{"id":2423,"date":"2006-06-08T19:41:00","date_gmt":"2006-06-08T17:41:00","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/ti-mytar-om-klima\/"},"modified":"2006-06-08T19:41:00","modified_gmt":"2006-06-08T17:41:00","slug":"ti-mytar-om-klima","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/ti-mytar-om-klima\/","title":{"rendered":"Ti mytar om klima"},"content":{"rendered":"\t<div class=\"template-post alignfull wp-block-naturvern-hero\">\n\t\t<div class=\"hero__inner\">\n\t\t\t<div class=\"hero__inner_blocks\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t<h1 class=\"wp-block-post-title\">Ti mytar om klima<\/h1>\n\n\t\t\t\t\t<div class=\"wp-block-post-excerpt\"><p class=\"wp-block-post-excerpt__excerpt\">Den siste tida har det vore enkelte innlegg i avisene om klimaendringar og kva vi menneske gjer med veret. Mange av desse innlegga har kl\u00e5re feil. Klimaforskaren Steffen Kallbekken ved Cicero har i eit innlegg i Cicerone rydda litt i klimadebatten med sin gjennomgang av ti mytar om klima. Her er mytane og svar p\u00e5&hellip; <\/p><\/div>\n\n\t\t\t\t\t\n\n\t\t\t\t\t<div class=\"wp-block-naturvern-byline\">\n\t\t\t<div class=\"authors\">By <span class=\"t2-byline__author-link\">Artikkelimport\u00f8r<\/span><\/div>\n\t\t\t<small class=\"entry-date\">08.06.2006 19:41<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n<p><b>1. Forskarane er usamde om klimaendringane er menneskeskapte <\/b><b><\/b>\n<\/p>\n\n\n\n<p>Klimapanelet til FN vurderer all vitskapeleg kunnskap om dei faktorane som har p\u00e5verknad p\u00e5 klimaet \u2013 og ikkje berre dei menneskeskapte faktorane. I 2001 konkluderte panelet at \u201cmesteparten av oppvarminga observert over dei siste 50 \u00e5ra kan knytast til menneskelege aktivitetar.\u201d Det er knapt nokon forskar som hevdar at mennesket ikkje kan p\u00e5verke klimaet. \n<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\"><a name=\"bm2\"><\/a>2. Klimagassane utgj\u00f8r berre 0,04 prosent av atmosf\u00e6ren og kan difor ikkje gi klimaproblem<\/h4>\n\n\n\n<p>Det er rett at konsentrasjonen av CO2 i atmosf\u00e6ren ikkje er meir enn rundt 0,04 prosent. Derimot er det feil \u00e5 tro at CO2 (og dei andre klimagassane) ikkje har innverknad p\u00e5 klimaet. Det er nemleg desse gassane som avgjer kor mye meir varmestr\u00e5ling fr\u00e5 jordoverflata som blir tatt opp og sendt ut att, og dermed varmar opp jorda. Dette er det full vitskapeleg semje om. \n<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\"><a name=\"bm3\"><\/a>3. Dei menneskeskapte utsleppa av CO2 tilsvarar berre fem prosent av dei naturlege klimagassutsleppa og kan difor ikkje gi klimaproblem<\/h4>\n\n\n\n<p>Tala er rette, men vurderinga er feil. Naturen slepp kvart \u00e5r ut rundt tjue gangar s\u00e5 mye CO2 som det vi gjer. Desse naturlege utsleppa stammar for det meste fr\u00e5 plantar og dyr, og fr\u00e5 hava. Det som er viktig er at dei naturlege utsleppa ogs\u00e5 blir tatt opp igjen i naturen. Dei inng\u00e5r i eit naturleg krinsl\u00f8p. Dei menneskeskapte utsleppa kjem p\u00e5 toppen av dei naturlege, og naturen klarer ikkje \u00e5 ta opp alle v\u00e5re utslepp. Kvart \u00e5r blir difor rundt halvparten av v\u00e5re utslepp verande att i atmosf\u00e6ren, og hopar seg opp fr\u00e5 \u00e5r til \u00e5r. Innhaldet av CO2 i atmosf\u00e6ren aukar dermed. Det kan hjelpe \u00e5 tenke p\u00e5 eit statsbudsjett. Dersom du har 100 milliardar i inntekter og 100 milliardar i utgifter er budsjettet i balanse. Dersom du aukar utgiftene med berre fem milliardar blir ikkje det ei veldig stor auke. Du vil likevel f\u00e5 eit stort problem dersom utgiftene er fem milliardar h\u00f8gare enn inntektene kvart einaste \u00e5r i lang tid. \n<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\"><a name=\"bm4\"><\/a>4. Forskarane kan ikkje gi oss ei rett vermelding for i morgon, korleis kan dei melde veret om hundre \u00e5r? <\/h4>\n\n\n\n<p>Det er stor forskjell p\u00e5 kva vi kan seie sikkert om veret p\u00e5 kort sikt og veret p\u00e5 lang sikt (som er det vi kallar klima). Det kan vere vanskeleg \u00e5 seie om det blir varmare i morgon enn det er i dag. Derimot er det grunn til \u00e5 tru at temperaturen p\u00e5 Tingvoll vil v\u00e6re h\u00f8gare i juli enn i januar neste \u00e5r. Forskjellen er at mens veret kan variere mykje fr\u00e5 dag til dag, har det likevel regelmessige sesongvariasjonar over lengre tidsrom. Desse variasjonane er det str\u00e5linga inn til jorda som avgjer. Vi veit at det auka innhaldet av klimagassar i atmosf\u00e6ren vil f\u00f8re til at meir av varmestr\u00e5linga som g\u00e5r ut fr\u00e5 jorda blir att i atmosf\u00e6ren og syter for at jorda blir varmare. \n<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\"><a name=\"bm5\"><\/a>5. Dei \u00f8ydeleggjande orkanane det siste \u00e5ret kjem av menneskeskapte klimaendringar<\/h4>\n\n\n\n<p>Det er sannsynleg at orkanane vil bli sterkare med klimaendringane. Det er mogleg det vil bli fleire orkanar. Ettersom orkanar er eit naturleg fenomen er det likevel ikkje grunnlag for \u00e5 hevde at <i>ein namngitt orkan<\/i> kan skuldast menneskeskapte klimaendringar. Det er ikkje mogleg \u00e5 skilje mellom dei orkanane som uansett kjem og dei som eventuelt kjem i tillegg eller er sterkare grunna den p\u00e5verknaden vi har p\u00e5 klimaet. Det vi kan seie er at dersom det blir fleire og sterkare orkanar over tid, kan det vere grunnlag for \u00e5 knytte <i>auka<\/i> til menneskeskapte klimaendringar. \n<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\"><a name=\"bm6\"><\/a>6. Menneskeskapte klimaendringar er kanskje eit problem, men det er eit problem vi ikkje treng \u00e5 uroe oss for p\u00e5 lang tid <\/h4>\n\n\n\n<p>Klimaendringane har allereie r\u00e5ka oss. Den globale snittemperaturen har auka med 0,6 gradar dei siste 150 \u00e5ra. Temperaturen i Arktis har auka nesten dobbelt s\u00e5 raskt. Endringane kan kome til \u00e5 skje mykje raskare framover. Det er dessutan viktig \u00e5 vere klar over at dei klimagassane vi slepp ut i dag kan vere i atmosf\u00e6ren i fleire hundre \u00e5r, slik at klimaendringane vil halde fram lenge etter at utsleppa er kutta. Difor er det for seint med tiltak n\u00e5r vi ser dei mest alvorlege klimaendringane. \n<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\"><a name=\"bm7\"><\/a>7. Klimaet har alltid endra seg, og sidan variasjonar er naturlege treng vi ikkje \u00e5 uroe oss<\/h4>\n\n\n\n<p>Det er rett at klimaet alltid har endra seg. Det at det tidlegare har skjedd store naturlege klimaendringar tyder likevel ikkje at vi ikkje skal uroe oss for menneskeskapte klimaendringar. For det f\u00f8rste hadde ogs\u00e5 dei naturlege klimaendringane store og alvorlege konsekvensar. For det andre er vi tilpassa det klimaet vi har levd i dei siste hundre\u00e5ra. Klimaendringane vil krevje smertefulle og kostbare tilpassingar, noko som vil kunne ha store konsekvensar for \u00f8kosystema p\u00e5 jorda. \n<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\"><a name=\"bm8\"><\/a>8. Varmare ver er bra i det kalde landet v\u00e5rt<\/h4>\n\n\n\n<p>Klimaendringar kan ha nokre f\u00f8remoner for Noreg. Vi kan f\u00e5 eit meir produktivt jordbruk og fleire varme somrar, men ogs\u00e5 sterkare stormar og meir flom er sannsynlege verknader. Likevel vil Noreg vere godt rusta til \u00e5 m\u00f8te moderate klimaendringar. D\u00e5 er det verre med st\u00f8rsteparten av folket p\u00e5 jorda. Det er ogs\u00e5 ein risiko for at klimaendringane vil ha meir dramatiske konsekvensar for Noreg enn vi i dag reknar for sannsynleg. \n<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\"><a name=\"bm9\"><\/a>9. Det er for dyrt \u00e5 gjere noko \u2013 og det finst betre ting \u00e5 bruke pengane p\u00e5 <\/h4>\n\n\n\n<p>N\u00e5r vi tek i bruk betre klimal\u00f8ysingar, og dei som slepp ut klimagassar blir n\u00f8ydde til \u00e5 betale for det, vil kunnskapen om og investeringane i klimavennleg teknologi auke. Dermed vil det bli billegare \u00e5 kutte utsleppa, samstundes som slike tiltak vil skape ny \u00f8konomisk utvikling. Ofte er det ikkje motsetnader mellom \u00e5 bruke pengar p\u00e5 klimatiltak og p\u00e5 andre gode tiltak. Til d\u00f8mes unng\u00e5r vi auka fattigdom om vi reduserer klimaendringane, sidan vi d\u00e5 kan unng\u00e5 meir t\u00f8rke og flaum. \n<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\"><a name=\"bm10\"><\/a>10. Noreg st\u00e5r for berre to promille av klimagassutsleppa i verda, s\u00e5 vi kan ikkje l\u00f8yse klimaproblema <\/h4>\n\n\n\n<p>Noreg st\u00e5r for ein liten del av dei samla klimagassutsleppa, men rekna per innbyggar st\u00e5r Noreg for dobbelt s\u00e5 h\u00f8ge utslepp som verdsgjennomsnittet. Med h\u00f8ge utslepp, ein stor olje- og gassektor og ein solid \u00f8konomi er det mange som meiner vi har eit st\u00f8rre ansvar og betre h\u00f8ve til \u00e5 handle enn dei fleste. Det er liten hjelp i at Noreg kuttar v\u00e5re utslepp aleine. Vi m\u00e5 ha internasjonale avtalar dersom vi skal klare \u00e5 l\u00f8yse klimaproblemet. For \u00e5 f\u00e5 med andre land b\u00f8r Noreg og andre rike land g\u00e5 f\u00f8re og vise at det er mogleg \u00e5 kutte utsleppa og utvikle klimavennleg teknologi som ogs\u00e5 andre land kan nyte godt av. D\u00e5 blir det lettare for dei \u00e5 g\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 redusere sine utslepp. \n<\/p>\n\n\n\n<p>\u00d8ystein Folden \n<\/p>\n\n\n\n<p>Naturvernforbundet i M\u00f8re og Romsdal \n<\/p>\n\n\n\n<p><em>\u00d8ystein Folden har telefon 91 81 25 42.<\/em><br>\n<a>Ja, dette er viktig. Eg vil bli medlem i Naturvernforbundet<\/a><br><\/p>\n\n\n\n\n\n<p><a>Eg vil gjerne st\u00f8tte arbeidet Naturvernforbundets gj\u00f8r for \u00e5 redusere energibruk og klimaendringar<\/a><\/p>\n\n\n\n\n\n<p><a href=\"\/imakerdata\/f\/0\/88\/88\/2_2401_0\/prestrud.pdf\">Klimaforedraget til P\u00e5l Prestrud p\u00e5 seminar i Finansdepartementet v\u00e5ren 2006<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Den siste tida har det vore enkelte innlegg i avisene om klimaendringar og kva vi menneske gjer med veret. Mange av desse innlegga har kl\u00e5re feil. Klimaforskaren Steffen Kallbekken ved Cicero har i eit innlegg i Cicerone rydda litt i klimadebatten med sin gjennomgang av ti mytar om klima. Her er mytane og svar p\u00e5 dei:<\/p>\n","protected":false},"author":38,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_relevanssi_hide_post":"","_relevanssi_hide_content":"","_relevanssi_pin_for_all":"","_relevanssi_pin_keywords":"","_relevanssi_unpin_keywords":"","_relevanssi_related_keywords":"","_relevanssi_related_include_ids":"","_relevanssi_related_exclude_ids":"","_relevanssi_related_no_append":"","_relevanssi_related_not_related":"","_relevanssi_related_posts":"","_relevanssi_noindex_reason":"","hide_logo":false,"footnotes":""},"categories":[19],"tags":[],"local":[],"class_list":["post-2423","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-klima"],"acf":[],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v24.9 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>Ti mytar om klima - M\u00f8re og Romsdal<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/ti-mytar-om-klima\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Ti mytar om klima - M\u00f8re og Romsdal\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Den siste tida har det vore enkelte innlegg i avisene om klimaendringar og kva vi menneske gjer med veret. Mange av desse innlegga har kl\u00e5re feil. Klimaforskaren Steffen Kallbekken ved Cicero har i eit innlegg i Cicerone rydda litt i klimadebatten med sin gjennomgang av ti mytar om klima. Her er mytane og svar p\u00e5 dei:\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/ti-mytar-om-klima\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"M\u00f8re og Romsdal\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2006-06-08T17:41:00+00:00\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Artikkelimport\u00f8r\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Artikkelimport\u00f8r\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"6 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/ti-mytar-om-klima\/\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/ti-mytar-om-klima\/\",\"name\":\"Ti mytar om klima - M\u00f8re og Romsdal\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#website\"},\"datePublished\":\"2006-06-08T17:41:00+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#\/schema\/person\/c72f198205979084bf071deedb6205f4\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/ti-mytar-om-klima\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/ti-mytar-om-klima\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/ti-mytar-om-klima\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Till naturvernforbundet.no\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"M\u00f8re og Romsdal\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Ti mytar om klima\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#website\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/\",\"name\":\"M\u00f8re og Romsdal\",\"description\":\"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#\/schema\/person\/c72f198205979084bf071deedb6205f4\",\"name\":\"Artikkelimport\u00f8r\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/015fa491b9ed1c823ef16a5c930294d1?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/015fa491b9ed1c823ef16a5c930294d1?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Artikkelimport\u00f8r\"},\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/author\/artikkelimportor\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Ti mytar om klima - M\u00f8re og Romsdal","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/ti-mytar-om-klima\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Ti mytar om klima - M\u00f8re og Romsdal","og_description":"Den siste tida har det vore enkelte innlegg i avisene om klimaendringar og kva vi menneske gjer med veret. Mange av desse innlegga har kl\u00e5re feil. Klimaforskaren Steffen Kallbekken ved Cicero har i eit innlegg i Cicerone rydda litt i klimadebatten med sin gjennomgang av ti mytar om klima. Her er mytane og svar p\u00e5 dei:","og_url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/ti-mytar-om-klima\/","og_site_name":"M\u00f8re og Romsdal","article_published_time":"2006-06-08T17:41:00+00:00","author":"Artikkelimport\u00f8r","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Artikkelimport\u00f8r","Ansl. lesetid":"6 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/ti-mytar-om-klima\/","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/ti-mytar-om-klima\/","name":"Ti mytar om klima - M\u00f8re og Romsdal","isPartOf":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#website"},"datePublished":"2006-06-08T17:41:00+00:00","author":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#\/schema\/person\/c72f198205979084bf071deedb6205f4"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/ti-mytar-om-klima\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/ti-mytar-om-klima\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/ti-mytar-om-klima\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Till naturvernforbundet.no","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"M\u00f8re og Romsdal","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Ti mytar om klima"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#website","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/","name":"M\u00f8re og Romsdal","description":"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#\/schema\/person\/c72f198205979084bf071deedb6205f4","name":"Artikkelimport\u00f8r","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/015fa491b9ed1c823ef16a5c930294d1?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/015fa491b9ed1c823ef16a5c930294d1?s=96&d=mm&r=g","caption":"Artikkelimport\u00f8r"},"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/author\/artikkelimportor\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2423","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/users\/38"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2423"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2423\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2423"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2423"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2423"},{"taxonomy":"local","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/local?post=2423"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}