Sigrun har hjerte for poteter med et litt utradisjonelt utseende. (Foto: Vibeke Skovly)

Sigrun har hjerte for poteter med et litt utradisjonelt utseende. (Foto: Vibeke Skovly).

Matsvinn

Potethets

Sigrun Brustad Nilsen står bak facebook-gruppa Stygge poteter, ja takk! som hun startet opp høsten 2014. Det bunnet i en protest mot Bamas innskjerpede skjønnhetssortering av grønnsaker. I skrivende stund har gruppa over 23 000 likes.

Det vitner om at det er langt flere enn Sigrun som synes det er for galt at det hvert år kastes enorme mengder fullt spiselig mat – kun fordi den ikke har det rette utseende.

– Matvarebutikkene påstår at de bare gir kundene det de vil ha, men det er for lettvint å si når man ikke får andre alternativer å velge mellom i butikkhyllene, påpeker Sigrun.

Gjennom «Stygge poteter, ja takk!» oppfordret Sigrun folk til å bli med på potetoppropet. Etter hvert kom det også en reaksjon fra Bama:

- I konkurranse mot «franske skjønnheter» kan strengere sortering av norske poteter være ett av «verktøyene».

Noen måneder senere lanserte Bunnpris sin nye kampanje Snål frukt og grønt - inspirert av det økte fokuset på matsvinn i Norge. Sigruns potetaksjon ble også omtalt i Dagsrevyen 21 etter kort tid.

Personlig engasjement

– Hvis vi som forbrukere engasjerer oss, blir matvarekjedene etter hvert nødt til å høre på oss. Det er jo vi som til syvende og sist velger hva vi vil putte i handlevogna, sier Sigrun bestemt. Hvis det er slik at vi som forbrukere velger franske poteter fremfor Per Potet, må vi også ta en del av ansvaret og tenke oss bedre om neste gang vi er på handletur. I Norge dyrkes det faktisk rundt 40 ulike potetsorterdet  burde være noe for enhver smak. 

Image

Ny matkastelov?

I Frankrike er det forbudt for matvarekjedene å kaste mat. I Norge har et samlet Storting nå bedt regjeringen om å utrede en ny matkastelov også her hjemme. Kanskje har Sigruns kamp for poteter med et litt annerledes utseende bidratt til å sette matkasting på dagsorden?  

 

Her er Sigruns tre tips til hvordan DU kan gjøre en forskjell

1. Gjør en forskjell der du er: Jobber du for eksempel i en kantine, kan du spørre om dere kan handle inn «stygge» poteter, gulrøtter og annet frukt og grønt. Er du lærer, kan du stille elevene dine spørsmål som bevisstgjør forholdet de har til mat, og påvirke dem i positiv retning.

2. Sett deg inn i hvor maten du kjøper kommer fra og hvilket liv den har levd. Vær på leting og krev svar!

3. Undersøk om mindre matsvinn og lavere forbruk generelt kan oppleves som en frihet og glede istedenfor et slit og et offer.

 

Visste du at:

I 2015 kastet matindustrien og dagligvarehandelen til sammen 134 500 tonn mat. Matsvinnet vårt som forbrukere var heller ikke snaut – 217 500 tonn mat.  Dette utgjør 13 % av forbruket vårt – hvilket betyr at hver åttende handlepose havner i søpla. I kroner og øre kaster vi altså mat for 5 800 kroner per år. Det hadde vel vært bedre å bruke disse pengene på noe annet? 

Bonden Olav Mjøen kastet i 2014 ti tonn av sin potetavling. Selv når han forsøkte å selge de «stygge potetene» til en tredjedel av prisen, ble de ikke solgt. -Folk er for kresne, mener Olav, som selv har kastet seg på facebook-oppropet Stygge poteter, ja takk!

Det snakkes om å utarbeide en ny standard for gulroten. Dagens standard handler om kvalitet, størrelse, pakking og merking, og er fra 1999. Siden den gang har forbrukeren blitt mye mer opptatt av bærekraftig matproduksjon og ifølge standard.no, tyder dette på at gulrotstandarden er moden for forandringer som vil bidra til å redusere matsvinnet. Da burde det være håp for poteten også, så lenge vi som forbrukere engasjerer oss!

Image

Ønsker du å lese flere tips eller historier om hvordan du kan bidra til det grønne skiftet? Da kan du gå inn på naturvernforbundet.no/mittgronneskifte eller bestille boken Folkets klimadugnad