behandles av Stortinget, som vedtar varig vern av ytterligere 46 vassdrag.

1991: Verneplan IV for vassdrag, NOU 1991:12A og NOU 1991:12B, legges fram av Mellquist-utvalget. (OED)

1993: Verneplan IV for vassdrag behandles av Stortinget, som vedtar vern av 130 nye vassdrag.

2004: St.prp. nr. 75 (2003-2004) Supplering av Verneplan for vassdrag legges fram. (OED)

2005: Supplering av Verneplan for vassdrag behandles av Stortinget, som vedtar vern av 46 vassdrag og justert vernegrense for fire vassdrag.

E.3. Forvaltningsplaner

1974 - 1975: St.meld. nr. 107 (1974-1975) Landsplan for bruk av Norges vannressurser. MD.

01.03.1977: Stortinget slutter opp om Landsplan for bruk av Norges vannressurser.

1979: NOU 1979:9 Vannforurensning ved vassdragsreguleringer. MD.

1982: St.prp. nr. 130 (1981-1982) om vassdraga som holdes utenfor Samlet plan for vassdrag (ca. 25).

1983: NOU 1983:42 Naturfaglige verdier og vassdragsvern. MD.

1983: NOU 1983:43 Kulturminner og vassdragsvern. MD.

1983: NOU 1983:44 Vilt og ferskvannsfisk og vassdragsvern. MD.

1983: NOU 1983:45 Friluftsliv og vassdragsvern. MD.

1984: Utredningen om Samlet plan for vassdrag legges fram av MD.

1985: St.meld. nr. 63 (1984-1985) Om samlet plan for vassdrag legges fram. (MD).

1986: Samlet Plan for vassdrag vedtas av Stortinget.

1988: Rullering av Samlet plan for vassdrag behandles av Stortinget.

1992: St.meld. nr. 60 (1991-1992) Om samlet plan for vassdrag legges fram.

1993: St.meld. nr. 60 (1991-1992) Om samlet plan for vassdrag behandles av Stortinget..

1994: Forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag vedtas.

06.04.2001: St.meld. nr. 37 (2000 - 2001) Om vasskrafta og kraftbalansen. (OED).

08.05.2009: St.meld. nr. 37 (2008 - 2009) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan).

1987: NOU 1987:13 Tiltak mot kjernekraftulykker. Forslag til nasjonale og internasjonale tiltak. (MD)

E.4. Vern av vassdrag utenom verneplanene

Her er det listet vassdrag som er vernet separat eller i sammenheng med vern av nasjonalparker.

08.02.1924: Ved kgl. res. stadfestes stedsevarende servitutt på Vettisfossen i Årdal, Sogn. Vestlandske kretsforening bidro til at servituttet ble lagt.

05.12.1966: 15 landsomfattende organisasjoner med Norges Naturvernforbund i spissen, med et samlet medlemstall på 340 000 overleverer Stortinget en henvendelse der det bes om at Femundsmarka må reddes fra regulering av Femunden og Trysilelva.

16.04.1969: Femundsutvalget ledet av Ragnar Vik har et møte med statsminister Per Borthen som et ledd i arbeidet for vern av Femundsvassdraget.

06.05.1969: Industridepartementet avslår søknaden om konsesjon for regulering av Femundsvassdraget.

22.05.1905: Regjeringen avslår konsesjonssøknaden for Bykil i Setesdal etter stor lokal motstand.

05.04.1973: Stortinget avslår anken fra konsesjonssøkerne (Uddeholm AB m.fl.) for regulering av Femundsvassdraget ut fra naturvernhensyn. Dette er første gang slik konsesjon avslås med begrunnelsen naturvernhensyn.

06.04.1973: Femundsvassdraget vernes av Stortinget gjennom vedtaket av Verneplan I for vassdrag.

06.04.1973: Masi tas ut av utbyggingsplanene for Alta-Kautokeino-vassdraget og vernes varig.

06.04.1973: Sjoavassdraget, Kinso og Opo er blant de vassdragene som vernes i Verneplan I.

22.12.1978: I stortingsmeldingen om nasjonalpark på Hardangervidda blir utbyggingsplanene for Veig og Dagali foreslått skrinlagt. Planen vedtas endelig av Stortinget i oktober 1979. Buskerud kraftverker påklager avgjørelsen om Dagali inn for Stortinget, som avslår klagen. Veig og Dagali blir senere formelt tatt inn i verneplanene for vassdrag. I Verneplan IV avklares det at vernet av Dagali går ned til toppen av Godfarfossen og at Veig er vernet til utløpet av Eidfjordvatnet.

30.10.1979: Veig, som har vært truet av utbygging siden 1920-åra, gis varig vern mot vasskraftutbygging. De sørlige deler av vassdraget innlemmes i Hardangervidda nasjonalpark (1981).

1980: Skaidi og Kvænangen vernes gjennom Verneplan II som en del av vedtaket om Alta-utbyggingen.

1981: Dagali-fallene ovenfor Ossjøen gis varig vern mot kraftutbygging og innlemmes i Hardangervidda nasjonalpark.

1987: Saltdalsvassdraget, Stormdalen og flere vernes parallelt med behandlingen av Saltfjellet/Svartisen.

2001: Beiarn- og Mellfjordvassdraget samt Bjøllåga vernes.

2005: Vern av Vefsna varsles i regjeringserklæringen fra den rød-grønne regjeringen (AP, SP og SV).

E.5. Vedtak i Stortinget og regjeringsutspill, aksjoner og markeringer

1960: Gabrielsen-komiteen, oppnevnes med mandat å skaffe oversikt over verneverdige objekter som grunnlag for en mer planmessig utnyttelse av vassdragene, sett fra en naturvernsynsvinkel.

1963: Gabrielsen-komiteen, oppnevnt i 1960, legger fram sin utredning.

1966: Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer ved Universitetet i Oslo opprettes.

1968: Planer for utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget legges fram.

1968: Neautbyggingen vedtas av Stortinget.

1969: Aurlandsutbyggingen vedtas av Stortinget. En planendring vedtas i 1973.

1969: Grytten kraftverk (Mardøla) vedtas.

1969: Et kontaktutvalg for kraftutbygging/naturvern, Sperstad-utvalget, oppnevnes og viderefører Gabrielsen-komiteens arbeid sammen med Hovedstyret i NVE.

1970: Sperstad-utvalget, oppnevnt i 1969, legger fram sin utredning.

1970: Utbygging av Devdisjavre (Dødevann) vedtas.

1970: Adamselv kraftverk vedtas.

1973: Utbygging av Eidfjord Nord vedtas.

1974: Leirdøla i Jostedalen vedtas utbygd.

1974: Ulla-Førre vedtas utbygd.

1975: Utbygging i Stølsheimen vedtas.

1976: Utbygging av Åbjøra vedtas.

1976: Utbygging av Skibotn vedtas.

25.05.1978: Stortinget vedtar full utbygging av Orkla-Grana-vassdraget

1978: Stortinget vedtar utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget med en installasjon på 150 MW og bygging av en 110 meter høy dam ved Savtso. Regjeringen stanser anleggsarbeidene og gir reindriftssamene forlenget uttalefrist.

1979: Regjeringen utarbeider en ny stortingsmelding om Alta-utbyggingen og konkluderer med at det ikke er framkommet nye momenter i saken. Stortinget avviser å behandle Alta-saken på nytt og regjeringen avviser å stanse Alta-utbyggingen inntil samenes rettigheter er avklart.

1980: Stortinget opprettholder sitt vedtak om utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget.

1980, des.: Dom i skjønnssaken i tilknytning til Alta-utbyggingen foreligger i Alta herredsrett. Domspremissene inneholder sterk kritikk av store deler av saksbehandlingen, men retten slår med knapt flertall likevel fast at utbyggingen er lovlig.

1981, jan.: Anleggsarbeidene i Alta startes opp igjen.

25.02.1981: Anleggsarbeidene i Alta stanses for å vurdere om de er i strid med kulturminneloven.

03.06.1905: Kobbelvutbyggingen vedtas.

1981, sep.: Anleggsarbeidet i Alta gjenopptas etter ny politiaksjon.

1982: Høyesterett sier seg enig med herredsretten i at utbyggingen av Alta er lovlig.

1982: Utbygging av Austerdalsvassdraget vedtas.

1984: Jostedalsutbyggingen vedtas.

1985: Utbygging av Dokka vedtas - Etna tas ut av utbyggingsplanene.

1987: Svartisen kraftverk (Stor-Glomfjord) vedtas.

1999: Utbygging av Øvre Otta vedtas.

2003: Utbygging av Saudavassdraget vedtas

E.6. Vernegrupper

I forbindelse med kraftutbygging har en rekke vassdragsverngrupper vært i virksomhet i kortere eller lengre tid. Slike har Norges Naturvernforbund enten deltatt i eller hatt et samarbeid med. Listen er ikke fullstendig.

Femundsutvalget..

Aksjon Bykildam.

Miljøvernaksjonen Varig vern av Reindalen

Vøringsfossens venner.

Aksjon Hardangervidda.

Samarbeidsgruppa for vern av Otta, Lågen og Mjøsa.

Vern Øvre Otta.

Aksjonsgruppa mot utbygging av Nedre Otta.

Aksjon varig vern av Nordalsvassdraget.

Fellesutvalget for bevaring av Rauma/Ulvåa.

Informasjonskomiteen for Gaularvassdraget.

Verneringen for Gjengedalsvassdraget.

Grøvus venner.

Verneringen for Atna-Grimsa.

Aksjon for varig vern av Vefsna.

Aksjon for varig vern av Lomsdalsvassdraget.

Folkeaksjonen Spar Saltfjellet.

Berg Breheimen.

Arbeidsnemndi for Jostedalens framtid.

Aksjon 2000-Homla.

Informasjonsgruppa for Dalsida.

Arbeidsgruppa for bevaring av Jørpelandsvassdraget.

Samarbeidsgruppa for vern av Etna.

Samarbeidsgruppa for vern av Dokka/Etna.

Vernegruppa for Saudavassdragene.

Vernegruppa for Tovdalsvassdraget.

Opplysningsgruppa for Etnevassdraget.

Informasjonskomiteen for Hattebergvassdraget.

Vernelaget for Hesjedalsvassdraget.

Aksjon Vern Faulevatn.

Nesåas Venner.

Vernegruppa for Verdalsvassdraget.

Aksjonskomiteen for bevaring av Øvre Tinnåa.

Aksjonsgruppa for Øvre Orkla.

Aksjonsgruppa mot neddemming av Nerskogen.

Aksjon Vern Forra.

Gaulas Framtid.

Aksjonskomiteen mot Lødøljaoverføringa.

Daleelvas Venner.

Vernegruppa for Stigedals- og Austfjordvassdraget.

Vassdragsvener i Nord-Hordaland (VIN)

Vernegruppa for Bjerkreimvassdraget.

Informasjonskomiteen for Lyngdalsvassdraget.

Vernegruppa for Nausta.

Vernelaget for Vossevassdraget.

Arbeidsgruppa for vern av Hovdfossen.

Livatnas Venner.

Skjelt-Reko.

Aksjonsgruppa mot neddemming av Årdalen.

Todalsvassdragets vernegruppe.

Informasjonskomiteen for Strynevassdraget.

Vernegruppa for Ogna/Skjækravassdraget.

E.7. Etablering av vernegrupper, aksjoner og markeringer

1969: Aksjonsgruppen Vern Våre Vassdrag krever at det blir utarbeidet en landsplan for vassdrag.

1969: Samarbeidsgruppen for natur- og miljøvern (SNM) etableres.

1970: Mardølaaksjonen.

1973: Norges Naturvernforbund utgir skriftet "Finnmarksvidda - for hvem?" om kraftutbyggingsplanene på Finnmarksvidda. Forfatter er Øystein Dalland.

1973: Altautvalget for bevaring av Alta-Kautokeino-vassdraget stiftes.

12.07.1978: Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget stiftes.

1979, sommer: Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget tar i bruk sivil ulydighet og stanser inntil videre anleggsarbeidet ved Stilla.

1979, okt.: En gruppe samer slår opp telt utenfor Stortinget og krever Alta-utbyggingen stanset. Regjeringens svar er negativt og samene starter sultestreik.

1979: Norges Naturvernforbund tar ut stevning mot Staten for å få kjent vedtaket om utbygging av Alta-vassdraget ugyldig.

1980: Norges Naturvernforbund legger fram en motmelding til St.meld. Nr. 61 (1979-1980) Om regjeringens arbeid med gjennomføringen av Stortingets vedtak om utbyggingen av Altavassdraget.

1980, des.: Dom i skjønnssaken i tilknytning til Alta-utbyggingen foreligger i Alta herredsrett. Domspremissene inneholder sterk kritikk av store deler av saksbehandlingen, men retten slår med knapt flertall likevel fast at utbyggingen er lovlig.

1981, jan.: Nye sivile ulydighetsaksjoner fra Folkeaksjonen mot utbygging etter at anleggsarbeidene i Alta startes opp igjen . Aksjonene stanses av politiet.

24.01.1981: En gruppe samer starter ny sultestreik. Den pågår til 25. februar da anleggsarbeidet nok en gang blir stanset for å vurdere om det er i strid med kulturminneloven.

1981, sep.: Demonstranter fosøker å hindre anleggsarbeidet i Alta, som gjenopptas etter ny politiaksjon.

1981, høst: Demonstranter gjennomfører "nålestikkaksjoner" uten at anleggsarbeidene i Alta hindres nevneverdig.

1982: Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget oppløses.

 

F Forurensning, miljøgifter og avfall

F.1. Generelt

1973: St.meld. nr. 71 (1972 - 1973).

1974: Statens forurensningstilsyn etableres.

1974: Langtidsprogrammet 1974 - 1977: spesialanalyse i forurensningere. Særskilt vedlegg til St.meld. Nr. 71 (1972 - 1973).

1975: St.meld. nr. 44 (1974-1975) Tiltak mot forurensninger. MD.

13.03.1981: Lov om forurensninger og avfall (forurensningsloven) vedtas.

1983, des.: Norges Naturvernforbund nedsetter en gift- og forurensningskomite.

1984, des.: Boka "Det gjelder vårt livsmiljø", utarbeidet av Norges Naturvernforbunds gift- og forurensningskomite og med Per Aslak Ertresvåg som redaktør, lanseres.

1985, jan.: Norges Naturvernforbunds prinsipielle miljøsyn på forurensning legges fram.

1986: Norges Naturvernforbund arrangerer et seminar om gift og forurensning.

1992: Høyesterett slår fast at miljøorganisasjonene kan stevne bedrifter for brudd på forurensningsloven.

2002: Statlig program for forurensningsovervåking.

15.12.2006: St.meld. nr. 14 (2006 - 2007) Sammen for et giftfritt miljø - forutsetninger for en tryggere fremtid.

F.2. Sur nedbør

1972: Forskningsprogrammet "Sur nedbørs virkning på skog og fisk" igangsettes. Programmet fullføres i 1976.

1975: Aksjoner mot sur nedbør.

1979: Konvensjonen for langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger undertegnes av 32 land i Europa, EF-kommisjonen, USA og Canada.

1985: Internasjonal avtale for reduksjon av svovelutslipp. Avtalen er en oppfølging av Konvensjonen for langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger.

1986: 1000-sjøersundersøkelsen gjennomføres på Sørlandet og deler av Østlandet og Vestlandet.

1988    Internasjonal avtale om stabilisering av NOx-utslipp på 1987-nivå innen 1994. Avtalen er en oppfølging av Konvensjonen for langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger.

1989: 1000-sjøersundersøkelsen gjennomføres.

1989: Stopp dødsskyene fra Sovjetunionen starter i Sør-Varanger som en følge av gigantforurensning fra sovjetiske industrianlegg nær riksgrensa.            

F.3. Miljøgifter

1874: Diklor-difenyl-trikloretan (DDT) syntetiseres.

1939: DDTs egenskaper som insektmiddel oppdages.

1948: Den sveitsiske kjemiker Paul Hermann Muller tildeles Nobelprisen i fysiologi og medisin for hans oppdagelse av DDTs høye effektivitet som kontaktgift mot diverse artropoder.

1960-tallet: Forskere oppdager at polyklorerte bifenyler (PCB), som er produsert og brukt siden 1920-tallet, er spredt over hele kloden og at giften finnes i havbunnen, jordsmonnet og levende organismer.

1962: Biologen Rachel Carson utgir boka Silent Spring og katalogiserer miljøpåvirkninger av sprøyting med DDT i USA.

1963: Lov om plantevernmidler.

1964: Forskrifter til lov om plantevernmidler.

1968: Ungarn forbyr, som det første land i verden, miljøgiften DDT for de fleste formål.

1970-tallet: Forskere kartlegger svært negative effekter på mennesker og andre organismer av PCB.

01.10.1970: Norge vedtar forbud mot bruk av DDT, dieldrin og aldrin. DDT tillates fortsatt anvendt i skogbruket mot gransnutebillen.

1970-1980: De fleste land forbyr bruk av DDT.

5.-16.06.1972: Stockholmskonferansen avholdes og fokuserer blant annet på miljøgifter.

1972: USA forbyr bruk av DDT for de fleste formål.

1973: Det gjøres bindende vedtak innenfor OECD om å kontrollere polyklorerte bifenyler (PCB).

1980: PCB forbys i Norge.

1985: Tønner med giftige kjemikalier deponert på området til Unger i Fredrikstad graves opp av Østfold Naturvernforening og Natur og Ungdom.

1988: Den siste godkjente bruken av DDT (skogplanteskoler) i Norge opphører.

1995: All bruk av PCB i Norge opphører.

22.01.2003: EUs miljøkomite går inn for at produsenter skal ha både økonomisk og juridisk ansvar for skade påmiljøet som en følge av deres produkter. Komiteen ga dermed Norges Naturvernforbund og Friends of the Earth full støtte.

18.06.2003: EU-kommisjonen holder en åpen internettdrøfting fram til 10. juli 2003 om et nytt lovverk for produksjon og bruk av kjemikalier. Norges Naturvernforbund og europeiske søsterorganisasjoner i Friends of the Earth ønsker forbud mot to typer kjemikalier: Tungt nedbrytbare som hoper seg opp i kroppen og hormonhermere som forstyrrer hormonsystemene hos mennesker og dyr.

05.11.2003: EU-kommisjonen legger fram forslag til nytt direktiv om kjemikalier (REACH). EU får dermed et register for kjemikaliebruk - likhet med Norge.

2004: Stockholmkonvensjonen trer i kraft. Den forbyr flere persistente organiske gifter og begrenser bruken av DDT til såkalt vektorkontroll. Konvensjonen er undertegnet av mer enn 160 land

2005: Med den nye loven om rett til miljøinformasjon i ryggen klarte Norges Naturvernforbund for første gang å få offentliggjort navnene på norske bedrifter som bruker eller nylig har brukt høyprioriterte miljøgifter (klorerte paraffiner, bromerte flammeherdere og perfluorerte forbindelser) i sine produkter.

2009, mar.: SFT har påvist rester av DDT i en gammel gårdsfylling/steinrøys ved Furnesfjorden i Mjøsa. Fjerning av forurenset masse utføres samme vår.          

F.4. Luftforurensning

30.04.1929: Etter initiativ av høyesterettsdommer D. H. Christiansen og oppfølging fra Landsforeningen for naturfredning sendes det brev til veidirektøren og Skogdirektoratet om "den forgiftning som grantrærne synes å være utsatt for ved den stadig økende biltrafikk og dermed følgende ekshaustgass".

1979: Konvensjonen for langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger undertegnes av 32 land i Europa, EF-kommisjonen, USA og Canada.

1985: Internasjonal avtale for reduksjon av svovelutslipp. Avtalen er en oppfølging av Konvensjonen for langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger.

1988: Internasjonal avtale om stabilisering av NOx-utslipp på 1987-nivå innen 1994. Avtalen er en oppfølging av Konvensjonen for langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger.

1989: Stopp dødsskyene fra Sovjet starter i Sør-Varanger som en følge av gigantforurensning fra sovjetiske industrianlegg nær riksgrensa.       

F.5. Vannforurensning

1970: Ot.prp. nr. 2 (1969-1970) Om lov om vern mot oljeskader. Særskilt vedlegg: Innstilling om beredskap mot oljesøl. Sanksjonert 6. mars 1970.

1971: St.prp. nr. 77 (1970-1971) Om samtykke til undertegning av en overenskomst mellom Norge, Danmark, Finland og Sverige om samarbeid vedrørende tiltak mot oljeforurensning av sjøen.

1972: St.prp. nr. 120 (1971-1972) Om samtykke til tiltredelse av en internasjonal konvensjon av 29. nov. 1969 om inngrep på det frie hav i tilfelle av oljeforurensningsulykker.

1972: Ot.prp. nr. 50 (1971-1972) Om lov om tiltak i medhold av den internasjonale konvensjon av 29. nov. 1969 om inngrep på det frie hav i tilfelle av oljeforurensningsulykker. Sanksjonert 16. juni 1972.

1973: St.meld. nr. 103 (1972-1973) Om oljeberedskapen og om disponeringen av Oljevernfondet for tidsrommet 1. des. 1970 - 31. des. 1972. Utsatt.

1974: St.prp. nr. 67 (1973-1974) Om samtykke til godkjenning av endringer av 12. og 15. oktober 1971 i Den internasjonale konvensjon om hindring av oljeforurensning av sjøen.

1974: St.prp. nr. 147 (1973-1974) Om samtykke til (1) tiltredelse av internasjonal konvensjon om erstatningsansvar for oljesølskade vedtatt i Brussel den 29. november 1969 og (2) ratifikasjon av internasjonal konvensjon om opprettelse av et internasjonalt fond for erstatning av oljesølskade vedtatt i Brussel den 18. desember 1971.

1974: Ot.prp. nr. 21 (1973-1974) Om lov om endringer i lov av 6. mars 1970 nr. 6 om vern mot oljeskader. Sanksjonert 5. april 1974.

1976: St.meld. nr. 44 (1975-1976) Tiltak mot forurensninger.

1976: Ot.prp. nr. 56 (1975-1976) Lov om endring av lov 6. mars 1970 nr. 6 om vern mot oljeskader.

1976: Alternativ oljedebatt i Stavanger.

1979: NOU 1979:8 Risiko for utblåsing på norsk kontinentalsokkel. ID.

1979: NOU 1979:9 Vannforurensning ved vassdragsreguleringer. MD.

2007: Regjeringen vedtar endring av verneforskriftene med krav til drivstoffkvalitet tilsvarende lett marin diesel for skip som seiler innenfor nasjonalparkene på østsiden av Svalbard.

04.09.2009: Regjeringen vedtar endring av verneforskriftene med krav til drivstoffkvalitet tilsvarende lett marin diesel for skip som seiler innenfor nasjonalparkene på vestsiden av Svalbard.

16.03.2011: 173 kommuner, 70 elveeierlag, 10 biologiforeninger og de store naturvern- og friluftsorganisasjonene klager regjeringen inn for EFTAs overvåkingsorgan ESA for manglende innføring av miljøkrav for gamle vannkraftanlegg, som er i strid med vanndirektivet.           

F.6. Avfall og forbruk

1971: Oslo-konvensjonen, del av arbeidet til Intergovernmental Maritime Consultative Organization(IMCO) utarbeides på en konferanse i Oslo. Konvensjonen forbyr dumping av skadelige avfallsstoffer i både internasjonalt og territorialt farvann i hele det nordøstre Atlanterhavet, innbefattet Nordsjøen, Østersjøen og deler av Nordishavet.

1972, feb.: Oslo-konvensjonen undertegnes av 12 land.  Avtalen utvides i 1983 til også å forby forbrenning til havs.

13.11.1972: London-konvensjonen, en global konvensjon om bekjempelse av havforurensning ved dumping av avfall og annet materiale i havet fra skip og fly, vedtas.

1973: MARPOL-konvensjonen, en internasjonal konvensjon om hindring av forurensning fra skip (MARine POLution) undertegnes. Avtalen endres i 1978, 1984, 1985 og 1987. Den administreres av FNs sjøfartsorganisasjon IMO og regulerer utslipp av olje, kjemikalier og søppel. Om lag 50 land har ratifisert avtalen.

1974: St.prp. nr. 35 (1973 - 1974) Overenskomst om bekjempelse av havforurensninger (London-konvensjonen).

07.04.1974: Oslo-konvensjonen, en regional konvensjon om tiltak mot dumping av avfallsstoffer i havet fra skip og fly, trer i kraft i Norge.

1974: Paris-konvensjonen, en regionalkonvensjon om bekjempelse av havforurensninger fra fastlandskilder, vedtas. Konvensjonen gjelder for Nordsjøen og det østlige Atlanterhavet. Utslippsgrensene bestemmes ved årlige møter.

30.08.1975: London-konvensjonen ratifiseres i Norge. 64 land har ratifisert avtalen. Konvensjonen inkluderer forbud mot lagring av atomavfall under havbunnen. Dette har Sovjetunionen/Russland, USA, Frankrike og Storbritannia reservert seg mot.

1975: NOU:1975:52 Resirkulering og avfallsbehandling. MD.

1977: Norge ratifiserer Paris-konvensjonen. Den er undertegnet av 10 land.

13.03.1981: Lov om forurensninger og avfall (forurensningsloven) vedtas.

2002: NOU 2002:19 Avfallsforebygging. (MD)

 

G Politikk og forvaltning

G.1. Forhistorie

1909: I et møte i Geografisk Selskap i Oslo nedsettes det en komite for å legge fra forslag til lov om naturfredning i Norge.

1909, nov.: Et forslag til lov om naturfredning i Norge legges fram.

25.07.1910: Lov om naturfredning i Norge vedtas av Stortinget. Loven hjemler ikke opprettelse av nasjonalparker.         

G.2. Stortingsvedtak/lover

14.07.1916: Lov om naturfredning i Norge revideres og gis en tilleggsbestemmelse som åpner for å frede større områder som natur- og nasjonalparker.

01.12.1954: Ny naturvernlov vedtas av Stortinget. Loven åpner for vern uten spesielle vitenskapelige interesser. I § 6 heter det blant annet at det skal opprettes et naturvernråd til å bistå myndighetene ved gjennomføring av loven. Rådet skal ha formann og så mange medlemmer som Kongen bestemmer.

28.06.1957: Lov om friluftslivet med lovfesting av den allmenne ferdselsretten i Norge.

1964: Lov om laksefiske og innlandsfiske (6. mars).

19.06.1970: Lov av 19. juni 1970, nr. 63 om naturvern vedtas av Stortinget. § 2 trer ikke i kraft. Norges Naturvernforbund følger opp dette i årene som kommer. Med mindre endringer gjelder denne loven fortsatt.

1974: Lov om kommunale vann- og kloakkavgifter (31. mai).

11.06.1976: Lov om produktkontroll vedtas.

1978: Lov om kulturminner vedtas - og erstatter og samler tidligere lovbestemmelser.

1981: Forurensningsloven (13. mars).

1981: Viltloven (29. mai) og speilvendingsprinsippet innføres i norsk viltforvaltning.

14.06.1985: Plan- og bygningsloven vedtas av Stortinget.

02.04.1993: Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer m.m. (genteknologiloven) vedtas av Stortinget.

05.08.1994: Lov om medisinsk bruk av bioteknologi vedtas av Stortinget.

12.051995: Lov om jord (jordloven). Endret 08.12.2006.

16.06.2009: Lov om naturmangfold (naturmangfoldloven) vedtas av Stortinget. Loven gjelder også utenfor vernede områder og skal sikre at forvaltningen av norsk natur gjøres på et vitenskapelig grunnlag og foregår på naturens premisser i et langsiktig perspektiv.          

G.3. Stortingsmeldinger, proposisjoner og komiteinnstillinger

1966: St.meld. nr. 22 (1965-1966) Om undersøkelse etter og utvinning av petroleumsforekomster på den norske kontinentalsokkel i Nordsjøen.

1969: St.meld. nr. 11 (1968-1969) Om undersøkelse og boring etter petroleumsforekomster på den norske kontinentalsokkel i Nordsjøen.

1970: St.meld. nr. 95 (1969-1970) Om undersøkelse etter og utvinning av undersjøiske naturforekomster på den norske kontinentalsokkel m.m.

1970: Ot.prp. nr. 2 (1969-1970) Om lov om vern mot oljeskader. Særskilt vedlegg: Innstilling om beredskap mot oljesøl. Sanksjonert 6. mars 1970.

1971: St.meld. nr. 76 (1970-1971) Om undersøkelse etter og utvinning av undersjøiske naturforekomster på den norske   kontinentalsokkel m.m. Særskilt vedlegg: Oversikt over oljepolitiske spørsmål (Jens Evensen).

1971: St.meld nr. 97 (1970-1971) Om energiforsyningen i Norge (oljekraftverk mv.) legges fram. Særskilte vedlegg til meldingen:
1. Uttalelser fra Statens energiråd mv.,
2. Utredning om Norges energiforsyning,
3. Uttalelser om Statens energiråds uttalelse av 13. juni 1969 om energiforsyningen i Norge.

1971: St.prp. nr. 70 (1970-1971) Om samtykke til godkjennelse av endringer av 21. oktober 1969 i Den internasjonale konvensjon om hindring av oljeforurensning av sjøen, 1954.

1971: St.prp. nr. 77 (1970-1971) Om samtykke til undertegning av en overenskomst mellom Norge, Danmark, Finland og Sverige om samarbeid vedrørende tiltak mot oljeforurensning av sjøen.

1971: St.prp. nr. 112 (1970-1971) Om samtykke til tiltredelsen av Genevekonvensjonen av 29. april 1958 om kontinentalsokkelen.

10.03.1971: Innstilling nr. 2 om Norges naturressurser og forvaltning og lovgivning vedrørende naturressurser. Ressursutvalget.

1972: St.prp. nr. 120 (1971-1972) Om samtykke til tiltredelse av en internasjonal konvensjon av 29. nov. 1969 om inngrep på det frie hav i tilfelle av oljeforurensningsulykker.

1972: Ot.prp. nr. 44 (1971-1972) Om lov om undersøkelse etter og utvinning av petroleum i grunnen under norsk landområde. Sanksjon 4. mai 1973.

1972: Ot.prp. nr. 50 (1971-1972) Om lov om tiltak i medhold av den internasjonale konvensjon av 29. nov. 1969 om inngrep på det frie hav i tilfelle av oljeforurensningsulykker. Sanksjonert 16. juni 1972.

1973: St.meld. nr. 103 (1972-1973) Om oljeberedskapen og om disponeringen av Oljevernfondet for tidsrommet 1. des. 1970 - 31. des. 1972. Utsatt.

1974: St.meld. nr. 30 (1973-1974) Virksomheten på den norske kontinentalsokkelen m.v.

1974: St.meld. nr. 100 (1973 - 1974) Energiforsyningen i Norge i fremtiden.

1974: St.prp. nr. 67 (1973-1974) Om samtykke til godkjenning av endringer av 12. og 15. oktober 1971 i Den internasjonale konvensjon om hindring av oljeforurensning av sjøen.

1974: St.prp. nr. 147 (1973-1974) Om samtykke til (1) tiltredelse av internasjonal konvensjon om erstatningsansvar for oljesølskade vedtatt i Brussel den 29. november 1969 og (2) ratifikasjon av internasjonal konvensjon om opprettelse av et internasjonalt fond for erstatning av oljesølskade vedtatt i Brussel den 18. desember 1971.

1974    St.prp. nr. 147 (1973-1974) Om samtykke til (1) tiltredelse av internasjonal konvensjon om erstatningsansvar for oljesølskade vedtatt i Brussel den 29. november 1969 og (2) ratifikasjon av internasjonal konvensjon om opprettelse av et internasjonalt fond for erstatning av oljesølskade vedtatt i Brussel den 18. desember 1971.

1974: Ot.prp. nr. 21 (1973-1974) Om lov om endringer i lov av 6. mars 1970 nr. 6 om vern mot oljeskader. Sanksjonert 5. april 1974.

1975: St.meld. nr. 39 (1974-1975) Vedrørende Svalbard.

1975: St.meld. nr. 44 (1974-1975) Tiltak mot forurensninger. MD.

1975: St.prp. nr. 100 (1974-1975) Om samtykke til ratifikasjon av en avtale av 7. februar 1975 mellom Norge og Det internasjonale energibyrå (IEA) vedrørende Norges deltakelse i IEA's arbeid. (OED)

1976: St.meld. nr. 44 (1975-1976) Tiltak mot forurensninger.

1976: St.meld. nr. 81 (1975-1976) Oppsynet med fiskeri- og petroleumsvirksomheten: Etablering av en kystvakt..

1976: St.meld. nr. 91 (1975-1976)Petroleumsundersøkelser nord for 62 º N.

1976: St.meld. nr. 108 (1975-1976) Norges tilslutning til Det internasjonale energibyrås styrevedtak av 30. januar 1976 om det langsiktige samarbeidsprogram.

1976: Ot.prp. nr. 30 (1975-1976) Lov om gjennomføring i norsk rett av miljøvernkonvensjonen mellom Norge, Danmark, Finland og Sverige, undertegnet 19. februar 1974.

1976: Ot.prp. nr. 56 (1975-1976) Lov om endring av lov 6. mars 1970 nr. 6 om vern mot oljeskader.

1979: St.meld. nr. 42 (1978-1979) Om energiøkonomisering.

1979: St.meld. nr. 57 (1978-1979) Petroleumsundersøkelser nord for  62 º N.

1980: St.meld. nr. 46 (1979-1980) Om prøveboring nord for  62 º N.

1980: St.meld. nr. 54 (1979-1980) Norges framtidige energibruk og -produksjon legges fram og behandles i Stortinget våren 1980 sammen med Verneplan II for vassdrag.

1981: St.meld. nr. 68 (1980 - 81) Vern av norsk natur, den første samlede framstilling av naturvernpolitikken i Norge oversendes Stortinget.

1883: En energimelding legges fram.

1985: St.meld. nr. 37 (1984-1985) Handlingsplan for energiøkonomisering.

1987: St.meld. nr. 46 (1986 - 1987) Om petroleumsvirksomheten på mellomlang sikt.

1989: St.meld. nr. 46 (1988 - 1989) Miljø og utvikling. Meldingen er den offisielle norske oppfølging av rapporten "Vår felles framtid".

1989: St.meld. nr. 61 (1988 - 1989) Om energiøkonomisering og energiforskning.

1992: St.meld. nr. 27 (1991 - 1992) Om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe (Rovviltmeldingen). Dette er den første stortingsmeldingen som behandler de store rovdyra.

1993: St.prp. nr. 56 (1992 - 1993) Om samtykke til ratifikasjon av en konvensjon for biologisk mangfold.

1993: St.meld. nr. 13 (1992 - 1993) Om FN-konferansen om miljø og utvikling.

1993: St.meld. nr. 41 (1992 - 1993) Om energiøkonomisering og energiforskning.

1993: St.meld. nr. 46 (1992 - 1993) Om langsiktig kraftutveksling med utlandet.

1995: St.meld. nr. 41 (1994 - 1995) Norsk politikk mot klimaendringer og utslipp av nitrogenoksider.

1996    St.meld. nr. 38 (1995 - 1996) Energiøkonomisering og varmepumper. Beregning viser et ENØK-potensial på mellom 10 og 25 TWH.

21.03.1997 : St.meld. nr. 29 (1996 - 1997) Regional planlegging og arealpolitikk.

03.03.1997: St.meld. nr. 35 (1996 - 1997) Om rovviltforvaltning.

1997: St.meld. nr. 58 (1996 - 1997) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. (Kyotomeldingen).

23.04.1998: St.meld. nr. 29 (1997 - 1998) Norges oppfølging av Kyoto-protokollen.

1998: St.meld. nr. 41 (1997 - 1998) Næringspolitikk inn i det 21. århundre.

1999: St.meld. nr. 17 (1998 - 1999) Verdiskaping og miljø - muligheter i skogsektoren. LD.

1999: St.meld. nr. 29 (1998 - 1999) Om energipolitikken. (OED)

18.06.1999: St.meld. nr. 43 (1998 - 1999) Vern og bruk i kystsona..

29.10.1999: St.meld. nr. 8 (1999 - 2000) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

2000: St.meld. nr. 19 (1999 - 2000) Om norsk landbruk og matproduksjon. (LD).

2000: St. meld. nr. 30 (1999 - 2000) Nordisk samarbeid. (AAD)

19.05.2000: St. meld. nr. 33 (1999 - 2000) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 8 (1999 - 2000) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

02.02.2001: St.meld. nr. 24 (2000 - 2001) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

06.04.2001: St.meld. nr. 37 (2000 - 2001) Om vasskrafta og kraftbalansen.OED.

27.04.2001: St.meld. nr. 39 (2000 - 2001) Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet..

18.10.2001: St.meld. nr. 42 (2000 - 2001) Biologisk mangfold. Sektoransvar og samordning.

2000/2001: Ot.prp. nr. 38 (2000 - 2001) Om lov om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven).

22.06.2001: St.meld. nr. 54 (2000 - 2001) Norsk klimapolitikk.

2001/2002 : St.prp. nr. 79 (2001 - 2002) Opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

15.03.2002: St.meld. nr. 12 (2001 - 2002) Rent og rikt hav.

22.03.2002: St.meld. nr. 15 (2001 - 2002) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 54 (2000 - 2001) Norsk klimapolitikk.

26.04.2002: St.meld. nr. 23 (2001 - 2002) Bedre miljø i byer og tettsteder.

25.04.2003: St.meld. nr. 25 (2002 - 2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

12.12.2003: St.meld. nr. 15 (2003 - 2004) Rovvilt i norsk natur.

2003/2004: St.prp. nr. 51 (2003 - 2004) Om samtykke til ratifikasjon av Den internasjonale traktat om plantegenetiske ressurser for mat og jordbruk av 3. november 2001.

2004: St.meld. nr. 45 (2003 - 2004) Om dei fiskeriavtalane Noreg har inngått med andre land for 2004 og fisket etter avtalane i 2002 og 2003.

18.03.2005: St.meld. nr. 21 (2004 - 2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

31.03.2006: St.meld. nr. 8 (2005 - 2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavthavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan).

15.12.2006: St.meld. nr. 14 (2006 - 2007) Sammen for et giftfritt miljø - forutsetninger for en tryggere fremtid.

04.05.2007: St.meld. nr. 26 (2006 - 2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand.

22.06.2007: St.meld. nr. 34 (2006 - 2007) Norsk klimapolitikk.

08.05.2009: St.meld. nr. 37 (2008 - 2009) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan).            

G.4. Administrative dokumenter og tiltak

Dokumenter nevnt her er forskrifter, rundskriv, rikspolitiske retningslinjer, håndbøker, programmer, planer, lister mv.

30.06.1955: Medlemmene i Statens Naturvernråd oppnevnes i statsråd. Formannen skal være den til enhver tid fungerende formann i Landsforbundet for naturvern i Norge.

1957/1958: I Kirkedepartementets budsjettforslag er det tatt inn å bevilge midler til en statlig naturverninspektørstilling.

11.05.1905: Norsk institutt for vannforskning (NIVA) opprettes som et forskningsinstitutt under NTNF.

01.07.1960: Norges første statlige naturverninspektør (Kristen Krogh) ansettes.

22.05.1905: Norsk institutt for luftforskning (NILU) opprettes av Norges Teknisk-Naturvitenskapelig Forskningsråd

1972: Miljøverndepartementet (MD) opprettes, etter tungt forarbeid av Norges Naturvernforbund, og professor Olav Gjærevoll blir verdens første miljøvernminister.

1973: Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk med tilhørende lovgivning overføres til Miljøverndepartementet.

1973: Stillingen som statens naturverninspektør deles i to, en for Sør-Norge (Magnar Norderhaug) og en for Nord-Norge.

1974: Statens forurensningstilsyn (SFT) etableres.

1980: OED starter sin første ENØK-kampanje.

1982: Fylkesmennenes miljøvernavdelinger opprettes.

1984: Statens naturvernråd publiserer den første norske rødliste omfattende karplanter, amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr.

1985: Direktoratet for naturforvaltning (DN) opprettes ved sammenslåing av Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk og avdelinger i MD.

01.01.1986: NVE deles i forvaltningsbedriften Statskraftverkene og Norges vassdrags- og energidirektorat.

1987: Det settes i gang et forsøksprogram med navn "Miljøvern i kommunene" (MIK) for å oppnå bedre miljøforvaltning på lokalplanet.

1988: Norsk institutt for naturforskning (NINA) opprettes.

1988: DN publiserer en liste med truede virveldyr i Norge.

1990: Statens naturforvaltningsråd opprettes som erstatning for Statens naturvernråd og Statens friluftsråd. Rådet er et rådgivende organ for MD. Det nedlegges i 2003.

1990: En ny energilov, som innebærer mer markedsstyrt omsetning og utbygging av energi, vedtas og settes ut i livet.

1992: Regjeringen bestemmer at alle landets kommuner skal få penger til å ansette en miljøvernleder.

1996: Statens naturoppsyn opprettes.

1996: DN-håndbok 11-1996 (revidert i 2000) om viltkartlegging.

1999: DN-rapport 1999-3 - Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. Listen bygger på vurdering av 14 637 norske arter.

1999: DN-håndbok 13-1999 om kartlegging av naturtyper.

2001: DN-håndbok 19-2001 om kartlegging av marint biologisk mangfold.

2001: DN-håndbok 15-2001 om kartlegging av ferskvannslokaliteter.

20.04.2001: Biomangfoldutvalget oppnevnes ved kgl. res.

2002: Statlig program for forurensningsovervåking.

14.03.2003: Havressurslovutvalget oppnevnes ved kgl. res.

2005, jan.: Artsdatabanken opprettes.

2006: En forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten legges fram.

06.12.2006: Artsdatabanken publiserer Norsk Rødliste. Listen omfatter 3799 arter av planter og dyr. Svalbard kommer i tillegg.

2007: Artsdatabanken publiserer Norsk Svartliste. Listen omfatter 2483 arter av planter og dyr.            

G.5. Utredninger og rapporter

1969: En utredning om Norges energiforsyning legges fram.

1972: NOU 1972:1 Bruken av Norges naturressurser. Prinsipper - Krefter - Problemer - Retningslinjer. Norge gjennom 10000 år. Statsministeren.

1973: NOU 1973:19 Naturvern på Svalbard. MD.

1974: NOU 1974:30A Bruken av Hardangervidda. MD.

1974: NOU 1974:30B Hardangervidda. Natur-Kulturhistorie-Samfunnsliv. MD.

1974: NOU 1974:37 Motorferdsel i utmark og vassdrag. MD.

1974: NOU 1974:55 Norges ressurssituasjon i global sammenheng.

1975: NOU 1975:49 Om tiltak for energiøkonomisering

1975: NOU 1975:50 Oppsynet med fiskeri- og petroleumsvirksomheten.

1975: NOU:1975:52 II. Resirkulering og avfallsbehandling. MD.

1976: NOU 1976:15 Verneplan for vassdrag. Industridep.

1976: NOU 1976:47 Miljøvernpolitikken. KAD.

1977: NOU 1977:1 Ny planleggingslov. MD.

1977: NOU 1977:31 Ressursregnskap. MD.

1978: NOU 1978:18A Finnmarksvidda. Natur. Kultur. MD.

1978: NOU 1978:18B Bruken av Finnmarksvidda. MD.

1978: NOU 1978:35A Kjernekraft og sikkerhet. OED.

1978: NOU 1978:35B Vedlegg til utredning Kjernekraft og sikkerhet. OED.

1979: NOU 1979:8 Risiko for utblåsing på norsk kontinentalsokkel. ID.

1979: NOU 1979:9 Vannforurensning ved vassdragsreguleringer. MD.

1980: NOU 1980:23 Naturvern i Norge. MD.

1983: NOU 1983:15 Planlov. MD.

1983: NOU 1983:41 Verneplan for vassdrag III. OED.

1983: NOU 1983:42 Naturfaglige verdier og vassdragsvern. MD.

1983: NOU 1983:43 Kulturminner og vassdragsvern. MD.

1983: NOU 1983:44 Vilt og ferskvannsfisk og vassdragsvern. MD.

1983: NOU 1983:45 Friluftsliv og vassdragsvern. MD.

1986: NOU 1986:13 Ny landsplan for nasjonalparker. MD.

1986: NOU 1986:24 Tiltak mot kjernekraftulykker. MD.

1987: NOU 1987:13 Tiltak mot kjernekraftulykker. Forslag til nasjonale og internasjonale tiltak. MD.

1987: Verdenskommisjonen for miljø og utvikling legger fram rapporten "Vår felles framtid", og setter bærekraftig utvikling på den internasjonale politiske dagsordenen. Norges Naturvernforbund har deltatt i arbeidet med rapporten.

1991: NOU 1991:12A Verneplan for vassdrag IV. OED.

1991: NOU 1991:12B Verneplan for vassdrag IV. OED.

1995: NOU 1995:4 Virkemidler i miljøpolitikken. (MD) Virkemidlene deles her inn i administrative og økonomiske som hovedgrupper og juridiske, informative og fysiske som undergrupper av administrative virkemidler.

1996: NOU 1996:9 Grønne skatter - en politikk for bedre bymiljø og høy sysselsetting. (FID)

1996: NOU 1996:23 Konkurranse, kompetanse og miljø. (NHD)

1999: NOU 1999:9 Til laks åt alle kan ingen gjera?

1999: NOU 1999:21 Lov om miljøvern på Svalbard.

2000: NOU 2000:1 Et kvotesystem for klimagasser. (MD)

2000: OECD (2000): Innovation and the Environment, OECD Proceedings.

2001: NOU 2001:2 Retten til miljøopplysninger. (MD)

2002: NOU 2002:1 Fortid former framtid.

2002: NOU 2002:7 Gassteknologi, miljø og verdiskapning.

2003: NOU 2003:14 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven II.

2003: NOU 2003:32 Mot nord! Utfordringer og muligheter i nordområdene.

2004: NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (naturmangfoldloven).

 

H Samferdsel

30.04.1929: Etter initiativ av høyesterettsdommer D. H. Christiansen og oppfølging av Landsforeningen for naturfredning sendes det brev til veidirektøren og Skogdirektoratet om "den forgiftning som grantrærne synes å være utsatt for ved den stadig økende biltrafikk og dermed følgende ekshaustgass".

1974: NOU 1974:37 Motorferdsel i utmark og vassdrag. MD.

1977: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag vedtas av Stortinget.

1987: Lov om motorisert ferdsel endres og nasjonal forskrift innføres.

28.11.1989: Norges Naturvernforbunds prinsipielle miljøsyn på samferdsel utgis.

2007/2008: DN fremmer forslag til nytt regelverk for motorferdsel i utmark og vassdrag.

 

I Skog

I.1. Forhistorie

1905: Statens skogvesen freder 40 daa frodig gammel granskog i Grøftrem i Nordland.      

I.2. Generelt

16.03.1922: En skogteig ved Karlshaugen i Døli og Løvstad skog i Hakadal fredes etter påvirkning av Østlandske.

1999: St.meld. nr. 17 (1998 - 1999) Verdiskaping og miljø - muligheter i skogsektoren. LD.      

I.3. Edellauvskog

1929: Det første edelløvskogreservat i Norge, Stubberud skogpark i Akershus, opprettes.

1960-tallet: Etter initiativ av Statens naturvernråd og Statens naturverninspektører igangsettes det nasjonale registreringer av verneverdige edellauvskoger, myrer og våtmarker.

1977: Den første fylkesvise verneplan for lauvskog vedtas for Aust-Agder.      

I.4. Barskog

1964: Elferdalen naturreservat (52 daa) i Lisleherad, Telemark fredes ved kgl. res. etter oppkjøp av Statens naturvernråd.

1964: Øyvind Skar foreslår vern av et 9 km2 stort urskogpreget område i Vettismorki i Vest-Jotunheimen.

1973 - 1974: Et konkret forslag til verneområder for Oslomarka foreligger i HD. Ingen av planene realiseres.

1975    Maliskjæra skogreservat (227 daa) opprettes administrativt av Direktoratet for statens skoger. Området har svært høye graner av god bonitet.

1983, jun.: Norges Naturvernforbunds prinsipielle miljøsyn på skogbruket utgis.

1980: Skogen i Vettismorki vernes som en del av Utladalen landskapsvernområde.

1980 - 1981: I St.meld. nr. 68 (1980 - 1981) Vern av norsk natur bebuder regjeringen en verneplan for urskogpregede barskogsområder og legitimerer dermed barskogvernet som et politisk tema.

1984: To tverrfaglige forskningsgrupper som skal arbeide med naturvernrettet forskning - Program for anvendt økologisk forskning (ØKOFORSK) - naturforvaltning ved NLH, og starter samme år registrering av verneverdige barskoglokaliteter. ØKOFORSK går senere over til å bli Norsk institutt for naturforskning (NINA).

1986: Norge har 78 barskogreservater, 30 fredet etter naturvernloven og 48 fredet administrativt av Direktoratet for statens skoger. De fleste områdene er små, under 0,5 km2. I tillegg er en del barskog vernet som deler av følgende nasjonalparker: Femunden, Øvre Pasvik, Gressåmoen, Øvre Anarjokka, Gutulia, Børgefjell, Ånderdalen, Stabbursdalen, Rago, Øvre Dividal og Ormtjernkampen. Samlet barskogvern utgjør bare 0,2 % av landets produktive barskogareal.

1986: Naturvernrådets verneplan for nye nasjonalparker og andre større verneområder (NOU 1986:13) omfatter en del skogområder.

1986: Barskogutvalget oppnevnes.

01.02.1988      "Forslag til retningslinjer for barskogvern" legges fram av Barskogutvalget. Den opprinnelige verneplanen utgjør om lag 1300 km2. Blant annet av hensyn til næringsinteressene reduserer utvalget arealet til ca. 550 km2. Norges Naturvernforbund har foreslått 700 km2 som et faglig forsvarlig areal. Regjeringen reduserer arealet til 250 km2.

1988, feb.: To trønderske grunneiere forsøker å hogge seg ut av verneplanen, men hogsten blir stoppet gjennom midlertidig vern.

1989: DN utgir et illustrert informasjonshefte om vernemotiver. Heftet har tittelen "Barskogene. En verdifull ressurs."

01.06.1990: Gjennom Biologenes Interesseorganisasjon samler norske biologer seg om en felles resolusjon med tittel Biologer for barskogvern, og går inn for et vern av produktiv barskog på 700 km2, som vil oppfylle Barskogutvalgets A-alternativ for samlet verneomfang på 1300 km2.

06.07.1990: Regjeringen (Syse) vedtar vern av 250 km2 produktiv barskog.

2002: NINA og Skogforsk anbefaler at arealet for vern av produktiv barskog økes fra 1 % til 4,6 %. Utredningen er lagd på oppdrag fra MD og LD.

2003, apr.: Norges Naturvernforbund utgir sin oversikt over "Våre siste villmarker i skog" som et eget hefte.

2003: Regjeringen bebuder en økning av skogvernet. Økningen er ikke tallfestet, mangler en framdriftsplan og inneholder ikke noe løfte om nødvendige bevilgninger, noe som medfører kritikk fra naturvernorganisasjonene.

2004:  WWF utgir sin verneplan i form av et eget hefte.

05.12.2008: Trillemarka (147,7 km2) fredes ved kgl. res. som barskogreservat.

09.03.2011: Det etableres 21 skogreservater i ti kommuner i Nordland fylke. Det ene reservatet strekker seg inn i Namskogan kommune i Nord-Trøndelag. Områdene har et areal på 245 kvadratkilometer . 62 kvadratkilometer er produktiv skog. Naturreservatene er: Bjerkadalen i Hemnes, Fiskosura i Beiarn, Fuglvasslia og Melkevatn-Hjertvann-Børsvatn i Ballangen, Henrikstjønna, Langtjørnlia og Virvassdalen i Rana, Langvassdalen-Ruffedalen og Åsen-Kjelldalen i Gildeskål, Mellingsdalen i Grane, Raudvassåsen i Grane og Hattfjelldal, Raudvatnet, Røssvassholmen og Nordre Varnvassdalen i Hattfjelldal, Norddalen i Narvik, Prestegårdsskogen og Storvatnet i Steigen, Sagvassdalen i Hamarøy, Simaklubben, Storelva-Stillelva og Tuvhaugen i Hemnes.

 

J Havbruk og fiskeri

1975: NOU 1975:50 Oppsynet med fiskeri- og petroleumsvirksomheten.

1976: St.meld. nr. 81 (1975-1976) Oppsynet med fiskeri- og petroleumsvirksomheten: Etablering av en kystvakt..

1977: Norges fiskerisone utvides.

10.12.1982: FNs konvensjon om havrett (Havrettskonvensjonen) vedtas.

1984, jun.: Norges Naturvernforbunds prinsipielle miljøsyn på havets biologiske ressurser utgis.

05.04.1990: Norges Naturvernforbunds prinsipielle miljøsyn på havbruk utgis.

22.09.1992: Konvensjonen om bevaring av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren (OSPAR) vedtas. OSPAR viderefører Oslo-konvensjonen og Paris-konvensjonen og er en sammenslåing og oppdatering av disse.

04.08.1995: En avtale om gjennomføring av bestemmelsene i FNs havrettskonvensjon om bevaring og forvaltning av vandrende og langtmigrerende fiskebestander vedtas.

08.09.1995: Norge ratifiserer OSPAR, jf. St.prp. nr. 39 (1994 - 1995).

24.06.1996: Norge ratifiserer Havrettskonvensjonen.

24.07.1996: Havrettskonvensjonen trer i kraft i Norge.

30.12.1996: Norge ratifiserer avtalen om gjennomføring av Havrettskonvensjonen.

25.03.1998: OSPAR trer i kraft i Norge.

18.06.1999: St.meld. nr. 43 (1998 - 1999) Vern og bruk i kystsona..

1999: NOU 1999:9 Til laks åt alle kan ingen gjera?

2001: DN-håndbok 19-2001 om kartlegging av marint biologisk mangfold.

11.12.2001: Avtalen om gjennomføring av Havrettskonvensjonen trer i kraft i Norge.

2002: St.meld. nr. 12 (2001 - 2002) Rent og rikt hav.

14.03.2003: Havressurslovutvalget oppnevnes ved kgl. res.

2004: St.meld. nr. 45 (2003 - 2004) Om dei fiskeriavtalane Noreg har inngått med andre land for 2004 og fisket etter avtalane i 2002 og 2003.

31.03.2006: St.meld. nr. 8 (2005 - 2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavthavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan).

08.05.2009: St.meld. nr. 37 (2008 - 2009) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan).

 

K Genteknologi, jordbruk, trygg mat

1987: Norges Naturvernforbunds prinsipielle miljøsyn på jordbruket utgis i september.

1989: Norges Naturvernforbund avgir høringsuttalelse til forslag om ny genteknologilov.

02.04.1993: Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer m.m. (genteknologiloven) vedtas av Stortinget.

05.08.1994: Lov om medisinsk bruk av bioteknologi.

12.051995: Lov om jord (jordloven). Endret 08.12.2006.

2000: St.meld. nr. 19 (1999 - 2000) Om norsk landbruk og matproduksjon.

2004: St.prp. nr. 51 (2003 - 2004) Om samtykke til ratifikasjon av Den internasjonale traktat om plantegenetiske ressurser for mat og jordbruk av 3. november 2001.

 

L Internasjonalt arbeid

L.1. Forhistorie

19.11.1913. Det holdes en internasjonal konferanse i Bern utsendinger fra 17 land, herunder Norge ved professor N. Wille, beslutter å opprette en internasjonal rådgivende kommisjon for naturfredning/naturvern.

L.2. Internasjonale organisasjoner

1914, des.: Den internasjonale rådgivende kommisjonen konstitueres med sete i Basel. På grunn av 1. verdenskrig kom kommisjonen aldri til å virke. I mellomkrigstiden gjøres det forsøk på å etablere et internasjonalt kontor for naturfredning/naturvern med sete i Brussel/Amsterdam.

Sommeren 1946: Det avholdes et forberedende møte i Sveits mellom sju land, herunder Norge ved dr.philos. Erling Christophersen. Det er enighet om behovet for et internasjonalt organ for naturvern.

Sommeren 1947: Det avholdes et internasjonalt møte i Brunnen, Sveits, med sikte på å opprette et internasjonalt samarbeidsorgan for naturvern. Det vedtas enstemmig å opprette en provisorisk internasjonal union for naturvern.

30.09.-07.10.1948: Det avholdes stiftelsesmøte i Fontainebleau, Frankrike, for International Union for the Protection of Nature (IUPN). Stiftelsesprotokollen underskrives 5. oktober.

12.05.1973: Den europeiske føderasjonen for natur- og nasjonalparker etableres. Norges Naturvernforbund deltar aktivt i det forberedende arbeidet og stiftelsen.

1994: Norges Naturvernforbund blir medlem av Friends of the Earth International, et verdensomspennende nettverk av medlemsbaserte miljøvernorganisasjoner.

L.3. Internasjonale natur- og miljøverntiltak

30.06.-04.07.1931: Det avholdes en internasjonal kongress i Paris for naturbeskyttelse med deltakelse fra blant annet forskjelligte lands naturfredningsforeninger. Landsforeningen har av økonomiske grunner ikke anledning til å delta, men UD representerer foreningen. På kongressen besluttes det at alle land som er tilsluttet det internasjonale naturfredningsarbeidet, heriblant Norge, burde arbeide for opprettelse av nasjonale og internasjonale reservater og parker.

1971: I Ramsar, Iran, avholdes det en konferanse om vern av v åtmarker og vannfugler. Det er deltakere og observatører fra 23 stater og åtte internasjonale organisasjoner. Et utkast til internasjonalt akseptable prinsipper for forvaltning av jordas våtmarker ut fra økologiske langsiktige mål legges fram. Sentralt står hensynet til bestandene av ender, vadefuglker,gjess og sumpfugler som alle er helt avhengig av myrer, sumper, innsjøer og strandområder til hekke-, raste- og myteplasser samt vinterkvarterer.

05.-16.06.1972: Stockholmskonferansen, egentlig United Nations Conference on the Human Environment, avholdes i Stockholm. Konferansens åpningsdato, 5. juni, er hvert år siden blitt markert som verdens miljøverndag. 113 land deltok - de viktigste unntakene var Sovjetunionen og de øvrige østeuropeiske statene.  Konferansen vedtok FNs miljøvernerklæring (Declaration on the Human Environment). Erklæringen slår fast menneskets forpliktelse overfor natur og miljø og vektlegger kontroll med utslipp av forurensninger, vern av naturressurser og forholdet mellom rike og fattige land. FNs miljøvernprogram (UNEP) ble opprettet med konferansens generalsekretær, Maurice Strong, som første leder. Parallelt med konferansen foregikk alternativkonferansen Miljø Forum.

1974: Europarådet bestemmer at 1976 skal være et våtmarksår.

L.4. Konvensjoner, meldinger, utredninger og forvaltningsplaner

1964: IUCN legger fram sin første globale rødliste over planter og dyr.

02.02.1971: Ramsar-konvensjonen, en global konvensjon om våtmarksområder av internasjonal betydning, særlig som tilholdssted for vannfugler, vedtas.

25.03.1971: Norges Naturvernforbund sender brev til regjeringen om konsekvensene av en eventuell tilknytning til EEC.

16.11.1972: Konvensjonen om vern av verdens kultur- og naturarv (WHC) vedtas.

03.03.1973: Den globale konvensjonen om internasjonal handel med truete dyre- og plantearter (CITES) vedtas.

1974: NOU 1974:55 Norges ressurssituasjon i global sammenheng.

09.07.1974: Norge slutter seg til Ramsar-konvensjonen.

21.12.1975: Ramsar-konvensjonen trer i kraft i Norge.

27.07.1976: Norge ratifiserer CITES.

25.10.1976: CITES trer i kraft i Norge.

12.05.1977: Norge ratifiserer WHC.

12.08.1977: WHC trer i kraft i Norge.

23.06.1979: Bonn-konvensjonen, en global konvensjon om vern av trekkende arter av ville dyr, vedtas.

19.09.1979: Bern-konvensjonen, konvensjonen om ville europeiske planter og dyr og deres leveområder, vedtas.

10.12.1982: FNs konvensjon om havrett (Havrettskonvensjonen) vedtas.

30.05.1985: Norge ratifiserer Bonn-konvensjonen.

01.08.1985: Bonn-konvensjonen trer i kraft i Norge.

27.05.1986: Norge ratifiserer (den europeiske) Bern-konvensjonen. Konvensjonen forplikter Norge til å verne planter og dyr, samt deres leveområder.

01.09.1986: Bern-konvensjonen trer i kraft i Norge.

1987: Verdenskommisjonen for miljø og utvikling legger fram rapporten "Vår felles framtid", og setter bærekraftig utvikling på den internasjonale politiske dagsordenen. Norges Naturvernforbund har deltatt i arbeidet med rapporten.

1989: St.meld. nr. 46 (1988 - 1989) Miljø og utvikling. Meldingen er den offisielle norske oppfølging av rapporten "Vår felles framtid".

22.05.1992: Konvensjonen om biologisk mangfold vedtas.

22.09.1992: Konvensjonen om bevaring av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren (OSPAR) vedtas.

1993: St.meld. nr. 13 (1992 - 1993) Om FN-konferansen om miljø og utvikling.

09.07.1993: Norge ratifiserer konvensjonen om biologisk mangfold.

29.12.1993: Konvensjonen om biologisk mangfold trer i kraft i Norge.

1995: St.meld. nr. 41 (1994 - 1995) Norsk politikk mot klimaendringer og utslipp av nitrogenoksider.

04.08.1995: En avtale om gjennomføring av bestemmelsene i FNs havrettskonvensjon om bevaring og forvaltning av vandrende og langtmigrerende fiskebestander vedtas.

08.09.1995: Norge ratifiserer OSPAR, jf. St.prp. nr. 39 (1994 - 1995).

24.06.1996: Norge ratifiserer Havrettskonvensjonen.

24.07.1996: Havrettskonvensjonen trer i kraft i Norge.

1996: IUCN publiserer en rødliste for truede dyr, som blant annet inkluderer over 100 marine fiskearter.

30.12.1996: Norge ratifiserer avtalen om gjennomføring av Havrettskonvensjonen.

1997: St.meld. nr. 58 (1996 - 1997) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. (Kyotomeldingen).

25.03.1998: OSPAR trer i kraft i Norge.

1998: St.meld. nr. 29 (1997 - 1998) Norges oppfølging av Kyoto-protokollen.

2000: St. meld. nr. 30 (1999 - 2000) Nordisk samarbeid. (AAD)

20.10.2000: Den europeiske landskapskonvensjonen vedtas.

23.10.2001: Norge ratifiserer Den europeiske landskapskonvensjonen.

11.12.2001: Avtalen om gjennomføring av Havrettskonvensjonen trer i kraft i Norge.

01.03.2004: Den europeiske landskapskonvensjonen trer i kraft i Norge.

2006: En forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten legges fram.

 

M Diverse

1973, jun.: Norges Naturvernforbund får "Van Tienhoven"-prisen ved en tilstelning på universitetet i Bonn. Prisen på 10 000 DM gis av stiftelsen F.V.S. for  arbeidet med å fremme natur- og nasjonalparktanken i Europa.