Energisparing – Norges største kraftverk

Hvordan kan du holde huset ditt varmt og behagelig samtidig som du sparer både penger og miljø? Alle boliger kan gjøres mer energismarte.

Mye energi går med til å opprettholde et behagelig liv i på et av klodens mer kjølige tilholdssteder. Vi nordmenn bruker selvsagt mye på å holde boligen varm. I tillegg går det med energi til lys, matlaging, vasking av klær og til nedkjøling. Samlet bruker vi 40 – 50 terawattimer (TWh) i året på boligene våre. Hvis man tar med arbeidsplassene våre og andre bygg i tillegg, er forbruket i Norge på rundt 80 TWh. Det utgjør omtrent det samme som 160 altakraftverk.

Når politikerne snakker om det grønne skiftet, så snakker de ofte om at vi må få til en overgang fra fossil til fornybar energi – og derfor må vi bygge ut mer fornybar energi. Men alle er enige om at den mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes. Og i virkeligheten er det aller viktigste globale klimatiltaket å bruke den energien vi allerede produserer på en smartere måte.


Thomas Cottis mener det er lett å gjøre noe med energiforbruket.

Ved å spare energi i alle bygninger i Norge kan vi til sammen frigjøre veldig mye. Det er dette som i virkeligheten utgjør Norges største kraftverk. Lavenergiutvalget, som kom med sin rapport i 2009, mente det var mulig å halvere energiforbruket i våre bygg på 30 år.

Vi nordmenn liker å pusse opp. Men det kan virke som om vi bruker mest tid på interiør og kortsiktige tiltak. Ikke de langsiktige tiltakene som vil gjøre både hjemmene og livene våre bedre og mer miljøvennlige.

Her er noen forslag til hva du selv kan gjøre i boligen din

Kort oppsummert handler energismart bolig om fravær av trekk og kontroll på luft og varme. Trekkfulle vinduer og dårlig isolering er sløsing med energi og lite lønnsomt i lengden. Det er som kjent fyring for kråka, og helt unødvendig.

Har du en eldre bolig, kan du etterisolere i tak, vegger og gulv. Gamle enkeltglass-vinduer kan bytter ut med nye som har dobbelt eller trippelt isolerglass. På taket kan det plasseres solfangere som vil gi deg gratis varmtvann, og for å bruke dette smart kan du i tillegg skaffe deg en sparedusj. Solceller på taket avgir strøm til oppvarming, matlaging og klesvask. Man kan også installere varmepumpe; her er en liten oversikt over de ulike typene:

Luft-til-luft-varmepumpe

Henter energi fra uteluften og bruker den til å varme opp luften inne.

Væske-til-vann-varmepumpe 

Henter energi fra grunnvann, sjøvann, jord eller fjell og avgir varme via tappevann, vannbåren gulvvarme, radiatorer, eller viftekonvektorer.

 Luft-til-vann-varmepumpe

Henter energi fra uteluften og avgir varme via tappevann, vannbåren gulvvarme, radiatorer, eller viftekonvektorer.

Det er viktig at man ser på ulike kombinasjoner og de løsningene som passer best for sin bolig. Hvis du bor på en plass med mye sol, bør du utnytte denne energien så langt det er mulig, og eventuelt supplere med en varmepumpe. Står boligen på en skyggefull plass, men på fjellgrunn, kan bergvarme være den beste løsningen.

Er boligen din 30 år eller eldre (gjelder ¾ av boligene i Norge) er det spesielt mye å spare på å oppgradere boligen.

På nettsiden energismart.no finner du en samlet oversikt over de mest energieffektive produktene.

Enova har støtteordninger for flere energisparetiltak, samt til energirådgivning. Retningslinjer og støtteordninger leser du om på http://tilskudd.enova.no

HVA kan du gjøre, og hvor mye virker det?

Bytte glass/vinduer

Det er ofte mulig å beholde vinduskarm og skifte glasset til moderne energiglass. Bytter du ut vanlige 2-lags isolerglassvinduer, som var vanlig på 60,70 og 80 tallet, med 3-lags energiglass, senker du varmetapet så mye at det gir en besparelse på opp mot 200 kilowattimer per kvadratmeter per år.

I tillegg til energibesparelsen vil 3-lags energiglass gi en betydelig komfortheving. Da vil innsiden av vinduet holde en temperatur tilnærmet lik romtemperaturen. Slike vinduer vil ikke gi kaldtrekk fra vinduene (kaldras). Det vil heller ikke være nødvendig med varmekilde under vinduet for å motvirke dette.

Isolering av loft

Normen i dag er 30-35 centimeter isolasjon på loft. Om det i dag er 10-15 centimeter isolasjon så er det et godt tiltak å legge på et ekstra lag. Tabellen viser effekten i Osloklima:

Har huset åpne romløsninger, ligger det godt til rette for bruk av luft-luft varmepumpe. Denne vil kunne stå for en vesentlig del av oppvarmingen store deler av vinteren, men det er nødvendig med tilskudd fra andre varmekilder (eksisterende) varmekilder på de kaldeste dagene. Oversikt over varmepumpeleverandører (importører og lokale forhandlere) kan man finne på www.varmepumpeinfo.no. Oversikt over leverandører som kan hjelpe deg å kutte fossil fyring og gå over til fornybar energi, varmepumpe eller annet, finner du også på www.oljefri.no.