{"id":1198,"date":"2007-11-25T10:19:00","date_gmt":"2007-11-25T09:19:00","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/konsekvensutredninger-og-helse\/"},"modified":"2007-11-25T10:19:00","modified_gmt":"2007-11-25T09:19:00","slug":"konsekvensutredninger-og-helse","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/konsekvensutredninger-og-helse\/","title":{"rendered":"Konsekvensutredninger og helse"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t

Konsekvensutredninger og helse<\/h1>\n\n\t\t\t\t\t

Artikkel av \u00d8ystein Solev\u00e5g i KU-bulletin nr. 2 – 2000 <\/p><\/div>\n\n\t\t\t\t\t\n\n\t\t\t\t\t

\n\t\t\t
By Artikkelimport\u00f8r<\/span><\/div>\n\t\t\t25.11.2007 10:19<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n

Som tidligere ansatt i kommunehelsetjenestenn\u00e5 ansatt i den statlige helseforvaltningenhar jeg v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 gi en rekke h\u00f8ringsuttalelser til meldinger og konsekvensutredninger utarbeidet etter kravene i plan- og bygningsloven. Og hver gang jegog mange av mine kollegerhar gitt slike uttalelser skriver vi at utbyggerne m\u00e5 ta \u201dhelsehensyn\u201d. Det vi oppleverer at b\u00e5de ansvarlig myndighet og utbygger ofte svarer \u201dJa det vil vi gjerne! Hvordan gj\u00f8r vi det?\u201d Og der stopper dessverre ofte mange helsemyndigheters innspilllokale som sentrale.\n<\/p>\n\n\n\n

Med denne artikkelen skal jeg ikke fors\u00f8ke \u00e5 gi en full oversikt over problematikken knyttet til konsekvensutredninger og helsemen kanskje kan jeg bidra til \u00e5 synliggj\u00f8re noen av utfordringene p\u00e5 omr\u00e5det. Jeg vil heller ikke ber\u00f8re valg av metodikk for utredning av ulike helsekonsekvenserselv om jeg vet at dette nok vil v\u00e6re like sterkt \u00f8nsket som den gjennomgangen av begrepene innen helse og konsekvensutredninger (KU) som jeg gj\u00f8r her.\n<\/p>\n\n\n\n

Helse og sykdom<\/h2>\n\n\n\n

Sykdom er medisinsk definerte tilstander. Sykdomsbegrepet er derfor i f\u00f8rste rekke et produkt av de r\u00e5dende medisinske kunnskaper og oppfatninger. Begrepet blir ogs\u00e5 i betydelig grad p\u00e5virket av de herskende kulturelle og sosiale str\u00f8mningenenoe som trolig er underkommunisert. S\u00e6rlig gjelder dette sykdommer der det ikke er tydelige fysiske forandringer \u00e5 p\u00e5viseog der det er verdimessigemoralske elementer inne i bildet. Uklare smertetilstander i muskulaturen (som for eksempel fibromyalgi) og alkoholmisbruk er eksempler p\u00e5 dette.\n<\/p>\n\n\n\n

Det er viktig \u00e5 ha klart for seg at sykdom ikke er det samme som d\u00e5rlig helse. En kan f\u00f8le at en har d\u00e5rlig helse uten at en har p\u00e5visbare sykdommer. Samtidig vet vi at mange med for eksempel kroniske sykdommer mener de har god helse. \n<\/p>\n\n\n\n

Definisjonen av helse forandrer seg ogs\u00e5 i takt med samfunnsutviklingen og de m\u00e5lene som settes. Enhver helsedefinisjon er derfor midlertidig og reflekterer blant annet r\u00e5dende ideologifilosofipolitiske m\u00e5l og kunnskapsutvikling. Derfor er det ikke overraskende at det i et samfunn finnes forskjelligetil dels motstridendehelsedefinisjoner. Helsebegrepet har blitt utvidet i l\u00f8pet av det siste \u00e5rhundretfra det snevre synet p\u00e5 helse som frav\u00e6r av sykdomtil en mer samlet forestilling som legger vekt p\u00e5 sosiale og personlige ressurser s\u00e5 vel som fysiske evner. \n<\/p>\n\n\n\n

Verdens helseorganisasjon definerte i 1946 helse som \u201cen tilstand av fullstendig fysisksosialt og mentalt velv\u00e6reog ikke bare frav\u00e6r av sykdom eller lyte.\u201d Denne definisjonen blir hyppig kritisertden er ansett som urealistiskog som et bidrag til en \u00f8kende medikalisering av hele samfunnet. Den peker imidlertid i retning av noe vesentlig: Mens det vi kaller helsevesenet er et system som i det vesentlige forholder seg til sykdomkan helse betraktes som noe mer enn bare frav\u00e6r av sykdom. Helse dreier seg ikke bare om risikofaktorer og lidelsermen ogs\u00e5 om den enkeltes ressurser i dagliglivetog om motstandskraft mot fysiske og psykiske p\u00e5kjenninger. Peter Hjort har p\u00e5 denne bakgrunn definert helse som overskudd i forhold til hverdagens krav. \n<\/p>\n\n\n\n

Helse blir med slike definisjoner et relativt begrep som vanskelig kan m\u00e5les p\u00e5 en entydig og dekkende m\u00e5te. Og bra er kanskje detsom jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 si noe om til slutt i denne artikkelen. Samtidig er det faktisk slik at det er mulig \u00e5 operasjonalisere helsebegrepet noe n\u00e5r vi skal kommunisere behovet for \u00e5 ta helsehensyn til planleggereutbyggerebeslutningstakere og befolkningen.\n<\/p>\n\n\n\n

Ulike tiln\u00e6rmingsm\u00e5ter eller perspektiv<\/h2>\n\n\n\n

P\u00e5 bakgrunn av det jeg har sagt over om helseer det – n\u00e5r en skal vurdere helsehensyn konkret i KU-sammenheng – nyttig \u00e5 tiln\u00e6rme seg helse og KU p\u00e5 ulike m\u00e5ter eller bruke ulike perspektiv om man vilfor deretter \u00e5 oppsummere de ulike tiln\u00e6rmingene for \u00e5 finne supplerende opplysninger:\n<\/p>\n\n\n\n

Bakteppet: Folkelig deltakelse i KU-prosessene\n<\/p>\n\n\n\n

Selv om det ikke finnes noen entydig definisjon av en KU-prosessser det ut til at det er stor internasjonal enighet om visse kriterierse f.eks. Nordisk ministerr\u00e5d sin rapport \u201dMKB-kvalitet – ett nordiskt f\u00f6rslag till kvalitetskriterier\u201d (TemaNord 1996:590). Befolkningens rett eller mulighet til \u00e5 delta i de ulike faser av prosessen for \u00e5 kunne peke ut hvilke konsekvenser som er vesentligeog delta i selve vurderingen av disse konsekvensenesynes \u00e5 v\u00e6re et kriterium for at en prosess skal kunne kalles en KU-prosess; deltakelse blir et prosessuelt krav. \n<\/p>\n\n\n\n

I helsesammenheng blir imidlertid kravet om befolkningens deltakelse i KU-saker ikke bare et prosessuelt krav. Folk er eksperter p\u00e5 sitt eget liv. Evnen og mulighetene til deltakelse og mestring er viktige elementer i opplevelsen av god helseog forskning tyder p\u00e5 at det \u00e5 oppleve maktesl\u00f8shet og mangel p\u00e5 kontroll over egen livssituasjon f\u00f8rer til \u00f8kt risiko for sykdom. Det \u00e5 sikre deltakelse i KU-prosesser blir dermed ogs\u00e5 en m\u00e5te \u00e5 sikre at helsekonsekvensene ivaretas p\u00e5eller for \u00e5 si det p\u00e5 en byr\u00e5kratisk m\u00e5te: i en helsekonsekvensutredning er deltakelse b\u00e5de et prosessuelt og et materielt krav.\n<\/p>\n\n\n\n

Deltakelse blir p\u00e5 denne bakgrunn overordnet fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 belyse helse og KU fra ulike perspektiver; vi kan si at deltakelse danner bakteppet for helse og KU.\n<\/p>\n\n\n\n

Perspektiv 1: Faktorer som p\u00e5virker helsetilstanden<\/h2>\n\n\n\n

Hovedfaktorene som p\u00e5virker helsenpositivt som negativter de fysiskekjemiskebiologiske og sosiale omgivelseneindividuell helseatferd og mestringsevne og biologisk og genetisk betingede individuelle faktorer. I KU-sammenheng vil en konsentrere seg om de faktorene som kan forebygges eller fremmes ved det enkelte prosjektet. \n<\/p>\n\n\n\n

Disse faktorene kan presenteres p\u00e5 mange m\u00e5ter. En m\u00e5te \u00e5 dele dette opp p\u00e5 kan v\u00e6re \u00e5 skille mellom fysiske milj\u00f8faktorerkjemiske milj\u00f8faktorerbiologiske milj\u00f8faktorer og sosiale milj\u00f8faktorer. \n<\/p>\n\n\n\n

I stedet for utelukkende \u00e5 ta utgangspunkt i milj\u00f8faktorenes egenskapervelger man b\u00e5de i faglitteraturen og i KU-prosesser i mange tilfeller \u00e5 operasjonalisere fysiskekjemiskebiologiske og sosiale milj\u00f8faktorer ut p\u00e5 mer tverrfaglige tema. Noen eksempler p\u00e5 slike tema kan i alfabetisk rekkef\u00f8lge v\u00e6re:\n<\/p>\n\n\n\n

– arbeidsmilj\u00f8
– astmaallergieksem
– avfall
– avl\u00f8p
– beredskap
– biologisk forurensning
– boligmilj\u00f8
– brann- og eksplosjonsfare
– bygninger og institusjoner
– bygningsmilj\u00f8 og kulturminner
– demografi
– demokratiske rettigheter
– ergonomi
– ern\u00e6ring
– familie og sosiale relasjoner
– forbruksmuligheter
– friluftsliv
– gen- og bioteknologi
– grunnforurensning
– kompetanse og utdanningsmuligheter
– kultur
– luftforurensning
– mosjon
– n\u00e6ringsmiddelhygiene
– offentlig rekreasjon og turisme
– omgivelseshygiene
– politiske ressurser
– rekreasjon
– sikkerhet for liv og eiendom
– skadedyr
– smittsomme sykdommer
– str\u00e5ling
– st\u00f8y
– sysselsetting
– tilgang p\u00e5 tjenester i n\u00e6rmilj\u00f8et
– transport
– ulykker
– vann
– \u00f8konomiske ressurser <\/strong>\n<\/p>\n\n\n\n

Personlig benytter jeg dette som en stikkordliste for \u00e5 vurdere hvilke tema som er beslutningsrelevante i en konsekvensutredning.\n<\/p>\n\n\n\n

Perspektiv 2: Befolkningsgrupper<\/h2>\n\n\n\n

En sv\u00e6rt interessant kulturforskjell mellom helsepersonell og milj\u00f8vern- og planpersonell er v\u00e5rt ulike fokus n\u00e5r det gjelder \u00e5 trekke skillelinjer for hvem som blir influert eller ber\u00f8rt av en prosess. \n<\/p>\n\n\n\n

I KU-prosesser har det for ansvarlige myndigheter tradisjonelt v\u00e6rt viktig \u00e5 f\u00e5 definert et influensomr\u00e5de for tiltaketunderforst\u00e5tt: hvilket areal vil p\u00e5virkes av tiltaket. Innen milj\u00f8vernforvaltningen har det da ogs\u00e5 blitt arbeidet mye med \u00e5 utvikle geografiske informasjonssystemerarealdokumentasjonssystemer osv. som skal gi bedre oversikt over de arealmessige konsekvensene av samfunnsutviklingen. \n<\/p>\n\n\n\n

Vi som tilh\u00f8rer helseforvaltningen ser derimot p\u00e5 denne arealtiln\u00e6rmingen som noe fremmed. V\u00e5rt utgangspunkt for \u00e5 beskrive endringer i samfunnsutviklingen er menneskeneikke arealene. V\u00e5r m\u00e5te \u00e5 beskrive menneskene p\u00e5 er gjennom \u00e5 dele dem inn i befolkningsgrupperut fra ulike kriterier. Det er i utgangspunktet ingen grenser for hvilke grupper vi kan dele befolkningen inn i. Visse inndelingskriterier har imidlertid selvsagt st\u00f8rre relevans i forhold til \u00e5 vurdere helsekonsekvenser enn andre.\n<\/p>\n\n\n\n

Flere studier har vist at sosiale forskjeller og sosial lagdeling i seg selv virker generelt sykdomsfremkallende selv om vi korrigerer for ulik fordeling av individuelle risikofaktorer som r\u00f8ykingh\u00f8yt blodtrykk og kolesterolniv\u00e5 mellom ulike sosiale lag av befolkningen. V\u00e5r forst\u00e5else av de sosiale forhold og de biologiske virkningsmekanismer som f\u00f8rer til sykdom er fortsatt mangelfullog det er behov for mer forskning p\u00e5 dette omr\u00e5det. Likevel er det vist at sosial ulikhet f\u00f8rer til helsemessig ulikhetog arbeidet for \u00e5 redusere sosiale forskjeller i samfunnet vil v\u00e6re et av de mest effektive virkemidlene for \u00e5 bedre folkehelsen. \n<\/p>\n\n\n\n

Kj\u00f8nnsforskjeller i helse og sykdomsm\u00f8nstre er ogs\u00e5 i \u00f8kende grad kommet i fokus og gir grunnlag for inndeling i grupper. Det samme gjelder forhold som alderfysisk og psykisk funksjonsniv\u00e5etnisk og kulturell tilh\u00f8righethelseatferd osv.\n<\/p>\n\n\n\n

Perspektiv 3: Fasene i en KU-prosess<\/h2>\n\n\n\n

Mens en tradisjonell KU-prosess fokuserer relativt strikt p\u00e5 at det skal v\u00e6re et skille mellom konsekvensene for omgivelsene til tiltaket f\u00f8r og etter at tiltaket er gjennomf\u00f8rt (to faser: f\u00f8r og etter)oppleves dette som utilstrekkelig for \u00e5 f\u00e5 belyst de helsemessige konsekvensene. For \u00e5 utrede helsemessige konsekvenser av et tiltak er det derfor mer hensiktsmessig \u00e5 dele KU-prosessen inn i fire faser. Fasene vi bruker er: \n<\/p>\n\n\n\n

  • \n

    Planleggingsfasen
    <\/strong>Planleggingen av store tiltak kan medf\u00f8re bekymring og plager hos de som direkte eller indirekte vil bli ber\u00f8rt av tiltaketog blant de som tror de vil bli det. Planleggingen kan ogs\u00e5 kreve s\u00e5 store lokale ressurser at dette g\u00e5r ut over andre aktiviteter.<\/p><\/li>

  • \n

    Anleggsfasen
    <\/strong>For de tiltakene som konsekvensutredes etter plan- og bygningsloven i dager anleggstiden ofte et \u00e5r eller mermed til dels sv\u00e6rt store endringer i bomilj\u00f8arbeidsmilj\u00f8 osv. <\/p><\/li>

  • \n

    Driftsfasen
    <\/strong>Dette er den fasen som en melding og en konsekvensutredning vanligvis konsentrerer seg om \u00e5 beskrive konsekvensene for.<\/p><\/li>

  • \n

    Avslutningsfasen
    <\/strong>Mange av de tiltakene som konsekvensutredes etter plan- og bygningsloven i dag har en begrenset levetid. N\u00e5r denne levetiden er over, vil det v\u00e6re viktig at det er klargjort hva som vil skje med tiltaket.<\/p><\/li><\/ul>\n\n\n\n

    Videre utfordringer i arbeidet med konsekvensutredninger og helse<\/h2>\n\n\n\n

    Arbeidet med konsekvensutredninger og helse har ikke kommet langt verken i Norge eller internasjonalt. Det har imidlertid utkrystallisert seg noen utfordringer:\n<\/p>\n\n\n\n

    Metodikk og vitenskapssyn<\/h2>\n\n\n\n

    Det er umulig \u00e5 kvantifisere alle helsekonsekvenser av et tiltak, og det er heller ingen grunn til \u00e5 legge skjul p\u00e5 at det er stor usikkerhet knyttet til mange av de kvantifiseringene som gj\u00f8res; kompleksiteten i hvordan mennesker og lokalsamfunn reagerer p\u00e5 inngrep er nok ikke mindre enn kompleksiteten i hvordan naturen reagerer. Det er likevel viktig uansett \u00e5 identifisere hvilke faktorer som kan gi helsekonsekvenser i en konsekvensutredning, og det er viktig ogs\u00e5 \u00e5 kommunisere denne usikkerheten i en konsekvensutredning, bl.a. fordi dette kan gj\u00f8re det mulig \u00e5 planlegge og gjennomf\u00f8re avb\u00f8tende tiltak p\u00e5 et tidligere stadium.\n<\/p>\n\n\n\n

    I det videre arbeidet med helsekonsekvensutredninger blir det viktig \u00e5 ha en diskusjon om hvilken metodikk som skal benyttes for \u00e5 vurdere og beskrive helsekonsekvenser. Denne diskusjonen vil selvsagt b\u00e5de dreie seg om forholdet mellom kvalitative og kvantitative metoder, men ogs\u00e5 om valg av verkt\u00f8y innenfor disse kategoriene.\n<\/p>\n\n\n\n

    Det er en uheldig side ved det \u00e5 f\u00e5 nye verkt\u00f8y for \u00e5 beskrive helsekonsekvenser dersom disse f\u00f8rer til at vi i enda st\u00f8rre grad fokuserer p\u00e5 det som m\u00e5les og veies i tall p\u00e5 bekostning av det kvalitative slik som stedsidentitet, estetikk etc. som kanskje kan ha like viktige helsekonsekvenser.\n<\/p>\n\n\n\n

    Niv\u00e5er<\/h2>\n\n\n\n

    Erfaringer fra andre samfunnssektorer har vist at selv om konsekvensutredninger har bidratt til bedre beslutningsgrunnlag, s\u00e5 oppfylles ikke de overordnede m\u00e5lsetningene om b\u00e6rekraftig utvikling gjennom bruk av konsekvensutredninger i planleggingen av ulike tiltak. Dette har gjort at det etterlyses et verkt\u00f8y for \u00e5 utrede konsekvenser ogs\u00e5 p\u00e5 overordnet, s\u00e5kalt strategisk niv\u00e5, i forhold til lover og forskrifter, skatter og avgifter, planer og programmer.\n<\/p>\n\n\n\n

    I Norge har vi til dette form\u00e5let vedtatt instruks 16. desember 1994 nr. 4062 om utredning av konsekvenser, foreleggelse og h\u00f8ring ved arbeidet med offentlige utredninger, forskrifter, proposisjoner og meldinger til Stortinget (utredningsinstruksen). Her kreves det at det for de dokumentene som omfattes skal gj\u00f8res en vurdering av konsekvensene for milj\u00f8, likestilling og andre viktige politikkomr\u00e5der. Det er ikke klargjort om helse vurderes som et av disse \u201dandre viktige politikkomr\u00e5dene\u201d. Det er heller ikke gjort noen systematisk gjennomgang av vurderingen av helsekonsekvenser i de konsekvensvurderingene som er publisert etter utredningsinstruksen. N\u00e5r det gjelder helsekonsekvensutredninger p\u00e5 et strategisk niv\u00e5 ut over det som kanskje f\u00f8lger av utredningsinstruksen, b\u00f8r dette klargj\u00f8res.\n<\/p>\n\n\n\n

    P\u00e5 lokalt niv\u00e5 er kommuneplanen ofte det viktigste strategiske niv\u00e5et. Det ligger store utfordringer i \u00e5 p\u00e5 en systematisk m\u00e5te f\u00e5 vurdert helsekonsekvenser ogs\u00e5 i forbindelse med kommuneplanleggingen.\n<\/p>\n\n\n\n

    Harmonisering av regelverket<\/h2>\n\n\n\n

    I dag er konsekvensutredninger av tiltak som verkt\u00f8y regulert i en rekke lover. Disse er i stor grad harmonisert med plan- og bygningslovens regler for konsekvensutredninger. Dette er imidlertid ikke tilfelle for kommunehelsetjenesteloven, som ogs\u00e5 inneholder en bestemmelse om at kommunen som helsemyndighet kan p\u00e5legge den ansvarlige for et forhold ved en eiendom eller virksomhet for egen regning \u00e5 utrede mulige helsemessige konsekvenser av forholdet. Det er satt i gang et arbeid i Sosial- og helsedepartementet for \u00e5 se om det b\u00f8r utarbeides flere kriterier for n\u00e5r denne bestemmelsen b\u00f8r kunne benyttes. I denne sammenheng vurderes det ogs\u00e5 om det ut fra helsehensyn b\u00f8r gj\u00f8res endringer i plan- og bygningslovens regler om KU. Det er for tidlig \u00e5 si hvilke endringer dette eventuelt vil f\u00f8re til.\n<\/p>\n\n\n\n

    Akt\u00f8rene<\/h2>\n\n\n\n

    All samfunnsplanlegging har som vi har sett betydning for helsa. Samfunnsplanlegging er imidlertid kompleks. Den omfatter et bredt spekter fag-, utviklings- og arbeidsomr\u00e5der, som kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 avgrense, involverer politiske, administrative og faglige ressurser, og en rekke andre akt\u00f8rer som \u00f8nsker \u00e5 p\u00e5virke planleggingsprosessene. Helsetjenesten og helsemyndighetene i Norge har en viktig rolle som deltakere i samfunnsplanleggingen, i det \u00e5 ansvarliggj\u00f8re andre sektorer p\u00e5 det ansvaret de har for \u00e5 fremme helse og forebygge sykdom.\n<\/p>\n\n\n\n

    Helse i \u00f8konomi<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

    Denne artikkelen har dreid seg om \u00e5 se helse i sammenheng med samfunnsplanlegging. Det er godt kjent at selve rammebetingelsene for samfunnsplanleggingen i stor grad utgj\u00f8res av \u00f8konomiske modeller. For \u00e5 virkelig f\u00e5 innarbeidet helsehensyn i all samfunnsutvikling vil det derfor i framtida ogs\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 innarbeide helsehensyn i enda st\u00f8rre grad i disse \u00f8konomiske modellene, ikke bare i de juridiske og fysiske planleggingsverkt\u00f8yene som konsekvensutredninger er basert p\u00e5.\n<\/p>\n\n\n\n

    Noe relevant litteratur<\/h2>\n\n\n\n
    1. \n

      Amdam, Roar: Kompendium til kurset \u201dFolkeleg medverknad i Lokal agenda 21\u201d<\/p><\/li>

    2. \n

      Barlindhaug Consult AS: Samfunn og industri. En litteraturstudie av samfunnsmessige konsekvenser av st\u00f8rre industriutbyggingsprosjekter<\/p><\/li>

    3. \n

      Bringa, Olav Rand: Veiviser til universell utforming. Tilrettelegging av n\u00e6rmilj\u00f8 for funksjonshemmede<\/p><\/li>

    4. \n

      Burdge, Rabel J: A Community Guide to Social Impact Assessment. Revised Edition, 1999 – Social Ecology Press<\/p><\/li>

    5. \n

      Hild\u00e9n, Mikael: MKB-kvalitet – ett nordiskt f\u00f6rslag till kvalitetskriterier. TemaNord 1996:590<\/p><\/li>

    6. \n

      NOU 1998:18 Det er bruk for alle. Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene<\/p><\/li>

    7. \n

      NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge<\/p><\/li>

    8. \n

      R\u00e5det for funksjonshemmede: Universell utforming. Planlegging og design for alle<\/p><\/li>

    9. \n

      Sosial- og helsedepartementet: Faktarapport om forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer <\/p><\/li>

    10. \n

      Sosial- og helsedepartementet: Om folkehelsen. Folkehelsepolitisk redegj\u00f8relse 1999 <\/p><\/li>

    11. \n

      Statens helsetilsyn: Helseeffekter av vegtrafikkst\u00f8y <\/p><\/li>

    12. \n

      Statens helsetilsyn: Helsefremmende arbeid – sentrale dokumenter<\/p><\/li>

    13. \n

      Statens helsetilsyn: H\u00f8ring – NOU 1998:18 Det er bruk for alle. Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene. H\u00f8ringsuttalelse 7. juni 1999<\/p><\/li>

    14. \n

      Statens helsetilsyn: H\u00f8ring – Utfordringsdokumentet til Nasjonal transportplan 2002 – 2011. H\u00f8ringsuttalelse 31. mai 1999<\/p><\/li>

    15. \n

      Statens helsetilsyn: Milj\u00f8 og helse i plan. Kvalitetsverkt\u00f8y og teknikker<\/p><\/li>

    16. \n

      Statens helsetilsyn: Tilsynsmelding 1997<\/p><\/li>

    17. \n

      Statens helsetilsyn: Tilsynsmelding 1998<\/p><\/li>

    18. \n

      Statens institutt for folkehelse: Anbefalte faglige normer for inneklima<\/p><\/li>

    19. \n

      Statens institutt for folkehelse: Milj\u00f8 og helse – en forskningsbasert kunnskapsbase <\/p><\/li><\/ol>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Artikkel av \u00d8ystein Solev\u00e5g i KU-bulletin nr. 2 – 2000<\/p>\n","protected":false},"author":38,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_relevanssi_hide_post":"","_relevanssi_hide_content":"","_relevanssi_pin_for_all":"","_relevanssi_pin_keywords":"","_relevanssi_unpin_keywords":"","_relevanssi_related_keywords":"","_relevanssi_related_include_ids":"","_relevanssi_related_exclude_ids":"","_relevanssi_related_no_append":"","_relevanssi_related_not_related":"","_relevanssi_related_posts":"","_relevanssi_noindex_reason":"","hide_logo":false,"footnotes":""},"categories":[17],"tags":[],"local":[],"class_list":["post-1198","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-more-og-romsdal"],"acf":[],"yoast_head":"\nKonsekvensutredninger og helse - M\u00f8re og Romsdal<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/konsekvensutredninger-og-helse\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Konsekvensutredninger og helse - M\u00f8re og Romsdal\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Artikkel av \u00d8ystein Solev\u00e5g i KU-bulletin nr. 2 - 2000\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/konsekvensutredninger-og-helse\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"M\u00f8re og Romsdal\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2007-11-25T09:19:00+00:00\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Artikkelimport\u00f8r\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Artikkelimport\u00f8r\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"12 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/konsekvensutredninger-og-helse\/\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/konsekvensutredninger-og-helse\/\",\"name\":\"Konsekvensutredninger og helse - M\u00f8re og Romsdal\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#website\"},\"datePublished\":\"2007-11-25T09:19:00+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#\/schema\/person\/c72f198205979084bf071deedb6205f4\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/konsekvensutredninger-og-helse\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/konsekvensutredninger-og-helse\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/konsekvensutredninger-og-helse\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Till naturvernforbundet.no\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"M\u00f8re og Romsdal\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Konsekvensutredninger og helse\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#website\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/\",\"name\":\"M\u00f8re og Romsdal\",\"description\":\"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#\/schema\/person\/c72f198205979084bf071deedb6205f4\",\"name\":\"Artikkelimport\u00f8r\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/015fa491b9ed1c823ef16a5c930294d1?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/015fa491b9ed1c823ef16a5c930294d1?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Artikkelimport\u00f8r\"},\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/author\/artikkelimportor\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Konsekvensutredninger og helse - M\u00f8re og Romsdal","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/konsekvensutredninger-og-helse\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Konsekvensutredninger og helse - M\u00f8re og Romsdal","og_description":"Artikkel av \u00d8ystein Solev\u00e5g i KU-bulletin nr. 2 - 2000","og_url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/konsekvensutredninger-og-helse\/","og_site_name":"M\u00f8re og Romsdal","article_published_time":"2007-11-25T09:19:00+00:00","author":"Artikkelimport\u00f8r","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Artikkelimport\u00f8r","Ansl. lesetid":"12 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/konsekvensutredninger-og-helse\/","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/konsekvensutredninger-og-helse\/","name":"Konsekvensutredninger og helse - M\u00f8re og Romsdal","isPartOf":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#website"},"datePublished":"2007-11-25T09:19:00+00:00","author":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#\/schema\/person\/c72f198205979084bf071deedb6205f4"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/konsekvensutredninger-og-helse\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/konsekvensutredninger-og-helse\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/konsekvensutredninger-og-helse\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Till naturvernforbundet.no","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"M\u00f8re og Romsdal","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Konsekvensutredninger og helse"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#website","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/","name":"M\u00f8re og Romsdal","description":"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#\/schema\/person\/c72f198205979084bf071deedb6205f4","name":"Artikkelimport\u00f8r","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/015fa491b9ed1c823ef16a5c930294d1?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/015fa491b9ed1c823ef16a5c930294d1?s=96&d=mm&r=g","caption":"Artikkelimport\u00f8r"},"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/author\/artikkelimportor\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1198","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/users\/38"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1198"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1198\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1198"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1198"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1198"},{"taxonomy":"local","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/local?post=1198"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}