{"id":514,"date":"2008-10-20T07:51:00","date_gmt":"2008-10-20T05:51:00","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/innspill-til-partiprogram-for-stortingsvalet-2009\/"},"modified":"2008-10-20T07:51:00","modified_gmt":"2008-10-20T05:51:00","slug":"innspill-til-partiprogram-for-stortingsvalet-2009","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/innspill-til-partiprogram-for-stortingsvalet-2009\/","title":{"rendered":"Innspill til partiprogram f\u00f8r Stortingsvalet 2009"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t

Innspill til partiprogram f\u00f8r Stortingsvalet 2009<\/h1>\n\n\t\t\t\t\t

M\u00f8re og Romsdal SV har sendt brev til mange organisasjoner i fylket og bedt om innspill. Naturvernforbundet har svart med \u00e5 sende over noen momenter som er viktige for organisasjonen. <\/p><\/div>\n\n\t\t\t\t\t\n\n\t\t\t\t\t

\n\t\t\t
By Artikkelimport\u00f8r<\/span><\/div>\n\t\t\t20.10.2008 07:51<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n

1. 0 Fornybart Norge 2020<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Fornybare Norge er et samfunn uten store utslipp av farlige klimagasser, hvor planter og dyr ikke lengre utryddes og hvor h\u00f8sting av naturressursene skjer innen naturens t\u00e5legrenser. Milj\u00f8problemene vi ser i dag, gj\u00f8r et slikt samfunn tvingende n\u00f8dvendig. Heldigvis er det mulig \u00e5 komme dit, men de valgene vi tar n\u00e5 vil avgj\u00f8re om vi lykkes. Stortingsvalget i 2009 er derfor et valg for hvilket Norge vi har i 2020. \n<\/p>\n\n\n\n

Klimaproblemet gj\u00f8r at Norge m\u00e5 bli et samfunn uten utslipp av klimagasser. I fornybare Norge bruker alle hus kun fornybare energikilder og langt flere reiser milj\u00f8vennlig. Lovverket sikrer denne utviklingen fordi det legger naturens t\u00e5legrenser til grunn og sikrer en reell kostnad for forurensning. Vi velger de milj\u00f8vennlige l\u00f8sningene fordi de er enklest, billigst og mest tilgjengelig. Det skal v\u00e6re vanskelig \u00e5 forurense! \n<\/p>\n\n\n\n

I et fornybart Norge kan naturen fornye seg selv, uten trusler fra oss menneskene. De mange hundre plante- og dyreartene som i dag er truet, er sikret gjennom verneomr\u00e5der og fornuftig h\u00f8sting av naturressursene. Vi forvalter naturen og dens ressurser slik at v\u00e5re etterkommere f\u00e5r de samme mulighetene som oss til \u00e5 oppleve og bruke naturen. \n<\/p>\n\n\n\n

Heldigvis har vi fremdeles et rikt plante- og dyreliv igjen \u00e5 ta vare p\u00e5. Heldigvis har vi fremdeles muligheten til \u00e5 hindre nye kilder til klimagassutslipp, og de forurensingskildene vi har i dag kan vi gradvis fjerne. De valgene vi tar i dag avgj\u00f8r hvordan fremtiden vil se ut. Veier og jernbane skal st\u00e5 i hundrevis av \u00e5r, bygninger, hus og industri avgj\u00f8r energibruken i mange ti\u00e5r, det tar lang tid \u00e5 utvikle nye n\u00e6ringer, mens utryddede arter er borte for alltid. Stortingsvalget i 2009 er derfor et valg for Norge i 2020. De valgene politikerne n\u00e5 skal foreta seg bestemmer om vi oppn\u00e5r et fornybart Norge i 2020 eller ikke. Muligheten er der, men den m\u00e5 gripes n\u00e5. \n<\/p>\n\n\n\n

Det du holder i h\u00e5nden er milj\u00f8ets valgprogram. Det er de viktigste tiltakene du som politiker m\u00e5 arbeide for \u00e5 gjennomf\u00f8re i \u00e5rene fra 2009 til 2013. Det spiller ingen rolle om du har statsr\u00e5dsambisjoner eller skal steke vafler p\u00e5 stand \u2013 du har en mulighet og en plikt til \u00e5 bidra til at vi n\u00e5r det fornybare Norge i 2020. Lykke til! \n<\/p>\n\n\n\n

2.0 Klima<\/strong> \n<\/p>\n\n\n\n

Klimatrusselen er v\u00e5r tids st\u00f8rste utfordring. Det haster \u00e5 redusere utslippene av klimagasser. Rett etter stortingsvalget i 2009 skal verdens milj\u00f8vernsinistre samles i K\u00f8benhavn for \u00e5 bli enige om verdens kanskje viktigste avtale, klimaavtalen som skal sette oss i stand til \u00e5 l\u00f8se denne utfordringen. Dette blir den desidert viktigste oppgaven for det norske stortinget og regjeringen etter valget. \n<\/p>\n\n\n\n

I Norge er vi vant til \u00e5 tenke p\u00e5 den utslippsfrie vannkraften v\u00e5r n\u00e5r vi snakker om energi. Men energi er mer enn str\u00f8mmen i stikkontakten. Mer enn halvparten av energiforbruket i Norge kommer fra fossile og forurensende energikilder. Utslippene fra oljeplattformene, fra bilene v\u00e5re og i industrien m\u00e5 reduseres og erstattes av fornybare alternativer. Mulighetene for omfattende energieffektivisering og overgang fra fossilt til fornybart er der \u2013 b\u00e5de n\u00e5r det gjelder transport, husholdninger og industri, n\u00e5 m\u00e5 vi bruke dem. \n<\/p>\n\n\n\n

2.1 Internasjonal klimapolitikk <\/em>\n<\/p>\n\n\n\n

FNs klimapanel sier verdens samlede utslipp m\u00e5 n\u00e5 toppen i perioden 2000-2015 for s\u00e5 \u00e5 g\u00e5 ned. . Innen 2050 m\u00e5 verdens samlede utslipp reduseres med 85 prosent dersom vi skal unng\u00e5 de mest dramatiske f\u00f8lgene av klimaendringene. I en tid der utslippene b\u00e5de i Norge og resten av verden \u00f8ker mer enn f\u00f8r, og der millioner av mennesker kjemper for \u00e5 komme ut av fattigdommen, er dette en stor utfordring. \n<\/p>\n\n\n\n

Innen 2020 m\u00e5 de rike landenes utslipp reduseres med 40 prosent, i tillegg m\u00e5 det settes iverk tiltak for en kraftig reduksjon av veksten i utslippene fra den fattige del av verden. For \u00e5 f\u00e5 til dette m\u00e5 de rike landene forplikte seg b\u00e5de til \u00e5 redusere egne utslipp og finansiere utslippsreduksjoner i den fattige del av verden. Klimatoppm\u00f8tet i K\u00f8benhavn i 2009 m\u00e5 p\u00e5legge rike land \u00e5 bidra med finansiering til utslippsreduksjoner i utviklingslandene. En ny klimaavtale m\u00e5 iversette virkningsfulle straffereaksjoner mot land som ikke inng\u00e5r avtalen eller bryter den. \n<\/p>\n\n\n\n

I tillegg m\u00e5 vi betale tilbake v\u00e5r klimagjeld til den fattige del av verden i form av finansiering av tiltak for \u00e5 tilpasse seg de klimaendringene vi allerede ser og som vil forsterkes. Det er ansl\u00e5tt at klimaskadene de rike land har p\u00e5f\u00f8rt de fattige land bel\u00f8per seg til svimlende 9000 milliarder kroner. Dette er st\u00f8rre enn utviklingslandenes samlede utenlandsgjeld. \n<\/p>\n\n\n\n

I dag g\u00e5r klimaendringene raskere enn forhandlingene om en ny klimaavtale. Verden trenger land som viser vei ved \u00e5 kutte i egne utslipp av klimagasser og som er villig til \u00e5 sette av betydelige \u00f8konomiske midler slik at utviklingslandene kan kutte i sine utslipp. Som verdens nest rikeste land m\u00e5 Norge ta en lederrolle i dette arbeidet. \n<\/p>\n\n\n\n

Norge m\u00e5 ta sin del av ansvaret for \u00e5 redusere utslippene slik FN anbefaler. Vi har teknologi og muligheter til \u00e5 utvikle nye l\u00f8sninger som vi kan dele med resten av verden. Stern rapporten konkluderte med at det vil koste omlag 1 % av verdens samla BNP \u00e5 f\u00e5 utslippene ned mot et forsvarlig niv\u00e5. Dersom de ti rikeste landene i verden deler denne regningenvil de bare trenge \u00e5 sette av omlag 3 prosent av sitt \u00e5rlige BNI til tiltak for \u00e5 redusere klimagassutslippene. Norge er et av disse landene. Gjennom v\u00e5r enorme formue har vi definitivt r\u00e5d til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 et slikt spleiselag. \n<\/p>\n\n\n\n

Et nytt storting m\u00e5 s\u00f8rge for: <\/u>\n<\/p>\n\n\n\n

– Norge skal under klimatoppm\u00f8tet i K\u00f8benhavn i 2009 forplikte seg til \u00e5 kutte egne utslipp med 40 prosent innen 2020 \n<\/p>\n\n\n\n

– Norge m\u00e5, fram til det tidspunktet da alle land har f\u00e5tt et tak p\u00e5 sine utslipp, sette av minst 3 prosent av sitt \u00e5rlige BNI, tilsvarende ca 60 mrd kroner, til utslippsreduksjoner i Norge og finansiering av utslippsreduserende tiltak i utviklingslandene. Tiltak for \u00e5 stoppe avskogingen i tropiske omr\u00e5der er ett av tiltakene som Norge m\u00e5 bidra til \u00e5 finansiere. \n<\/p>\n\n\n\n

– En klima-gjennomgang av Oljefondets investeringer. En betydelig andel av oljefondet skal investeres i selskap som driver med fornybar energi og milj\u00f8vennlig teknologi, gjennom s\u00e5kalt positiv screening. \n<\/p>\n\n\n\n

2.2 Energi<\/em> \n<\/p>\n\n\n\n

Norge har store ubenyttede muligheter til \u00e5 frigj\u00f8re energi og til \u00e5 produsere milj\u00f8vennlig energi. Husene v\u00e5re sl\u00f8ser med str\u00f8mmen. S\u00e6rlig n\u00e5r vi bruker str\u00f8m til oppvarming. Bedre isolerte hus og lavenergiprodukter kan spare mye str\u00f8m. \n<\/p>\n\n\n\n

Norge har ogs\u00e5 blant verdens beste muligheter til \u00e5 produsere milj\u00f8vennlig energi. Vi har store vindressurser og et stort, ubenyttet potensial innen bioenergi. Den milj\u00f8vennlige energien vi produserer kan erstatte fossil energi. Sammen med storstilt satsing p\u00e5 energifrigj\u00f8ring vil dette kunne f\u00f8re til store kutt i klimagassutslippene. \n<\/p>\n\n\n\n

Fornybare Norge 2020 er et lavenergiland. Alle husstander bruker langt mindre energi til oppvarming av boligen enn i dag. N\u00e6ringslivet, industrien og det offentlige har ogs\u00e5 satt i verk omfattende tiltak for \u00e5 \u00f8ke energieffektiviteten. \n<\/p>\n\n\n\n

Innen 2020 kan over ti prosent av str\u00f8mforbruket v\u00e5rt reduseres gjennom energisparing, og dermed frigjort til andre form\u00e5l. Dette vil v\u00e6re nok str\u00f8m til at hele Norges bilpark skal kunne g\u00e5 p\u00e5 str\u00f8m og til \u00e5 erstatte mange av de forurensende gasskraftverkene som driver oljeplattformene utenfor kysten v\u00e5r med elektrisitet. Allerede i dag finnes teknologien og vi vet hva som skal til for \u00e5 n\u00e5 dit, men disse tiltakene m\u00e5 settes i gang n\u00e5. \n<\/p>\n\n\n\n

I et fornybart Norge har v\u00e5re store fornybare energiressurser blitt tatt i bruk. Ved \u00e5 bli en stormakt innen fornybar energi som vind og bioenergi kan vi erstatte de fossile energikildene med milj\u00f8vennlige alternativer. I 2020 skal mye av den fossile energien vi i dag bruker v\u00e6re erstattet med fornybare l\u00f8sninger. Ingen skal lengre bruke fossile energikilder til oppvarming. \n<\/p>\n\n\n\n

Et nytt storting m\u00e5 s\u00f8rge for:<\/u> \n<\/p>\n\n\n\n

– Energieffektivisering m\u00e5 gis tilsvarende st\u00f8tte som ny str\u00f8mproduksjon. \n<\/p>\n\n\n\n

– All fossil oppvarming skal fases ut gjennom forbud mot fossil oppvarming i nye bygg, \u00f8kte avgifter, st\u00f8tteordninger og tilknytningsplikt til fjernvarme \n<\/p>\n\n\n\n

– Det skal sikres en storsatsing p\u00e5 utbygging av ny fornybar energi. Det skal innf\u00f8res et system for gr\u00f8nne sertifikater. Inntil dette er p\u00e5 plass m\u00e5 finansiering av ny fornybar energi skje gjennom en \u00f8kning av nettariffen \n<\/p>\n\n\n\n

– Det skal sikres rensing og deponering fra alle nye og eksisterende gasskraftverk. Det skal ogs\u00e5 lages plan for andre store punktutslipp i forbindelse med gasskraftverkene i tillegg til industrien i Grenland. \n<\/p>\n\n\n\n

2.3 Olje<\/em> \n<\/p>\n\n\n\n

Petroleumsn\u00e6ringens klimagassutslipp er nesten doblet fra 1990 til 2007[1]<\/a>, og utslipp per enhet produsert olje er p\u00e5 vei oppover. I dag st\u00e5r n\u00e6ringen for omlag en firedel av de totale norske utslippene. Til tross for at petroleumsn\u00e6ringen alts\u00e5 sitter p\u00e5 enorme utslipp og p\u00e5 store \u00f8konomiske ressurser, er det ikke satt inn noen betydelige tiltak for \u00e5 f\u00e5 ned utslippene fra sektoren. \n<\/p>\n\n\n\n

Det er et stadig sterkere press fra petroleumsn\u00e6ringen for \u00e5 etablere seg i s\u00e5rbare omr\u00e5der p\u00e5 norsk sokkel. Dette til tross for at b\u00e5de i 2007 og 2008 viste gjentatte ulykker p\u00e5 norske plattformer at olje- og gassvirksomhet er og vil alltid v\u00e6re forbundet med risiko. \n<\/p>\n\n\n\n

I 2020 utvinnes det langt mindre olje- og gass enn i dag. Investeringene er styrt bort fra fossil energi og inn i mer fremtidsrettede n\u00e6ringer. Norge er fremdeles en energistormakt, men n\u00e5 p\u00e5 fornybar energi. \n<\/p>\n\n\n\n

Den petroleumsproduksjonen som fremdeles finnes p\u00e5 norsk sokkel i 2020, skjer basert p\u00e5 utslippsfri kraft og gir derfor ingen klimagassutslipp. Petroleumsproduksjon inneb\u00e6rer alltid risiko, men sikkerheten er betydelig skjerpet, samtlige fysiske utslipp til sj\u00f8 fjernet fra produksjonen og beredskapen er styrket. \n<\/p>\n\n\n\n

I 2020 har vi flere store omr\u00e5der p\u00e5 norsk sokkel som er beskyttet mot olje- og gassvirksomhet som varige petroleumsfrie omr\u00e5der.. Dette er de mest s\u00e5rbare og verdifulle havomr\u00e5dene vi har og her drives verken leting eller utvinning av olje eller gass. \n<\/p>\n\n\n\n

Et nytt storting m\u00e5 s\u00f8rge for:<\/u> \n<\/p>\n\n\n\n

– Det skal ikke tildeles nye lisenser p\u00e5 norsk sokkel. \n<\/p>\n\n\n\n

– S\u00e5rbare havomr\u00e5der i Barentshavet, p\u00e5 M\u00f8re og i Nordsj\u00f8en samt havomr\u00e5dene utenfor Lofoten og Vester\u00e5len skal f\u00e5 status som varig petroleumsfrie omr\u00e5der. \n<\/p>\n\n\n\n

– Norge skal samarbeide med de andre arktiske statene om \u00e5 gi de arktiske omr\u00e5dene status som varig petroleumsfrie omr\u00e5der. \n<\/p>\n\n\n\n

– Petroleumsvirksomheten skal v\u00e6re utslippsfri \u2013 b\u00e5de n\u00e5r det gjelder utslipp til luft og utslipp til sj\u00f8. En plan for elektrifisering av eksisterende installasjoner m\u00e5 utarbeides og iverksettes gjennom en betydelig \u00f8kning av CO2-avgiften, og eventuelle nye utbygginger p\u00e5 norsk sokkel m\u00e5 skje uten utslipp til luft og sj\u00f8. \n<\/p>\n\n\n\n

– Norge eksporterer ikke olje og gass til land som ikke undertegner FNs neste klimaavtale. \n<\/p>\n\n\n\n

2.4 Milj\u00f8vennlig transport <\/em>\n<\/p>\n\n\n\n

Transport st\u00e5r for omtrent en tredjedel av Norges klimagassutslipp. Veiutbygging f\u00f8rer ofte til nedbygging av naturomr\u00e5der og verdifull matjord. I storbyene er veitransporten hoved\u00e5rsaken til lokal luftforurensning, som gir luftveislidelser, kronisk sykdom og forkorter levetiden til flere hundre nordmenn hvert \u00e5r. \n<\/p>\n\n\n\n

Utslippene fra transport er i ukontrollert vekst. Siden 1980 har utslippene fra veitrafikken \u00f8kt med 75 prosent. Og utslippene er ventet \u00e5 fortsatt \u00f8ke. Bakgrunnen er i hovedsak at vi reiser mer enn f\u00f8r. Det bygges flere veier og legges til rette for mer flytrafikk. Dette gir flere biler og flere flyavganger, som igjen gir \u00f8kte utslipp. \n<\/p>\n\n\n\n

I 2020 skal klimagassutslippene fra transport v\u00e6re halvvert fra dagens niv\u00e5. Vi reiser mindre og n\u00e5r vi reiser gj\u00f8r vi det milj\u00f8vennlig med en moderne jernbane, p\u00e5 et godt busstilbud og ved \u00e5 fylle kliman\u00f8ytalt drivstoff. \n<\/p>\n\n\n\n

I 2020 tilfredstiller alle norske byer de nasjonale m\u00e5lene om luftkvalitet. Da skal ingen plages av luftveislidelser p\u00e5 grunn av veitrafikken. \n<\/p>\n\n\n\n

Et nytt storting m\u00e5 s\u00f8rge for: <\/u>\n<\/p>\n\n\n\n

– Den statlige bel\u00f8nningsordningen for kollektivtrafikk skal \u00f8kes til 1 milliard kroner \u00e5rlig. Midlene fra denne ordningen premierer de byene som lykkes i \u00e5 redusere biltrafikken, for eksempel gjennom rushtidsavgift og sykkelsatsing. \n<\/p>\n\n\n\n

– Det m\u00e5 gis st\u00f8tte til etablering og drift av en gjennomg\u00e5ende busslinje med avganger hver time mellom Stavanger og Trondheim. \n<\/p>\n\n\n\n

– Det skal ikke settes i gang flere motorveiprosjekter. Utbygging av h\u00f8yhastighetsdobbeltspor i intercity-trianglet m\u00e5 komme som erstatning for veibygging. \n<\/p>\n\n\n\n

– Kapasiteten p\u00e5 jernbanenettet skal utvides slik at toget kan ta over s\u00e5 godt som all godstransport som i dag g\u00e5r p\u00e5 vei mellom landsdelene. Dette m\u00e5 gj\u00f8res gjennom bedre terminaler og flere kryssingsspor, samt flere dobbeltsporstrekninger. \n<\/p>\n\n\n\n

– Veksten i flytrafikken m\u00e5 stanses ved \u00e5 hindre utvidelser av flyplasser. \n<\/p>\n\n\n\n

– Nysalg av biler som kun kan kj\u00f8re p\u00e5 fossilt drivstoff forbys innen 2012. Avgiftssystemet m\u00e5 stimulere til en mer energieffektiv bilpark og bruk av elektrisk drevne biler. Alternativt drivstoff gj\u00f8res tilgjengelig gjennom storstilt utbygging av lade- og fyllestasjoner og omsetningsp\u00e5bud \n<\/p>\n\n\n\n

– Vegplaner som ikke er igangsatt m\u00e5 \u201dklimavaskes\u201d; de m\u00e5 gjennomg\u00e5s for en vurdering av hvordan bygging og drift av den nye vegen vil virke inn p\u00e5 klimagassutslippene og om det er tiltak som kan gj\u00f8re prosjektene mer klimavennlige. \n<\/p>\n\n\n\n

3.0 Naturrikdommen er sikret<\/strong> \n<\/p>\n\n\n\n

Menneskets forbruk av natur er \u00f8kende og vi p\u00e5f\u00f8rer stadig naturen mer belastning. \u00d8kosystemer forandres og blir ustabile og uforutsigbare. Arter trues og d\u00f8r ut i et tempo jorden ikke har sett p\u00e5 millioner av \u00e5r. Forbruk av natur gj\u00f8r naturen fattigere. Menneskene er avhengige av naturen, som gir oss mat, medisiner, ren luft og rent vann \u2013 en f\u00e6rre planter og dyr er trussel ogs\u00e5 mot menneskene. \n<\/p>\n\n\n\n

H\u00f8sting av naturens ressurser m\u00e5 skje p\u00e5 naturens premisser. B\u00e5de til havs og til lands m\u00e5 vi forvalte naturressursene slik at de forblir fornybare og kan nyttes av framtidige generasjoner. Derfor m\u00e5 vi f\u00f8re en langt mer milj\u00f8vennlig fiskeri- og landbrukspolitikk enn i dag. Trua og verdifull natur trenger umiddelbare vernetiltak og helt ny tenking ved \u00e5 prioritere natur og langsiktig naturforvaltning framfor kortsiktig \u00f8konomisk gevinst. \n<\/p>\n\n\n\n

3.1 Naturvern<\/em> \n<\/p>\n\n\n\n

I Norge er det registrert over 38.500 arter. Alle har p\u00e5 funnet sine h\u00f8yst forskjellige nisjer i \u00f8kosystemene. Omkring tusen av artene v\u00e5re er kritisk eller sterkt truet, mens nesten 10 prosent av alle de norske artene er n\u00e5 oppf\u00f8rt R\u00f8dlista som truet i st\u00f8rre eller mindre grad \n<\/p>\n\n\n\n

Halvparten av Norges r\u00f8dlista arter[2]<\/a> lever i skogen. Derfor m\u00e5 bevaring av v\u00e5re skogers unike og rike mangfold prioriteres h\u00f8yt. Dette m\u00e5 omfatte b\u00e5de et krafttak for skogvern og etablering av et betydelig mer milj\u00f8vennlig skogbruk. \n<\/p>\n\n\n\n

Norske vassdragsnatur er en unik naturtype og er en viktig del av naturmangfoldet. To tredeler av v\u00e5re st\u00f8rre vassdrag er allerede utbygd, og sju av de ti h\u00f8yeste fossene er lagt i r\u00f8r. Hensynet til kommende generasjoners naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til videre vassdragsutbygging, og at vi m\u00e5 la de aller fleste vassdrag som st\u00e5r igjen forbli ur\u00f8rt. Utbygging av sm\u00e5kraftverk skal baseres p\u00e5 fylkesvise planer, slik at bare de mest egnede prosjektene f\u00e5r konsesjon. \n<\/p>\n\n\n\n

I 2020 skal tapet av biologisk mangfold v\u00e6re stanset. Dette f\u00e5r vi til ved at de \u00f8kologiske prosessene er ivaretatt og at naturlig tilh\u00f8rende arter og deres leveomr\u00e5der er bevart. De mest s\u00e5rbare omr\u00e5dene er da sikret gjennom varig vern, mens lovverket sikrer at bruken av naturomr\u00e5dene skjer innen naturens egne t\u00e5legrenser. \n<\/p>\n\n\n\n

Et nytt storting m\u00e5 s\u00f8rge for:<\/u> \n<\/p>\n\n\n\n

– Sikre levedyktige bestander av alle trua arter. Alle trua og sjeldne naturtyper forvaltes etter bevaringsbiologiske prinsipper. Prioriterte arter og utvalgte naturtyper er kartlagt og godt forvaltet. \n<\/p>\n\n\n\n

– En faglig solid registrering, kartlegging og overv\u00e5king av all natur skal v\u00e6re kommet godt i gang gjennom et nasjonalt arts- og naturtypeprosjekt. \n<\/p>\n\n\n\n

– Tap av villmarksomr\u00e5der (INON-omr\u00e5der) er stanset. Alle INON-omr\u00e5der per 2008 er sikret gjennom en nasjonal bevaringsplan. \n<\/p>\n\n\n\n

– Nasjonalparkplanen fullf\u00f8res. Marin verneplan som sikrer naturrikdommen i havet gjennomf\u00f8res. \n<\/p>\n\n\n\n

– 4,6% av den produktive skogen i Norge er vernet. \n<\/p>\n\n\n\n

– All vernet natur skal forvaltes etter bevaringsbiologiske prinsipper. Skj\u00f8tsel i verneomr\u00e5der skal ivareta eller bedre forholdene for biologisk mangfold \n<\/p>\n\n\n\n

3.2 Milj\u00f8gifter<\/em> \n<\/p>\n\n\n\n

Vi bruker flere kjemikalier enn tidligere og i flere produkter. Niv\u00e5ene av velkjente milj\u00f8gifter i naturen er p\u00e5 vei ned, men vi finner stadig nye milj\u00f8gifter i norsk natur. Flesteparten av disse finner vi i vanlige forbruksartikler. Tidligere tiders utslipp fra forbruksprodukter, industri og gruvevirksomhet skaper fortsatt forurensningsproblemer over hele landet. Stoffer som er lite nedbrytbare samles opp i h\u00f8ye konsentrasjoner i milj\u00f8et og i n\u00e6ringskjedene. Konsekvensene kan bli alvorlige b\u00e5de for mennesker og dyr. Kjemikalier kan gi akutt forgiftning, \u00f8ker faren for kreft og reduserer evnen til forplantning. \n<\/p>\n\n\n\n

I 2020 skal trygg mat v\u00e6re en selvf\u00f8lge og ingen skal beh\u00f8ve bekymre seg for snikende giftvirkinger. Nordsj\u00f8landene har allerede vedtatt et m\u00e5l om totalstopp i bruk og utslipp av prioriterte milj\u00f8gifter innen 2020. Ved \u00e5 sikre dette kan man v\u00e6re trygg p\u00e5 at det ikke tilf\u00f8res nye milj\u00f8gifter til naturen. \n<\/p>\n\n\n\n

Arbeidet med \u00e5 rydde opp i gamle synder er godt i gang i 2020 slik at at Mattilsynet kan oppheve sine advarende kostholdsr\u00e5d for mat fra disse omr\u00e5dene. P\u00e5 den m\u00e5ten kann trygt kan spise sj\u00f8mat fra alle deler av landet. \n<\/p>\n\n\n\n

Et nytt storting m\u00e5 s\u00f8rge for:<\/u> \n<\/p>\n\n\n\n

– Bevilgningene til opprydding og avklaring av forurensete havner \u00f8kes til minst 400 millioner i \u00e5ret \n<\/p>\n\n\n\n

– Alle offentlige innkj\u00f8p skal velge milj\u00f8merkete produkter og produkter uten prioriterte milj\u00f8gifter \n<\/p>\n\n\n\n

– Overv\u00e5king av milj\u00f8gifter styrkes gjennom \u00f8kte bevilgninger til Statens Forurensingstilsyn, Forskningsr\u00e5det og Direktoratet for naturforvaltning. \n<\/p>\n\n\n\n

– Bromerte flammehemmere og perfluorerte forbindelser i produkter m\u00e5 forbys i Norge. Det m\u00e5 ogs\u00e5 arbeides for et internasjonalt forbud mot disse stoffene. \n<\/p>\n\n\n\n

3.3 Fiskeri <\/em>\n<\/p>\n\n\n\n

Fangst av bunnfisk med tr\u00e5l \u00f8delegger havbunnen og er ekstremt energikrevende. P\u00e5 tross av at vi har gode alternativer i kystfisket, fortsetter myndighetene \u00e5 subsidiere havg\u00e5ende fart\u00f8y. \n<\/p>\n\n\n\n

Med \u00f8kt fiskeoppdrett \u00f8ker presset p\u00e5 n\u00f8kkelartene i havet. Kolmule, tobis, \n<\/p>\n\n\n\n

og \u00f8yep\u00e5l er viktige arter som overbeskattes for \u00e5 produsere laksefor. \n<\/p>\n\n\n\n

I 2020 skal vi ha ei fiskerin\u00e6ring som bidrar med milj\u00f8vennlig mat b\u00e5de i Norge og i utlandet, men uten \u00e5 forringe fremtidige generasjoners mulighet til \u00e5 gj\u00f8re det samme. N\u00e6ringen er basert p\u00e5 passive redskaper og kystn\u00e6rt fiske. Dette er ei n\u00e6ring der fart\u00f8y og fiskere er fleksible og kan tilpasse seg naturlige svingninger i ressursgrunnlaget. \n<\/p>\n\n\n\n

Et nytt storting m\u00e5 s\u00f8rge for:<\/u> \n<\/p>\n\n\n\n

– Fiskefl\u00e5tens fritak fra CO2- og grunnavgift skal fjernes. \n<\/p>\n\n\n\n

– Overf\u00f8ringen fra tr\u00e5lkvoter til fart\u00f8y med passive redskap og kystn\u00e6rt fiske skal planlegges og iverksettes. \n<\/p>\n\n\n\n

– Tr\u00e5ling i omr\u00e5der der det kan v\u00e6re korallrev og\/eller viktige naturmangfold p\u00e5 havbunnen, skal forbys. \n<\/p>\n\n\n\n

– Aktiv bruk av f\u00f8re-var-prinsippet benyttes for \u00e5 stanse overbeskatning ogf or \u00e5 sikre bedre forvaltning av kommersielle arter og n\u00f8kkelarter i havet. \n<\/p>\n\n\n\n

3.4 Et milj\u00f8vennlig landbruk<\/em> \n<\/p>\n\n\n\n

Kun tre prosent av det norske landarealet er dyrka mark. Samtidig g\u00e5r store mengder matjord tapt hvert \u00e5r, gjennom omdisponering til andre form\u00e5l. Befolknings\u00f8kning og matvarekrise gj\u00f8r det n\u00f8dvendig \u00e5 \u00f8ke produksjonen av mat i verden. Klimaproblemet krever at alle land verner om den lokale matproduksjonen, gjennom \u00e5 ta vare p\u00e5 verdifull matjord. Et milj\u00f8vennlig, framtidsrettet jordbruk er sm\u00e5skala og mangfoldig, og basert p\u00e5 lokale ressurser. \n<\/p>\n\n\n\n

Enkelte peker p\u00e5 bruk av genmodifiserte organismer (GMO) som en l\u00f8sning p\u00e5 verdens matvareproblem. Presset er \u00f8kende for at Norge skal g\u00e5 bort fra en s\u00e5 langt restriktiv GMO-politikk. Usikkerhetene forbundet med milj\u00f8konsekvensene av GMO er for store, og det er ingen ettersp\u00f8rsel etter GMO blant forbrukere. Milj\u00f8vennlige alternativer til bruk av GMO finnes. \n<\/p>\n\n\n\n

Det er helt klart at perioden 2009 \u2013 2013 er sv\u00e6rt viktig dersom vi skal ha noen som helst mulighet til \u00e5 n\u00e5 15 %-m\u00e5let for \u00f8kologisk landbruk. Programmet b\u00f8r inneholde konkrete og forpliktende formuleringer om tiltak som m\u00e5 gjennomf\u00f8res for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass dette. \n<\/p>\n\n\n\n

I 2020 finnes det mer milj\u00f8vennlig mat i butikken. I 2020 har vi et levedyktig og b\u00e6rekraftig landbruk i Norge med lavere klimagassutslipp og energiforbruk og langt h\u00f8yere andel \u00f8kologisk produksjon. Norge har vist vei internasjonalt n\u00e5r det gjelder bevaring av matjord ved \u00e5 stanse nedbyggingen av verdifull matjord. \n<\/p>\n\n\n\n

Et nytt storting m\u00e5 s\u00f8rge for:<\/u> \n<\/p>\n\n\n\n

– Det m\u00e5 gjennomf\u00f8res en helhetlig plan for lavere klimagassutslipp fra landbruket. \n<\/p>\n\n\n\n

– Tapet av matjord m\u00e5 reduseres kraftig gjennom mer ambisi\u00f8se m\u00e5l og kraftigere juridiske og \u00f8konomiske virkemidler. \n<\/p>\n\n\n\n

– 10-\u00e5rig moratorium mot bruk av GMO i Norge \n<\/p>\n\n\n\n

– Landbruksoppgj\u00f8ret m\u00e5 styrke det milj\u00f8vennlige og sm\u00e5skala landbruket<\/a> . \n<\/p>\n\n\n\n

4.0 Staten g\u00e5r foran<\/strong> \n<\/p>\n\n\n\n

Statens innsats n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 egen drift milj\u00f8tilpasset er fortsatt preget av uforpliktende \u00f8nsker. De tre st\u00f8rste byene i landet, og en rekke mindre kommuner, har vedtatt klare og forpliktende m\u00e5l om innf\u00f8ring av milj\u00f8ledelse og milj\u00f8tiltak i egen virksomhet. For \u00e5 f\u00e5 m\u00e5lbare resultater har kommunene valgt \u00e5 milj\u00f8sertifisere egen virksomhet. \n<\/p>\n\n\n\n

Et nytt storting m\u00e5 s\u00f8rge for:<\/u> \n<\/p>\n\n\n\n

– Alle statlige virksomheter skal arbeide for \u00e5 bli milj\u00f8sertifisert innen 2015, og det skal publiseres en tjeneste som \u00e5rlig dokumenterer samlede klimagassutslipp, genererte avfallsmengder, innkj\u00f8p og energiforbruk i alle statlige virksomheter. Tjenesten skal b\u00e5de publisere data for den enkelte virksomhet og samlet for hvert enkelt departement. \n<\/p>\n\n\n\n

– Statlig virksomhet skal kj\u00f8pe varer og tjenester som oppfyller kravene til det nordiske milj\u00f8merket Svanen eller det europeiske milj\u00f8merket Blomsten der slike krav finnes. \n<\/p>\n\n\n\n

– Alle statlige virksomheter skal ha innf\u00f8rt energiledelse og ha en energi- og klimaplan. \n<\/p>\n\n\n\n

– Alle statlige virksomheter skal ved bruk av IT og bedre planlegging ha redusert sin faktiske reiseaktivitet med fly og privatbil. \n<\/p>\n\n\n\n

– Alle statlige virksomheter skal gjennom avfallsreduserende tiltak og kildesortering ha oppn\u00e5dd en reduksjon av avfallsmengder og bedre kildesortering. \n<\/p>\n\n\n\n

– Ved statlige kj\u00f8p av transporttjenester (ferge, fly) skal det stilles strenge milj\u00f8krav til materiellet. \n<\/p>\n\n\n\n

– Alle statlige kj\u00f8p av varer og tjenester skal f\u00f8lge retningslinjene til Initiativ for etisk handel. \n<\/p>\n\n\n\n

– Det skal vurderes om kommuneoverf\u00f8ringene og bevilgninger til statlige virksomheter skal knyttes opp gjennomf\u00f8rte milj\u00f8tiltak og oppn\u00e5dde milj\u00f8tiltak i kommunene og virksomhetene. \n
\n<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

[1]<\/a> http:\/\/ssb.no\/klimagassn\/\n\n<\/p>\n\n\n\n

[2]<\/a> Norsk R\u00f8dliste 2006\n\n<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

Ja, dette er viktig. Eg vil bli medlem i Naturvernforbundet<\/a>
<\/p>\n\n\n\n\n\n

Eg vil gjerne st\u00f8tte arbeidet Naturvernforbundet gj\u00f8r for \u00e5 ta vare p\u00e5 naturen<\/a><\/p>\n\n\n\n\n\n

Brevet fra M\u00f8re og Romsdal SV<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

M\u00f8re og Romsdal SV har sendt brev til mange organisasjoner i fylket og bedt om innspill. Naturvernforbundet har svart med \u00e5 sende over noen momenter som er viktige for organisasjonen.<\/p>\n","protected":false},"author":38,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_relevanssi_hide_post":"","_relevanssi_hide_content":"","_relevanssi_pin_for_all":"","_relevanssi_pin_keywords":"","_relevanssi_unpin_keywords":"","_relevanssi_related_keywords":"","_relevanssi_related_include_ids":"","_relevanssi_related_exclude_ids":"","_relevanssi_related_no_append":"","_relevanssi_related_not_related":"","_relevanssi_related_posts":"","_relevanssi_noindex_reason":"","hide_logo":false,"footnotes":""},"categories":[20],"tags":[],"local":[],"class_list":["post-514","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-miljopolitikk"],"acf":[],"yoast_head":"\nInnspill til partiprogram f\u00f8r Stortingsvalet 2009 - M\u00f8re og Romsdal<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/innspill-til-partiprogram-for-stortingsvalet-2009\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Innspill til partiprogram f\u00f8r Stortingsvalet 2009 - M\u00f8re og Romsdal\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"M\u00f8re og Romsdal SV har sendt brev til mange organisasjoner i fylket og bedt om innspill. Naturvernforbundet har svart med \u00e5 sende over noen momenter som er viktige for organisasjonen.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/innspill-til-partiprogram-for-stortingsvalet-2009\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"M\u00f8re og Romsdal\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2008-10-20T05:51:00+00:00\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Artikkelimport\u00f8r\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Artikkelimport\u00f8r\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"19 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/innspill-til-partiprogram-for-stortingsvalet-2009\/\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/innspill-til-partiprogram-for-stortingsvalet-2009\/\",\"name\":\"Innspill til partiprogram f\u00f8r Stortingsvalet 2009 - M\u00f8re og Romsdal\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#website\"},\"datePublished\":\"2008-10-20T05:51:00+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#\/schema\/person\/c72f198205979084bf071deedb6205f4\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/innspill-til-partiprogram-for-stortingsvalet-2009\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/innspill-til-partiprogram-for-stortingsvalet-2009\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/innspill-til-partiprogram-for-stortingsvalet-2009\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Till naturvernforbundet.no\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"M\u00f8re og Romsdal\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Innspill til partiprogram f\u00f8r Stortingsvalet 2009\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#website\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/\",\"name\":\"M\u00f8re og Romsdal\",\"description\":\"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#\/schema\/person\/c72f198205979084bf071deedb6205f4\",\"name\":\"Artikkelimport\u00f8r\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/015fa491b9ed1c823ef16a5c930294d1?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/015fa491b9ed1c823ef16a5c930294d1?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Artikkelimport\u00f8r\"},\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/author\/artikkelimportor\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Innspill til partiprogram f\u00f8r Stortingsvalet 2009 - M\u00f8re og Romsdal","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/innspill-til-partiprogram-for-stortingsvalet-2009\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Innspill til partiprogram f\u00f8r Stortingsvalet 2009 - M\u00f8re og Romsdal","og_description":"M\u00f8re og Romsdal SV har sendt brev til mange organisasjoner i fylket og bedt om innspill. Naturvernforbundet har svart med \u00e5 sende over noen momenter som er viktige for organisasjonen.","og_url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/innspill-til-partiprogram-for-stortingsvalet-2009\/","og_site_name":"M\u00f8re og Romsdal","article_published_time":"2008-10-20T05:51:00+00:00","author":"Artikkelimport\u00f8r","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Artikkelimport\u00f8r","Ansl. lesetid":"19 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/innspill-til-partiprogram-for-stortingsvalet-2009\/","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/innspill-til-partiprogram-for-stortingsvalet-2009\/","name":"Innspill til partiprogram f\u00f8r Stortingsvalet 2009 - M\u00f8re og Romsdal","isPartOf":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#website"},"datePublished":"2008-10-20T05:51:00+00:00","author":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#\/schema\/person\/c72f198205979084bf071deedb6205f4"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/innspill-til-partiprogram-for-stortingsvalet-2009\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/innspill-til-partiprogram-for-stortingsvalet-2009\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/innspill-til-partiprogram-for-stortingsvalet-2009\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Till naturvernforbundet.no","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"M\u00f8re og Romsdal","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Innspill til partiprogram f\u00f8r Stortingsvalet 2009"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#website","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/","name":"M\u00f8re og Romsdal","description":"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#\/schema\/person\/c72f198205979084bf071deedb6205f4","name":"Artikkelimport\u00f8r","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/015fa491b9ed1c823ef16a5c930294d1?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/015fa491b9ed1c823ef16a5c930294d1?s=96&d=mm&r=g","caption":"Artikkelimport\u00f8r"},"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/author\/artikkelimportor\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/514","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/users\/38"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=514"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/514\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=514"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=514"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=514"},{"taxonomy":"local","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/moreogromsdal\/wp-json\/wp\/v2\/local?post=514"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}