Du er her:

Naturvernforbundets krav til forbrukspolitikk

Vårt forbruk er i verdenstoppen. Det er et miljøproblem! Her er Naturvernforbundets krav til forbrukspolitikk opp mot valget 2021.

Vi er i verdenstoppen på forbruk av ting. Det bidrar til global oppvarming og at arter utryddes raskere enn noen gang før i menneskets histore. Dette må vi gjøre noe med - og det haster!

Her er Naturvernforbundets krav til forbrukspolitikk for neste stortingsperiode: 2021-2025. Bruk dem gjerne i din lokale valgkamp!

 

Vri skatte- og avgiftssystemet for redusert forbruk

 

Storstilt gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet
Scenarieberegninger av sirkulærøkonomi i Norge viser at det er potensiale for mer enn 100.000 arbeidsplasser i pluss ved en omstilling til sirkulærøkonomi. . Vi vet foreløpig lite om hvilke virkemidler som er mest effektive. Sirkulærøkonomi er ikke nevnt i Grønn skattekommisjons gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet, det trengs derfor en storstilt gjennomgang av dette for å finne de beste og mest effektive tiltakene.

Blant løsningene som må utredes er skatt på jomfruelige materialer (materialer som ikke er resirkulert eller gjenbruk) for å vri forbruket mot færre produkter og økt materialgjenbruk. 

Det vil redusere det materielle fotavtrykket og øke ressursutnyttelsen.

Karbonavgift på import er et konkret virkemiddel som bør utredes. Produktkategorier med stor miljøbelastning, som klær, bør prioriteres først. I klesbransjen er det kjent at kjedene importerer et unødvendig stort overskudd som havner som avfall. En karbonavgift vil legge press på kjedene slik at de i større grad importerer i forhold til forventet salg, og avfallsmengden blir mindre. Karbonavgift på import må ses i sammenheng med karbonavgift til fordeling.

Forslagene under er virkemidler som allerede er vurdert og/eller delvis prøvd i andre land og som bør innføres i Norge:

Kutt moms på reparasjon og utleie
Det må innføres nullsats for merverdiavgift på reparasjon, og på utleie av klær og sko, tur- og sportsutstyr, møbler, verktøy og elektronikk. 

I 2018 gikk en lang rekke aktører, deriblant fra klesbransjen, sammen om å be om dette momsfritaket.

Å drive en virksomhet med reparasjon som hovedgesjeft er lite lønnsomt i dag. Det er dessverre alt for ofte billigere og enklere å kjøpe nytt fremfor å ta vare på det vi allerede har. Med nullsats på merverdiavgift vil det bli mer lønnsomt å drive med reparasjon – og kan også gjøre det billigere for deg å repararere tingene dine hos en reparatør.  Her kan du lese mer om hvorfor vi bør fikse tingene våre fremfor å kaste og kjøpe nytt.

Avgift på jomfruelig plast
Alle som omsetter plast på det norske markedet må betale en materialavgift på all ny plast. 

Det må bli billigere å selge brukt
I dag er det må aktører som selges brukt betale for å levere usolgte varer til avfallsselskaper. Vi mener at ideelle organisasjoner som driver gjenbruksbutikker eller loppemarkeder må få levere ikke-omsettelige varer (varer som ikke ble solgt) til avfallsselskapene vederlagsfritt.

 

Økt reparasjon og gjenbruk

 

Reservedeler må være tilgjengelig 
Tilgang til reservedeler må innarbeides i forbrukerkjøpsloven. Produsenten må ha ansvaret for at reservedeler er tilgjengelig og er det ikke det er det en mangel ved produktet.

I EU vedtas fortløpende nye krav til produkter som del av EUs New green deal. Blant annet til at reservedeler og manualer må være tilgjengelig for at det skal kunne selges på det europeiske markedet. Dette gjelder i første omgang for hvitevarer, men vil etter hvert trolig gjelde for flere produktkategorier som småelektronikk og tekstil. Som EØS-medlem vil dette også måtte implementeres i Norge, men vi kan med fordel være mer offensive og implementere krav og lovverk som sikrer redusert forbruk av nye ting.

Utrede reklamasjonstid opp mot forventet levetid
Reklamasjonstiden tiden et produkt etter forbrukerkjøpsloven skal vare og dermed kravet til produsenten. Vi mener denne er for kort i dag. Utrede hvordan reklamasjonstiden for produktene kan knyttes til obigatorisk merking av antatt levetid på prouktet. 

Kommunene må legge til rette for gjenbruk gjennom kommunenes avfallsstasjoner
Dette er et stortingsvedtak allerede, men er ikke fulgt opp. Dette er et enkelt tiltak som reduserer forbruket ved at andre kan få muligheten til å hente og bruke ting som ellers hadde blitt kastet.

Tydelig merking av miljøinformasjon på produkter
Forbrukere og innkjøpere må ha tilgang på informasjon om miljøkostnaden ved produktet de kjøper for å kunne ta bærekraftige valg. Informasjon om miljøbelastningen må som et minimum være ressurs- og arealbruk, miljøskadelige stoffer og karbonutslipp. I tillegg må det følge informasjon om forventet levetid, produksjonsår, reparerbarhet og avfallshåndtering.

 

Færre miljøgifter

 

Forbud mot helse- og miljøskadelige stoffer
Miljø- og helseskadelige stoffer med kjente negative effekter på helse og miljø bør forbys i forbrukerprodukter. Miljødirektoratets liste over prioritert miljøgifter og andre stoffer må legges til grunn for forbud. Det haster mest å forby bromerte flammehemmere, klorparafiner, fluorerte miljøgifter (PFAS) og fosfororganiske stoffer.

Krav til plast- og giftfrie underlag på lekeplasser
Regelverket for barnehager, lekeplasser og skolegårder må endres slik at plastdekke i utgangspunktet ikke skal benyttes. Det må være svært strenge miljøkrav til materialer, lekkasjefare og omfang dersom Imagedet likevel skal gjøres unntak i begrenset grad. (Vis til alternativer - bildemateriale).

Undersøkelser gjort på oppdrag av Naturvernforbundet viste at plastdekkene undeer lekeplasser inneholder miljøgifter med dokumentere farlige egenskaper som ftalater, klorparafiner og fosfororganiske flammehemmere. 

Selv om vi kjenner til konsekvensene av flere av stoffene er det behov for å utrede de kortsiktige og langvarige miljø- og helsekonsekvensene av økt bruk av plastdekke på nærmiljøet så vel som utslipp til elver og hav.

 

Redusert plastbruk

 

Fase ut bruk av plastgranulat i kunstgressbaner
Kunsgressbaner er en av de største kildene til mikroplastforurensning i norsk natur. Plastgranulat er små gummikuler som ligger på kunstgressbanen. Disse er ofte laget av bildekk, fordi det er billigst. Konsekvensen av granulatbruken er plastbiter overalt. I naturen, elver og ikke minst i havet ligger flere tonn kasserte bildekk strødd.

Fase ut: For å få til en overgang til mer miljøvennlige alternativer må vi fase ut bruken av plastholdig granulat på kunstgressbaner. Det må ligge strenge miljøkrav til grunn når det offentlige gir tilskudd til nybygg, drift og rehabilitering av idrettsanlegg.

Mer kunnskap: Selv om vi er kjent med mange av de uheldige konsekvensene av plastgranulat på avveie, trenger vi mer informasjon. Vi må utrede de kortsiktige og langvarige miljø- og helsekonsekvensene av økt bruk av plastdekke og kunstgressbaner både på nærmiljøet så vel som utslipp til elver og hav.

Vri spillemiddelordningen: Det vil koste penger å bytte ut kunstgress med plastgranulat med alternativer. Vil vil og at det skal åpnes for å bruke spillemiddelordningen til å rydde opp i forurensning fra kunstgressbaner. Det må bli slutt på at spillemiddelordningen går til å finansiere kunstgress med plastgranulat.

Kutte all unødvendig engangsplast
Selv om det går mot forbud mot en rekke typer engangsplast i 2021 finnes det fortsatt engangsplast som er lov, men bør forbys. Vi mener akkurat disse bør prioriteres nå fordi de ofte havner i naturen og det allerede finnes gode erstatninger: 

-plastarmeringsfibre
-sprengladninger
-patronhylser
-forladninger
-strips
-pakkebånd

Sørge for at Norge oppnår 70 prosent materialgjenvinning av plast innen 2025
Minst 70 prosent av all plast som blir satt på det norske markedet skal gjenvinnes og brukes til nye produkter. I dag er andelen i underkant av 30 prosent. For å få til det må det investeres i gjenvinningsanlegg og øke kapasiteten hos sorteringsanleggene. Kravet må ses i sammenheng med andre plastreduserende tiltak.

Norge skal sette høye reduksjonsmål for plastemballasje og prioritere ombruksløsninger der hvor dette er mulig
Uten et konkret mål får vi ikke en målrettet innsatst mot plastemballasje. Et slikt mål er også en oppfølging av EUs engangsplastdirektiv. Norge har ikke noe mål i dag og regjeringen har bestemt at de vil vente til 2023 på grunn av manglende tallgrunnlag. Vi mener dette ikke er grunn nok til å la være å sette et mål. 

Frankrike har vedtatt å fase ut bruken av engangs-emballasje av plast helt innen 2040. Det er ingen grunn til at vi skal være dårligere.

Økt produsentansvar for alle som omsetter plast på markedet
Alle som omsetter plast må få utvidet ansvar for å redusere plastemballasje. Det bør for eksempel også gjelde plastopprydning. 

Krav om mikroplastfilter på alle nye vaskemaskiner innen 2025
Mikroplastfilter hindrer at mikroplast fra klesvask havner ut i naturen. En stor del av mikroplasten i havet antas være mikrofiber fra tekstiler. Mikroplast utgjør stor skade på marine dyr og planter.  Frankrike har allerede vedtatt at det skal komme med påbud om mikroplastfilter i vaskemaskiner. 

Styrke oppfølging plastforsøplende miljøkriminalitet
Det må bevilges mer midler til oppfølging av ulovlig plastforsøpling. Slik det er i dag slipper for mange unna med å bruke naturen som søppelplass. Det hjelper ikke å ha et godt regelverk hvis ikke det følges opp. Miljødirektoratet, fylkesmenn og kommunene må få mer ressurser til å følge opp denne type miljøkriminaliitet.

 

 

Foto av hender med blå hansker og Q-tips i plast: Joakim Skjefstad

Artikkelen ble sist oppdatert: 01.02.2021