Du er her:

En gammel hatt for deg, en skatt for andre? Flere forbruksartikler bør gjenbrukes, i stedet for å  kastes. Foto: Davidd/Flickr.com

En gammel hatt for deg, en skatt for andre? Flere forbruksartikler bør gjenbrukes, i stedet for å kastes. Foto: Davidd/Flickr.com.

En gammel hatt – en forlatt skatt

Er boden din stappfull av ting du aldri bruker? Er klesskapet ditt sprengferdig og hyllene overlesset med klær? Er det litt sånn at du aldri finner noe, fordi det ikke er mulig å komme til i alt kaoset?

Da er det kanskje på tide å kvitte seg med et par ting. Men, for all del, ikke kast det! Selv den gamle stålampa innerst i boden kan gi lys og glede til noen andre. Bare fordi du ikke synes noe er fint, er det ikke dermed sagt at andre er enige – heldigvis. Da kan du nemlig selge eller gi bort de tingene du ikke bruker lenger på Finn.no, Tise-appen eller andre nettsteder. Bor du i et borettslag, kan dere arrangere egne lokale loppemarkeder.

Image

Har du eget hus kan du invitere venner og kjente til felles byttemarked i garasjen.

Årlig arrangerer Naturvernforbundet klesbyttedag rundt om i hele Norge. I fjor ble det byttet mer enn 15 000 klesplagg på 60 ulike steder i landet! Her er det virkelig gode muligheter til å bytte til seg en helt ny garderobe – helt gratis.

Det aller beste med gjenbruk, er at man sparer penger og slår et slag for miljøet samtidig. Og det er viktig, fordi det er utrolig mye som kastes i Norge som fint kunne kommet noen andre til nytte. Faktisk kaster hver og en av oss 13 kilo tekstiler i året!

Avfallshåndtering
Innen norsk avfallshåndtering opereres det med et fempunkts avfallshierarki:

1. Avfallsreduksjon

2. Gjenbruk

3. Materialgjenvinning

4. Energigjenvinning

5. Deponering

Som vi ser, står avfallsreduksjon på første plass – deretter kommer gjenbruk. Når vi har ryddet i boder og skap og solgt eller gitt bort det som andre vil ha, blir altså neste steg å levere inn materialer til gjenvinning. Ifølge SSB ble 37 prosent av ordinært avfall i 2014 materialgjenvunnet. Materialgjenvinning betyr at materialet beholdes helt eller delvis. Det kan for eksempel være produksjon av råvarepapir fra innsamlet returpapir.

Neste punkt er energigjenvinning – her utnyttes energien som blir frigitt ved forbrenning av avfallet. Dette står for 29 prosent. Energien kan for eksempel brukes til oppvarming av bygg. Deponering er siste steg i avfallssorteringen. Dette er materiale som ikke kan gjenvinnes på noen som helst måte, og som havner på dynga. Det utgjør 11 prosent av avfallet vårt.

Statistikken viser at mengden avfall øker for hvert år. Det vi derimot blir stadig bedre på, er gjenvinning av ulike materialer.

Gjenbruk handler ikke bare om å forlenge levetiden til tingene våre, men også om at det som vi til slutt ender opp med å kaste, blir til nye produkter. I framtida må alle produkter bli til noe nytt! Vi må sørge for at alle selskaper og bedrifter lager produkter av resirkulerte materialer slik at man også får en etterspørsel etter disse råmaterialene.

Et godt eksempel på det er kontorstolene til HÅG. De er laget av resirkulerte materialer og har vunnet flere miljøpriser. Aluminiumen er laget av 90-100 prosent resirkulerte materialer, og plasten er resirkulert plastavfall. Stolen er også laget slik at man lett kan ta fra hverandre hver enkelt del og erstatte dem. Slik kan hver enkelt del repareres i stedet for at hele stolen kastes som restavfall. I tillegg har de et lavt klimafotavtrykk ved produksjon.

Et annet eksempel er gjenbruk av organisk materiale ved kompostanlegget på Grønmo i Oslo. Der forvandles byens hageavfall til førsteklasses kompost, eller Tigerjord, som kompostkongen Harald Aarnes kaller det. Alt fra gamle juletrær til rosebusker gjenoppstår i ny drakt og kan brukes som kompost osloborgerne og kommunen kan dra god nytte av i hager og parkanlegg hver vår.

Nyheter

_MG_6237(1)
GJENBRUK

Svermer for gjenbruk

27.07.2017

Etter mange år med plikter og fornuftige valg kjente Katrine at det var på tide å skape noe eget. Nå serverer hun fristende kaker og redesign side om side på kaféen Svermeri.

Gulrot med logo
BRUK MATVETT

Ikke kast den slappe gulrota!

27.07.2017

Den kan du i stedet putte i buljonggryta. Med sin friske sødmefylte smak spiller den en viktig birolle i så mang en rett – på bunn av søppelspannet derimot, går den til grunne.

Dyrkeprosjektet på Vaterland ble etablert av Helene Gallis i Nabolagshager, på oppdrag fra Bymiljøetaten Foto Monica Løvdahl
BRUK MATVETT

Gallis i eventyrland

27.07.2017

Helene (39) var oppgitt og frustrert over hvor lite som ble gjort for miljøet. Men så oppdaget hun en skjult inngang som viste henne veien til et grønt byliv.

Terje_AsahidakeJapan_Moran_1004953
BRUK MATVETT

— Vi må spise mindre kjøtt

27.07.2017

Snøbrettlegenden Terje Håkonsen er opptatt av hva han putter i kroppen. Han er en av mange som mener det er lurt å spise mindre kjøtt generelt, men også mer bærekraftig kjøtt når man først velger det.

Stortinget,_Oslo,_Norway_(cropped) Foto Stortinget

Hvem skal få din stemme?

27.07.2017

Lofoten med oljeplattformer, vernede elver lagt i rør, tidenes ulveslakt og økte klimagassutslipp? Eller skal vi endelig komme i gang med det grønne skiftet? Hva som skjer de fire neste årene avgjøres av hva du stemmer ved høstens valg.

Viser fra 11 til 16 av totalt 16 artikler