Du er her:

EU burde være opptatt av å få ned de enorme volumene av syntetiske plagg og den korte brukstiden på klær. Klesbytting kan øke brukstiden. Bildet viser Klesbyttedag på Ryfylkemuseet.

EU burde være opptatt av å få ned de enorme volumene av syntetiske plagg og den korte brukstiden på klær. Klesbytting kan øke brukstiden. Bildet viser Klesbyttedag på Ryfylkemuseet.

Motebransjen er plastavhengig – bør hjelpes på avvenning

EU er på villspor med sin miljømerking der klær av naturmaterialer, som bunaden, kommer dårligere ut enn syntetiske plagg. Hovedproblemet er syntetiske plagg og kort brukstid på klær.

Denen kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv i november 2021.

Skrevet av:
Janne Melbye Gillgren, fagrådgiver i Naturvernforbundet
Siv Elin Ånestad, fagrådgiver i Framtiden i våre hender

 

Det er sannsynlig at genseren du har på deg nå, inneholder plast. To tredjedeler av alle nye tekstiler er i dag laget av syntetiske fibre. Motebransjen har en plastavhengighet, og bør ikke få sette sine egne vilkår i omstillingen til en mer sirkulær tekstilindustri.

Tekstilindustrien er en av de mest forurensende industriene i verden. Forbruket av klær i verden øker kraftig, og antall ganger et klesplagg brukes synker. Samtidig er det forsvinnende lite av tekstiler og klær som gjenbrukes eller gjenvinnes.

Bruken av syntetiske fibre er doblet de siste 20 årene. Polyester finnes i over halvparten av alle tekstiler som lages i dag, og er blitt ryggraden i dagens bruk og kast-moteindustri. Det er mye billigere å lage plastbaserte klær enn klær laget av naturstoffer som bomull, ull og lin. «Don’t feed the monster», het en utstilling på Galleri F15 i fjor, om moteindustriens påvirkning på miljø og klima. Og det er oljen som mater motemonsteret.

Nå vil EU merke klær med sitt miljøfotavtrykk basert på en metode som regner ut hvor lang levetid et klesplagg har og hvor skadelig det er for miljøet, kalt PEF (Product Environmental Footprint).

Naturmaterialer, som krever vann, kjemikalier og store arealer, får bunnscore. Det syntetiske materialet polyester, som har råolje som viktigste ingrediens, får toppscore av EU.

At EU har landet på denne konklusjonen, er nok et resultat av at store pengesterke kleskjeder som lever av å pushe mest mulig klær til billigst mulig pris på forbrukere, har drevet massiv lobbyvirksomhet på byråkratene i EU. Og dessverre fått gjennomslag.

Det er en klar sammenheng mellom økningen i bruk av polyester og eksplosjonen av billige lavkvalitetsklær som bidrar til den store avfallskrisen. Noen merkevarer har nå 20 kolleksjoner i året. Folk kjøper 60 prosent mer klær enn for 15 år siden, og bruker dem bare halvparten så lenge. Mangelen på sirkularitet i moteindustrien forårsaker en farlig miljøsituasjon, der 87 prosent av alle brukte tekstiler globalt går til forbrenning eller havner på søppeldynger.

EU er på villspor her.

I stedet for å sette søkelyset på fibervalg, burde EU være opptatt av å få ned de enorme volumene av syntetiske plagg og den korte brukstiden på klær.

For å få et realistisk bilde av det totale miljøregnskapet til klær er vi også nødt til å se på bruks- og avhendingsfasen til klær.

Klær laget av syntetiske fiber som polyester, nylon og akryl bidrar til betydelig spredning av mikroplast under bruk og vask, fordi fibre løsner. Så mye som 20 til 30 prosent av all mikroplast i havet er fibre fra syntetiske klær. Søppelfyllinger er en viktig kilde til spredning, fordi syntetiske tekstiler brytes ned til mikrofiber og spres til jord og vann.

PEF-metoden, som utvikles i EU nå, bør ta mikroplastspredningen fra bruk, vask og kast av syntetiske plagg med i miljøberegningen. Dette bør rettes opp i.

Faktisk er det klær som krever mye farge- og etterbehandling som forurenser mest. Trykk og farging av klær innebærer høyt kjemikalieforbruk og helseutfordringer for arbeidere, og har et stort klima- og miljøfotavtrykk. Heller enn å se på fiberproduksjon, som står for kun 15 prosent av drivhusgassutslippene fra tekstiler, burde man heller sammenligne utslippene som skjer i farge- og etterbehandlingsfasen. Denne fasen bidrar til 36 prosent av totale drivhusgassutslipp.

Dette indikerer at EUs sammenligningsverktøy PEF, som fokuserer på valg av fiber i klesplagg, ikke gir det mest presise svaret på hvilke klesplagg som er mest miljøvennlige.

Som del av handlingsplanen for sirkulær økonomi kommer Europakommisjonen med en strategi for bærekraftige tekstiler i år. Det er på tide at norske og europeiske myndigheter tar overforbruket og mikroplastforurensningen fra tekstiler på alvor og setter et mål om å redusere det enorme volumet av syntetiske klær.

For å bekjempe moteindustriens plastavhengighet bør regjeringen ta initiativ til en avgift på jomfruelig plast som også gjelder for tekstiler.

Tydelige standarder for hva som er miljøvennlige tekstiler vil forebygge grønnvasking og gi riktig informasjon til forbrukere. Kleskjedene bør få ansvar for å produsere kvalitetsklær i naturmaterialer med lang levetid og redusere andelen plastbaserte tekstiler i sine kolleksjoner.

Det vil bidra til å redusere de store mengdene med klær som vi kaster hvert eneste år.

Artikkelen ble sist oppdatert: 21.12.2021