Du er her:

Jettegryte oppdaga i Ørsta - Naturvernforbundet ønskjer avklaring

Under arbeidet med å byggje ein tunnel mellom Bjørke og Leira i Hjørundfjorden blei det oppdaga ei stor jettegryte midt i den regulerte vegtraseen. Det har vore uvisse om nokon kan sikre at jettegryta blir teken vare på, og om dette er ønskjeleg. Naturvernforbundet har kontakta dei ulike partane i saka og bede om ei avklaring.
Kopi av epost 19. desember frå Naturvernforbundet i Møre og Romsdal til Ørsta kommune, Statens vegvesen Region Midt, Møre og Romsdal fylke, Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet:

Spørsmål om jettegryte og tilhøvet til naturvernlova:

Som det går fram av Sunnmørsposten onsdag 17. desember 2008 blei det under arbeidet med rassikring av fylkesvegen mellom Leira og Bjørke i Ørsta kommune oppdaga ei forholdsvis intakt jettegryte med ein diameter på seks meter.

Naturvernforbundet går ut frå at dette er ein førekomst som kan vere omfatta av § 11 om naturminne i naturvernloven, og at Statens vegvesen difor vil kontakte naturvernstyresmaktene, jf. § 2 i same lov. No er det diverre ikkje noko som heiter automatisk freda naturminne, så heilt sikre er vi ikkje, men samstundes er vel dette eit funn som vil gi automatisk mellombels oppheving av byggjeløyve fram til saka er avklart. Etter vår meining må det vere aktuelt å vurdere øydelegginga av eit slikt fenomen som miljøkriminalitet.

Naturvernforbundet ber difor om ei stadfesting av at det er etablert kontakt mellom naturvernstyresmaktene og utbyggar i denne saka. Vi ber om å få vite kva som blir utfallet av kontakten.

Med vennleg helsing

Naturvernforbundet i Møre og Romsdal

Postadresse: v/Øystein Folden, 6630 TINGVOLL

Epost: moreromsdal@naturvern.no

Internett: www.naturvern.no/moreromsdal

Følg natur- og miljøvernsakene på

Naturen trenger deg! Bli medlem! /innmelding.php

Gigantgryte på Bjørke

Erik Rangsæter nede i botnen, og Kjetil Osvoll oppe på kanten hadde tysdag ein knallhard tørn med å tøme tussagryta på Bjørke.

Også nede frå botnen er jettegryta ei spektakulær oppleving. Med overheng på kantane og over seks meters djupte er dette eit naturfenomen av dimensjonar.

Ei spektakulær jettegryte i gigantklassen skaper kaos og tvil kring rassikringsprosjektet til 100 millionar kroner på Bjørke.

Knut Arne Aarset

Jettegryta kom for dagen i flinthardt fjell, kloss ved Tussa sin kraftstasjon på Bjørke måndag og tysdag denne veka. Heile tysdagen gjekk med, for to gravemaskinførarar med førti tonns maskinar, til å tøme gryta.

Tilbake står eit kjempehol med jordklodeform, seks - sju meter i diameter og like djupt frå toppkanten ned til botnen. Jettegryta har jamvel kraftig overheng i bakkant.

Ingen kommentar
Tysdag ettermiddag var mange nysgjerrige bygdefolk på plass for å sjå det uventa naturfenomenet. Men ingen av dei hadde lyst til å kommentere funnet overfor Sunnmørsposten.

Det pikante med saka er nemleg at jettegryta dukka opp så og seie på halvmeteren midt i traseen fram til påhogget for den 1.920 meter lange rassikringstunnelen frå Bjørke til Leira. Fleire andre alternativ har vore prøvd men dette står no att som det einaste aktuelle.

Torer ikkje
Sunnmørsposten er kjend med at grendelaget i bygda held hastemøte på saka onsdag. Dei same personane som har kjempa fram rassikringa, har no store problem med å sjå ein eventuell nyoppdaga turistattraksjon sprengd sund med dynamitt.

– Nei, dette torer eg rett og slett ikkje meine noko om, seier ein grytetilskodar.
– Men at dette var eit fantastisk syn å sjå, det er det ikkje tvil om.

Hard lut
Maskinførarane Kjetil Osvoll og Erik Rangsæter måtte til med hard lut forå tøme gryta.
– Innhaldet var ekstremt hardt, nesten som fast fjell. Vi har nytta kampesteinar som "bomber", vi har lirka og vi har brukt maksimal maskinell makt, fortel Kjetil Osvoll.

Korkje han eller kollega Rangsæter hadde tysdag høyrt om noko stoppordre i høve kjempegryta.

Holspesialisten
Erik Rangsæter har elles skapt sin eigen tradisjon for finne spesielle hol i fjellet i adventstida. I fjor på desse tider var han med då den mystiske og mykje omtala sjustjerna vart funnen i fjell ved Vikeneset i Volda sentrum.

– Det ser ut til å ha vorte ein slags spesialitet dette, ja, gliser Rangsæter.

Meget spesiell sak
Sunnmørsposten kontakta tysdag kveld prosjektansvarleg Oddbjørn Pladsen i Statens vegvesen.
– Kva skjer vidare i denne saka?
– Eg har berre sett bilde. Dei har eg vidareformidla til vår geolog for prosjektet, Torkild Åndal. Han må vurdere kva om eventuelt skal gjerast no, seier Pladsen.

Han er sjølv spent på funnet.
–Dette ser ut til å vere ei meget spesiell sak. Men akkurat no ser eg ikkje at det er andre vegar å gå enn der jettegryta er avdekt. Tunneldrivinga er godt i gang frå andre sida, og vi har sikta godt, seier Pladsen.

Krev stogg
Skyssbåtførar Oddvar Olsen frå Sæbø var tysdag kveld på grytesynfaring på Bjørke. Han er krystallklar:
– Dette er noko av det mest spesielle eg har sett. Gryta må for all del takast vare på, fleire millionar år gamal som ho er. Jettegryta blir den nye turistattraksjonen inst i fjorden. Anleggsfolka må få stoppordre straks, krev Olsen.


Publisert onsdag 17. desember 2008 kl. 03:45.
Sist oppdatert onsdag 17. desember 2008 kl. 09:04.

http://www.smp.no/article/20081217/NYHETER/493699834

HJEM

RESSURSER

TJENESTER

HJELP

LENKER

OM LOVDATA

KONTAKT OSS

SØK

Skriv ut

LOV 1970-06-19 nr 63: Lov om naturvern.


DATO:

LOV-1970-06-19-63

DEPARTEMENT:

MD (Miljøverndepartementet)

PUBLISERT:

ISBN 82-504-1217-6

IKRAFTTREDELSE:

1970-07-01

SIST-ENDRET:

LOV-2005-06-17-90 fra 2008-01-01

SIST-ENDRET:

LOV-2003-06-20-45 fra 2003-07-01

ENDRER:

SYS-KODE:

BG08, D02

NÆRINGSKODE:

9129

KORTTITTEL:

Naturvernloven - nvl.


SENTRALE FORSKRIFTER


INNHOLD

Lov om naturvern.

Kap. I. Formål og alminnelige bestemmelser.
§ 1. Naturen er en nasjonalverdi som må vernes.
§ 2. Den som planlegger større arbeider, anlegg eller virksomhet som vil medføre vesentlig endring av landskapets karakter eller vesentlig...

Kap. II. Vern av spesielle naturområder og naturforekomster.

Nasjonalparker.
§ 3. For å bevare større urørte eller i det vesentlige urørte eller egenartede eller vakre naturområder kan arealer av statens grunn...
§ 4. Vedtak om å legge ut et område til nasjonalpark treffes av Kongen som gir nærmere bestemmelser om området og dets skjøtsel, herunder...

Landskapsvernområder.
§ 5. For å bevare egenartet eller vakkert natur- eller kulturlandskap kan arealer legges ut som landskapsvernområde. I landskapsvernområde...
§ 6. Vedtak om å legge ut et areal som landskapsvernområde treffes av Kongen, som kan fastsette nærmere bestemmelser om området, dets...
§ 7. Bestemmelsene i §§ 5 og 6 gjelder ikke områder som omfattes av reguleringsplan etter plan- og bygningsloven.

Naturreservater.
§ 8. Område som har urørt, eller tilnærmet urørt natur eller utgjør spesiell naturtype og som har særskilt vitenskapelig eller pedagogisk...
§ 9. I område som har vesentlig betydning for planter eller dyr som blir fredet i medhold av § 13 eller § 14, kan utbygging, anlegg,...
§ 10. Vedtak i medhold av §§ 8, og 9 treffes av Kongen som kan fastsette nærmere bestemmelser om områdene og deres skjøtsel.

Naturminne.
§ 11. Geologiske, botaniske og zoologiske forekomster som har vitenskapelig eller historisk interesse eller som er særpregede, kan fredes...
§ 11a. Kongen kan treffe vedtak om vern etter loven her av et vassdrag som er vernet mot kraftutbygging, jf vannressursloven § 32, eller...
§ 12. Vedtak i medhold av § 11 treffes av Kongen som fastsetter nærmere bestemmelser om gjennomføring av fredningen og naturminnets...

Kap. III. Særskilte bestemmelser om fredning av planter og dyr.
§ 13. Kongen kan gjøre vedtak om at viltvoksende plantearter eller plantesamfunn som er sjeldne eller står i fare for å forsvinne, fredes...
§ 14. Kongen kan gjøre vedtak om at dyrearter eller dyresamfunn som er sjeldne eller står i fare for å forsvinne, fredes i hele landet...

Kap. IV. Vern av landskapsbilde og naturmiljø.
§ 15. Frittstående reklameskilt eller reklameinnretning eller innskrift, tegning eller innretning på hus, trær, berg, stein o.l. i...
§ 16. (Opphevet ved lov 13 mars 1981 nr. 6.)...

Kap. V. Statens naturvernråd.
§ 17. (Opphevet ved lov 8 juni 1990 nr. 16.)...

Kap. VI. Enkelte saksbehandlingsregler.
§ 18. 1. Når et arbeid med vern etter denne lov starter opp skal det tas kontakt med berørte fylkeskommuner og kommuner for å drøfte...
§ 19. Vedtak i medhold av kap. II og III og § 18 nr. 4 skal kunngjøres i Norsk Lovtidend og i en eller flere aviser i distriktet.

Kap. VII. Erstatning og innløsning.
§ 20. Eiere av og rettighetshavere i eiendom som blir fredet etter §§ 8, 9 og 11 har i samsvar med reglene i annet og tredje ledd krav på...
§ 20a. Krav om erstatning som følge av vedtak etter §§ 8, 9 og 11 må settes fram skriftlig for fylkesmannen innen ett år etter at...
§ 20b. Økonomisk tap som følge av vedtak etter §§ 3, 5 og 18 nr. 4 i denne lov kan i samsvar med alminnelige rettsgrunnsetninger kreves...
§ 20c. Når en eiendom som helt eller delvis omfattes av vedtak etter denne lov ikke lenger kan utnyttes på regningssvarende måte, kan...

Kap. VIII. Forskjellige bestemmelser.
§ 21. Kongen gir bestemmelser om merking av fredninger m.v. i medhold av kap. II og III og om nødvendige tiltak for å beskytte...
§ 22. I landskapsvernområder, naturreservater, naturminne og områder som omfattes av forbud etter § 9, kan Kongen forby enhver ferdsel...
§ 23. Kongen kan gjøre unntak fra vedtak om verne- og fredningsbestemmelser for bestemte institusjoner eller for bestemte personer når det...
§ 24. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer forbudsbestemmelser gitt i medhold av denne lov, eller § 15, eller som medvirker til...
§ 25. Denne lov trer i kraft 1 juli 1970, dog slik at § 2 trer i kraft først fra den tid Kongen bestemmer.


Lov om naturvern.

Jfr. tidligere lover 25 juli 1910 nr. 3, 1 des 1954 nr. 2.

Kap. I. Formål og alminnelige bestemmelser.

§ 1. Naturen er en nasjonalverdi som må vernes.

Naturvern er å disponere naturressursene ut fra hensynet til den nære samhørighet mellom mennesket og naturen, og til at naturens kvalitet skal bevares for fremtiden.

Enhver skal vise hensyn og varsomhet i omgang med naturen.

Inngrep i naturen bør bare foretas ut fra en langsiktig og allsidig ressursdisponering som tar hensyn til at naturen i fremtiden bevares som grunnlag for menneskenes virksomhet, helse og trivsel.

§ 2. Den som planlegger større arbeider, anlegg eller virksomhet som vil medføre vesentlig endring av landskapets karakter eller vesentlig skade på naturmiljøet for øvrig, skal før de iverksettes, forelegge saken til uttalelse for vedkommende myndighet etter denne lov. Når utbygging, anlegg eller annen virksomhet må medføre skade på landskapet eller naturmiljøet for øvrig, må det gjennomføres tiltak for å begrense eller motvirke skaden i rimelig utstrekning.

Kongen gir nærmere forskrifter om gjennomføring av disse bestemmelser, herunder regler om hvilke arbeider, anlegg eller virksomheter som omfattes av bestemmelsene og frist for vedkommende myndighet til å avgi uttalelse. Forskriften kan omfatte forbud mot igangsetting av arbeider, anlegg eller virksomhet som nevnt, før vedkommende myndighet har gitt uttalelse.

Antas det at arbeider, anlegg eller virksomhet som nevnt i første ledd vil medføre vesentlig skade for naturvitenskapelige verdier, kan Kongen bestemme at det innen en nærmere fastsatt frist skal utføres naturvitenskapelige undersøkelser før vedkommende arbeid, anlegg eller virksomhet settes i gang og at utgiftene til dette i rimelig utstrekning dekkes av arbeidsherren eller de som har ansvaret for virksomheten.

Kap. II. Vern av spesielle naturområder og naturforekomster.

Nasjonalparker.

§ 3. For å bevare større urørte eller i det vesentlige urørte eller egenartede eller vakre naturområder kan arealer av statens grunn legges ut som nasjonalpark. Grunn av samme art som ikke er i statens eie, og som ligger i eller grenser inntil arealer som nevnt i første punktum, kan legges ut som nasjonalpark sammen med statens grunn.

I nasjonalparker skal naturmiljøet vernes. Landskapet med planter, dyreliv og natur- og kulturminner skal vernes mot utbygging, anlegg, forurensninger og andre inngrep.

§ 4. Vedtak om å legge ut et område til nasjonalpark treffes av Kongen som gir nærmere bestemmelser om området og dets skjøtsel, herunder om fredning av plante- og dyrelivet.

Landskapsvernområder.

§ 5. For å bevare egenartet eller vakkert natur- eller kulturlandskap kan arealer legges ut som landskapsvernområde. I landskapsvernområde må det ikke iverksettes tiltak som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter. Fylkesmannen avgjør i tvilstilfelle om et tiltak må anses å ville endre landskapets art eller karakter vesentlig.

§ 6. Vedtak om å legge ut et areal som landskapsvernområde treffes av Kongen, som kan fastsette nærmere bestemmelser om området, dets skjøtsel og bruken av det.

§ 7. Bestemmelsene i §§ 5 og 6 gjelder ikke områder som omfattes av reguleringsplan etter plan- og bygningsloven.

Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 77.

Naturreservater.

§ 8. Område som har urørt, eller tilnærmet urørt natur eller utgjør spesiell naturtype og som har særskilt vitenskapelig eller pedagogisk betydning eller som skiller seg ut ved sin egenart, kan fredes som naturreservat. Et område kan totalfredes eller fredes for bestemte formål som skogreservat, myrreservat, fuglereservat eller liknende.

§ 9. I område som har vesentlig betydning for planter eller dyr som blir fredet i medhold av § 13 eller § 14, kan utbygging, anlegg, forurensninger og andre inngrep forbys for å bevare deres livsmiljø.

Det samme gjelder område for planter eller dyr som er eller blir fredet i eller i medhold av annen lovgivning.

Endret ved lover 18 juni 1971 nr. 91, 2 juni 1972 nr. 29.

§ 10. Vedtak i medhold av §§ 8, og 9 treffes av Kongen som kan fastsette nærmere bestemmelser om områdene og deres skjøtsel.

Naturminne.

§ 11. Geologiske, botaniske og zoologiske forekomster som har vitenskapelig eller historisk interesse eller som er særpregede, kan fredes som naturminne.

Arealer omkring forekomsten kan fredes sammen med den som naturminne når det anses nødvendig for å verne den.

Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende for fosser og andre deler av vassdrag.

§ 11a. Kongen kan treffe vedtak om vern etter loven her av et vassdrag som er vernet mot kraftutbygging, jf vannressursloven § 32, eller del av det med den nærmeste strandsonen. I vedtaket fastsettes nærmere bestemmelser om vernet og om skjøtsel av vassdraget.

Tilføyd ved lov 24 nov 2000 nr. 82 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1169).

§ 12. Vedtak i medhold av § 11 treffes av Kongen som fastsetter nærmere bestemmelser om gjennomføring av fredningen og naturminnets skjøtsel.

Kap. III. Særskilte bestemmelser om fredning av planter og dyr.

§ 13. Kongen kan gjøre vedtak om at viltvoksende plantearter eller plantesamfunn som er sjeldne eller står i fare for å forsvinne, fredes i hele landet eller i bestemte områder.

§ 14. Kongen kan gjøre vedtak om at dyrearter eller dyresamfunn som er sjeldne eller står i fare for å forsvinne, fredes i hele landet eller i bestemte områder.

I et område som har særlig betydning som tilholdssted for en rekke arter kan pattedyr og fugler fredes.

Vedtak i medhold av første og annet ledd gjelder også artenes hi, reir og egg.

Fredningen kan tidsbegrenses.

Kap. IV. Vern av landskapsbilde og naturmiljø.

§ 15. Frittstående reklameskilt eller reklameinnretning eller innskrift, tegning eller innretning på hus, trær, berg, stein o.l. i reklameøyemed må ikke anbringes utenfor tettbygd strøk. I særlige tilfelle kan fylkesmannen på nærmere vilkår gjøre unntak fra denne bestemmelse etter uttalelse fra vedkommende kommune. Fylkesmannen avgjør i tvilstilfelle hva som er tettbygd strøk.

Forbudet gjelder ikke skilt m.v. som angir en bedrifts navn og art, samt reklame for varer bedriften forhandler og som settes opp på bedriftsområdet.

§ 16. (Opphevet ved lov 13 mars 1981 nr. 6.)

Kap. V. Statens naturvernråd.

§ 17. (Opphevet ved lov 8 juni 1990 nr. 16.)

Kap. VI. Enkelte saksbehandlingsregler.

Overskrift endret ved lov 15 feb 1985 nr. 2.

§ 18. 1. Når et arbeid med vern etter denne lov starter opp skal det tas kontakt med berørte fylkeskommuner og kommuner for å drøfte avgrensing av området, innhold i vernebestemmelser og spørsmål for øvrig av betydning for kommunens og fylkeskommunens planarbeid.

Vernemyndigheten skal kunngjøre en melding, som regel i minst 2 aviser som er alminnelig lest på stedet, der det gjøres rede for det påtenkte vernetiltak og de følger det antas å få. Såvidt mulig bør grunneiere og rettighetshavere underrettes ved brev og gis en rimelig frist for å komme med merknader før forslag utformes.

På et tidlig tidspunkt i forberedelse av vernetiltaket skal det søkes samarbeid med offentlige myndigheter, organisasjoner m.v. som har særlig interesse i tiltaket.

2. Når verneforslaget er utarbeidet skal det kunngjøres i Norsk Lysningsblad og i minst 2 aviser som er alminnelig lest på stedet at forslag om vern er utlagt til offentlig ettersyn. Kunngjøringen skal beskrive området forslaget omfatter og gi en rimelig frist for uttalelse som ikke må settes kortere enn 6 uker fra kunngjøringen. Såvidt mulig bør grunneiere og rettighetshavere underrettes ved brev.

I samband med kunngjøringen skal saken legges fram for fylkeskommunen og berørte statlige fagorganer til uttalelse.

3. Før vedtak om vern treffes, skal forslaget forelegges kommunestyret. Det kan settes en frist for kommunestyrets uttalelse.

4. Departementet kan på forhånd treffe vedtak om midlertidig vern inntil saken er avgjort.

Endret ved lover 2 juni 1972 nr. 29, 13 juni 1980 nr. 41, 21 april 1989 nr. 17. Endres ved lov 27 juni 2008 nr. 71 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

§ 19. Vedtak i medhold av kap. II og III og § 18 nr. 4 skal kunngjøres i Norsk Lovtidend og i en eller flere aviser i distriktet.

Vedtaket skal meddeles eieren og brukeren og vedkommende kommuner.

Gjelder vedtaket en eller flere særskilt angitte eiendommer, skal det tinglyses på vedkommende eiendom. I andre tilfelle skal anmerkning om vedtaket etter krav av vedkommende departement noteres på grunnboksbladet for de eiendommer som antas i vesentlig grad å ville bli berørt av vedtaket.

Endret ved lover 2 juni 1972 nr. 29, 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).

Kap. VII. Erstatning og innløsning.

Overskriften tilføyd ved lov 15 feb 1985 nr. 2.

§ 20. Eiere av og rettighetshavere i eiendom som blir fredet etter §§ 8, 9 og 11 har i samsvar med reglene i annet og tredje ledd krav på erstatning av staten for økonomisk tap som er en følge av vedtaket.

Erstatningen fastsettes i samsvar med reglene i lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eiendom. Ved anvendelsen av nevnte lov § 10 er det tidspunktet for fredningen som skal legges til grunn.

Blir det ved erstatningens utmåling tatt hensyn til påregnelige fremtidige bruksendringer, skal det ved erstatningsfastsettingen ses bort fra offentlige tilskudd som i tilfelle gis til bruksomleggingen.

Endret ved lov 15 feb 1985 nr. 2.

§ 20a. Krav om erstatning som følge av vedtak etter §§ 8, 9 og 11 må settes fram skriftlig for fylkesmannen innen ett år etter at vedtaket ble kunngjort. Departementet kan forlenge denne fristen, og kan også gi oppfriskning for oversittelse av fristen. Reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14 gjelder her så langt de passer. Fremsettelsen av kravet avbryter foreldelse etter lov 18. mai 1979 nr. 18.

Blir partene ikke enige om hvilken erstatning som skal gis, avgjøres spørsmålet ved rettslig skjønn. Skjønnet begjæres av staten. Dette skal gjøres senest 6 måneder etter at fristen i første ledd er løpt ut. Lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 54 tredje ledd gjelder tilsvarende.

Tilføyd ved lov 15 feb 1985 nr. 2, endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).

§ 20b. Økonomisk tap som følge av vedtak etter §§ 3, 5 og 18 nr. 4 i denne lov kan i samsvar med alminnelige rettsgrunnsetninger kreves erstattet av staten. Med mindre annet blir avtalt, avgjøres spørsmålet ved rettslig skjønn etter begjæring av en av partene innen ett år etter at vedtaket er kunngjort. Departementet kan forlenge fristen. Reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14 gjelder så langt de passer.

Tilføyd ved lov 15 feb 1985 nr. 2, endret ved lover 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).

§ 20c. Når en eiendom som helt eller delvis omfattes av vedtak etter denne lov ikke lenger kan utnyttes på regningssvarende måte, kan eieren kreve den innløst av staten. Med mindre annet blir avtalt, avgjøres spørsmålet om vilkårene for innløsning er til stede ved rettslig skjønn som fastsetter erstatningen. Begjæring om rettslig skjønn må settes fram innen ett år etter at vedtaket om vern er kunngjort. Tredje og fjerde punktum i § 20 b gjelder tilsvarende.

Tilføyd ved lov 15 feb 1985 nr. 2.

Kap. VIII. Forskjellige bestemmelser.

Overskriften tilføyd ved lov 15 feb 1985 nr. 2.

§ 21. Kongen gir bestemmelser om merking av fredninger m.v. i medhold av kap. II og III og om nødvendige tiltak for å beskytte vedkommende område, art eller forekomst.

§ 22. I landskapsvernområder, naturreservater, naturminne og områder som omfattes av forbud etter § 9, kan Kongen forby enhver ferdsel hele året eller en del av året når det anses nødvendig for å bevare plante- eller dyrelivet eller geologiske forekomster.

I nasjonalparker kan Kongen på samme måte forby motorisert ferdsel og kan også innenfor nærmere avgrensede områder regulere andre former for ferdsel når hensynet til naturmiljøet og de forhold som er nevnt i første ledd særlig taler for det.

Bestemmelsene gjelder ikke ferdsel som skjer i politi-, brannvern-, ambulanse- eller sikringsøyemed.

Endret ved lover 2 juni 1972 nr. 29, 8 mai 1981 nr. 17.

§ 23. Kongen kan gjøre unntak fra vedtak om verne- og fredningsbestemmelser for bestemte institusjoner eller for bestemte personer når det gjelder vitenskapelige undersøkelser og arbeider eller tiltak av vesentlig samfunnsmessig betydning, eller når formålet med fredningen krever det.

§ 24. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer forbudsbestemmelser gitt i medhold av denne lov, eller § 15, eller som medvirker til det, straffes med bøter eller fengsel i inntil 1 år. Under særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel i inntil 2 år anvendes.

Overtredelse anses som en forseelse.

Forsøk er straffbart.

Endret ved lover 26 jan 1973 nr. 2, 13 mars 1981 nr. 6, 25 aug 1995 nr. 59.

§ 25. Denne lov trer i kraft 1 juli 1970, dog slik at § 2 trer i kraft først fra den tid Kongen bestemmer.

Fra samme tid oppheves lov om naturvern av 1 desember 1954.

Vedtak truffet i medhold av lov om naturvern av 1 desember 1954 skal fortsatt gjelde så langt de ikke strider mot bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.

Databasen sist oppdatert 18. des 2008

http://www.lovdata.no/all/hl-19700619-063.html

Epost 23. desember 2008 frå Ørsta komune til Naturvernforbundet:

Syner til dykkar e-post av 19.des, motteken her i dag.

Nedanfor følgjer kopi av e-postveksling som har vore i saka mellom kommunen, Møre og Romsdal fylke og vegvesenet. Kommunen har vidare hatt kontakt med lokale representantar og grunneigar. Det har vore arbeidd med to konkrete alternativ til moglege løysingar. Det vil verte arbeidd vidare med desse, mellom anna gjennom møte i romjula. Om dette arbeidet munnar ut i ei løysing som fører til semje om at ein kan endre planane slik at ein kan ta vare på jettegryta kan vi ikkje svare på førebels. Når det gjeld spørsmålet om mogleg vern etter naturvernlova, føreset vi at Møre og Romsdal fylke, Direktoratet for Naturforvaltning og Miljøverndepartementet er rette forvaltningsorgan til å avklare dette nærare.


Med venleg helsing Plan- nærings- og miljøavdelinga

Gunnar Wangen avdelingssjef

Tlf. dir. innvalg. 700 49720
----- Forwarded by Gunnar Wangen/OrstaKommune on 23.12.2008 11:30 -----

Gunnar Wangen/OrstaKommune

18.12.2008 11:10

To

"Jon Ivar Eikeland" <Jon.Ivar.Eikeland@fmmr.no>, Anders Smith-Øvland

cc

Knut Krøvel Velle/OrstaKommune@OrstaKommune, Asbjørn Moltudal/OrstaKommune@OrstaKommune, gudny fagerhol/OrstaKommune@OrstaKommune, einar.anda@mrfylke.no, oddbjorn.pladsen@vegvesen.no, lars.brautehaug@vegvesen.no, terje.myklebust@tussa.no

Subject

Re: SV: Jettegryta og NGULink



Hei

Eg og ordførar Gudny Fagerhol var på synfaring til Bjørke og jettegryta i går. Det ligg vedlagt lavoppløyselege bilde frå synfaringa. Vegvesenet/entreprenøren venta med å fylle igjen (mellombels?) jettegryta til vi hadde vore der.

Situasjonen er i utgangspunktet slik at det ligg føre ein stadfesta reguleringsplan, og byggearbeidet er i gang. Det bør ikkje gjerast noko som får dramatiske følgjer for gjennomføringa eller framdrifta for tunnelarbeidet. På den andre sida har det oppstått ein ny situasjon, der denne jettegryta ikkje var kjend då planen vart vedteken. Vi har ikkje oversikt nok til å gjere ei fagleg vurdering av kor sjeldan den er, men vi kjenner ikkje til noko tilsvarande frå eigen kommune eller region, og har også vanskar med å kome på andre som vi har sett andre stader som kan samanliknast med denne. Den ligg også svært lett tilgjengeleg til på Bjørke. Vi ber såleis om å få ei tilbakemelding med ei fagleg vurdering av kor sjeldan eller eineståande denne jettegryta kan vere i lokal eller regional/nasjonal samanheng.

Når det gjeld signal kommunen har fått frå lokale representantar, er alle opptekne av at tunnelarbeidet sjølvsagt ikkje må verte vesentleg hindra, samstundes er dei svært opptekne av at det bør gjerast ei vurdering av om det er mogleg å ivareta jettegryta samstundes som vegbygginga kan skje på ein forsvarleg måte. Dei ser at jettegryta kan representere ein viktig attraksjon som kan ha betydning både som opplevingselement på generelt grunnlag og i ein turismesamanheng. Når det er slik at det er ei lokal interesse og ønskje om å ta vare på eit sjeldant naturfenomen, truleg av regional verdi, bør fylket delta i ei nærare vurdering av saka, sjølv om dette ikkje er direkte heimla i høve noko lovverk.

Teoretisk er det truleg moglege alternativ til tunnelpåslaget, om desse er praktiske og økonomisk gjennomførbare alternativ kan vere eit anna spørsmål. I fall dette skal undersøkjast nærare, vil det vere naudsynt å ta Tussa med på råd då deira portalbygg knytt til kraftstasjonen kan verte berørt. Utgangspunktet er også at det i første rekkje er vegvesenet som er problemeigar. Men dei faglege og forvaltningsmessige interessene som må vere grunnlaget for ei mogleg endring av vegplanen, ser nok vegvesenet må kome annan stad i frå. Vi ser såleis også ut frå dette fylket som ein part i den vurderinga som bør skje før det vert trekt ein konklusjon.

Det hastar svært om ein skal kunne gjere ei slik vurdering. Vegvesenet har planar om førebuande arbeid for tunnelpåhogget, og vil starte opp med dette umiddelbart etter juleferien, slik vi har oppfatta situasjonen (05.01.09). Vi ber såleis om ei snarleg tilbakemelding eller ei samråding om saka.

Denne e-posten er avklara administrativt i kommunen.


Med venleg helsing Plan- nærings- og miljøavdelinga

Gunnar Wangen avdelingssjef

Tlf. dir. innvalg. 700 49720

"Jon Ivar Eikeland" <Jon.Ivar.Eikeland@fmmr.no>

17.12.2008 10:40

To

Løvø Gudmund <Gudmund.Lovo@NGU.NO>

cc

<gunnar.wangen@orsta.kommune.no>, <oddbjorn.pladsen@vegvesen.no>

Subject

SV: Jettegryta og NGU





Takker for avklaringa.



Vi kan heller ikkje sjå at vi har noko lovverk vi har ansvaret for som ivaretek slike naturfenomen. Det vil difor i dette tilfelle vere opp til Statens vegvesen i samråd med grunneigarane, entrepenøren og kommunen å eventuelt komme fram til ei løysing som kan ivareta denne særdelses store gjettegryta.



Dersom det er ønske om å sjå på jettegryta og dokumentere den, haster tydeligvis dette. Ring i tilfelle Statens Vegvesen ved Oddbjørn Pladsen 71274186 for å reint praktisk å få hjelp til å finne fram og få gjennomført det.





Jon Ivar Eikeland






Fra:Løvø Gudmund [mailto:Gudmund.Lovo@NGU.NO]
Sendt: 17. desember 2008 10:25
Til: Jon Ivar Eikeland
Emne: Jettegryta og NGU



Hei,

Jettegryta i Ørsta: Nei, det foreligger ikke noen overordnede krav eller føringer fra vår side om å dokumentere slike geologiske funn under anleggsarbeid, i følge spesialrådgiver Jan Høst ( jan.host@ngu.nomob 90 92 08 77 ) her ved NGU. Da er vel dette kanskje heller et areal- og miljøspørsmål, som må vurderes av dere. Jeg skal imidlertid vise fram artikkelen i Sunnmørsposten og navn og nummer på dere for en del av forskerne våre her i løpet av dagen, jeg regner jo med at flere av dem kan være faglig interessert i jettegryta.

Beste hilsen

Gudmund

Gudmund Løvø

Lagleder Kommunikasjon/Team leader Communications

Norges geologiske undersøkelse/Geological Survey of Norway

+ 47 73 90 44 79/ + 47 99 09 17 42

gudmund.lovo@ngu.no

www.ngu.no

Epost 23. desember frå Naturvernforbundet til Ørsta kommune:

Hei, det er ikkje tvil om at det er heimel til å verne jettegryter som naturminne (sjølv om Møre og Romsdal fylke skriv noko anna i ein epost under). Det kan seiast mykje om naturminne som verneform, men så lenge vi ikkje har fått ein ny naturmangfaldlov må vi bruke den vi har. Det bør også nemnast at sjølv om naturminne ikkje er ei vanleg verneform, så er kvartærgeologi vanlege omsyn å vurdere også i andre naturvernsaker.

Naturminner er en av de eldste formene for naturvern i Norge. I følge Miljøverndepartementet gjenspeiler naturminner «forrige århundreskiftes syn på naturen», gjennom sin vekt på «forekomster» av ulike slag.

Per 1. juli 2004 var det opprettet 102 naturminner i Norge. Disse var først og fremst geologiske naturminner og enkelttrær eller tregrupper. Vilkårene for å frede slike forekomster som naturminner er primært at det gjelder forekomster av geologisk, botanisk eller zoologisk art. I tillegg må forekomsten ha en vitenskapelig eller historie historisk interesse eller være særpreget.

Et typisk eksempel på et biologisk naturminne er et enkeltstående eller flere trær, for eksempel som Ask gods naturminne i Ringerike kommune. Der ble et eiketre og et furutre, som står på Ask gods grunn, fredet som et naturminne den 26. februar i 1954. Et eksempel på en geologisk forekomst som er fredet som et naturminne er Bjerkøya i Asker kommune.

(Frå http://no.wikipedia.org/wiki/Naturminne) – i vårt fylke er det tre naturminne: http://moreogromsdal.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=2778

Frå Direktoratet for naturforvaltning:

Naturminne, biotopvern og artsvern

Andre verneområder er en samlebetegnelse for verneformene naturminne, biotopvern og artsvern.

Naturminner er i hovedsak knyttet til mineraler, fossiler eller kvartærgeologiske forekomster.

Biotopvern innebærer vern av leveområdet til dyre og/eller planteliv, og benyttes ofte istedenfor naturreservat når området ikke har tilstrekkelig grad av urørthet.

Artsvern innebærer vern av arter uten at selve området er fredet.






Kvitskriuprestinn naturminne, Sel kommune. Særegne pyramider med “hatter” av morenegrus, kalt Kvitskriuprestinn. Foto: Torbjørn Moen, Norsk Bildebyrå.

Kvitskriuprestinn naturminne, Sel kommune. Særegne pyramider med “hatter” av morenegrus, kalt Kvitskriuprestinn. Foto: Torbjørn Moen, Norsk Bildebyrå. - Copyright: Torbjørn Moen, Norsk Bildebyrå.