fedora

Foto: Jo Straube/Flickr.com.

Miljøvennlig hverdag

Jo flere som kjøper, bruker og lever miljøvennlig, jo mer miljøvennlig blir både marked og samfunn.

Stadig flere norske kommuner tilbyr gode sorterings- og returordninger. Det har gjort oss mer bevisst på om vi lar ting vi ikke lenger bruker bli til avfall eller om vi gir det lengre levetid.

Klimaproblemet har gjort sitt inntog i folks hverdag. Skal vi få ned utslippene, finnes det ingen enkel løsning. Hele infrastrukturen i samfunnet må endres, og det krever ikke bare at industrien, transportsektoren og oljeindustrien tar grep. Det krever også endringer i folks hverdag. Jo flere som tar miljøvennlige reisevalg, jo lavere klimagassutslipp og mindre lokal forurensning får vi.

Å leve miljøvennlig betyr også å ta vare på naturen rundt seg. Enten du liker å gå på ski, stelle i hagen eller fiske, har du muligheten til å ta miljøvennlige valg. Skismurning fri for kjemikalier, hagemøbler som ikke er laget av regnskogtømmer og å la være å fiske truede arter er bare noe av det du kan gjøre for å ta vare på miljøet. 

På disse sidene har vi samlet tips til hvordan du kan ta enkle grep i hverdagen som gjør at din samlede belastning på klimaet og miljøet senkes betraktelig.

 

Illustrasjonsfoto: Jo Straube/Flickr.com, CC BY-ND 2.0

Artikkelen ble sist oppdatert: 20.06.2017

Grønne tips

Høstberberis foto Øystein Folden

Framand art: Haustberberis

14.09.2018

Nokre prydbuskar kan ein stikke seg på. Dei er litt ubehagelege. Haustberberis er direkte avvisande, denne vil ingen bli veldig godt kjent med. Men busken har blitt brukt ein god del, mellom anna fordi det er fullt mogleg å stoppe skuleungar som tar snarvegar gjennom private område ved å plante denne busken.

Gravbergknapp

Framand art: Gravbergknapp

10.09.2018

Dei seinare åra har det vore ein del artar av bergknapp i handelen. Nokre høyrer til i slekta Sedum, andre i slekta Phedimus. Ein del av dei brukast til å løyse flaumproblem. Då blir det lagt ut matter av desse, og desse sukkulentaktige plantene tar til seg vatn når det er vått og leverer frå seg vatn når det er tørt. Men det er jo sjølvsagt nokre problem i denne idyllen.

Bulkemispel foto Øystein Folden

Framand art: Bulkemispel

08.09.2018

September er høgsesong for trast og andre fuglar som likar bær. Dei bæra vi likar sjølv går først. Dei raude bæra på bulkemispel (Cotoneaster bullatus) er ikkje dei første som forsvinn, men dei går unna dei også når dei som smakar betre alt har passert fuglemagane.

Gravmyrt

Framand art: Gravmyrt

25.06.2018

Gravmyrt er mellom dei hagevokstrane som sakte og sikkert tar seg ut i naturen. Av ein eller annan grunn ser det ut til at denne planta ikkje set frø hos oss. Dermed går spreiinga sakte, men akk, så sikkert.

Lupiner 2015

Framand art: Hagelupin

25.06.2018

Det var ei tid då Statens vegvesen såg at vegskråningane var noko meir enn ein rest etter det som fanst før det blei veg. Dei tok til å jamne ut og så til. Kva kunne ein så i ei skråning full av sand? Løysinga var hagelupin (Lupinus polyphyllus).

Tromsøpalme foto Jørgen Schyberg

Framand art: Tromsøpalme

25.06.2018

Nokre planter har skaffa seg ein fordel ved at dei er store. Dei er høgare enn alle andre og lar dei andre kome i skuggen. Ei slik plante er tromsøpalme (Heracleum persicum).

Kjempespringfrø - fleire fargar

Framand art: Kjempespringfrø

25.06.2018

Kjempespringfrø er den verkeleg skjønne arten på frammandartslista. Blomane er praktfulle, men ein må ikkje la seg lure. Har ein invitert denne inn i hagen sin, så har ein fått mykje å passe på.

Rødhyll Sambucus_racemosa_foto Opiola Jerzy CC

Framand art: Raudhyll

25.06.2018

Dei som har levd ei stund kjenner godt til raudhyll Sambucus racemosa frå den tida busken var i bruk i mange hagar. Men det er ei stund sidan, for busken har i mange år vore utsett for mjøldogg, og andre buskar har tatt over. Den gamle raudhyllen blei ofte køyrt bort i skogkanten og kasta. Både dei buskane som står igjen i hagar og dei som har overlevd i komposthaugen i skogkanten får frukter som folk flest vil kalle bær. Slike bær er lokkemat for fuglar som et bær til dei er mette, og så flyg dei bort i skogen. Der blir fuglane verande til bæra har fullført reisa si gjennom fuglemagen og hamnar som fugleskit i buskane. Frøet klarer seg godt, og spirer fint nettopp fordi dei har vore gjennom fuglemagen. Dei blir til nye buskar med meir bær.

Viser fra 17 til 24 av totalt 140 artikler

Relaterte tema