Du er her:

– Tida for omkamp er ikke forbi

Leserinnlegg fra Naturvernforbundet i Molde.

Klimafestivalen i Molde i vinter ble et godt besøkt arrangement. En av dagene var det politisk paneldebatt om klima. Ett av temaene i den sammenhengen ble en debatt om også Møreaksen. De fleste politikerne konkluderte med at når den kommer, vil alle biler være fossilfrie. Realismen i dette og muligheten for oppfølging av Paris-avtalen med en klimagassreduksjon på 40 % innen 2030, kom det lite konkret om.  

Produksjonen av fornybar energi har økt gjennom flere tiår. Først og fremst ved utbygging av vannkraften. Til tross for dette har Norge økt klimagassutslippene på grunn av en stadig høyere bruk av fossil energi. Dette viser at det er vanskelig å erstatte olje og gass med fornybar energi når den totale energibruken i landet stadig øker.  

Energibruken i Norge i 2015 utgjorde 213 TWh, noe som er 1,2 prosent mer enn året før. Vann og vindkraftproduksjonen i 2015 var på 141Twh. Utslippet av CO2 økte med 1 % mer enn året før. Veitrafikken har økt med 33 % siden 1990 og transport står for 30 % av CO2 utslippene i Norge. (Kilde SSB).

En fossilfri samfunnsutvikling krever først en stabilisering av den totale energibruken. Mer energi kan produseres på en miljøvennlig måte til erstatning for olje og gass. Det er likevel grenser for hvor omfattende den fossilfrie grønne kraftutbyggingen kan bli uten en rekke negative konsekvenser for natur og miljø.

En bærekraftig samfunnsutvikling krever derfor at energiforbruket og klimagassutslippene i også transportsektoren må ned. Tankegangen om store bo- og arbeidsmarkedsregioner er ikke framtidsrettet. En Møreakse for blant annet dagpendling mellom Ålesund og Molde er dårlig miljøpolitikk. Kanskje også dårlig helsepolitikk. Det politiske målet må være at arbeidsplassene skal være der folk bor og det må legges mer vekt på kortreist varetransport og produksjon. Bygging av gang- og sykkelveger er viktig og gode kollektivtilbud må erstatte en vesentlig del av personbilbruken. Dette må være grunnleggende i all transportplanlegging.

De samfunnsøkonomiske analysene som brukes som argumenter for Møreaksen og andre gigantiske vegprosjekt, omfatter ikke energibruk og en bærekraftig framtid. Både i samfunnsøkonomien og bedriftsøkonomien må kravet til økonomiske analyser være at målet om å stabilisere klimaendringene blir et viktig grunnlag for konsekvensutredningene.

Statens vegvesen har en viktig utredningsoppgave og også ansvar for reduserte klimagassutslipp. I midten av desember sendte Naturvernforbundet et brev til Statens vegvesen med spørsmål om energi og klima. Vi ønsker en grov beregning av klimagassutslippene ved bygging av Møreaksen og vi ønsker informasjon om strømforbruket ved drift (vannpumping, vifter og lys) av tunellen. Vi har purret på svar, men har ikke (13.3.17) fått svar eller fått vite når vi kan få et svar.

Møreaksen er så langt planlagt for en fart på opp mot 110 km/t. Dette viser også at prosjektet er uten forankring i en bærekraftig samfunnsutvikling. Klimagassutslippene øker sterkt ved hastigheter over 80 km/t og strømbehovet til en elektrisk bil øker også sterkt ved høye hastigheter.  

Møreaksen ble for en stund siden framstilt som et gryteklart prosjekt og med håp om at byggearbeidet kunne starte opp i 2018. Det var bra at det gryteklare prosjektet ikke stoppet debatten. I Romsdals Budstikke 7.3.17 uttaler ordfører Dahl, etter politisk ønskede lekkasjer fra Nasjonal Transportplan, at tida for omkamp om Møreaksen er forbi. Dette er vi uenige med ham i. Når et vegprosjekt legger opp til en utvikling som undergraver Paris-avtalen sine mål om en vesentlig reduksjon av de nasjonale klimagassutslippene, er det viktig at debatten fortsetter. Grunnlovens § 112 og kravet om en miljø- og bærekraftig samfunnsutvikling, er også et viktig utgangspunkt for denne samfunnsdebatten. 

Artikkelen ble sist oppdatert: 13.05.2017