{"id":1748,"date":"2008-06-04T13:49:00","date_gmt":"2008-06-04T11:49:00","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/frasegn-til-tilleggssoknaden-for-monsterlinja-orskog-fardal\/"},"modified":"2008-06-04T13:49:00","modified_gmt":"2008-06-04T11:49:00","slug":"frasegn-til-tilleggssoknaden-for-monsterlinja-orskog-fardal","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/frasegn-til-tilleggssoknaden-for-monsterlinja-orskog-fardal\/","title":{"rendered":"Fr\u00e5segn til tilleggss\u00f8knaden for «monsterlinja» \u00d8rskog – Fardal"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t

Fr\u00e5segn til tilleggss\u00f8knaden for «monsterlinja» \u00d8rskog – Fardal<\/h1>\n\n\t\t\t\t\t

Norges Naturvernforbund meiner framleis at skadane p\u00e5 natur og landskap, og ulempene for sv\u00e6rt mange menneske, er alt for store til at det er akseptabelt \u00e5 gje konsesjon til ei 420 kV luftline mellom \u00d8rskog og Fardal. <\/p><\/div>\n\n\t\t\t\t\t\n\n\t\t\t\t\t

\n\t\t\t
By Artikkelimport\u00f8r<\/span><\/div>\n\t\t\t04.06.2008 13:49<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n

I ei fr\u00e5segn til NVE slaktar Naturvernforbundet tilleggss\u00f8knaden fr\u00e5 Statnett om utbygging av 420 kV-linja mellom \u00d8rskog p\u00e5 Sunnm\u00f8re og Fardal i Sogn. \n<\/p>\n\n\n\n

1. Konsekvensar for natur og landskap<\/strong>\n<\/p>\n\n\n\n

Konflikt med nasjonale milj\u00f8m\u00e5l<\/u>\n<\/p>\n\n\n\n

Tilleggss\u00f8knaden inneber at fleire trasear som var aktuelle tidlegare, ikkje lenger er det. Dei sm\u00e5 justeringane av linef\u00f8ringa som Statnett har s\u00f8kt om, endrar ikkje konfliktane i nemneverdig grad. Konsekvensane for natur og landskap er s\u00e5 alvorlege at lina er i strid med nasjonale m\u00e5l for berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald, jfr. St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens milj\u00f8vernpolitikk og rikets milj\u00f8tilstand, side 33:\n<\/p>\n\n\n\n

Til m\u00e5l 1, \u201dEt representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner.\u201d: Lina kjem i nokre tilfelle gjennom eller kloss i fleire etablerte naturreservat som er oppretta for \u00e5 ta vare p\u00e5 nokre av dei aller mest verneverdige lokalitetane av sjeldne naturtypar. \n<\/p>\n\n\n\n

Til m\u00e5l 2, \u201dI truede naturtyper skal inngrep unng\u00e5s, og i hensynskrevende naturtyper skal viktige \u00f8kologiske funksjoner opprettholdes.\u201d: Lina kjem i konflikt med ikkje verna lokalitetar av nasjonalt verneverdige areal.\n<\/p>\n\n\n\n

Til m\u00e5l 3, \u201dKulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturhistoriske og estetiske verdier, biologisk mangfold og tilgjengelighet opprettholdes.\u201d: Store delar av traseane p\u00e5verkar dei kulturhistoriske, og framfor at dei estetiske verdiane negativt i stor og sv\u00e6rt stor grad.\n<\/p>\n\n\n\n

Til m\u00e5l 6, \u201dTruede arter og ansvarsarter skal opprettholdes p\u00e5 eller gjenoppbygges til livskraftige bestander.\u201d: Fleire stader er den negative konsekvensane for biologisk mangfald store eller sv\u00e6rt store p\u00e5 grunn av inngrep i leveomr\u00e5da for truga artar. \n<\/p>\n\n\n\n

Oppsummering av konsekvensane<\/u>\n\n<\/p>\n\n\n\n

Nedanfor f\u00f8lgjer ei oppstilling av nokre sentrale opplysningar og konklusjonar i konsekvensrapportane:\n<\/p>\n\n\n\n

Trasedel<\/strong>\n\n<\/p>\n\n\n\n

Konsekvensar og negativt p\u00e5verka <\/strong>artar\/biotopar\/naturtypar<\/strong>\n\n<\/p>\n\n\n\n

Konsekvensar for <\/strong>landskapet<\/strong>\n\n\n<\/p>\n\n\n\n

\u00d8rskog-Riksem\n\n<\/p>\n\n\n\n

Biologisk mangfald: Middels negative konsekvensar.\n<\/p>\n\n\n\n

Over naturreservat (stor verdi)\n<\/p>\n\n\n\n

Biotop raudlista fuglar\n<\/p>\n\n\n\n

Kystfureskog\n<\/p>\n\n\n\n

Edellauvskog\n<\/p>\n\n\n\n

Store-sv\u00e6rt store negative konsekvensar.\n<\/p>\n\n\n\n

Riksem-\u00c5msnipa\n\n<\/p>\n\n\n\n

Biologisk mangfald: Mindre negative konsekvensar.\n<\/p>\n\n\n\n

Naturreservat\n<\/p>\n\n\n\n

Raudlista fuglar (11 lokalitetar)\n<\/p>\n\n\n\n

Flora (naturtype) av stor verdi\n\n<\/p>\n\n\n\n

Store-sv\u00e6rt store negative konsekvensar.\n<\/p>\n\n\n\n

\u00c5msnipa-Movatnet\n\n<\/p>\n\n\n\n

Biologisk mangfald: Store til sv\u00e6rt store negative konsekvensar. \n<\/p>\n\n\n\n

Raudlista fuglar: 15 lokalitetar\n<\/p>\n\n\n\n

Middels negative konsekvensar.\n\n\n<\/p>\n\n\n\n

Movatnet-Leivdal\n\n<\/p>\n\n\n\n

Biologisk mangfald: Middels negative konsekvensar. \n<\/p>\n\n\n\n

Middels til store negative konsekvensar.\n\n\n<\/p>\n\n\n\n

Alt. \u00d8rskog-Myklebust\n\n<\/p>\n\n\n\n

Biologisk mangfald: Store negative konsekvensar. \n<\/p>\n\n\n\n

Raudlista fuglar: \u00e5tte lokalitetar\n\n<\/p>\n\n\n\n

Store negative konsekvensar.\n\n\n<\/p>\n\n\n\n

Alt. Mylkebust-Hellesylt\n\n<\/p>\n\n\n\n

Biologisk mangfald: Middels negative konsekvensar. Raudlista fuglar: \u00e5tte lokalitetar. Heilt n\u00e6r landskapsvernomr\u00e5de og verdsarvomr\u00e5de\n\n<\/p>\n\n\n\n

Store til sv\u00e6rt store negative konsekvensar.\n<\/p>\n\n\n\n

Alt. Hellesylt-Raftevold\n\n<\/p>\n\n\n\n

Biologisk mangfald: Mindre til middels negative konsekvensar. \n<\/p>\n\n\n\n

Raudlista fuglar: \u00e5tte lokalitetar.\n\n<\/p>\n\n\n\n

Store negative konsekvensar.\n\n\n<\/p>\n\n\n\n

Alt. Raftevold-Leivdal\n\n<\/p>\n\n\n\n

Biologisk mangfald: Mindre negative konsekvensar. \n\n<\/p>\n\n\n\n

Store negative konsekvensar.\n\n\n<\/p>\n\n\n\n

Leivdal-Veten\n\n<\/p>\n\n\n\n

Biologisk mangfald: Middels negative konsekvensar.\n<\/p>\n\n\n\n

Store til sv\u00e6rt store negative konsekvensar.\n\n\n<\/p>\n\n\n\n

Veten-\u00c5skora\n\n<\/p>\n\n\n\n

Biologisk mangfald: Store negative konsekvensar. \n<\/p>\n\n\n\n

Raudlista fuglar\n<\/p>\n\n\n\n

Middels store til store negative konsekvensar.\n\n\n<\/p>\n\n\n\n

\u00c5skora-S\u00f8rdalsvatnet\n\n<\/p>\n\n\n\n

Biologisk mangfald: Store negative konsekvensar. \n<\/p>\n\n\n\n

Naturreservat (barskog)\n<\/p>\n\n\n\n

Raudlista artar\n<\/p>\n\n\n\n

Store, verdifulle areal\n\n<\/p>\n\n\n\n

Store negative konsekvensar.\n<\/p>\n\n\n\n

S\u00f8rdalsvatnet-Grytdalsbu\n\n<\/p>\n\n\n\n

Biologisk mangfald: Mindre negative konsekvensar (NB! Mangelfulle opplysningar). \n\n<\/p>\n\n\n\n

Store negative konsekvensar.\n<\/p>\n\n\n\n

Grytdalsbu-Hardbakken\n\n<\/p>\n\n\n\n

Biologisk mangfald: Middels negative konsekvensar. \n<\/p>\n\n\n\n

Nasjonalt verneverdig eikeskog\n<\/p>\n\n\n\n

Raudlista fuglar p\u00e5 tre lokalitetar\n<\/p>\n\n\n\n

Botanisk viktig omr\u00e5de\n\n<\/p>\n\n\n\n

Store negative konsekvensar.\n<\/p>\n\n\n\n

Hardbakken-Moskog\n\n<\/p>\n\n\n\n

Biologisk mangfald: Middels negative konsekvensar. Naturreservat \n<\/p>\n\n\n\n

Store negative konsekvensar.\n<\/p>\n\n\n\n

Moskog-St\u00f8lsdalen\n\n<\/p>\n\n\n\n

Biologisk mangfald: Middels til middels\/store negative konsekvensar. \n\n<\/p>\n\n\n\n

Store negative konsekvensar (alt. 1,24: middels negative konsekvensar).\n\n\n<\/p>\n\n\n\n

St\u00f8lsdalen-Ese\n\n<\/p>\n\n\n\n

Biologisk mangfald: Mindre til middels negative konsekvensar (ikkje gode data).\n<\/p>\n\n\n\n

Middels negative konsekvensar\n<\/p>\n\n\n\n

Ese-Klukegjelet\n\n<\/p>\n\n\n\n

Biologisk mangfald: Middels negative konsekvensar (ikkje gode data).\n<\/p>\n\n\n\n

Middels til store negative konsekvensar.\n\n\n<\/p>\n\n\n\n

Klukegjelet-Fardal\n\n<\/p>\n\n\n\n

Biologisk mangfald: Mindre til middels negative konsekvensar (mangelfulle data).\n<\/p>\n\n\n\n

Store negative konsekvensar.<\/p>\n\n\n\n\n\n

\n<\/a><\/p>\n\n\n\n

Metodiske problem<\/u>\n<\/a><\/p>\n\n\n\n

Det er store metodiske problem med \u00e5 f\u00e5 fram dekkjande uttrykk for konsekvensane av eit s\u00e5 omfemnande inngrep som det her er snakk om, s\u00e6rleg innanfor emnet biologisk mangfald. F\u00f8rst og fremst p\u00e5 grunn av det enorme arealet som blir p\u00e5verka av ei 300 kilometer lang line. For biologiske mangfald er konsekvensvurderinga eit resultat av to faktorar. Den eine er verdien av naturmilj\u00f8et p\u00e5 staden; den andre er graden av (negativ) effekt som inngrepet vil har p\u00e5 naturmilj\u00f8et. Stort negativt omfang for artsmangfaldet vil seie at tiltaket i stor grad vil redusere den biologiske rikdommen eller fjerne f\u00f8rekomst av artar eller \u00f8ydelegge levevilk\u00e5ra for artane. \n<\/a><\/p>\n\n\n\n

Men omfang i denne metodikken er alts\u00e5 eit gradsuttrykk, og det fortel ikkje noko om kor stort areal \u2013 eller over kor lang strekning \u2013 mangfaldet vil bli negativt p\u00e5verka. Det seier seg sj\u00f8lv at situasjonen er mindre alvorleg om \u2019middels negativ konsekvens\u2019 er resultatet av ein ny veg p\u00e5 tre kilometer, eller om det er karakteristikken p\u00e5 effekten av eit nytt inngrep p\u00e5 300 kilometer, som i dette tilfellet. N\u00e5r den romlege dimensjonen av tiltaket ikkje har nokon plass i sj\u00f8lve konsekvensvurderinga, m\u00e5 denne dimensjonen likevel ha vekt i det skj\u00f8net som ligg til grunn for avveginga i konsesjonssp\u00f8rsm\u00e5let. \n<\/a><\/p>\n\n\n\n

\n<\/a><\/p>\n\n\n\n

Uvanleg store negative konsekvensar<\/u>\n<\/a><\/p>\n\n\n\n

Stor negativ konsekvens er resultatet av ulike kombinasjonar mellom stor, negativ effekt p\u00e5 middels verdiar eller middels effekt p\u00e5 store verdiar. Stor negativ konsekvens kan \u00f2g vere kombinasjonen av stor verdi og stor, negativ effekt. Den mest alvorlege konklusjonen etter konsekvensvifta \u2013 sv\u00e6rt stor negativ konsekvens \u2013 er for dei ekstremt \u00f8ydeleggande tilfella. Liten negativ konsekvens for biologisk mangfald har berre rundt 50 kilometer av heile strekninga (heilt vest mellom S\u00f8rdalen og Grytdalen, Riksem-\u00c5msnipa p\u00e5 det nordlege og Raftevold-Leivdal p\u00e5 det s\u00f8rlege alternativet nordaust for Leivdalen). Over 80 prosent av strekninga, 250 kilometer om lag, har middels negative konsekvensar eller det som verre er. N\u00e5r middels og store konsekvensar for biologisk mangfald er karakteristikken p\u00e5 eit s\u00e5 stort inngrep, har saka eit heilt uvanleg alvor. \n<\/a><\/p>\n\n\n\n

Til dette kjem at kunnskapen om kva som finst av verdifulle artar og biotopar langs traseane er h\u00f8gst mangelfull. Vi viser her til v\u00e5r tidlegare fr\u00e5segn og rapportane fr\u00e5 Milj\u00f8faglig Utredning AS, s\u00e6rleg den som gjeld seksjon 2, Leivdal-Moskog, s. 44-47. Samanlikna med det materialet som ofte l\u00e5g til grunn for avgjerda i ein del st\u00f8rre vassdragsreguleringssaker, er denne kraftlinesaka d\u00e5rleg opplyst, s\u00e5 d\u00e5rleg opplyst at det m\u00e5 vere usikkert om kravet i forvaltningslova \u00a7 17.1 er oppfylt. All tidlegare r\u00f8ynsle fortel at med mangelfulle kunnskapar om kva som finst av artar og biotopar, blir konsekvensvurderingane for svake. Materialet er under supplering p\u00e5 dette punktet, og vi vil vente til dei nye opplysningane er p\u00e5 bordet f\u00f8r vi dreg den endelege konklusjonen.\n<\/a><\/p>\n\n\n\n

\n<\/a><\/p>\n\n\n\n

Verna omr\u00e5de<\/u>\n<\/a><\/p>\n\n\n\n

Lina kjem i direkte konflikt med fire naturreservat (R\u00f8merhornsheia, Gjevenesstranda, S\u00f8rdalen og Eikevolltj\u00f8nna). I alle desse tilfella er lina i direkte strid med vernef\u00f8rem\u00e5let. Til slike inngrep skal det ikkje vere mogeleg \u00e5 gje dispensasjon, og det undrar oss at Statnett i det heile s\u00f8kjer konsesjon til noko som i realiteten inneber \u00e5 oppheve vernet heilt eller delvis. Rapportane fortel at lina vil ikkje berre skape formelle konfliktar, men ha store, negative konsekvensar for det plante- og dyrelivet som vernet skal sikre. Dei sm\u00e5 areala som har f\u00e5tt vern som naturreservat, er dei fremste representantane for naturtypar som det normalt er lite igjen av. Det m\u00e5 vere ein utenkjeleg ide at staten skal gje seg inn p\u00e5 ein praksis som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 oppheve vernet der det dukkar opp konkurrerande interesser. \n<\/a><\/p>\n\n\n\n

Vi trur ikkje at jordkablar gjennom naturreservat, etter det opplegget som Statnett skildrar, er noko reell l\u00f8ysing. Inngrepa er store. Det vil seie at lina eventuelt m\u00e5 g\u00e5 utanfor reservata, og i stor nok avstand til at sideeffektar av lina ikkje reduserer verneverdiane.\n<\/a><\/p>\n\n\n\n

Den austlege traseen nordover fr\u00e5 Leivdalen kjem i klar og uakseptabel konflikt med Geiranger-Herdalen landskapsvernomr\u00e5de og verdsarvlandskapet Geirangerfjorden. I tillegg kryssar lina fem varig verna vassdrag. \n<\/a><\/p>\n\n\n\n

I verna vassdrag , hevdar rapportane, kjem lina ikkje i konflikt med vernef\u00f8rem\u00e5let. Dette hindrar ikkje utan vidare at lina kjem i konflikt med verneverdiane. Det er ein klar forvaltningsregel fr\u00e5 Regjeringa, konkretisert gjennom rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag, at kraftutbygging eller andre inngrep ikkje skal redusera verdiane i verna vassdrag. Elvane er \u00f8kologisk ein del av naturen i nedb\u00f8rsfeltet, og nye inngrep er nye skadar. Dei rikspolitiske retningslinene for verna vassdrag byggjer p\u00e5 ei slik oppfatning. Dei som har rettar langs verna vassdrag, m\u00e5 finne seg i visse restriksjonar p\u00e5 arealbruken. Folk stiller seg uforst\u00e5ande dersom store inngrep i statleg regi skulle f\u00e5 godkjenning , medan det er vanskeleg eller ur\u00e5d \u00e5 f\u00e5 l\u00f8yve til lokale tiltak som normalt vil vere langt mindre skadelege for liv og landskap. Ein slik praksis set naturverdiane i fare, og naturvernet i van\u00e6re. \n<\/a><\/p>\n\n\n\n

\n<\/a><\/p>\n\n\n\n

Landskapet <\/u>\n<\/a><\/p>\n\n\n\n

Konsekvensane for landskapet er etter rapportane gjennomg\u00e5ande meir negative enn for biomangfaldet. Ogs\u00e5 p\u00e5 dette feltet er sv\u00e6rt stor negativ konsekvens ein karakteristikk for dei absolutt ekstreme tilfella, med den st\u00f8rste negative verknad p\u00e5 dei mest verdifulle landskapa. Fagfolka har teke denne illevarslande diagnosen i bruk for heile strekninga \u00d8rskog-\u00d8rsta (\u00c5msnipa) p\u00e5 den nordvestlege traseen p\u00e5 Sunnm\u00f8re, og fr\u00e5 Myklebust til Hellesylt p\u00e5 den s\u00f8raustlege. Fr\u00e5 \u00d8rsta (\u00c5msnipa) til Movatnet, og Leivdal-Veten, er dei negative konsekvensane store-sv\u00e6rt store. Lenger s\u00f8r g\u00e5r \u2019store negative\u2019 igjen som den dominerande karakteristikken, med middels negative og kombinasjonen middels-store negative p\u00e5 nokre strekningar. \u2019Lite negative\u2019 er ikkje brukt nokon stad. \n<\/a><\/p>\n\n\n\n

Verdivurderinga av dei aktuelle landskapa fortel at delar av traseen g\u00e5r gjennom einest\u00e5ande omr\u00e5de. Stor verdi har naturlandskap med spesielt gode visuelle kvalitetar som er uvanlege i eit st\u00f8rre omr\u00e5de eller ein region, eller landskap som er unike i nasjonal samanheng. I strok med spreidd busetting gjeld \u00f2g karakteren spesielt gode visuelle kvalitetar, eller med eit spesielt godt eller unikt totalinntrykk. P\u00e5 Sunnm\u00f8re er stor verdi karakteristikken nesten heile vegen fr\u00e5 \u00d8rskog til Leivdal, for begge traseane. Lenger s\u00f8r vekslar er middels verdi og middels-stor det vanlege, med unnatak for stor verdi ved kryssinga av Fj\u00e6rlandsfjorden aust for Balestrand. Middels er verdien p\u00e5 landskap som er vanlege og representative for st\u00f8rre omr\u00e5de. Liten verdi har landskap med reduserte kvalitetar, og den karakteristikken er ikkje brukt. \n<\/a><\/p>\n\n\n\n

Ikkje noko anna einskild naturinngrep p\u00e5 Vestlandet har s\u00e5 store negative verknader for natur og landskap, og over eit s\u00e5 stort areal, som den planlagde kraftlina \u00d8rskog-Fardal.\n<\/a><\/p>\n\n\n\n

\n<\/a><\/p>\n\n\n\n

2. Nytten av lina<\/strong>\n<\/a><\/p>\n\n\n\n

Det tiltaket som eventuelt kan forsvare slike skadar, m\u00e5 vere til heilt uvanleg nytte for samfunnet. Det er v\u00e5r oppfatning at lina \u00d8rskog-Fardal langt fr\u00e5 har ein slik nytte. Det er i alle fall ikkje dokumentert av s\u00f8kjaren at samfunnsnytten er av slike dimensjonar. \n<\/a><\/p>\n\n\n\n

At Statnett \u00f8nskjer seg eit overf\u00f8ringssystem utan flaskehalsar eller periodevis for liten kapasitet, er greitt nok. Men vi finn ikkje i tilleggs\u00f8knaden \u2013 eller tidlegare dokument \u2013 overtydande fakta eller andre argument for at ei framtid utan denne 420 kV-lina blir vanskeleg for mange over lengre tid. \n<\/a><\/p>\n\n\n\n

\n<\/a><\/p>\n\n\n\n

Situasjonen i Midt-Noreg<\/u>\n<\/a><\/p>\n\n\n\n

D\u00e5 Statnett sende ut melding om lina, var hovudargumentet \u00e5 hindre kraftkrise i Midt-Noreg. Ein fersk energirapport for Midt-Norge fr\u00e5 Naturvernforbundet avviser at det er ei reell kraftkrise i regionen. Netto nytte var estimert til 3 milliardar kroner. S\u00f8knaden i 2007 hadde redusert dette talet til 250 millionar kroner, visstnok p\u00e5 grunn av uventa effekt at andre tiltak for \u00e5 sikre forsyninga nord for Molde. I tilleggss\u00f8knaden opererer Statnett med 580 millionar kroner i h\u00f8gre investering. Etter dette vil vi tru netto nytte er liten eller negativ, etter den oppstillinga som Statnett presenterte i 2007-s\u00f8knaden. B\u00e5de aluminiumsverket p\u00e5 Sunndals\u00f8ra og Ormen Lange er i drift. Den planlagde 420 kV-lina Nea-J\u00e4rpstr\u00f6mmen er venta ferdig i 2009. Energiopsjonar som krisel\u00f8ysing, etter avtale med industrien, er ikkje eit unaturleg hjelpemiddel for ekstreme situasjonar, som normalt er kortvarige. Det er heller ikkje eit uvanleg tiltak. \n<\/a><\/p>\n\n\n\n

Statnett opplyser p\u00e5 si nettside at dei har evaluert ei fors\u00f8ksordning med energiopsjonar, og at dei vil f\u00f8re ordninga vidare. Dei har gjort avtalar om 890 GWh kraft for ein premie p\u00e5 26 millionar kroner, ein sum som ikkje verkar urimeleg, knapt tre \u00f8re pr. kWh. Det er ikkje noko nytt at industrien m\u00e5 godta visse omsyn til natur og samfunn, til d\u00f8mes utsleppsrestriksjonar. Den \u00f8konomiske overlevingsevna vert ikkje svekka dersom Statnett for sin opsjonsrett betaler selskapa vederlag for eventuelle produksjonstap av mindre straumtilgang. \n<\/a><\/p>\n\n\n\n

\n<\/a><\/p>\n\n\n\n

Situasjonen i Sogn og Fjordane<\/u>\n<\/a><\/p>\n\n\n\n

I s\u00f8knaden la Statnett st\u00f8rre vekt enn i meldinga p\u00e5 420 kV-lina som transportveg ut av Sogn og Fjordane. Dette aspektet er end\u00e5 sterkare i tilleggss\u00f8knaden. Tyngda av argumenta for lina er flytta under prosessen fr\u00e5 Midt-Noreg til Sogn og Fjordane.\n<\/a><\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 fleire m\u00e5tar har kraftsituasjonen i landet endra seg dei siste ti \u00e5ra. Forbruket av straum veks ikkje lenger, og med generelt stigande prisar er det ingen grunn til \u00e5 tru at denne utviklinga vil snu til ny oppgang. Det er heller grunn til \u00e5 tru at stagnasjonen g\u00e5r over i nedgang. Mange sm\u00e5 og st\u00f8rre tiltak er i gang for \u00e5 erstatte straum til oppvarming med varmeenergi. Statistikken fr\u00e5 Statistisk Sentralbyr\u00e5 tyder p\u00e5 at det allmenne straumforbruket har n\u00e5dd eit mettingspunkt, sj\u00f8lv om det \u00f8konomiske veksten har vore stor i den same perioden som straumforbruket har stagnert. Det er eit historisk faktum at samanhengen mellom energiforbruk, ikkje berre elektrisitet, og \u00f8konomisk vekst er s\u00e5 godt som borte samanlikna med tidlegare periodar i moderniseringa. \n<\/a><\/p>\n\n\n\n

Det er ikkje lenger dekning for \u00e5 skrive fram utviklinga p\u00e5 same m\u00e5te som f\u00f8r, og g\u00e5 ut fr\u00e5 at nettet m\u00e5 stadig f\u00e5 st\u00f8rre kapasitet. \n<\/a><\/p>\n\n\n\n

Statnett har lagt avgjerande vekt p\u00e5 trongen for 420 kV-lina for transport fr\u00e5 nye sm\u00e5kraftverk og for vindkraft. Det er mogeleg at dagens nett er for lite til \u00e5 ta i mot vesentlege mengder av ny kraftproduksjon. Men sp\u00f8rsm\u00e5let er om det er grunn til \u00e5 rekne med slike mengder, og om det i s\u00e5 fall er grunn til \u00e5 innrette linenettet etter det.\n<\/a><\/p>\n\n\n\n

Sogn og Fjordane Turlag har i si fr\u00e5segn vist at Statnett opererer med for stort vasskraftpotensiale. I staden for 2,7 TWh ny vasskraft i verkeomr\u00e5det for lina, meiner turlaget at det rette potensialet er rundt 1,4-1,5 TWh, n\u00e5r dei elles legg Statnett sine prosenttal til grunn. \u00c5rsaka er at Statnett har teke med sm\u00e5kraftpotensiale s\u00f8r for Sognefjorden, i indre Sogn og nord for Storfjorden i sine oppstillingar. Det potensielle problemet er mindre enn Statnett vil ha det til. Det reelle problemet kan lett vere end\u00e5 mindre. For \u00e5 f\u00e5 eventuell ny kraft fram til 420 kV-lina, trengst det opprusting av det lokale og regionale nettet. Utbyggarane m\u00e5 betale ein del av kostnadene med dette. I fleire tilfelle er desse kostnadene for store til at utbyggingar l\u00f8ner seg \u00e5 realisere. \n<\/a><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r Statnett viser til planar om ny, kraftkrevjande industri, er dette langt fr\u00e5 handfaste realitetar. Fleire andre hindringar enn straumforsyninga st\u00e5r enno i vegen for desse prosjekta. Til Lutelandet \u2013 som enno er usikkert \u2013 er det s\u00f8kt om nye liner ut fr\u00e5 dagens nett. Det aktuelle hindringa for eventuell ny industri i Svelgen er vegstandarden, ikkje straumtilgangen. \n<\/a><\/p>\n\n\n\n

Argumentasjonen for lina er i det heile basert p\u00e5 hypotesar om framskriving av historia med st\u00f8rre produksjon og st\u00f8rre forbruk av kraft, og at desse tiltaka \u201dm\u00e5\u201d det vere mogeleg \u00e5 gjennomf\u00f8re. \u201dOverf\u00f8ringsbehovet i omr\u00e5det er \u00f8kende\u201d, hevdar Statnett p\u00e5 side 134, som om det ikkje finst nokon veg utanom. \n<\/a><\/p>\n\n\n\n

Poenget med konsesjonssystemet er \u00e5 vege nytten av tiltaket mot skadane og ulempene. Konsesjonsordningane er eit demokratiseringstiltak; dei skal hindre at spesielle interesser overk\u00f8yrer dei allmenne. Statnett framstiller saka som om lina er udiskutabel, og at samfunnet f\u00e5r ta dei ulempene som f\u00f8lgjer med. Men ogs\u00e5 figuren p\u00e5 side 135 i tilleggss\u00f8knaden viser at det er rom for handling ogs\u00e5 utan 420 kV-lina. Det kan ikkje vere rimeleg at ei line med sikte p\u00e5 stor fleksibilitet for alle hypotetiske situasjonar, er utgangspunkt for vurderingane. Dei store skadane p\u00e5 natur og landskap, og ulempene for mange tusen menneske, tilseier at det mindretalet og dei s\u00e6rinteressene som ser seg tente med lina, f\u00e5r finne seg i \u00e5 leve utan maksimal fridom til \u00e5 gjere som dei vil. Den enorme motstanden viser truleg at folk flest ser p\u00e5 dagens straumforsyning som sikker nok. \n<\/a><\/p>\n\n\n\n

\n<\/a><\/p>\n\n\n\n

\u00c5 fjerne liner \u2013 og \u00e5 byggje nye<\/u>\n<\/a><\/p>\n\n\n\n

Ein del av s\u00f8knaden g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 fjerne eksisterande liner p\u00e5 nokre mindre strekningar, der 420 kV-lina kan ta over transporten. Resultatet blir likevel at summen av inngrep vert vesentleg st\u00f8rre enn dei som er i dag. Og det endar ikkje der. Fleire nye liner m\u00e5 til for \u00e5 styrke regionalnettet til \u00e5 ta i mot ny kraft og f\u00f8re denne krafta inn p\u00e5 420 kV-lina. S\u00f8knaden nemner fleire, delvis alternative, opprustingsprosjekt, mellom anna p\u00e5 den sv\u00e6rt konfliktfulle strekninga \u00c5sk\u00e5ra-Reed. Omfanget av aktuelle tilveksten er uklar, og alternativa er mange.<\/a><\/a> 420 kV-lina f\u00e5r ein overf\u00f8ringskapasitet som er meir enn fire gonger st\u00f8rre enn den ledige kapasiteten i dagens 132 kV-nett. Det g\u00e5r fram av figur 43 i tilleggss\u00f8knaden. Det har truleg lite meining \u00e5 byggje ut ein slik kapasitet utan \u00e5 auke det regionale nettet kraftig. Avstandane er store fr\u00e5 dei planlagde vindturbinane ute p\u00e5 kysten til \u00c5sk\u00e5ra eller andre koplingsstasjonar med 420 kV. Det ser opplagt ut at dersom \u00d8rskog-Fardal skal ha noko meining, er det som del av eit langt meir omfemnande nett av store kraftliner enn i dag. Det vil seie at konsekvensane av 420 kV-lina er mykje st\u00f8rre enn skadane og ulempene av dette tiltaket isolert.\n<\/a><\/p>\n\n\n\n

\n<\/a><\/p>\n\n\n\n

Kabel som godt alternativ<\/u> \n<\/a><\/p>\n\n\n\n

Dersom det er viktig \u00e5 supplere forsyninga i Midt-Noreg med kraft fr\u00e5 s\u00f8r, held vi fast ved at ein likestraums sj\u00f8kabel mellom Fardal og \u00d8rskog er eit alternativ. I avisene er det opplyst at Statnett planlegg ein ny jordkabel til S\u00f8r-Sverige, basert p\u00e5 ein ny teknologi som jamvel gjev mindre tap. Til Bergens Tidende 31.3.2008 seier Tor Inge Akselsen i Statnett at eit slikt alternativ er uaktuelt fordi planlegginga av luftlina er komen s\u00e5 langt. Det kan ikkje vere eit gyldig argument. Og dersom det er det, finst det eit teknisk alternativ i sj\u00f8en og med kjend teknologi. Statnett opplyser at ein kabel for 700 MW er stor nok til \u00e5 l\u00f8yse problema i Midt-Noreg, til ein l\u00e5gare pris enn ein 1400 MW kabel. Dersom den nye kabelteknologien ikkje er tilgjengeleg tidsnok, og ein 1400 MW-kabel er for dyr, m\u00e5 det vere ei god nok l\u00f8ysing \u00e5 ta prosjektet i to etappar. Noko akutt trong for ny line eksisterer ikkje i Sogn og Fjordane. \n<\/a><\/p>\n\n\n\n

\n<\/a><\/p>\n\n\n\n

Vi konkluderer p\u00e5 bakgrunn av dette med f\u00f8lgjande: Norges Naturvernforbund meiner at skadane p\u00e5 natur og landskap, saman med ulempene for sv\u00e6rt mange menneske, er alt for store til at det er akseptabelt \u00e5 gje konsesjon til ei 420 kV luftline mellom \u00d8rskog og Fardal. Vi oppmodar derfor til \u00e5 skrinleggje kraftlinjeprosjektet og arbeide for bruk av sj\u00f8kabel som et godt og framtidsretta alternativ.\n<\/a><\/p>\n\n\n\n

\n<\/a><\/p>\n\n\n\n

Lars Haltbrekken er leiar i Norges Naturvernforbund. Han har telefon 91 61 21 91.<\/em>\n<\/a><\/p>\n\n\n\n

\n<\/a>Ja, dette er viktig. Eg vil bli medlem i Naturvernforbundet<\/a>
<\/p>\n\n\n\n\n\n

Eg vil gjerne st\u00f8tte arbeidet Naturvernforbundet gj\u00f8r for \u00e5 ta vare p\u00e5 naturen<\/a><\/p>\n\n\n\n\n\n

Fr\u00e5segna til tilleggss\u00f8knaden<\/a><\/p>\n\n\n\n

Tilleggss\u00f8knaden fr\u00e5 Statnett<\/a><\/p>\n\n\n\n

Kravet om tilleggsutgreiingar til Statnett fr\u00e5 november 2007<\/a><\/p>\n\n\n\n

Nye krav til tilleggutgreiingar fr\u00e5 juli 2008<\/a><\/p>\n\n\n\n

Fagrapport for biologisk mangfold fr\u00e5 Statnett, februar 2008<\/a><\/p>\n\n\n\n

Fagrapport fr\u00e5 Statnett om reiseliv, friluftsliv og fritidsbustader – februar 2008<\/a><\/p>\n\n\n\n

Tilleggsutgreiing fr\u00e5 Statnett: Landbruk – februar 2008<\/a><\/p>\n\n\n\n

Tilleggsutgreiing fr\u00e5 Statnett: landskap – februar 2008<\/a><\/p>\n\n\n\n

Tilleggsutgreiing fr\u00e5 Statnett: verna vassdrag – februar 2008<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Norges Naturvernforbund meiner framleis at skadane p\u00e5 natur og landskap, og ulempene for sv\u00e6rt mange menneske, er alt for store til at det er akseptabelt \u00e5 gje konsesjon til ei 420 kV luftline mellom \u00d8rskog og Fardal.<\/p>\n","protected":false},"author":38,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_relevanssi_hide_post":"","_relevanssi_hide_content":"","_relevanssi_pin_for_all":"","_relevanssi_pin_keywords":"","_relevanssi_unpin_keywords":"","_relevanssi_related_keywords":"","_relevanssi_related_include_ids":"","_relevanssi_related_exclude_ids":"","_relevanssi_related_no_append":"","_relevanssi_related_not_related":"","_relevanssi_related_posts":"","_relevanssi_noindex_reason":"","hide_logo":false,"footnotes":""},"categories":[16],"tags":[],"local":[],"class_list":["post-1748","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-naturmangfold"],"acf":[],"yoast_head":"\nFr\u00e5segn til tilleggss\u00f8knaden for "monsterlinja" \u00d8rskog - Fardal - M\u00f8re og Romsdal<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/frasegn-til-tilleggssoknaden-for-monsterlinja-orskog-fardal\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Fr\u00e5segn til tilleggss\u00f8knaden for "monsterlinja" \u00d8rskog - Fardal - M\u00f8re og Romsdal\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Norges Naturvernforbund meiner framleis at skadane p\u00e5 natur og landskap, og ulempene for sv\u00e6rt mange menneske, er alt for store til at det er akseptabelt \u00e5 gje konsesjon til ei 420 kV luftline mellom \u00d8rskog og Fardal.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/frasegn-til-tilleggssoknaden-for-monsterlinja-orskog-fardal\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"M\u00f8re og Romsdal\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2008-06-04T11:49:00+00:00\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Artikkelimport\u00f8r\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Artikkelimport\u00f8r\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"16 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/frasegn-til-tilleggssoknaden-for-monsterlinja-orskog-fardal\/\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/frasegn-til-tilleggssoknaden-for-monsterlinja-orskog-fardal\/\",\"name\":\"Fr\u00e5segn til tilleggss\u00f8knaden for \\\"monsterlinja\\\" \u00d8rskog - Fardal - M\u00f8re og Romsdal\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#website\"},\"datePublished\":\"2008-06-04T11:49:00+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#\/schema\/person\/c72f198205979084bf071deedb6205f4\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/frasegn-til-tilleggssoknaden-for-monsterlinja-orskog-fardal\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/frasegn-til-tilleggssoknaden-for-monsterlinja-orskog-fardal\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/frasegn-til-tilleggssoknaden-for-monsterlinja-orskog-fardal\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Till naturvernforbundet.no\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"M\u00f8re og Romsdal\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Fr\u00e5segn til tilleggss\u00f8knaden for «monsterlinja» \u00d8rskog – Fardal\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#website\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/\",\"name\":\"M\u00f8re og Romsdal\",\"description\":\"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#\/schema\/person\/c72f198205979084bf071deedb6205f4\",\"name\":\"Artikkelimport\u00f8r\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/015fa491b9ed1c823ef16a5c930294d1?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/015fa491b9ed1c823ef16a5c930294d1?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Artikkelimport\u00f8r\"},\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/author\/artikkelimportor\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Fr\u00e5segn til tilleggss\u00f8knaden for \"monsterlinja\" \u00d8rskog - Fardal - M\u00f8re og Romsdal","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/frasegn-til-tilleggssoknaden-for-monsterlinja-orskog-fardal\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Fr\u00e5segn til tilleggss\u00f8knaden for \"monsterlinja\" \u00d8rskog - Fardal - M\u00f8re og Romsdal","og_description":"Norges Naturvernforbund meiner framleis at skadane p\u00e5 natur og landskap, og ulempene for sv\u00e6rt mange menneske, er alt for store til at det er akseptabelt \u00e5 gje konsesjon til ei 420 kV luftline mellom \u00d8rskog og Fardal.","og_url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/frasegn-til-tilleggssoknaden-for-monsterlinja-orskog-fardal\/","og_site_name":"M\u00f8re og Romsdal","article_published_time":"2008-06-04T11:49:00+00:00","author":"Artikkelimport\u00f8r","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Artikkelimport\u00f8r","Ansl. lesetid":"16 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/frasegn-til-tilleggssoknaden-for-monsterlinja-orskog-fardal\/","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/frasegn-til-tilleggssoknaden-for-monsterlinja-orskog-fardal\/","name":"Fr\u00e5segn til tilleggss\u00f8knaden for \"monsterlinja\" \u00d8rskog - Fardal - M\u00f8re og Romsdal","isPartOf":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#website"},"datePublished":"2008-06-04T11:49:00+00:00","author":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#\/schema\/person\/c72f198205979084bf071deedb6205f4"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/frasegn-til-tilleggssoknaden-for-monsterlinja-orskog-fardal\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/frasegn-til-tilleggssoknaden-for-monsterlinja-orskog-fardal\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/frasegn-til-tilleggssoknaden-for-monsterlinja-orskog-fardal\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Till naturvernforbundet.no","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"M\u00f8re og Romsdal","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Fr\u00e5segn til tilleggss\u00f8knaden for «monsterlinja» \u00d8rskog – Fardal"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#website","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/","name":"M\u00f8re og Romsdal","description":"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#\/schema\/person\/c72f198205979084bf071deedb6205f4","name":"Artikkelimport\u00f8r","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/015fa491b9ed1c823ef16a5c930294d1?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/015fa491b9ed1c823ef16a5c930294d1?s=96&d=mm&r=g","caption":"Artikkelimport\u00f8r"},"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/author\/artikkelimportor\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1748","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/users\/38"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1748"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1748\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1748"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1748"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1748"},{"taxonomy":"local","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/local?post=1748"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}