Du er her:

En gammel hatt for deg, en skatt for andre? Flere forbruksartikler bør gjenbrukes i stedet for å kastes.

En gammel hatt for deg, en skatt for andre? Flere forbruksartikler bør gjenbrukes i stedet for å kastes. (Foto: Davidd/flickr.com).

Gjenbruk

En gammel hatt – en forlatt skatt?

Er boden din stappfull av ting du aldri bruker? Er klesskapet ditt sprengferdig og hyllene overlesset med klær? Er det litt sånn at du aldri finner noe, fordi det ikke er mulig å komme til i alt kaoset?

Da er det kanskje på tide å kvitte seg med et par ting. Men, for all del, ikke kast det! Selv den gamle stålampa innerst i boden kan gi lys og glede til noen andre. Bare fordi du ikke synes noe er fint, er det ikke dermed sagt at andre er enige – heldigvis. Da kan du nemlig selge eller gi bort de tingene du ikke bruker lenger på Finn.no, Tise-appen eller andre nettsteder. Bor du i et borettslag, kan dere arrangere egne lokale loppemarkeder. Har du eget hus kan du invitere venner og kjente til felles byttemarked i garasjen. 

Bytt klær med hverandre

Årlig arrangerer Naturvernforbundet klesbyttedag rundt om i hele Norge. I fjor ble det byttet mer enn 15 000 klesplagg på 60 ulike stedet i landet! Her er det virkelig gode muligheter til å bytte til seg en helt ny garderobe – helt gratis.  

Det aller beste med gjenbruk, er at man sparer penger og slår et slag for miljøet samtidig. Og det er viktig, fordi det er utrolig mye som kastes i Norge som fint kunne kommet noen andre til nytte. Faktisk kaster hver og en av oss 13 kilo tekstiler i året!


Ingvill henter og reparerer klær, noe som sparer store ressurser!

Avfallshåndtering

Innen norsk avfallshåndtering opereres det med et fempunkts avfallshierarki:

Image

Som vi ser, står avfallsreduksjon på første plass – deretter kommer gjenbruk. Når vi har ryddet i boder og skap og solgt eller gitt bort det som andre vil ha, blir altså neste steg å levere inn materialer til gjenvinning. Ifølge SSB, ble det i 2014 materialgjenvunnet 37 prosent av ordinært avfall. Materialgjenvinning betyr at materialet beholdes helt eller delvis. Det kan for eksempel være produksjon av råvarepapir fra innsamlet returpapir. Neste punkt er Energigjenvinning – her utnyttes energien som blir frigitt ved forbrenning av avfallet og står for 29 prosent. Dette kan for eksempel brukes til oppvarming av bolig. Deponering er siste steg i avfallssorteringen. Dette er materiale som ikke kan gjenvinnes på noen som helst måte, og som havner på dynga. Det utgjør 11 prosent av avfallet vårt.

Avfallet øker

Statistikken viser at avfallet øker for hvert år. Det vi derimot blir stadig bedre på, er gjenvinning av ulike materialer.

Gjenbruk handler jo ikke bare om å forlenge levetiden til tingene våre, men også om at det som vi til slutt ender opp med å kaste, blir til nye produkter. I dag har vi noen etablerte rutiner for dette, men i framtida må alle produkter bli til noe nytt! Vi må derfor sørge for at alle selskaper og bedrifter lager produkter av resirkulerte materialer slik at man også får en etterspørsel etter disse råmaterialene.                                     

Et godt eksempel på det er kontorstolene til HÅG. De er laget av resirkulerte materialer og har vunnet flere miljøpriser. Aluminiumen er laget av 90-100 % resirkulerte materialer, og plasten er 100% resirkulert plastavfall. Stolen er også laget slik at man lett kan ta fra hverandre hver enkelt del og erstatte dem. Slik kan hver enkelt del resirkuleres i stedet for at hele stolen kastes som restavfall. I tillegg har de et lavt klimafotavtrykk ved produksjon.

ImageKompostering er en utmerket måte å ta vare på hage- og matavfall. Kompostjord er energirik og gir grunnlaget for nye planter og nyttevekster. I Naturvernforbundets kompostbrosjyre Ren jord, finner du mange gode tips til kompostering av eget avfall. 

 

Artikkelen ble sist oppdatert: 11.09.2017