Du er her:

De siste årene har mengden svanemerkede tekstiler økt. Det har blant annet kommet svanemerkede jeans i butikkene.

De siste årene har mengden svanemerkede tekstiler økt. Det har blant annet kommet svanemerkede jeans i butikkene. (Illustrasjonsfoto: Kenneth Lyngaas/Flickr.com).

Klær

Nye svanemerke-krav

Svanemerket reviderer nå sine retningslinjer for tekstiler. Naturvernforbundet ønsker økt andel av økobomull velkommen, men er skeptisk til å sertifisere plagg som avgir mikroplast.

Svanemerket er en av de beste miljømerkene på markedet. Det er en felles nordisk sertifiseringsordning med gode krav, som vi i Naturvernforbundet anbefaler. En av grunnene til det er at ordningen stiller krav til miljøbelastning og kjemikaliebruk under hele produksjonsprosessen. Er plagget svanemerket, vet man at plaggene er produsert uten bruk av de mest helse- og miljøskadelige kjemikaliene.

Nå reviderer Svanen retningslinjene sine på tekstil, og det er svært spennende. Naturvernforbundet har sammen med Framtiden i våre hender, Forbrukerrådet og Forbruksforskningsinstituttet SIFO skrevet et høringsinnspill med kommentarer til kriteriene og de nye endringene som er foreslått. https://www.framtiden.no/bilder/dokumenter/Svanemerket_tekstiler_innspill_3007.pdf

De siste årene har mengden svanemerkede tekstiler økt. Det har blant annet kommet svanemerkede jeans i butikkene. Det heier vi på!

Merkejungel

Det er mye som skjer innen tekstilbransjen. Andelen produkter av økologiske og resirkulerte fibre øker. Flere av de store kleskjedene har utviklet egne sertifiseringsmerker som «Sustainable label», «Green label», «økologisk» og så videre, men uten å si noe om hvor mye av produktet som er økologisk, eller hva er det som gjør den mer miljøvennlig. I vår varslet Forbrukertilsynet en storstilt gjennomgang av kleskjedenes «grønnvasking», siden det nå er blitt enda vanskeligere for forbrukere å gjøre bevisste valg når man handler. De ulike merkeordningene gjør at det blir en jungel å navigere i for å velge miljøvennlig. Og så lenge kriteriene for merkeordningene ikke er kjent, har de nær sagt ingen verdi.

Naturvernforbundet er svært tydelige på hva vi mener. Det mest miljøvennlige plagget du har, er det du allerede eier. Trenger du å supplere garderoben din finnes det et utall måter å gjøre dette på, før du går til anskaffelse av et nyprodusert plagg. Du kan låne, bytte, arve, leie eller kjøpe brukt. Om ingen av disse er et alternativ, kan du kjøpe, etter nøye vurdering om du faktisk trenger plagget.

Og har du bestemt deg for å kjøpe nytt, bør du vurdere hvordan du kjøper mest mulig miljøvennlig.

Da bør du velge et plagg i naturmateriale (altså ikke akryl, polyester, polyamid, elastan m.fl.), som ikke avgir mikroplast ved bruk. Du bør velge plagg som du tror du vil bruke over tid, og som er enkelt å holde ved like, som kan vaskes og repareres, og brukes ved flere anledninger. Et plagg med gode sømrom, gjerne kun én type materiale, og som ikke har små deler eller detaljer som kan gå i stykker.

Svanens nye krav

Når Svanemerket nå reviderer sine retningslinjer er det to ting vi har løftet frem som spesielt viktige:

Økt andel av økologisk bomull

I dag stiller Svanemerket kun krav om at klærne må inneholde 10 prosent økologisk dyrket bomull. Nå ønsker de å øke denne andelen til 100 prosent. Det mener vi er svært bra. Tradisjonell bomullsproduksjon er svært miljøbelastende og krever store mengder sprøytemidler. Svanemerket krevde før 2013 at den økologisk dyrkede andelen måtte være 100 prosent, men for å øke produksjonen og etterspørselen lempet de på kravet. Det er derfor svært positivt at utviklingen nå går i riktig retning, og at de gjør kravet strengere igjen for å øke bruken av økologisk dyrket bomull, på bekostning av konvensjonell.

Plast i klær må merkes

I dag består cirka 60 prosent av alle klær av syntetiske materialer. Det er ikke stor nok bomullsproduksjon til at alle klær kan produseres av bomull, og syntetiske materialer kan inneha egenskaper som ikke naturlige materialer har: det er for eksempel uaktuelt å ha ullbadedrakter, regnjakker i bomull og støvler i skinn. Men Svanemerket bør bidra til å få mengden syntetiske materialer ned.

Syntetiske materialer lekker mikroplast, og mikroplast fra fiber har flere bruddflater. Det er mye som tyder på at de derfor både binder mer miljøgifter enn andre tekstiler, og filtrerer seg mer inne i dyra de kommer inn i. Dermed gjør de mer skade enn annen mikroplast.

Skal Svanemerket åpne for at bruk av resirkulerte materialer er miljøvennlig? Naturvernforbundet mener i prinsippet at resirkulering er bra, da det sikrer at råvarene brukes lengre. Likevel er vi ikke kommet dit at «resirkulert» kan frikjennes når det kommer til tekstiler, i alle fall ikke når det kommer til syntetiske materialer. Selv om plastflaskene som er brukt til å lage genseren din er resirkulert, og ikke lenger kunne være flasker, vil vi ikke ha de i gensere som avgir mikroplast ved vask og bruk. Hvis slike plagg markedsføres som miljøvennlige ved hjelp av Svanemerket, frykter vi at det vil tilsløre de negative konsekvensene med syntetiske tekstiler. Som et minstekrav foreslår vi derfor at alle syntetiske plagg må merkes med at de slipper ut mikroplast.

Det er derfor problematisk at Svanemerket i de nye kriteriene foreslår at syntetiske fibre må komme fra enten resirkulert eller biobasert materiale. Et slikt krav kan bli oppfattet som et «godkjenning» av syntetiske plagg, noe vi mener er viktig å unngå.

 

Artikkelen ble sist oppdatert: 02.09.2020