Samfunnsdugnaden mot corona - sett i et klimaperspektiv

Verdier som dugnad, fellesskap, velferd, omsorg, solidaritet og respekt for vitenskap - kan også legge broen til et mer bærekraftig samfunn.

Coronaviruset er en enorm trussel mot helse og økonomi, mot måten vi jobber og mot samhold med våre medmennesker. Den går hardest ut over de mest sårbare, samtidig som den krever at både samfunnet som helhet og enkeltmennesker gjør det vi kan for å begrense smitten.

Samtidig viser krisa oss hva vi kan få til sammen. De aller fleste kaster seg rundt for å støtte hverandre og beskytte sårbare venner, familie og folk vi aldri har møtt. Det er nok flere av oss som har tatt en tur på butikken for en venn eller familiemedlem i karantene, og på sosiale medier er det en rekke grupper som sørger for kontakt mellom de som trenger litt hjelp for å få hverdagen til å gå opp, og de som er villig til å hjelpe. Helsepersonell, butikkarbeidere, renholdere og andre tar enorme risikoer for å bekjempe viruset og holde samfunnet gående. Vi er vitner til den største dugnaden de fleste av oss noen gang har opplevd.

Denne dugnadsånden håper jeg blir værende, også når smitten er under kontroll og samfunnet etter hvert kommer tilbake til normalen. Verdiene som nå bidrar til å begrense smitten - dugnad, fellesskap, velferd, omsorg, solidaritet, respekt for vitenskap, åpenhet og klarhet - kan også legge broen til et bedre forberedt, mer bærekraftig samfunn.

Det er vanskelig å finne noe glede i nyhetene om kortsiktige forbedringer i klimagassutslippene og luftkvalitet i byene. Når bakteppet er så dramatisk, og de menneskelige konsekvensene så store, er det ikke noe å juble over. Naturvernforbundet jobber for lavere utslipp og en renere natur, men gjennom en demokratisk villet politikk, ikke tilfeldige pandemier som har så stor betydning for liv og helse.
Samtidig er det en fare for at tempoet i det grønne skiftet kan gå ned. De kortsiktige forbedringene vi nå ser, handler i stor grad om at folk er mindre aktiv. Vi forflytter oss mindre, handler mindre. Men miljøproblemene som følger av vårt konsum og adferd kan komme raskt tilbake, eller bli verre, når vi skal tilbake til normalen. Videre kan det med et så kraftig og dramatisk fall i oljeprisen som vi ser nå, kunne stimulere til et enda høyere oljekonsum når krisen er over. Da vil den nødvendige elektrifiseringen av busser, biler og båter potensielt utsettes.

Derfor er vi nå, mer enn noen gang før, avhengig av politikere som klarer å se utfordringene både vi og verdens står overfor, i sammenheng. De politiske tiltakene og løsningene som nå fremmes for å møte coronakrisen, gir oss også muligheten til å ta nye retningsvalg og omstille samfunnet. Denne omstillingen må starte med de krisepakkene som nå legges frem for norsk økonomi. 

Det er nå på tide at vi klarer det vi ikke fikk til etter finanskrisa i 2008. Da den rammet landet og verden, gikk også utslippene ned som følge av mindre aktivitet. Men med en gang økonomien hadde stabilisert seg føyk utslippene i været, og ble enda høyere enn tidligere. Tiltakene som ble innført for å møte finanskrisa, var i for stor grad kortsiktige krisetiltak, som ikke så det store bildet, og som ikke klarte å bidra til en mer bærekraftig utvikling. 

Derfor har vi i Naturvernforbundet, sammen med ti andre miljøorganisasjoner, foreslått en rekke ulike tiltak som tar samfunnet i en mer miljøvennlig retning, og som samtidig styrker sysselsetting og aktivitet i norsk økonomi.  Dette handler blant annet om å kunne styrke satsingen på energieffektivisering, økt naturkartlegging og naturrestaurering, og øke tilskuddene til miljøtiltak. 

For eksempel er det allerede i dag flere tusen arbeidstakere som er sysselsatt i bedrifter som arbeider med å gjøre boligen din mer energieffektiv, enten ved å installere varmepumpe, ventilasjonsanlegg eller solenergianlegg. Flere av disse trues nå av permitteringer og konkurser. Ved å sørge for at husholdninger fortsatt skal kunne søke om støtte til å bytte til varmepumper eller solenergianlegg, vil staten både kunne sørge for at arbeidsplasser og sysselsetning bevares, og sørge for at boligmassen i Norge blir mer energieffektiv. Disse tiltakene er både bra for natur og klima, men vil også kunne bidra til å stimulere økonomien.

Samfunnet vårt ser diametralt annerledes ut i dag enn det gjorde for bare én måned siden, og endringene vi nå står overfor vil prege landet og verden i mange år fremover. Og forhåpentligvis kan vi ta med oss lærdommer fra hvordan vi håndterte corona til hvordan vi håndterer klimakrisa. For å løse den trengs store og omfattende grep fra norske politikere - det er de som må lede an i å løse klimaproblemet.

Men i tillegg trengs det at befolkningen er med på klimadugnaden. Den som gjør at vi kanskje må legge om noen vaner, og endre litt på hvordan vi lever livene våre. Det kan vi gjøre ved å bli flinkere til å sortere, ta bussen, spise mere grønt, og istedenfor å dra på hyppige sydenturer kan man heller legge ferieturen til enda flottere omgivelser en kort tur unna, enten det er Danmark, Sverige, eller innad i eget land.

Denne coronapandemien har vist oss hva vi kan få til, bare vi står sammen. Vi kan dugnad.  Det er denne lærdommen vi må ta med oss videre, også når coronautbruddet er under kontroll.

Innlegget kan også leses på VGs nettsider: 

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/g7npMJ/hva-kan-vi-laere-av-samfunnsdugnaden-mot-corona-i-et-klimaperspektiv

 

 

Artikkelen ble sist oppdatert: 12.04.2020