Vernet – men mot hva?

Norges 389 vernede vassdrag fra 1973 til i dag er en av miljøbevegelsens største seiere. Men hva er vassdragene egentlig vernet mot?

I Trøndelag er det nettopp bygd firefelts motorvei i et vernet vassdrag. Høyre har foreslått å bygge ut kraftverk i 10 vernede vassdrag. Hogst, jordbruk og flomtiltak skjer i eller langs mange av de vernede vassdragene. Hvordan kan det skje?

– Ikke et forbud mot å forringe verneverdiene

– Vassdragsvernet i Norge er et vern mot kraftutbygging. Så har man, gjennom blant annet de rikspolitiske retningslinjene for vernede vassdrag, en del føringer for andre tiltak i vassdrag som er vernet. Men retningslinjene innebærer ikke noe absolutt forbud mot tiltak som kan forringe verneverdiene, de sier bare at man bør «ta hensyn til verneverdiene». Det er en sterk henstilling, men det er bare kraftutbygging de er vernet mot, sier advokat Tine Larsen.

Hun er medlem i Advokatforeningens lovutvalg for skjønns-, vassdrags- og ekspropriasjonsrett, og har hatt flere oppdrag fra miljøbevegelsen.

– Eller, det er ikke helt sant. Det er også åpnet for kraftutbygging i vernede vassdrag, hvis kraftverket ikke er mer enn 1 megawatt effekt. Og selv om det nok stilles strengere krav i vernede vassdrag enn ellers, er det vanskelig å bygge et småkraftverk uten at det påvirker vassdraget, forklarer Larsen.

Så: vernede vassdrag er kun vernet mot kraftutbygging. Og de er ikke vernet mot all kraftutbygging heller. Så hva er da poenget med vernet, annet enn at man skal ha noe å vise til når man skal skryte over å ha vernet natur?

Nye Veier med motorvei og vassdragsplan I Trøndelag planlegges det ny E6 i Gauldalen, ved den vernede elva Gaula. Enkelte deler av veien er allerede oppgradert til fire felts motorvei, og flere steder ligger veien i kantskogen til elva. På ett punkt, ved Søberg, er veien bygd helt ut i elveløpet, og det gjenstår å se hvordan traseen videre sørover i dalen blir. Arild Mathisen er prosjektutviklingssjef for Nye Veier, og forteller at de tar flere hensyn til vassdraget når veien planlegges.

– Vi forholder oss til sektormyndigheter og andre som skal holde oss i ørene når det gjelder naturhensyn. Når det gjelder veibygging i Gauldalen, har vi i samarbeid med både statsforvalteren, NVE, kommunene og andre aktører laget en samlet plan for å få oversikt over belastningen på Gaula som vernet vassdrag. Det finnes eksempler på at vernet av vassdraget har påvirket traseen, blant annet når det gjelder den planlagte brua over Gaula ved Røskaft mellom Lundamo og Hovin. Der er kryssingen planlagt uten brukar eller søyler i elva, for å ta hensyn til elvenaturen, forteller Mathisen.

Redd elvene, demonstrasjon utenfor Stortinget. Foto: Naturvernforbundet
Redd Elvene er en kampanje drevet av Naturvernforbundet, Turistforeningen, Norges Padleforbund, Natur og Ungdom og DNT Ung. Her demonstrerer de for at Regjeringen skal opprettholde vernet mot kraftutbygging, noe de fikk medhold i denne gangen. Foto: Naturvernforbundet

Anmeldt i Innlandet

Nye Veier har ikke alltid vært kjent for å ta naturhensyn ved sine utbygginger. Nylig ble selskapet anmeldt av Statsforvalteren i Innlandet for å ha gjort uopprettelig skade på naturen. Entreprenøren fjernet all vegetasjon og alle røtter da de skulle legge nye spillvannsledninger i Åkersvika.

– At dette er gjort av en profesjonell og i utgangspunktet svært kompetent aktør er, sett fra vårt ståsted, skjerpende, sa miljø- og landbruksdirektør Haavard Elstrand hos Statsforvalteren i Innlandet til Nationen i forbindelse med anmeldelsen.

– Jeg kjenner den saken for dårlig til å si noe konkret om den. Vi synes selv vi prøver å ta hensyn, og har god dialog med myndighetene som forvalter naturen og vernet her i Trøndelag. Men Gaula er utsatt for mange påvirkninger. Vi håper vårt bidrag med en samlet plan kan bidra til å ta vare på Gaula, sier Mathisen.

Mange typer inngrep

Men veibygging er ikke den eneste trusselen mot våre vernede vassdrag.

– Det er mange eksempler på inngrep i vernede vassdrag, uten at jeg har oversikt over alle. Det er nærmest umulig, fordi disponeringen av arealet gjøres i kommuneplaner og reguleringsplaner over hele landet. Men det dreier seg om veibygging, landbrukstiltak, bolig- og industriutbygging, vannforsyning, hogst av kantskog, tilrettelegging for ferdsel og flere andre tiltak. Enkelte av disse har minimal eller ingen påvirkning på verneverdiene i vassdraget, andre kan ha stor betydning. Men selv om verneverdiene blir forringet av disse tiltakene, er ikke vernede vassdrag vernet mot dette, sier advokat Larsen.

– Svakt vassdragsvern

– Vassdragsvernet i Norge er svakt, og klarer ikke å sikre at naturverdiene som har ført til vern av vassdraget blir bevart.

Det sier Terje Kronen. Han er leder av Naturvernforbundets vassdragsutvalg, og ser et paradoks i at man, selv om elva er vernet, kan gjøre mange inngrep som forringer de naturverdiene som førte til at elva ble vernet i sin tid.

– Uttak av grusmasser fra elva er ett eksempel. Det er gratis byggemateriale, men å ta ut store mengder grus fra elva endrer dens naturlige utvikling, og kan påvirke sårbar natur ved elva. Likevel gjøres det stadig. Et annet er kantvegetasjonen. Mye av naturverdiene er knyttet til kantsonene, der du har et fugle- og dyreliv som ofte er unikt for slike områder, og stor biologisk produksjon. Men her er det relativt fritt frem for å hogge ned kantvegetasjon. Det er en grunneiers rett å ta ut tømmer fra egen eiendom, og den retten står sterkere enn naturens rett til vern, forklarer Kronen.

Han nevner videre veiutbygging, forurensning, avrenning fra jordbruk, utslipp fra industri, behandling mot gyrodactylus, tilrettelegging for friluftsliv, motorferdsel både til vanns og ved elvebredden og åpningen for småkraftverk som trusler mot elvenaturen.

Noen begrensninger

– Så ligger det noen oppfordringer til begrensninger i de rikspolitiske retningslinjene. Men disse er statens beskjed til kommunene. Statsforvalterne skal følge med, og legge inn innsigelse når retningslinjene ikke følges. Men føringen fra statlig hold er at  innsigelser skal brukes i færrest mulig saker. Dermed mister man muligheten for å stanse disse inngrepene, sier Kronen.

Kronen har også sett at summen av slike mindre inngrep i vernede vassdrag brukes som argument for større utbygginger, siden vassdraget allerede er påvirket.

– I tillegg er jo selv det svake vassdragsvernet vi har under press. Ett eksempel er at Høyre har lansert en plan med 10 vernede vassdrag de ønsker å bygge kraftverk i. Flere av elvene her, blant annet Vefsna, Vosso, Strynevassdraget og Verdalsvassdraget, har Naturvernforbundet tidligere jobbet hardt for å verne, sier Kronen.

Også strengere vern utfordres

Flere områder i og nær elver er også vernet etter andre bestemmelser. Naturreservat er den strengeste verneformen vi har i Norge, og brukes også i elver og elvenære områder. Flere elver ligger også innenfor nasjonalparker. Så da bør vel disse verneformene være bedre egnet til å ta vare på naturverdiene enn vassdragsvernet?

– Lågendeltaet ved Lillehammer er jo et eksempel på et naturreservat i elvenatur, og det skal i utgangspunktet være bedre beskyttet enn for eksempel Rondane eller Dovrefjell, som er nasjonalparker. Likevel planlegges det firefelts motorvei tvers gjennom reservatet, forklarer advokat Larsen.

– Jeg antar at veibygging var en av truslene som opprettelsen av reservatet var ment å verne mot, for 30 år siden. Så ser det ut som om man tenker annerledes i dag, sier Larsen.

– Må huske hvorfor området ble vernet

– Når vernet er i veien for veien, eller noe annet man ønsker å bygge, er det irriterende. Men man må huske hvorfor området en gang ble vernet når man skal gi dispensasjoner. Vesentlige samfunnsinteresser må stå på spill, og ingen gode alternativer må finnes. Det har i det siste vært flere saker der man kan diskutere om det har vært et tvingende behov for å dispensere eller endre på vernebestemmelsene, sier Larsen.