Du er her:

Verdensledere svikter naturen

Verdens regjeringer er ikke i rute til å oppfylle løftene om å stoppe tap av naturmangfold innen 2020. Dette ble klart under åpningen av FNs Naturtoppmøte i Sør-Korea i dag. Her i Norge har det kommet forslag om økt støtte til vindkraftindustrien i Norge som Naturvernforbundet frykter vil ødelegge ytterligere verdifulle naturområder. Det kommende statsbudsjettet må bli et forsvar for naturen – ikke en økt trussel mot den.

På FN-toppmøtet i Sør-Korea er 8000 deltagere fra 172 land samlet i to uker for å jobbe med en av de største utfordringene i vår tid, hvordan vi skal stoppe tapet av arter og naturområder. Møtet markerer at vi er nær halvveis i FNs tiår for naturmangfold, men avslører at de enkelte landene fremdeles er langt unna å oppfylle sine forpliktelser. Uten en kraftig felles innsats i løpet av de neste årene, vil regjeringene ikke klare å holde tidsfristen.

– Økosystemene og de tjenestene de gir oss er selve grunnmuren som samfunnet og økonomien vår er bygd på. Denne grunnmuren slår nå sprekker, og skal vi hindre at byggverket raser må vi handle raskt. Dess lengre vi venter dess dyrere blir reparasjonene, til det til slutt er lite vi kan gjøre, uttaler Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet. 

Frykter økt nedbygging av natur
Han vil også peke på at tap av naturmangfold er et problem hvor vi må tenke globalt og handle lokalt. Også i Norge har vi store utfordringer, selv om vi kan rapportere en viss framgang på flere av de internasjonale naturmålene.  Blant annet fører bygging av veier, vind- og vannkraftverk, kraftledninger og hytter til oppsplitting av naturen, noe som skaper problemer for mange dyr som ar avhengige av store sammenhengende leveområder. Før helga kom regjeringen med nye støtteordninger til vindkraftindustrien som Naturvernforbundet frykter vil føre til økt nedbygging av viktige naturområder i Norge. Derfor har Naturvernforbundet gått mot endringen av avskrivningsreglene som regjeringen nå vil gjøre for vindkraftverk. Stortinget må i sin behandling av statsbudsjettet som kommer onsdag sørge for at vi tar vare på naturen, ikke bygger den ned slik regjeringen nå foreslår.

Vernet for lite skog
I Norge er subsidiering av skogsbilveier for å kunne hogge skog i ulendt terreng noe som truer de mest sårbare skogene våre med stor artsrikdom. Vi har også vernet for lite skog dersom vi skal ta vare på de mange plante- og dyreartene som finnes der. Om lag halvparten av våre truede arter lever i skogen. Forskere mener 10 prosent av den produktive skogen må vernes. Vi har vernet kun 2,7 prosent. Naturvernforbundet forventer at regjeringen legger fram forslag om økt skogvern og at støtten til bygging av skogsbilveier i urørt natur ikke settes i gang.

Selv om Norge, på linje med den globale utviklingen, nærmer oss målet om 17 prosent vernet landareal, er dette i hovedsak fjellområder, og målet om 10% vern av kyst- og havområder er vi langt unna å nå.

Må hindre ytterligere tap av natur
FNs egen statusrapport av fremgangen mot 2020-målene, Global diversity outlook 4, offentliggjort i dag, erkjenner den manglende handlingskraften som råder, og krever reell framgang i arbeidet. I rapporten heter det at dagens fremgang ikke vil være tilstrekkelig til å nå målene med mindre effektive tiltak blir satt i verk snarest for å redusere presset på det biologiske mangfoldet og hindre ytterligere tap av natur.

Av 20 delmål i handlingsplanen som er vedtatt for å stanse tapet av natur, de såkalte Aichi-målene, er det bare ett mål vi er i rute til å nå. Resten krever betydelige ekstratiltak skal det være håp om å nå dem. Blant de største problemene som gjenstår å løse er fragmentering og degradering av naturområder, overforbruk av naturressurser, subsidiering av aktiviteter som skader naturen, overfiske og fiskerienes påvirkning på sårbare arter og økosystemer, forurensning og spredning av fremmede arter. Det har også vist seg svært vanskelig å bevare truede arter, samt å ta vare på økosystem som gir viktige tjenester til oss mennesker.

Skal vi greie å stanse tapet av biologisk mangfold må vi ha kunnskap om hvor disse naturverdiene befinner seg. Knappe 25 % av norsk natur er kartlagt. Uten en nasjonal naturkartlegging har vi ikke mulighet til å sikre en kunnskapsbasert forvaltning og stanse utryddelsen av arter. Naturvernforbundet mener derfor at det innen 2016 må bevilges 500 millioner kroner til nasjonal naturkartlegging.

Også den norske delegasjonsledelsen i Sør-Korea er enig om hva som er det det viktigeste og vanskeligste som vil skje på naturtoppmøtet:  
 Det viktigste her i Pyenongchang er å bruke resultater fra den nye statusrapporten for å styrke gjennomføring av de 20 Aichi-målene i alle land. Det vanskeligste temaet vil opplagt være knyttet til å skaffe økonomiske ressurser til dette arbeidet, sier seniorrådgiver Tone Solhaug ved Klima- og miljødepartementet.

Ikke la natur bli en handelsvare
Mange av problemene synes å være spesielt presserende i Europa, der en undersøkelse gjennomført av Friends of the Earth viser at blant 20 undersøkte land er det ingen som har fjernet subsidier som er skadelige for det biologiske mangfoldet, de fleste har ikke engang identifisert disse subsidiene, og finansiering av vern av biologisk mangfold er gjennomgående utilstrekkelig. Disse skuffende resultatene kommer på et tidspunkt der EU vurderer en omskrivning av sin naturlovgivning, samt å åpne opp for den omstridde praksisen med «biodiversity offsetting», der ødeleggelse av natur i et område kan erstattes ved å verne natur en annen plass. Friends of the Earth er redd dette vil nedgradere naturverdier til en handelsvare, og viser til mange andre tiltak som vil ha mye større effekt.

Friedrich Wulf i Friends of the Earth uttrykker det slik: «For fire år siden møttes verdens regjeringer i Japan for å diskutere deres manglende evne til å oppfylle 2010-målet om å begrense tapet av natur. I dag ser samtalene ut til å være deprimerende like. Etter fire år har det vært lite handling som tyder på at myndighetene tar sine forpliktelser og ansvar for naturen seriøst.»

Heldigvis finnes det også lyspunkter i rapporten som ble lansert i dag. Målet om å verne 17 prosent av landområder globalt er vi i rute til å nå, og kunnskap om naturen, hvilke goder den gir oss og hva som truer den er økende. Det fins også mange gode eksempler på tiltak som er satt i gang for å oppfylle flere av de andre målene. Dessverre er ikke dagens tiltak omfattende nok til å stoppe tapet av naturmangfold innen 2020. Derimot konkluderer rapporten med at det er fullt mulig å nå de aller fleste målene, så lenge vi våger å tenke nytt og setter i gang effektive tiltak der vi integrerer biodiversitet i mange samfunnsområder.

Som en følge av mangelfull fremgang, vil resultatet av Naturtoppmøtet som nå pågår trolig innebære et krav om fornyet innsats for å få nasjonene på rett kurs for 2020. Blant de viktige temaene som skal diskuteres på møtet er nettopp en handlingsplan for hvordan vi med fornyet innsats likevel kan klare å nå 2020-målene.

Naturvernforbundet er også til stede på toppmøtet i Korea og benytter anledningen til å oppfordre partene i forhandlingene til å ta ansvar og trappe opp innsatsen for å ta vare på naturen.