Du er her:

Regjeringens strategi for sirkulær økonomi må sikre en omstilling fra dagens bruk-og-kast-økonomi til en økonomi hvor tingene våre varer lenger, og gjenbrukes mer.

Regjeringens strategi for sirkulær økonomi må sikre en omstilling fra dagens bruk-og-kast-økonomi til en økonomi hvor tingene våre varer lenger, og gjenbrukes mer.

Gode intensjoner, men lite konkret

Vi er blant de landene i verden med høyest forbruk per person. Da bør vi skamme oss over å ikke ha mer ambisiøs forbrukspolitikk enn vi har i dag. Denne strategien må sikre et taktskifte, mener Naturvernforbundet.

Regjeringen la i dag fra sin nasjonale strategi for en grønn, sirkulær økonomi. Det har vært store forventninger til fremleggelsen, da miljøminister Sveinung Rotevatn (V) har sagt at Norge skal bli et foregangsland på sirkulær økonomi. Skal vi bli det, behøver vi en omstilling fra dagens bruk-og-kast-økonomi til en økonomi hvor tingene våre varer lenger, og gjenbrukes mer. Strategien er signert ni ministre, og bør være godt forankret. Nå må politikerne brette opp ermene og starte jobben, mener Naturvernforbundet.

Gode intensjoner 

-Regjeringen har endelig innsett at man må ha en storstilt gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet for at Norge skal bli sirkulært. Strategien viser mange gode intensjoner, og vi vil følge arbeidet tett for å sikre at de faktisk gjennomfører det de her presenter, sier leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen.   

Naturvernforbundet savner først og fremst konkrete tiltak og virkemidler, og en handlingsplan med målbare indikatorer og tidfesting av disse må raskt på plass. Den må se på hele livsløpet til materialene, slik at vi kan iverksette tiltak allerede i utformingsfasen av produkter. 

Lovende signaler for produsentansvarsordningene  

Under lanseringen kom miljøminister Rotevatn med lovende signaler for produsentansvarsordningene. Naturvernforbundet krever at dette blir fulgt opp med reelle endringer i lovverket som gir de incentivene som kreves for å senke miljøavtrykket fra produkter: det må lønne seg å produsere produkter som varer lenger. Det holder for eksempel ikke å skulle “vurdere hvordan tekstilbransjen og forbrukerne kan utfordres til å redusere sitt forbruk og miljøpåvirkning fra tekstiler”, når vi allerede vet at dette er den fjerde mest forurensende sektoren. 

Overproduksjonen av lavpris-tekstiler må reguleres. Vi kan ikke vente på EU, men må ta ansvar for det overforbruket av areal og naturresurser som vi selv står for. På samme måte behøver vi et produktlovverk som gir produsenter incentiver for å bruke mindre plast, lage elektroniske produkter som kan repareres, og som gir produsentene ansvar for å betale kostnadene for forsøpling av deres produkter. Oppfølgingen av denne strategien må gi oss dette, hvis ikke er den en tapt mulighet.  

Må tilrettelegge for gode miljøvalg 

Regjeringen fremhever at økonomiske virkemidler vil bli sentrale i omstillingen. Da forventer vi at det tilrettelegges for at både forbrukere og næringsliv enklere skal kunne ta gode miljøvalg. 

-Dette er egentlig ikke hokus pokus: vi må kjøpe færre ting, ha dem lengst mulig, og deretter må materialene gjenbrukes. Skal vi få til det, trengs politisk styring med tydelige krav og mål. Det må bli billigere og enklere å velge riktig. På dette feltet har vi ikke sett mye fra norske politikere, sier Gulowsen.   

Naturvernforbundet har over lang tid kjempet for at forbrukere skal få mer og bedre informasjon om innholdet av farlige stoffer og miljøgifter i produkter. At dette er en del av strategien er vi fornøyde med, giftfrie produkter er en forutsetning for å ikke resirkulere miljøproblemer. 

Norge en sinke

Mange land har kommet lenger enn Norge i omstillingen til et mer sirkulær forbruk. I Nederland har de sett seg som mål å halvere forbruket av råmaterialer som fossilt brensel, metaller og mineraler innen 2030, Østerrike og Sverige har redusert momsen på reparasjoner og i Frankrike merkes forbrukerelektronikk som smarttelefoner med en poengsum for hvor enkle de er å få reparert. EU er dessuten godt i gang med sin handlingsplan for sirkulær økonomi. 

-Til å være blant de landene i verden med høyest forbruk per person bør vi skamme oss over å ikke ha mer ambisiøs forbrukspolitikk enn vi har i dag. Oppfølging av denne strategien må sikre et taktskifte. Per i dag innehar vi jumboplassen som det minst sirkulære landet i Europa, slik en rapport fra Circularity Gap Report Norway viste i fjor, sier Gulowsen. 

  

Naturvernforbundets to hovedkrav: 

  • Storstilt gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet: for å se hvilke endringer som kan gjøres slik at det blir billigere å ha ting lengre og dyrere å forbruke jomfruelige ressurser 
  • Mål for redusert materialforbruk: sektorvis oppfølging med handlingsplaner  

Direkte krav som stimulerer til redusert forbruk: 

  • Rett til reparasjon: (tilgang til reservedeler, fritt verkstedvalg, produkter som kan repareres mm.) 
  • Nullsats-MVA på reparasjon og utleie 

 

Artikkelen ble sist oppdatert: 17.06.2021