Du er her:

Møreaksen og det grønne skiftet

Leserinnlegg fra Naturvernforbundet i Molde.

I et avisinnlegg 22.3 konkluderte vi med at Møreaksen fremmer en utvikling som undergraver Paris-avtalen sine mål om en reduksjon av klimagassutslippene. Begrunnelsen var blant energibruken. I valget mellom forskjellige transportløsninger er gode miljø- og energianalyser viktige.

Et grønt skifte er fortsatt et mål og det har motivert flere industribedrifter til å sette i gang gode miljøtiltak og utvikling av ny teknologi. Den første elektriske ferjen er i drift. Sjøtransport kan få en stadig viktigere rolle i det grønne skiftet. Vi mener at bruk av elektriske ferger er den mest framtidsrettede transportløsningen for Romsdalsfjorden. Blant annet fordi Møreaksen i for liten grad er tilpasset gode kollektive transportløsninger for regionen. Ikke minst for mange reisende mellom Helland/Vikebukt og Molde. Ferjetransport er også positivt for syklister og sjøtransport har et høyt sikkerhetsnivå.

Produksjon av fornybar energi må ses i sammenheng med nødvendigheten av en stabilisering av den totale energibruken i blant annet transportsektoren. Dette fordi miljøkostnadene ved produksjon av fornybar energi også er en utfordring. Vår arealbruk utgjør allerede et stort press på naturmiljøet. Flere av de fossilfrie energikildene har muligheter, men også begrensninger i det grønne skiftet.

Vannkraften sin utbyggingsperiode går mot slutten. De store kraftutbyggingene ble avsluttet for flere år siden. Perioden for godkjenning og utbygging av de små vassdragene er nå inne i sluttfasen. Et viktig potensial er modernisering av gamle kraftverk slik som Verma kraftverk.

Biodrivstoff gir en begrenset klimagevinst selv om flere prosjekter er viktige. Som det kommer fram av lederen i Romsdals Budstikke 16.3 er problemet at ikke alt biodrivstoff er klimavennlig og bærekraftig. Størsdelen av biodrivstoffet som brukes i Norge er palmeolje. Dette er et godt eksempel på politiske vedtak som ikke bygger på en faglig forankret konsekvensutredning. Miljødirektoratet har nylig gitt ut en rapport om klimaeffekt og kostnader ved mer biodrivstoff der både klimafordeler og klimaskader ved ulike produksjoner er vurdert. Når det haster med en rask stabilisering av CO2 innholdet i atmosfæren, blir en større overgang til biodrivstoff med bruk av for eksempel norsk trevirke lite aktuelt. Dette er tidligere vurdert av Miljødirektoratet i rapporten ”Skog som biomasse”. I den kommer det fram at bruk av trær til å erstatte fossilt karbon, gir en lang periode med økte konsentrasjoner av CO2 i atmosfæren. ”Tilbakebetalingstiden” er beregnet til 90 år, og trolig vesentlig lenger ved permanent økt avvirkning i forhold til dagens nivå. Det er i denne tidsskalaen det i første omgang er viktig å unngå økte mengder av CO2 i atmosfæren. En av de viktigste oppgavene for skogens trær i klimaet sin tjeneste, må være til erstatning av betong i byggnæringen. Produksjon av betong gir store utslipp av CO2.

Hydrogenet som er på markedet produseres ved en kjemisk prosess som krever høy temperatur. Energikilden er gass og den indirekte konsekvensen blir utslipp av CO2. Prosessen har en virkningsgrad på rundt 75 % og er den billigste måte å produsere hydrogen på. Teknologi til rensing av CO2 er det fortsatt stor usikkerhet om. For olje og gassindustrien er de økonomiske konsekvensene ved utslipp av CO2 små og dette stimulerer ikke til rensetiltak. En annen utfordring er renseprosesser som krever lite energi. Alternativet er å produsere hydrogen ved bruk av strøm. Splitting av vannmolekyler med elektrisitet har en virkningsgrad på ca 70 %. Totalt sett kan man si at det koster omtrent 55 kWh elektrisitet for å produsere og fylle en kilo hydrogen på en bil, og totalt taper man over 40 % av primærenergien før hydrogenet er på tanken. Det er altså mye bedre å bruke elektrisitet direkte til transport enn å gå veien om hydrogen.

Vindkraftanlegget på Smøla er et pioneranlegg. Kraftverket består av 68 vindturbiner med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 356 GWh. Erfaringen så langt er at levetiden for en vindturbin blir på rundt 20 år. Dersom dagens bruk av fossil energi skulle erstattes med vindkraft, ville behovet bli ca 200 vindkraftanlegg av Smøla-anlegget sin størrelse. Erfaring viser at vindkraftanlegg med nye kraftlinjer kan komme i konflikt med bebyggelse, natur,- landskaps- og friluftsverdier.

Bølgekraftverkenes første utviklingsperiode er over og erfaringen ble at de ikke tålte vær og vind så godt som ønsket. En videreutvikling der kraftverkene kan senkes ned under ekstremvær gir likevel gode muligheter.

Solenergi- og energiøkonomisering er så langt av de beste klimatiltakene. Tenk at de kanskje 10-20 statlige milliardene som er brukt til bygging av to ulønnsomme gasskraftverk, som er og kommer til å bli lagt ned, samt det nærmest havarerte anlegget for gassrensing på Mongstad, heller ble brukt til småskala solenergianlegg, jordvarmeanlegg og til ulike tiltak for energisparing. Kostnadene ved en fullt utbygd Møreakse kan også legges inn i regnestykket.

Naturvernforbundet i Molde

Artikkelen ble sist oppdatert: 16.02.2019