{"id":1678,"date":"2006-03-03T13:46:00","date_gmt":"2006-03-03T12:46:00","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/kan-vindkraft-og-naturvern-ga-ihop\/"},"modified":"2006-03-03T13:46:00","modified_gmt":"2006-03-03T12:46:00","slug":"kan-vindkraft-og-naturvern-ga-ihop","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/kan-vindkraft-og-naturvern-ga-ihop\/","title":{"rendered":"Kan vindkraft og naturvern g\u00e5 ihop?"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t

Kan vindkraft og naturvern g\u00e5 ihop?<\/h1>\n\n\t\t\t\t\t

Innleiinga til \u00d8ystein Folden, leiar i Naturvernforbundet i M\u00f8re og Romsdal p\u00e5 vindkraftdebatt i Molde 27. februar 2006. <\/p><\/div>\n\n\t\t\t\t\t\n\n\t\t\t\t\t

\n\t\t\t
By Artikkelimport\u00f8r<\/span><\/div>\n\t\t\t03.03.2006 13:46<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n

1. Vi m\u00e5 begynne med hovudsp\u00f8rsm\u00e5let: Har vi bruk for meir straum?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Svaret er nei, men det er det berre nokre f\u00e5 som veit. Dei fleste trur vi har bruk for meir straum. Kvar finst s\u00e5 denne straumen?<\/p>\n\n\n\n

2. Jakta p\u00e5 energikjeldene<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vasskraft<\/u><\/strong> er fornybar og milj\u00f8vennleg straum er det nokre som seier.<\/p>\n\n\n\n

Kvifor har vi d\u00e5 verna eit hundretals elvar og fossar? Kunne vi ikkje lagt alt saman i r\u00f8yr \u2013 for det er jo milj\u00f8vennleg!<\/p>\n\n\n\n

Vasskraft er fornybar i den forstand at det kjem nytt vatn n\u00e5r vi har brukt opp det gamle. Det kjem rett nok ikkje alltid til den tida som passer oss, men det kjem.<\/p>\n\n\n\n

Vasskraft er ikkje fornybar n\u00e5r vi tenkjer p\u00e5 at areal blir overfl\u00f8ymde i vassmagasin, eller at vasstrengar i landskapet kjem bort. Det skjer noko med biologien ogs\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r vi bygger ut vasskraft, er det tale om ein aksept av at nokre areal kan godtakast \u00e5 bli omdisponerte, ikkje at alt er fornybart.<\/p>\n\n\n\n

Solenergi<\/u><\/strong> har vi ikkje s\u00e5 store tradisjonar for hos oss. P\u00e5 hytta duger det til lys i lampa og tv-en, men elles er det ikkje s\u00e5 mykje tale om denne energien. Skj\u00f8nt vi kan merke at det er verknad i solstr\u00e5lane n\u00e5r dei kjem inn gjennom stoveglaset i februar og utover v\u00e5ren. Bygger vi lurt, kan vi spare mykje straumbruk p\u00e5 den m\u00e5ten.<\/p>\n\n\n\n

Det er ikkje s\u00e5 mange milj\u00f8ulemper med bruk av solenergi, men det kostar pengar.<\/p>\n\n\n\n

B\u00f8lgekraft<\/u><\/strong> veit vi ogs\u00e5 noko om. Det er ingen tvil om at det er krefter i sving. Er det ikkje slik at det er s\u00e5 mykje krefter at dei fleste fors\u00f8ka til no har g\u00e5tt p\u00e5 havet? Det er mykje mogleg at det er store energimengde \u00e5 hente i b\u00f8lgekraft, men f\u00f8rebels er dette umodne greier.<\/p>\n\n\n\n

Vindkraft<\/u><\/strong> har vore nytta i \u00e5revis, men i gamal tid p\u00e5 direkte m\u00e5te utan \u00e5 lage straum. Men vi g\u00e5r forbi vindkrafta ein augneblink, for \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 andre alternativ f\u00f8rst.<\/p>\n\n\n\n

Biobrensel<\/u><\/strong> er vel nest eldste energil\u00f8ysinga, etter sola. Skog er fornybart om vi steller oss fornuftig. Utsleppa kan vere av mange slag, men nyare omnar og bruk av dei med klokskap gjer at dette er ei energiform som er s\u00e6rleg interessant, sidan det dreier seg om store mengde i n\u00e6rleiken av der det er trong for varme. Det gjer at ein kan spare seg ein del problem knytt til kraftleidningar og effektdimensjonering. Det er god sysselsetting knytt til bruken ogs\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Kol<\/u><\/strong> har vore brukt lenge, sj\u00f8lv om vi i Noreg har mest r\u00f8ynsle med kol som ikkje er ferdig end\u00e5 \u2013 torv. Verken torv eller kol fornyar seg s\u00e5 fort at dei kan reknast som fornybare. Det er alts\u00e5 ressursar som har ein ende. Dessutan er det ei utsleppside med CO2 som er sv\u00e6rt alvorleg. Om vi ikkje passar p\u00e5, kan vi gjere ende p\u00e5 v\u00e5r sivilisasjon om vi g\u00e5r vidare med bruken av denne typen brennstoff.<\/p>\n\n\n\n

Olje<\/u><\/strong> har vore i bruk i etter m\u00e5ten kort tid, og ressursane rekk kanskje for 100 \u00e5r til. Under alle omstende er det slik at vi i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r vil oppleve at utvinningstakta ikkje aukar lenger, sj\u00f8lv om behovet framleis er aukande. Olja kjem til \u00e5 bli eit stort problem som blir dyrt og er alt for godt til at vi skal brenne det opp. Dessutan er det eit CO2-rekneskap som er heller ugreitt.<\/p>\n\n\n\n

Gass<\/u><\/strong> skal l\u00f8yse alle problem har vi sett. Fossil gass rekk vel ikkje ut 100-\u00e5ret. Difor kan vi seie det same om den som for olja.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r gassen er brukt opp g\u00e5r vi over til hydrogen<\/u><\/strong>samfunnet. Det er mykje mogleg det. Til no er det ingen som har kome med den gode l\u00f8ysinga for kvar hydrogenet kjem fr\u00e5. Det vanlege er \u00e5 utvinne det av olje eller gass. Var det ikkje det som det var knapt med? Den andre m\u00e5ten er elektrolyse, og d\u00e5 g\u00e5r det med mykje straum. Det var vel knapt med det ogs\u00e5? Hydrogen er inga ny energikjelde, men ein m\u00e5te \u00e5 lagre energi p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Atomkraft<\/u><\/strong> vil vi ikkje snakke s\u00e6rleg om. \u00c5 lage eit avfall som andre m\u00e5 ta ansvar for i tusenvis av \u00e5r er s\u00e5 etisk uakseptabelt at vi ikkje treng \u00e5 seie meir om det.<\/p>\n\n\n\n

3. Betaling for avgrensa ressursar<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Ressursar som blir brukt opp blir ikkje betalt for. Dei som pumper opp olje betalar ikkje pengar til naturen som kompensasjon for r\u00e5stoffet som er fjerna. Slik er det med kol og gass ogs\u00e5. Det er \u00e5rsaka til at slik energi er rimeleg. Det at desse ressursane blir fjerna har ein kostnad, men den overlet vi til seinare generasjonar.<\/p>\n\n\n\n

Kostnaden med lagring av atomavfall betalar vi heller ikkje for. Framtidige generasjonar vil ha kostnad med \u00e5 halde orden p\u00e5 avfallet, men vi har ikkje sett pengar p\u00e5 bok som dei kan bruke til den jobben.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det gjeld vasskraft blir det betalt for fallrettar og ulemper som grunneigarar og andre har, men fossefall som noko folk flest kan nyte blir det ikkje betalt for. Fossekallen f\u00e5r heller ikkje noko til dekning av flyttekostnadene.<\/p>\n\n\n\n

Det at vi ikkje betaler for slike kostnader g\u00e5r ut over energiformer som biobrensel og solenergi. Dei har d\u00e5rleg konkurransekraft fordi dei ikkje blir samanlikna med dei andre energikjeldene p\u00e5 like vilk\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

Sidan naturen ikkje har eigen bankkonto, kunne vi t.d. ha gjort som med flyavgifter, krevd inn ein sum og la det g\u00e5 til naudhjelp i Afrika. Det er i alle fall ikkje nokon god ide \u00e5 la dette g\u00e5 i kommunekassa. D\u00e5 er alle politikarar for utbygging n\u00e6rast automatisk. Det er underleg kva pengar kan gjere med folk.<\/p>\n\n\n\n

4. Vindkrafta<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vindm\u00f8ller som ikkje syner, dei produserer heller ikkje straum. F\u00f8lgjeleg m\u00e5 dei syne.<\/p>\n\n\n\n

Der det bles jamt og mykje vil ikkje mange folk bu. Difor m\u00e5 vi bygge store kraftliner for \u00e5 f\u00e5 straumen til stadene der han skal nyttast. Dei som bur p\u00e5 slike stader veit \u00e5 verdsetje landskapet utan dei store framandelementa.<\/p>\n\n\n\n

Vind er fornybar i den forstand at det kjem meir vind \u2013 han blir ikkje brukt opp, men mengda kan ikkje regulerast. Landskapet som blir brukt til produksjonen er ikkje fornybart, sj\u00f8lv om ein del kan bli som f\u00f8r viss m\u00f8llene blir fjerna.<\/p>\n\n\n\n

Vi kan starte p\u00e5 landskapet. Som det blei sagt ved opninga av Sm\u00f8la 2: Statleg \u00f8konomisk hjelp er ein f\u00f8resetnad og det er ein fordel om det bles ogs\u00e5. Skal det vere vind, vil m\u00f8llene syne. Sp\u00f8rsm\u00e5let er dermed av ein annan karakter:<\/p>\n\n\n\n

– Vil m\u00f8llene syne som ein del av kulturlandskapet, eller vil dei bli forstyrrande element i naturlandskapet?<\/p>\n\n\n\n

Ein tur gjennom Sk\u00e5ne viser skilnaden: Der kan det st\u00e5 ei m\u00f8lle eller to ved gardsbruka. Ein meir moderne sak enn dei gamle m\u00f8llene fr\u00e5 Holland. Det ser ut til at det skal vere slik. Det er noko heilt anna enn det vi ser oms\u00f8kt t.d. p\u00e5 Haugshornet.<\/p>\n\n\n\n

Skilnaden har med mange ting \u00e5 gjere, mellom anna m\u00f8llestorleik. Jo st\u00f8rre m\u00f8llene er jo vanskelegare blir dei \u00e5 plassere i kulturlandskapet. Jo fleire vindm\u00f8llene blir, jo vanskelegare er dei \u00e5 plassere i kulturlandskapet. I Noreg skal vi vere verdsmeistarar i slike ting som dette \u2013 det skal vere stort. D\u00e5 blir slike ting s\u00e5 mykje vanskelegare.<\/p>\n\n\n\n

Kystlandskapet er i seg sj\u00f8lv ein norsk kvalitet som mange veit \u00e5 setje pris p\u00e5. I tidlegare tider var store omr\u00e5de i bruk til beite. Litt etter kvart har fastbuande folk flytta innover i landet, medan sommargjestene i ytre str\u00f8k har blitt fleire. Resultatet er at kystlandskapet er i endring. Det blir mindre beita, samstundes som perlene merker auka press. Midt oppi dette kjem s\u00e5 vindm\u00f8llene. Kor mykje areal har vi av dei forskjellige kystlandskapstypene? Kor mykje er det av dette som st\u00e5r i fare for \u00e5 endre karakter? Eg har ikkje svara, men ser at viss vindm\u00f8llene slepp laus, s\u00e5 er det ikkje s\u00e5 mykje att. Areal optimale for vindkraftproduksjon har visse felles trekk som naturtype, og desse areala kan det bli knapt om p\u00e5 kort tid.<\/p>\n\n\n\n

Plassering av vindm\u00f8ller vil anten vere som einskildm\u00f8ller i eit kulturlandskap, eller som akseptert inngrep i naturlandskapet.<\/p>\n\n\n\n

Einskildm\u00f8ller i kulturlandskap tyder mindre m\u00f8lletyper som blir plassert som ein del av bygningane p\u00e5 garden. Akkurat som det har vore ein del av landskapsbiletet med utel\u00f8er p\u00e5 teiger i litt avstand fr\u00e5 garden, vil vindm\u00f8ller kunne inng\u00e5 som eit kulturelement i dyrkamarka. Dei biologiske verdiane er i slike h\u00f8ve langt p\u00e5 veg borte etter einsretta dyrking av kulturartar. Fuglelivet kan ogs\u00e5 ofte vere einsretta p\u00e5 slike stader. Infrastrukturen er ofte p\u00e5 plass i form av vegar som jordbruket treng likevel. Dei m\u00e5 rett nok rustast opp. I andre h\u00f8ve kan det vere industriomr\u00e5de av ein storleik som gjer at det er plass til ei vindm\u00f8lle eller to. Men denne typen m\u00f8ller er ikkje l\u00f8nsame, s\u00e5 vi m\u00e5 berre gl\u00f8yme dei.<\/p>\n\n\n\n

Tar vi utgangspunkt i det som kan vere l\u00f8nsemd i, s\u00e5 blir det store vindm\u00f8llesamlingar. Parkar kallar nokon dette \u2013 det er vel like misvisande som at fossilgass blir kalla naturgass. Desse store vindm\u00f8llesamlingane krev store areal, og m\u00f8lletypen er av typen ekstra stor, s\u00e5 dei syner over store avstandar. Dei produserer mykje straum, s\u00e5 kraftlinene blir ogs\u00e5 av stor type. Det er nyttelaust \u00e5 g\u00f8yme dette vekk i v\u00e5re kulturlandskap. Difor hamner desse parkane ute i naturlandskapet. Dei blir plasserte der det er stor plass, og kvar er det? Sj\u00f8lvsagt er det der det bles mykje og f\u00e5 personar har lyst til \u00e5 bu. Sidan det er f\u00e5 menneske der, s\u00e5 er det dess fleire fuglar der. Difor blir dette aldri snakk om milj\u00f8vennlege utbyggingar. I beste fall er det tale om akseptert utbygging fordi skaden er til \u00e5 leve med, og alternativa er verre.<\/p>\n\n\n\n

No har eg tenkt meg inn i eit farleg farvatn, men det er ikkje r\u00e5d utan. For f\u00e5 veker sidan leverte Naturvernforbundet ei fr\u00e5segn til vindm\u00f8lleanlegget som er oms\u00f8kt i Haram. Tidlegare versjon hadde m\u00f8ller p\u00e5 Flems\u00f8ya som vi meinte var umogleg \u00e5 godta. Talet p\u00e5 vindm\u00f8ller p\u00e5 Harams\u00f8ya var ogs\u00e5 for h\u00f8gt, b\u00e5de av biologiske og landskapsmessige omsyn.<\/p>\n\n\n\n

I dei reviderte planane er det laga fleire alternativ. Eit der det framleis er m\u00f8ller p\u00e5 Flems\u00f8ya, men ein annan stad. Eit der det berre er m\u00f8ller p\u00e5 Harams\u00f8ya, men fleire. Litt ulike variantar. Det som var felles for dei alle er at dei skal ha ein installert effekt p\u00e5 kring 64 MW. I dette h\u00f8vet er det ikkje storleiken p\u00e5 landskapet, men produksjonen som er avgjerande. Viss landskapet ikkje har plass til 64 MW, spelar ikkje det noka rolle for utbyggar. Viss Harams\u00f8ya fekk ein mindre installasjon s\u00e5 ein kunne trekke m\u00f8llene inn fr\u00e5 plat\u00e5kanten, ville inngrepa i landskap bli noko betre, og det er mykje mogleg at fuglelivet kunne ha vore mykje meir skjerma for ulempene. Det er mogleg vi d\u00e5 kunne ha kome til det punktet at det var aksept for utbygginga fordi ulempene var til \u00e5 leve med og alternativa ikkje var noko betre.<\/p>\n\n\n\n

Men det er ein utenkeleg tanke \u00e5 bygge ut berre 50 MW \u00e5 la resten av kapasiteten i kablane vere tilgjengeleg for b\u00f8lgekraftverk seinare. Her som elles er det slik at prosjekta er mest l\u00f8nsame om naturen tar ein stor del av rekninga.<\/p>\n\n\n\n

Utbyggingsinteressene seier milj\u00f8r\u00f8rsla er sta og alltid seier nei. Utbyggingsinteressene har til no konsekvent sagt nei til \u00e5 f\u00e5 ei samla vurdering av kva areal som ikkje b\u00f8r brukast til vindm\u00f8ller. Dei har i staden n\u00e6rast konsekvent funne fram til omr\u00e5de med store naturverdiar eller kulturverdiar og tar som ein n\u00e6rast sj\u00f8lvsagt ting at slike verdiar m\u00e5 vike.<\/p>\n\n\n\n

Det er sanneleg bra at slike utbyggingsinteresser f\u00e5r m\u00f8te nokon som har evne til \u00e5 seie fr\u00e5. Men det er uforst\u00e5eleg at det blir framstilt som om det er milj\u00f8r\u00f8rsla som er sta og seier nei.<\/p>\n\n\n\n

5. Skal vi skru av lyset?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

M\u00f8re og Romsdal har dugelege politikarar n\u00e5r det gjeld \u00e5 f\u00e5 til industri. Men dei er n\u00e6rast udugelege n\u00e5r det gjeld \u00e5 finne fram til b\u00e6rekraftige l\u00f8ysingar. Dei har rett og slett oversett nokre naturlover og \u00f8konomiske lover.<\/p>\n\n\n\n

– Det g\u00e5r ikkje an \u00e5 selje straumen f\u00f8r vi veit om han finst.<\/p>\n\n\n\n

– Det blir ikkje produsert meir straum om det ikkje er l\u00f8nsamt.<\/p>\n\n\n\n

– Industri har lita vilje til \u00e5 betale h\u00f8g straumpris. Storbrukar Hydro betaler i underkant av 20 \u00f8re pr. kWh og flytter om dei ikkje kan halde fram med det.<\/p>\n\n\n\n

– Dei milj\u00f8vennlege alternativa er dyre samanlikna med dei andre alternativa, men det er fordi vi ikkje betalar noka rekning for bruk av avgrensa ressursar.<\/p>\n\n\n\n

Vi kan konkludere med at det ikkje blir produsert meir straum i M\u00f8re og Romsdal utan tilrettelegging og tilskot fr\u00e5 det offentlege. D\u00e5 er det mest eit sp\u00f8rsm\u00e5l om korleis slik tilrettelegging og tilskot skal kome.<\/p>\n\n\n\n

Til no er det Statnett som har lagt premissane for kva l\u00f8ysingar som finst. N\u00e5r moglege l\u00f8ysingar er basert p\u00e5 anten \u00e5 bygge nye liner eller bygge meir kraftproduksjon eller b\u00e5e deler, s\u00e5 har dei avgrensa seg sj\u00f8lv fr\u00e5 dei beste l\u00f8ysingane.<\/p>\n\n\n\n

Sluttbrukartiltak har nokre interessante verknader:<\/p>\n\n\n\n

– redusert straumbruk hos abonnenten krev mindre total produksjon.<\/p>\n\n\n\n

– redusert straumbruk krev mindre overf\u00f8ringsliner.<\/p>\n\n\n\n

– redusert straumbruk til oppvarming har verknad p\u00e5 dei tidspunkta situasjonen er vanskelegast.<\/p>\n\n\n\n

– sluttbrukartiltak krev ikkje konsesjon.<\/p>\n\n\n\n

– sluttbrukartiltak har f\u00e5 negative milj\u00f8konsekvensar.<\/p>\n\n\n\n

– sluttbrukartiltak treng ikkje lang byggetid.<\/p>\n\n\n\n

Kva verkemiddel finst for \u00e5 auke sluttbrukartiltaka?<\/p>\n\n\n\n

– stimulans i tariffane (bonus for ikkje \u00e5 bruke straum til oppvarming, duppedittar for \u00e5 regulere maks effekt)<\/p>\n\n\n\n

– varmekablar i fortau og elektrisk oppvarming av badestampar osb. b\u00f8r koste mykje pengar<\/p>\n\n\n\n

– bygningskrav til isolasjon<\/p>\n\n\n\n

– tilskot til en\u00f8ktiltak som varmepumper, pelletskaminar og reintbrennande vedomnar.<\/p>\n\n\n\n

Her er det tale om vilje til \u00e5 gjere nokre vedtak. Budsjettmessig er det venteleg berre tale om omfordeling. Det er vel det som blei kalla gr\u00f8nt avgiftsystem ein gong i tida.<\/p>\n\n\n\n

I Noreg bruker vi 30 TWh straum til oppvarming. Med tiltak b\u00f8r vi klare \u00e5 dekke opp i alle fall det halve av dette med noko anna innan f\u00e5 \u00e5r, og d\u00e5 har vi vel snart den krafta vi treng. I alle fall om vi bestemmer oss for at auke av forbruk skal vi slutte med.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 Naturvernforbundet sitt \u00e5rsm\u00f8te 20. mars skal vi fortelje n\u00e6rare om at det ikkje trengst fleire kraftliner til M\u00f8re og Romsdal og heller ikkje noko gasskraftverk. Vi treng vel heller ikkje s\u00e6rleg mange vindm\u00f8ller. Det kan halde hardt \u00e5 rekke dette til 2007, men det b\u00f8r vere r\u00e5d \u00e5 f\u00e5 det til f\u00f8r alternative l\u00f8ysingar kan vere klare.<\/p>\n\n\n\n

Vi m\u00e5 berre seie:<\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet i M\u00f8re og Romsdal er dessverre ein n\u00f8dvendig akt\u00f8r innan energiutviklinga viss M\u00f8re og Romsdal skal halde labbane vekk fr\u00e5 det som tilh\u00f8yrer framtida og v\u00e5re medmenneske.<\/p>\n\n\n\n

F\u00f8lg med p\u00e5 www.naturvern.no\/moreromsdal<\/p>\n\n\n\n

Meld deg gjerne inn i Naturvernforbundet.<\/p>\n\n\n\n\n\n

\n\n\n\t\n\t\t\n\t\t\t \n\t\t\tVindm\u00f8ller i hytt og pine?\n\t\t\n\t\n<\/p>\n\n\n\n\n\n

\n\n\n\t\n\t\t\n\t\t\t \n\t\t\tM\u00f8re og Romsdal treng ein samla plan for vindkraft!\n\t\t\n\t\n<\/p>\n\n\n\n\n\n

\n\n\n\t\n\t\t\n\t\t\t \n\t\t\tJa, dette er ein viktig sak. Eg vil bli medlem\n\t\t\n\t\n<\/p>\n\n\n\n\n\n

\n\n\n\t\n\t\t\n\t\t\t \n\t\t\tEg vil gjerne st\u00f8tte arbeidet Naturvernforbundet gj\u00f8r med vindkraft\n\t\t\n\t\n<\/p>\n\n\n\n\n\n

\n\n\n\t\n\t\t\n\t\t\t \n\t\t\tNorges Naturvernforbunds syn p\u00e5 vindkraft\n\t\t\n\t\n<\/p>\n\n\n\n\n\n

Samandrag:<\/p>\n\n\n\n

Kan vindkraft og naturvern g\u00e5 ihop?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

v\/\u00d8ystein Folden, leiar, Naturvernforbundet i M\u00f8re og Romsdal: <\/strong><\/p>\n\n\n\n

1. Vi m\u00e5 begynne med hovudsp\u00f8rsm\u00e5let: Har vi bruk for meir straum?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Svaret er nei, men det er det berre nokre f\u00e5 som veit. Dei fleste trur vi har bruk for meir straum. Kvar finst s\u00e5 denne straumen?<\/p>\n\n\n\n

2. Jakta p\u00e5 energikjeldene<\/strong><\/p>\n\n\n\n

3. Betaling for avgrensa ressursar<\/strong><\/p>\n\n\n\n

4. Vindkrafta<\/strong><\/p>\n\n\n\n

5. Skal vi skru av lyset?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

M\u00f8re og Romsdal har dugelege politikarar n\u00e5r det gjeld \u00e5 f\u00e5 til industri. Men dei er n\u00e6rast udugelege n\u00e5r det gjeld \u00e5 finne fram til b\u00e6rekraftige l\u00f8ysingar. Dei har rett og slett oversett nokre naturlover og \u00f8konomiske lover.<\/p>\n\n\n\n

– Det g\u00e5r ikkje an \u00e5 selje straumen f\u00f8r vi veit om han finst.<\/p>\n\n\n\n

– Det blir ikkje produsert meir straum om det ikkje er l\u00f8nsamt.<\/p>\n\n\n\n

– Industri har lita vilje til \u00e5 betale h\u00f8g straumpris. Storbrukar Hydro betaler i underkant av 20 \u00f8re pr. kWh og flytter om dei ikkje kan halde fram med det.<\/p>\n\n\n\n

– Dei milj\u00f8vennlege alternativa er dyre samanlikna med dei andre alternativa, men det er fordi vi ikkje betalar noka rekning for bruk av avgrensa ressursar.<\/p>\n\n\n\n

Det blir ikkje produsert meir straum i fylket utan tilrettelegging og tilskot fr\u00e5 det offentlege.<\/p>\n\n\n\n

Sluttbrukartiltak har nokre interessante verknader:<\/p>\n\n\n\n

– redusert straumbruk hos abonnenten krev mindre total produksjon.<\/p>\n\n\n\n

– redusert straumbruk krev mindre overf\u00f8ringsliner.<\/p>\n\n\n\n

– redusert straumbruk til oppvarming har verknad p\u00e5 dei tidspunkta situasjonen er vanskelegast.<\/p>\n\n\n\n

– sluttbrukartiltak krev ikkje konsesjon.<\/p>\n\n\n\n

– sluttbrukartiltak har f\u00e5 negative milj\u00f8konsekvensar.<\/p>\n\n\n\n

– sluttbrukartiltak treng ikkje lang byggetid.<\/p>\n\n\n\n

Kva verkemiddel finst for \u00e5 auke sluttbrukartiltaka?<\/p>\n\n\n\n

– stimulans i tariffane (bonus for ikkje \u00e5 bruke straum til oppvarming, duppedittar for \u00e5 regulere maks effekt)<\/p>\n\n\n\n

– varmekablar i fortau og elektrisk oppvarming av badestampar osb. b\u00f8r koste mykje pengar<\/p>\n\n\n\n

– bygningskrav til isolasjon<\/p>\n\n\n\n

– tilskot til en\u00f8ktiltak som varmepumper, pelletskaminar og reintbrennande vedomnar.<\/p>\n\n\n\n

Vi m\u00e5 berre seie:<\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet i M\u00f8re og Romsdal er dessverre ein n\u00f8dvendig akt\u00f8r innan energiutviklinga viss M\u00f8re og Romsdal skal halde labbane vekk fr\u00e5 det som tilh\u00f8yrer framtida og v\u00e5re medmenneske.<\/p>\n\n\n\n

F\u00f8lg med p\u00e5 www.naturvern.no\/moreromsdal<\/p>\n\n\n\n

Meld deg gjerne inn i Naturvernforbundet.<\/p>\n\n\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Innleiinga til \u00d8ystein Folden, leiar i Naturvernforbundet i M\u00f8re og Romsdal p\u00e5 vindkraftdebatt i Molde 27. februar 2006.<\/p>\n","protected":false},"author":38,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_relevanssi_hide_post":"","_relevanssi_hide_content":"","_relevanssi_pin_for_all":"","_relevanssi_pin_keywords":"","_relevanssi_unpin_keywords":"","_relevanssi_related_keywords":"","_relevanssi_related_include_ids":"","_relevanssi_related_exclude_ids":"","_relevanssi_related_no_append":"","_relevanssi_related_not_related":"","_relevanssi_related_posts":"","_relevanssi_noindex_reason":"","hide_logo":false,"footnotes":""},"categories":[25],"tags":[],"local":[],"class_list":["post-1678","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-vindkraft"],"acf":[],"yoast_head":"\nKan vindkraft og naturvern g\u00e5 ihop? - M\u00f8re og Romsdal<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/kan-vindkraft-og-naturvern-ga-ihop\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Kan vindkraft og naturvern g\u00e5 ihop? - M\u00f8re og Romsdal\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Innleiinga til \u00d8ystein Folden, leiar i Naturvernforbundet i M\u00f8re og Romsdal p\u00e5 vindkraftdebatt i Molde 27. februar 2006.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/kan-vindkraft-og-naturvern-ga-ihop\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"M\u00f8re og Romsdal\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2006-03-03T12:46:00+00:00\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Artikkelimport\u00f8r\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Artikkelimport\u00f8r\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"15 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/kan-vindkraft-og-naturvern-ga-ihop\/\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/kan-vindkraft-og-naturvern-ga-ihop\/\",\"name\":\"Kan vindkraft og naturvern g\u00e5 ihop? - M\u00f8re og Romsdal\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#website\"},\"datePublished\":\"2006-03-03T12:46:00+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#\/schema\/person\/c72f198205979084bf071deedb6205f4\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/kan-vindkraft-og-naturvern-ga-ihop\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/kan-vindkraft-og-naturvern-ga-ihop\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/kan-vindkraft-og-naturvern-ga-ihop\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Till naturvernforbundet.no\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"M\u00f8re og Romsdal\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Kan vindkraft og naturvern g\u00e5 ihop?\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#website\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/\",\"name\":\"M\u00f8re og Romsdal\",\"description\":\"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#\/schema\/person\/c72f198205979084bf071deedb6205f4\",\"name\":\"Artikkelimport\u00f8r\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/015fa491b9ed1c823ef16a5c930294d1?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/015fa491b9ed1c823ef16a5c930294d1?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Artikkelimport\u00f8r\"},\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/author\/artikkelimportor\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Kan vindkraft og naturvern g\u00e5 ihop? - M\u00f8re og Romsdal","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/kan-vindkraft-og-naturvern-ga-ihop\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Kan vindkraft og naturvern g\u00e5 ihop? - M\u00f8re og Romsdal","og_description":"Innleiinga til \u00d8ystein Folden, leiar i Naturvernforbundet i M\u00f8re og Romsdal p\u00e5 vindkraftdebatt i Molde 27. februar 2006.","og_url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/kan-vindkraft-og-naturvern-ga-ihop\/","og_site_name":"M\u00f8re og Romsdal","article_published_time":"2006-03-03T12:46:00+00:00","author":"Artikkelimport\u00f8r","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Artikkelimport\u00f8r","Ansl. lesetid":"15 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/kan-vindkraft-og-naturvern-ga-ihop\/","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/kan-vindkraft-og-naturvern-ga-ihop\/","name":"Kan vindkraft og naturvern g\u00e5 ihop? - M\u00f8re og Romsdal","isPartOf":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#website"},"datePublished":"2006-03-03T12:46:00+00:00","author":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#\/schema\/person\/c72f198205979084bf071deedb6205f4"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/kan-vindkraft-og-naturvern-ga-ihop\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/kan-vindkraft-og-naturvern-ga-ihop\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/kan-vindkraft-og-naturvern-ga-ihop\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Till naturvernforbundet.no","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"M\u00f8re og Romsdal","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Kan vindkraft og naturvern g\u00e5 ihop?"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#website","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/","name":"M\u00f8re og Romsdal","description":"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#\/schema\/person\/c72f198205979084bf071deedb6205f4","name":"Artikkelimport\u00f8r","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/015fa491b9ed1c823ef16a5c930294d1?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/015fa491b9ed1c823ef16a5c930294d1?s=96&d=mm&r=g","caption":"Artikkelimport\u00f8r"},"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/author\/artikkelimportor\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1678","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/users\/38"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1678"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1678\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1678"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1678"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1678"},{"taxonomy":"local","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/local?post=1678"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}