En gammel hatt – en forlatt skatt

Årlig arrangerer Naturvernforbundet klesbyttedag rundt om i hele Norge. I fjor ble det byttet mer enn 15 000 klesplagg på 60 ulike steder i landet! Her er det virkelig gode muligheter til å bytte til seg en helt ny garderobe – helt gratis.

Det aller beste med gjenbruk, er at man sparer penger og slår et slag for miljøet samtidig. Og det er viktig, fordi det er utrolig mye som kastes i Norge som fint kunne kommet noen andre til nytte. Faktisk kaster hver og en av oss 13 kilo tekstiler i året!

Avfallshåndtering
Innen norsk avfallshåndtering opereres det med et fempunkts avfallshierarki:

1. Avfallsreduksjon

2. Gjenbruk

3. Materialgjenvinning

4. Energigjenvinning

5. Deponering

Som vi ser, står avfallsreduksjon på første plass – deretter kommer gjenbruk. Når vi har ryddet i boder og skap og solgt eller gitt bort det som andre vil ha, blir altså neste steg å levere inn materialer til gjenvinning. Ifølge SSB ble 37 prosent av ordinært avfall i 2014 materialgjenvunnet. Materialgjenvinning betyr at materialet beholdes helt eller delvis. Det kan for eksempel være produksjon av råvarepapir fra innsamlet returpapir.

Neste punkt er energigjenvinning – her utnyttes energien som blir frigitt ved forbrenning av avfallet. Dette står for 29 prosent. Energien kan for eksempel brukes til oppvarming av bygg. Deponering er siste steg i avfallssorteringen. Dette er materiale som ikke kan gjenvinnes på noen som helst måte, og som havner på dynga. Det utgjør 11 prosent av avfallet vårt.

Statistikken viser at mengden avfall øker for hvert år. Det vi derimot blir stadig bedre på, er gjenvinning av ulike materialer.

Gjenbruk handler ikke bare om å forlenge levetiden til tingene våre, men også om at det som vi til slutt ender opp med å kaste, blir til nye produkter. I framtida må alle produkter bli til noe nytt! Vi må sørge for at alle selskaper og bedrifter lager produkter av resirkulerte materialer slik at man også får en etterspørsel etter disse råmaterialene.

Et godt eksempel på det er kontorstolene til HÅG. De er laget av resirkulerte materialer og har vunnet flere miljøpriser. Aluminiumen er laget av 90-100 prosent resirkulerte materialer, og plasten er resirkulert plastavfall. Stolen er også laget slik at man lett kan ta fra hverandre hver enkelt del og erstatte dem. Slik kan hver enkelt del repareres i stedet for at hele stolen kastes som restavfall. I tillegg har de et lavt klimafotavtrykk ved produksjon.

Et annet eksempel er gjenbruk av organisk materiale ved kompostanlegget på Grønmo i Oslo. Der forvandles byens hageavfall til førsteklasses kompost, eller Tigerjord, som kompostkongen Harald Aarnes kaller det. Alt fra gamle juletrær til rosebusker gjenoppstår i ny drakt og kan brukes som kompost osloborgerne og kommunen kan dra god nytte av i hager og parkanlegg hver vår.