fedora

Foto: Jo Straube/Flickr.com.

Miljøvennlig hverdag

Jo flere som kjøper, bruker og lever miljøvennlig, jo mer miljøvennlig blir både marked og samfunn.

Stadig flere norske kommuner tilbyr gode sorterings- og returordninger. Det har gjort oss mer bevisst på om vi lar ting vi ikke lenger bruker bli til avfall eller om vi gir det lengre levetid.

Klimaproblemet har gjort sitt inntog i folks hverdag. Skal vi få ned utslippene, finnes det ingen enkel løsning. Hele infrastrukturen i samfunnet må endres, og det krever ikke bare at industrien, transportsektoren og oljeindustrien tar grep. Det krever også endringer i folks hverdag. Jo flere som tar miljøvennlige reisevalg, jo lavere klimagassutslipp og mindre lokal forurensning får vi.

Å leve miljøvennlig betyr også å ta vare på naturen rundt seg. Enten du liker å gå på ski, stelle i hagen eller fiske, har du muligheten til å ta miljøvennlige valg. Skismurning fri for kjemikalier, hagemøbler som ikke er laget av regnskogtømmer og å la være å fiske truede arter er bare noe av det du kan gjøre for å ta vare på miljøet. 

På disse sidene har vi samlet tips til hvordan du kan ta enkle grep i hverdagen som gjør at din samlede belastning på klimaet og miljøet senkes betraktelig.

 

Illustrasjonsfoto: Jo Straube/Flickr.com, CC BY-ND 2.0

Artikkelen ble sist oppdatert: 20.06.2017

Grønne tips

Reparasjon med gammeldags symaskin
De store kles- og utstyrskjedene vil også kutte momsen:

- Vil gjøre det billigere å reparere

17.10.2018

Flere store og små aktører går nå sammen og krever fritak for moms på reparasjon og utleie av klær og sko, tur- og sportsutstyr, møbler, verktøy og elektronikk.

Filtarve Cerastium_tomentosum001 Foto Hugo

Unngå pøbelplanter i hagen

25.06.2018

Ettersøkte og farlege, men ofte vakre. Framande planter kan vera ein stor trussel for norsk natur. Slepp dei laus i naturen, kan dei spreie seg, presse bort sårbare artar og gjere stor skade. Her har vi samla nokon av dei verste "pøblane".

Gravmyrt

Blå auge, men ikkje uskuldig

25.06.2018

Gravmyrt Vinca minor er mellom dei hagevokstrane som sakte og sikkert tar seg ut i naturen. Av ein eller annan grunn ser det ut til at denne planta ikkje set frø hos oss. Dermed går spreiinga sakte, men akk, så sikkert. Planta har utløparar som slår røter. Planta som starta i eit hagebed veks vidare bortetter plenkanten, over til naboen og ut i skogen i løpet av nokre år. Der denne planta slepp til, blir det ofte dårleg plass til andre. Det er også grunnen til at denne planta har havna i kategorien svært høg risiko på framandartslista.

Lupiner 2015

Med lomma full av lupinfrø

25.06.2018

Det var eit tid då Statens vegvesen såg at vegskråningane var noko meir enn ein rest etter det som fanst før det blei veg. Dei tok til å jamne ut og så til. Kva kunne ein så i ei skråning full av sand? Løysinga var hagelupin Lupinus polyphyllus.

Tromsøpalme foto Jørgen Schyberg

I skuggen av tromsøpalme

25.06.2018

Nokre planter har skaffa seg ein fordel ved at dei er store. Dei er høgare enn alle andre og lar dei andre kome i skuggen. Ei slik plante er tromsøpalme Heracleum persicum. I same slekta finn ein også kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum som er om lag like stor. Dei høyrer til i same familie som t.d. hundekjeks, men blir opptil 4 gonger så høge og blada kan bli opp mot meteren lange.

Kjempespringfrø - fleire fargar

Ein skjønn røvar

25.06.2018

Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er den verkeleg skjønne svartelistearten. Blomane er praktfulle, men ein må ikkje la seg lure. Har ein invitert denne inn i hagen sin, så har ein fått mykje å passe på. Planta kjem opphaveleg frå Himalaya. I same slekta har vi også mongolspringfrø, som har små, lys gule blomar og som også er svartelista (SE). Men vi har også ein art i denne slekta som høyrer til i floraen vår, springfrø, som har store, gule blomar.

Rødhyll Sambucus_racemosa_foto Opiola Jerzy CC

Raudhyll – pensjonist, men framleis aktiv

25.06.2018

Dei som har levd ei stund kjenner godt til raudhyll Sambucus racemosa frå den tida busken var i bruk i mange hagar. Men det er ei stund sidan, for busken har i mange år vore utsett for mjøldogg, og andre buskar har tatt over. Den gamle raudhyllen blei ofte køyrt bort i skogkanten og kasta. Både dei buskane som står igjen i hagar og dei som har overlevd i komposthaugen i skogkanten får frukter som folk flest vil kalle bær. Slike bær er lokkemat for fuglar som et bær til dei er mette, og så flyg dei bort i skogen. Der blir fuglane verande til bæra har fullført reisa si gjennom fuglemagen og hamnar som fugleskit i buskane. Frøet klarer seg godt, og spirer fint nettopp fordi dei har vore gjennom fuglemagen. Dei blir til nye buskar med meir bær.

P8090066

Rose til glede og plage

25.06.2018

Det er fullt mogleg å gle seg over rynkerosa, anten det er synet av ho eller smaken. Men saka har ei hake, eller skal vi seie tornar? Sjølv om rynkerose Rosa rugosa har veldig mange tornar, så er det evna til å spreie seg som er hovudproblemet.

Viser fra 1 til 8 av totalt 132 artikler

Relaterte tema