Du er her:

Besøksstrategi for Dovrefjell nasjonalpark

Naturvernforbundet i Oppland, Møre og Romsdal, Hedmark og Trøndelag har gått sammen om uttalelse til besøksstrategi for verneområdene på Dovrefjell.

Dokumentet på høring legger til grunn at det kan tåles mer besøk i verneområdet dersom dette skjer på måter som tar hensyn til verneformålet. Med det utgangspunktet er det mye bra i dokumentet. Utfordringa vil stort sett være å følge opp det som står når næring står mot vern.

Etter Naturvernforbundet sitt syn er forutsetningen en annen. Menneskers innvirkning på verneformålet er allerede så stor at det er nødvendig å redusere påvirkningen som alt er der. Da blir oppgaven straks vanskeligere.

Reinen har blitt pressa på flere måter i dette området over lengre tid. Virkningen av jernbanen og E6 har vært der lenge og har vært en betydelig barriere. Fra utpå 1960-tallet har ikke reinen kryssa E6 i særlig grad. Aursjøen har blitt ei barriere i forbindelse med oppdemmingen. Bruken av hytter i området nær Torbuhalsen gjør reinen sitt handlingsrom enda mindre. DNT si hytte ved Reinsvatnet står, selv om stien på sørsida av vatnet nå er nedlagt. Da forsvaret ikke lenger hadde bruk for Snøheim ble det gjort et valg. Ringvegen ble et tema, setrene i Vesllie likeså, nedlegging viser seg svært vanskelig å gjennomføre. Det bygges hytter ikke så langt på utsida av vernegrensene. Så ligger stien i Stroplsjødalen der fortsatt, sammen med Reinheim turisthytte. Trolig har aldri gamle buer og hytter i verneområdet vært så mye vedlikeholdt og brukt som nå.

Som om dette ikke er nok, melder klimaendringer seg. Det ligger utfordringer når det gjelder store rovdyr sin plass i økosystemet også i Dovrefjell. Sjukdom truer også. Den mest opprinnelige villreinen vi har i landet møter trusler fra alle hold.

I denne situasjonen må det ligge sterkere muskler bak besøksstrategien. Det må til tiltak i buffersonen. Det er dessuten nødvendig å kjøpe hytter for å rive, i stedet for at nye blir bygd i randsonene. Reinheim må nedlegges, og det gjelder også mye av stien i Stroplsjødalen.

Artikkelen ble sist oppdatert: 24.04.2021