Du er her:

Fast fashion fører til at erorme mengder klær kastes hvert år. Under Arendalsuka lanserte miljøorganisasjonene en rapport medanbefalinger for en norsk produsentansvarsordning på tekstil er.

Fast fashion fører til at erorme mengder klær kastes hvert år. Under Arendalsuka lanserte miljøorganisasjonene en rapport medanbefalinger for en norsk produsentansvarsordning på tekstil er.

Slutten på fast fashion - nå må tekstilbransjen ta ansvar

Klær og sko står for 8-10 prosent av globale klimagassutslipp. Naturvernforbundet og Fremtiden i Våre Hender lanserte i dag forslag til hvilke oppgaver en ambisiøs produsentansvarsordning kan og bør løse og hvordan en slik ordning bør innrettes.

EU la tidligere i år frem en egen strategi for å redusere miljøbelastningen fra tekstiler med blant annet forslag om en rekke regulatoriske virkemidler. Et av kravene er å benytte seg av produsentansvarsordninger for tekstil. Som en følge av et representantfortslag fra partiet Høyre vedtok stortinget i april, at det skal utredes en produsentansvarsordning for tekstiler også her i Norge.

Nå starter jobben med å finne ut hvordan en slik ordning skal se ut her i Norge. Under Arendalsuka lanserte miljøorganisasjonene en rapport medanbefalinger for en norsk produsentansvarsordning på tekstil er.

Last ned rapporten her.

Her er hovedpunktene fra rapporten:

Produsentansvaret må følge avfallshierarkiet og sørge for at selskapene har ombruk, reparasjon og redesign som høyeste prioritering, deretter resirkulering.

 Økomodulering av avgiftene i ordningen. Vi mener at selskapene som importerer de største mengdene billige lavkvalitetsklær, bør betale inn mest til produsentansvarsordningen. Selskaper med lavere volum, bærekraftig og langtidsholdbart design, reparasjon og ombruk, bør betale mindre.

 Vi vil ha et landsdekkende returselskap som operer som et non-profit selskap og har miljønytte som sitt formål. Slik blir det mer åpenhet, mindre behov for tilsyn og enklere med utvikling av systemet. Overskuddet av systemet bør gå til å finansiere de gode løsningene som trengs.

 Norge trenger mye bedre infrastruktur for sortering og behandling av brukte tekstiler og tekstilavfall innenlands.

 Sporbarhet og åpenhet gjennom hele verdikjeden. Dersom vi skal sikre bærekraftig produksjon og trygge arbeidsvilkår, må klesbransjen være åpne om sine verdikjeder. Returselskapet bør også ha åpne verdikjeder, slik at det er mulig å følge klærne helt til sluttpunktet.  En norsk produsentansvarsordning bør bidra til å redusere eksport av klær til utlandet, og til at klærne blir ansvarlig håndtert i mottakerland.

 Økt åpenhet og ansvarlig håndtering av usolgte varer. Som del av produsentansvarsordningen bør selskaper registrere og være åpne om volumet på retur- og varer de ikke får solgt og jobbe systematisk for å redusere dette volumet årlig.

 Nettbutikker bør også pålegges produsentansvar. Produsentansvaret må unngå å bli konkurransevridende for norske selskaper. Det bør derfor opprettes et register over utenlandske og norske selskaper som kun opererer over nett, som sender produkter direkte til forbruker.

En produsentansvarsordning må ta sikte på å redusere de enorme volumene klær som produseres, ødelegges og eksporteres ut av landet, den må bygge på etablerte standarder for hva som kan kalles bærekraftige klær heller enn at hver enkelt kjede selv bestemmer hva de mener er bærekraftig, og prinsippet om at forurenser betaler, mener Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender.

Det må bli dyrere å produsere lavkvalitetsklær av syntetiske stoffer som har store kostnader for klima og miljø fra produksjon til de blir kastet. Et godt innrettet produsentansvar kan være med å ta oss i riktig retning, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Under lanseringen på Arendalsuka deltok:
- Espen Barth Eide, Miljøminister
- Lan Marie Berg, MDG
- Johnny Ottesen, administrende direktør Voice
- Truls Gulowsen, leder Naturvernforbundet
- Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender

Image

Gjestene var invitert for å finne ut om politikerne og klesselskapene er enige med miljøbevegelsen. De ble så stilt fem spørsmål:

1. EU vil komme med minimumskrav til produsentansvarsordninger for tekstil. Bør en norsk produsentansvarsordning på tekstil sette seg høyere mål enn minimumskravene til EU? Hva slags virkemidler har regjeringen størst tro på? Er det frivillighet, prising eller lover? 

2. Er det rimelig at de selskapene som importerer størst volum av billige lavkvalitetsklær skal betale inn mest til produsentansvarsordningen? Er det andre måter å få ned mengdene med lavkvalitetsklær som kommer på markedet?

3. EUs produsentansvarsordning vil ha mål for gjenbruk og materialgjenvinning. Bør en norsk produsentansvarsordning også stille andre krav, som at selskapene skal tilby reparasjon av tekstiler og redusere mengden usolgte varer? 

4. FIVH og NNVs rapport foreslår at vi innfører en miljøavgift nå mens vi venter på en utredning av produsentansvarsordning, for å få ned de enorme volumene av klær. Bør vi innføre en miljøavgift på tekstiler i Norge?

5. Bør man gå inn og sette grenser for produksjon, for å få ned overproduksjonen i motebransjen? For eksempel sette en grenser på antall kolleksjoner, eller andre virkemiddel?

Artikkelen ble sist oppdatert: 30.08.2022