Du er her:

En energismart bolig bruker varmen effektivt, er godt isolert og har god styring på hvor og hvordan energien brukes. Samtidig produserer den mest mulig av energien selv. Illustrasjon: Eivind Stoud Platuo/Handverk

En energismart bolig bruker varmen effektivt, er godt isolert og har god styring på hvor og hvordan energien brukes. Samtidig produserer den mest mulig av energien selv. Illustrasjon: Eivind Stoud Platuo/Handverk.

ENERGISMART BOLIG

Kråka hilser; den fryser ikke.

Hvordan kan du holde huset ditt varme og behagelig, og samtidig spare både penger og miljø? Alle boliger kan gjøres mer energismarte.

Mye energi går med til å opprettholde et behagelig liv i på et av klodens mer kjølige tilholdssteder. Vi nordmenn bruker selvsagt mye på å holde boligen varm. I tillegg går det med energi til lys, matlaging, vasking av klær og til nedkjøling. Samlet bruker vi 40 – 50 terawattimer (TWh) i året på boligene våre. Hvis man tar med arbeidsplassene våre og andre bygg i tillegg, er forbruket i Norge på rundt 80 TWh. Det utgjør omtrent det samme som 160 altakraftverk.

Når politikerne snakker om det grønne skiftet, så snakker de ofte om at vi må få til en overgang fra fossil til fornybar energi – og derfor må vi bygge ut mer fornybar energi. Men alle er enige om at den mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes. Og i virkeligheten er det aller viktigste globale klimatiltaket å bruke den energien vi allerede produserer på en smartere måte.

Ved å spare energi i alle bygninger i Norge kan vi til sammen frigjøre veldig mye. Det er dette som i virkeligheten utgjør Norges største kraftverk. Lavenergiutvalget, som kom med sin rapport i 2009, mente det var mulig å halvere energiforbruket i våre bygg på 30 år.

Vi nordmenn liker å pusse opp. Men det kan virke som om vi bruker mest tid på interiør og kortsiktige tiltak. Ikke de langsiktige tiltakene som vil gjøre både hjemmene og livene våre bedre og mer miljøvennlige.

Her er noen forslag til hva du selv kan gjøre i boligen din
Kort oppsummert handler energismart bolig om fravær av trekk og kontroll på luft og varme. Trekkfulle vinduer og dårlig isolering er sløsing med energi og lite lønnsomt i lengden. Det er som kjent fyring for kråka, og helt unødvendig. 

Har du en eldre bolig, kan du etterisolere i tak, vegger og gulv. Gamle enkeltglass-vinduer kan bytter ut med nye som har dobbelt eller trippelt isolerglass. På taket kan det plasseres solfangere som vil gi deg gratis varmtvann, og for å bruke dette smart kan du i tillegg skaffe deg en sparedusj. Solceller på taket avgir strøm til oppvarming, matlaging og klesvask. Man kan også installere varmepumpe; her er en liten oversikt over de ulike typene:

Luft-til-luft-varmepumpe
Henter energi fra uteluften og bruker den til å varme opp luften inne.

Væske-til-vann-varmepumpe
Henter energi fra grunnvann, sjøvann, jord eller fjell og avgir varme via tappevann, vannbåren gulvvarme, radiatorer, eller viftekonvektorer.

Luft-til-vann-varmepumpe
Henter energi fra uteluften og avgir varme via tappevann, vannbåren gulvvarme, radiatorer, eller viftekonvektorer.

Det er viktig at man ser på ulike kombinasjoner og de løsningene som passer best for sin bolig. Hvis du bor på en plass med mye sol, bør du utnytte denne energien så langt det er mulig, og eventuelt supplere med en varmepumpe. Står boligen på en skyggefull plass, men på fjellgrunn, kan bergvarme være den beste løsningen.

Er boligen din 30 år eller eldre (gjelder ¾ av boligene i Norge) er det spesielt mye å spare på å oppgradere boligen.

På nettsiden energismart.no finner du en samlet oversikt over de mest energieffektive produktene.

Enova har støtteordninger for flere energisparetiltak, samt til energirådgivning. Retningslinjer og støtteordninger leser du om på http://tilskudd.enova.no

Nyheter

_MG_6237(1)
GJENBRUK

Svermer for gjenbruk

27.07.2017

Etter mange år med plikter og fornuftige valg kjente Katrine at det var på tide å skape noe eget. Nå serverer hun fristende kaker og redesign side om side på kaféen Svermeri.

Gulrot med logo
BRUK MATVETT

Ikke kast den slappe gulrota!

27.07.2017

Den kan du i stedet putte i buljonggryta. Med sin friske sødmefylte smak spiller den en viktig birolle i så mang en rett – på bunn av søppelspannet derimot, går den til grunne.

Dyrkeprosjektet på Vaterland ble etablert av Helene Gallis i Nabolagshager, på oppdrag fra Bymiljøetaten Foto Monica Løvdahl
BRUK MATVETT

Gallis i eventyrland

27.07.2017

Helene (39) var oppgitt og frustrert over hvor lite som ble gjort for miljøet. Men så oppdaget hun en skjult inngang som viste henne veien til et grønt byliv.

Terje_AsahidakeJapan_Moran_1004953
BRUK MATVETT

— Vi må spise mindre kjøtt

27.07.2017

Snøbrettlegenden Terje Håkonsen er opptatt av hva han putter i kroppen. Han er en av mange som mener det er lurt å spise mindre kjøtt generelt, men også mer bærekraftig kjøtt når man først velger det.

Stortinget,_Oslo,_Norway_(cropped) Foto Stortinget

Hvem skal få din stemme?

27.07.2017

Lofoten med oljeplattformer, vernede elver lagt i rør, tidenes ulveslakt og økte klimagassutslipp? Eller skal vi endelig komme i gang med det grønne skiftet? Hva som skjer de fire neste årene avgjøres av hva du stemmer ved høstens valg.

Viser fra 11 til 16 av totalt 16 artikler