Du er her:

Bleier og miljø: Tøybleier er best for miljøet i følge ny svensk undersøkelse

Engangsbleier utgjorde i 1994 hele 2 % av svenskenes husholdningsavfall. For noen år siden var det årlige forbruket av engangsbleier i Norden ca. 80.000 tonn.
Hva består en engangsbleie av?

Nærmest kroppen: Et mykt lag av polypropenplast og ofte litt lycra som skal tette rundt bena.

Under dette er det et spredningslag som skal fordele væsken, oftest av polypropen.

Bleiens kjerne: Cellulose iblandet de såkalte superabsorbentene (SAP) som oftest er laget av plastpolymer, f.eks. natriumpolyakrylat.

Bleiens bakside: Et vanntett men oftest pustende lag, vanligvis laget av polyetenplast.

Taperemsene som bleiene festes med består av flere materialer, noen er miljøskadelige: oftest plast (polyeten, polypropen eller PVC), gummi og lim.

Emballasjen er så godt som alltid laget av polyeten, LDPE (low density polyethene).

For å framstille cellulose blir trefibrene tilsatt svovelholdige kjemikalier (f.eks. sulfat) og blekemidler (f.eks. kloroksider). Polyeten, polypropen og superabsorbenter framstilles av olje (eller naturgass), og tilsettes varierende mengder tilsetningsstoffer, f.eks. pigment, mykgjørere og antioksidanter.

De siste årene har trenden gått i retning av tynnere og lettere engangsbleier med mindre cellulose, men med desto større andel superabsorbenter. Bleieprodusenter og –forhandlere nedprioriterer miljøargumentet, til fordel for stadig mer effektive og superabsorberende bleier til stadig lavere pris.

Engangsbleier kalles ofte ”papirbleier”, men det er riktigere å kalle dem ”plastbleier”. På grunn av det store innholdet av plast i engangsbleier er de ikke mulige å kompostere, og de nedbrytes svært langsomt.

Hva består en tøybleie av?

Som regel bomull, men også ofte ull og syntetiske materialer. Dyrking, foredling og bleking av bomull medfører betydelig påvirkning på miljøet, men ettersom hvert barn anvender en så liten mengde tøybleier blir denne påvirkningen svært liten sammenlignet med engangsbleier.

Hvis tøybleier vaskes og tørkes på en miljøvennlig måte er dette det klart beste for miljøet (anbefaling: vask ved 60°C, kokvask nødvendig bare en gang i mellom, riktig dosering av vaskemidler, og lufttørking fremfor tørketromling).

Hvordan påvirkes barnets helse av ditt bleievalg?

  • Tyske studier peker på at engangsbleier kan ha negativ påvirkning på menns sædproduksjon som grunnlegges allerede i spedbarnsalder. Engangsbleia fungerer som et vått og varmt omslag som øker temperaturen rundt guttebabyenes testikler.
  • En amerikansk studie fra 1999 har registrert at mus har fått negative helsereaksjoner fra engangsbleier: endring i pustehastighet og irritasjonsreaksjoner i luftveier og lunger. I en kjemisk analyse ble det funnet flere stoffer i engangsbleier som er giftige for pusteorganene (f.eks. xylen, etylbensen, styren, isopropylbenzen, toluen, trikloretylen, 1,2,3-trimetylbensen og 1,2,3-trimetylcyklopentan). Studien konkluderer med at bruken av engangsbleier kan være en av årsakene til at så mange barn har fått astma de siste åra. (NB: amerikansk bleieindustri har en tendens til å bruke flere tilsetninger, f.eks. parfyme, enn i f.eks. Sverige).
  • Greenpeace gjorde en undersøkelse på tyske bleier i 1999 som viste at samtlige bleier i testen, blant annet Pampers, inneholdt det hormonforstyrrende stoffet TBT (tributyltenn). TBT brukes i treindustrien og har sannsynligvis fulgt med cellulosemassen.

Informasjonen er hentet fra den svenske undersøkelsen:

Blöjor och miljö – en miljögranskning av sju olika sorters barnblöjor, utført av Jan Wijkmark/VERNA Ekologi AB på oppdrag fra tidsskriftet Råd & Rön og Svenska Naturskyddsföreningen, januar 2004.