Du er her:

Fremmede arter kan skade norsk natur

Fremmede arter kan skade norsk natur.

Ny liste med fremmede arter fra Artsdatabanken

– Pøbelplantene må stanses

Denne uka kom den nye fremmedartslista fra Artsdatabanken. Den viser at 242 fremmede arter utgjør en høy risiko for norsk natur. Naturvernforbundet ber Regjeringen trappe opp arbeidet mot risikoartene.

–Mange fremmede arter utgjør en stor trussel mot norsk natur. Samtidig gjøres det altfor lite for å hindre skadene de gjør, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

I arbeidet med den nye fremmedartslista er i alt 1532 arter vurdert. Av dem er 242 høyrisikoarter, som sprer seg og kan gjøre betydelig skade. 133 av disse er plassert i kategorien «svært høy risiko».

I 2016 ble det innført forbud mot salg av 28 fremmede arter. Naturvernforbundet mener flere arter må komme på forbudslista.

– Det bør ikke være tillatt å selge planter som utgjør en svært høy risiko i Norge, sier Ask Lundberg.

Blant høyrisikoartene som fortsatt kan selges finner vi blankmispel, blåhegg, alpeasal, platanlønn, sitkagran og lutzgran.

Fremmede planter hører hjemme i annen natur enn den vi har i Norge. De fleste er harmløse og kan plantes uten problemer, men noen av dem sprer seg lett. Slike planter kan invadere naturområder i nærheten og presse ut de naturlige artene. På sikt blir naturen endret, og konsekvensene kan bli store, ikke bare for naturen, men også økonomisk for naturbaserte næringer.

– Naturvernforbundet forventer at Regjeringen vil trappe opp innsatsen for å fjerne fremmede grantrær – kjent som pøbelgran,  samt rynkeroser, lupiner og andre av de verste skadegjørerne, sier Ask Lundberg.

Lutzgran er eksempel på en art som har gått fra lav til svært høy risiko på den nye fremmedartslista, fordi vi har fått mer kunnskap om hvor mye den sprer seg.

– Vi har lenge sett at Lutzgran er like skadelig for norsk natur som slektningen sitkagran, og er glad for at denne kunnskapen nå blir  reflektert i fremmedartslisten, sier Ask Lundberg.

Samtidig er edelgran som tidligere var i kategorien svært høy risiko nå tatt helt ut av fremmedartslista, fordi det er vurdert at den var etablert i Norge før 1800.

– Vi skjønner at streken må settes en plass, men syns likevel det blir kunstig å fjerne edelgran fra lista når man vet hvor stor skade den gjør.

Selv om sitkagran, lutzgran og flere andre bartrær utgjør en høy risiko for naturen vår, gis det fortsatt tillatelse til å plante ut slike trær i norske skoger. Samtidig bevilges penger til å fjerne dem der de har blitt en trussel og truer sårbare naturområder.

– Dette er et stort paradoks. Det er på høy tid at Regjeringen forbyr utplanting av alle pøbelgraner og starter arbeidet med å rydde opp etter flere tiår med feilslått politikk. Hvis pøbelgranene fortsatt får spre seg i Norge, kommer de til å ødelegge store områder, sier Ask Lundberg.

Også mange vanlige hagearter utgjør en høy risiko når de sprer seg fra hagen og ut i naturen. Naturvernforbundet vil derfor oppfordre hageeiere om å være ekstra oppmerksomme når de er i hagesenteret, og sjekke status på fremmedartslista for planter de er usikre på. Har du høyrisikoarter i hagen er det viktig å passe på at de ikke sprer seg, og aldri kaste hageavfall i naturen.