Åtte trinn til et grønt skifte
27.07.2017
En. To. Tre. Fire. Fem. Seks. Sju. Åtte. Det grønne skiftet er bare noen trinn unna. Helga Lerkelund har selv tvilt, men nå er hun overbevist. – Det grønne skiftet er mulig, og det skjer nå!
En gammel hatt for deg, en skatt for andre? Flere forbruksartikler bør gjenbrukes, i stedet for å kastes. Foto: Davidd/Flickr.com.
Da er det kanskje på tide å kvitte seg med et par ting. Men, for all del, ikke kast det! Selv den gamle stålampa innerst i boden kan gi lys og glede til noen andre. Bare fordi du ikke synes noe er fint, er det ikke dermed sagt at andre er enige – heldigvis. Da kan du nemlig selge eller gi bort de tingene du ikke bruker lenger på Finn.no, Tise-appen eller andre nettsteder. Bor du i et borettslag, kan dere arrangere egne lokale loppemarkeder.
Årlig arrangerer Naturvernforbundet klesbyttedag rundt om i hele Norge. I fjor ble det byttet mer enn 15 000 klesplagg på 60 ulike steder i landet! Her er det virkelig gode muligheter til å bytte til seg en helt ny garderobe – helt gratis.
Det aller beste med gjenbruk, er at man sparer penger og slår et slag for miljøet samtidig. Og det er viktig, fordi det er utrolig mye som kastes i Norge som fint kunne kommet noen andre til nytte. Faktisk kaster hver og en av oss 13 kilo tekstiler i året!
Avfallshåndtering
Innen norsk avfallshåndtering opereres det med et fempunkts avfallshierarki:
1. Avfallsreduksjon
2. Gjenbruk
3. Materialgjenvinning
4. Energigjenvinning
5. Deponering
Som vi ser, står avfallsreduksjon på første plass – deretter kommer gjenbruk. Når vi har ryddet i boder og skap og solgt eller gitt bort det som andre vil ha, blir altså neste steg å levere inn materialer til gjenvinning. Ifølge SSB ble 37 prosent av ordinært avfall i 2014 materialgjenvunnet. Materialgjenvinning betyr at materialet beholdes helt eller delvis. Det kan for eksempel være produksjon av råvarepapir fra innsamlet returpapir.
Neste punkt er energigjenvinning – her utnyttes energien som blir frigitt ved forbrenning av avfallet. Dette står for 29 prosent. Energien kan for eksempel brukes til oppvarming av bygg. Deponering er siste steg i avfallssorteringen. Dette er materiale som ikke kan gjenvinnes på noen som helst måte, og som havner på dynga. Det utgjør 11 prosent av avfallet vårt.
Statistikken viser at mengden avfall øker for hvert år. Det vi derimot blir stadig bedre på, er gjenvinning av ulike materialer.
Gjenbruk handler ikke bare om å forlenge levetiden til tingene våre, men også om at det som vi til slutt ender opp med å kaste, blir til nye produkter. I framtida må alle produkter bli til noe nytt! Vi må sørge for at alle selskaper og bedrifter lager produkter av resirkulerte materialer slik at man også får en etterspørsel etter disse råmaterialene.
Et godt eksempel på det er kontorstolene til HÅG. De er laget av resirkulerte materialer og har vunnet flere miljøpriser. Aluminiumen er laget av 90-100 prosent resirkulerte materialer, og plasten er resirkulert plastavfall. Stolen er også laget slik at man lett kan ta fra hverandre hver enkelt del og erstatte dem. Slik kan hver enkelt del repareres i stedet for at hele stolen kastes som restavfall. I tillegg har de et lavt klimafotavtrykk ved produksjon.
Et annet eksempel er gjenbruk av organisk materiale ved kompostanlegget på Grønmo i Oslo. Der forvandles byens hageavfall til førsteklasses kompost, eller Tigerjord, som kompostkongen Harald Aarnes kaller det. Alt fra gamle juletrær til rosebusker gjenoppstår i ny drakt og kan brukes som kompost osloborgerne og kommunen kan dra god nytte av i hager og parkanlegg hver vår.
27.07.2017
En. To. Tre. Fire. Fem. Seks. Sju. Åtte. Det grønne skiftet er bare noen trinn unna. Helga Lerkelund har selv tvilt, men nå er hun overbevist. – Det grønne skiftet er mulig, og det skjer nå!
27.07.2017
Vi kommer ikke utenom det. Skal vi kutte i klimagassutslippene våre, må vi fly mindre.
27.07.2017
Jo da, du kan dra på togferie med unger. Det kan til og med bli gøy!
27.07.2017
Bilen er vår største, dårlige miljøsamvittighet. Alle vet at bilkjøring fører med seg miljøproblemer. Men hva kan vi gjøre med det?
27.07.2017
Maria Andersen smiler der hun sitter med kaffekoppen i hendene. Det er en helt vanlig dag på jobb i midten av januar, og på Sagene i Oslo er gatene dekket av snø og is. Det er skikkelig holkeføre, og folk går i pingvingange bortover fortauene. Men Maria sykler.
27.07.2017
Familien Thorsheim har fått boret et 120 meter dypt hull utenfor huset sitt. Siden har strømforbruket sunket så kraftig at strømleverandøren BKK mistenker dem for å jukse med strømmåleren.
27.07.2017
Hvordan kan du holde huset ditt varme og behagelig, og samtidig spare både penger og miljø? Alle boliger kan gjøres mer energismarte.
27.07.2017
Det gjorde nemlig alltid bestemor. Hun strikket jo for så vidt sokkene selv også, og fikk nok et litt nærmere forhold til dem enn hva mange av dagens forbrukere gjør. Og kanskje det er der problemet ligger. Mangel på nærhet; å sette pris på det man har og ta vare på det.
27.07.2017
Har du tenkt på alle de tingene du eier som du egentlig bare har bruk for en gang i blant? Gir det for eksempel mening at alle familiene i et borettslag eier en gressklipper hver, en trillebår hver, hver sin verktøykasse og hver sin rake? Hva med bil? Trenger man egentlig det hvis man ikke bruker den så ofte?
27.07.2017
Er boden din stappfull av ting du aldri bruker? Er klesskapet ditt sprengferdig og hyllene overlesset med klær? Er det litt sånn at du aldri finner noe, fordi det ikke er mulig å komme til i alt kaoset?