Åtte trinn til et grønt skifte
27.07.2017
En. To. Tre. Fire. Fem. Seks. Sju. Åtte. Det grønne skiftet er bare noen trinn unna. Helga Lerkelund har selv tvilt, men nå er hun overbevist. – Det grønne skiftet er mulig, og det skjer nå!
Man må tilbake til 1890-årene for å finne et tiår med like høye dødstall for rovdyr. Foto: Foto Josef Friedhuber/Istockphoto
– Vi har en historisk sjanse til å sikre levedyktige bestander av rovdyrene i Norge, men risikerer nå å skyte bort denne muligheten, sier biolog og fagleder i Norges Naturvernforbund, Arnodd Håpnes.
Utrydningstruede bjørner, gauper, jerver og ulver skytes som aldri før i Norge. En gjennomgang Natur & miljø har gjennomført viser at nesten ni av ti drepte rovdyr er felt med tillatelse fra myndighetene. Av de 1677 rovdyrene som ligger inne i Rovbasen etter 2000 er 86 prosent felt i forbindelse med tillatt jakt.
I tillegg kommer den ulovlige jakten, som det ikke finnes sikre tall for. I en rapport fra Norsk institutt for naturforskning fremgår det at ulovlig jakt er den viktigste dødsårsaken for ulv i Skandinavia. Rovdyrforsker John Odden i Norsk institutt for naturforskning (NINA) anslår at mellom 5 og 15 prosent av gaupebestanden i Akershus og Østfold felles ulovlig hvert år.
Lierne på kommunetoppen
Lierne, Rendalen og Porsanger troner øverst på listen over kommuner med flest drepte rovdyr, tett fulgt av Målselv, Snåsa, Stor-Elvdal, Saltdal, Sør-Varanger, Nordreisa og Trysil. Vår undersøkelse viser at disse ti kommunene står for nærmere 20 prosent av de drepte rovdyrene. Ser vi på fylkene, drepes det flest rovdyr i Nord-Trøndelag, Hedmark og Nordland.
I løpet av noen få uker denne vinteren ble 134 gauper skutt i kvotejakten. Det tilsvarer nesten en tredel den samlede norske bestanden. Man må helt tilbake til 1877 for å finne tilsvarende fellingstall.
Det dør også rekordmange bjørner i norsk natur. Fra 2007 til 2009 ble mellom 11 og 18 bjørner drept hvert år. Hittil i år er 9 bjørner drept. Ikke siden begynnelsen av forrige århundre har det vært drept flere bjørner i Norge. For ulv må man tilbake til 1940-tallet for å finne en større avskyting enn det siste tiåret, mens man må helt tilbake til 1890-årene for å finne tilsvarende tall for jerv.
Ekstrem risiko for utryddelse
Samtlige fire store rovdyr står som utrydningstruede på den norske rødlisten, men hvor truet de er varierer. Gaupe og jerv ligger begge over bestandsmålet som Stortinget har vedtatt, mens ulv og bjørn ligger under. Verst stilt er ulven. Den er kritisk truet, noe som innebærer en ekstremt høy risiko for at arten skal dø ut i løpet av de tre neste generasjonene, ifølge Norsk Rødliste 2006. Den norske ulvestammen har økt langsomt de siste årene. Det er nå mellom 31 og 37 ulver i Norge. Siden 2000 er det drept 62 ulver i Norge.
Hvordan rovdyrene tåler den betydelige jakten, er det delte meninger om.
– Det har vært en historisk høy beskatning av alle de fire store rovdyrene i Norge, men jeg vil ikke si at bestandene ikke tåler beskatningen. Jerv og gaupe ligger godt over bestandsmålet, og det har også blitt flere ulver og bjørner i Norge de siste årene, sier Morten Kjørstad i Rovdata, Regjeringens nyopprettede senter for kunnskap om norske rovdyr.
– Skytes altfor mye
Fagleder Håpnes i Naturvernforbundet er ikke helt enig.
– Det skytes altfor mye ulv og bjørn. Ulvebestanden er minimal og befinner seg i en kritisk oppbyggingsfase, og bjørnebestanden ligger langt under det Stortinget har satt som mål. At vi har ulv og bjørn i Norge skyldes at nabolandene våre forvalter disse truede dyrene på en annen måte. Slik kan vi ikke fortsette. Norge er forpliktet til å sikre levedyktige bestander av alle arter, både gjennom internasjonale avtaler og eget lovverk.
Hadde vi satt opp et gjerde på grensen, ville ulven og bjørnen gått utryddelsen i møte her i Norge, sier Håpnes.
Håpnes etterlyser en debatt om arealfordeling mellom rovdyr og sau.
– Sauenæringen må i større grad tilpasse seg til rovdyr i områder der rovdyr har forkjørsrett, sier Håpnes.
– Følelser - ikke fakta
Han får støtte fra rovdyrforsker Odden i NINA.
– Vi kommer ikke til å få noen reell nedgang i tapstallene før vi gjør noe med saueholdet, sier Odden.
– Tap av sau brukes nå som argument for å redusere bestandsmålene for ulv og bjørn. Dette handler lite om fakta og mye om følelser. I Sør-Norge vil ikke en reduksjon av bestandsmålene nødvendigvis føre til reduserte tap av sau. Det er nesten ikke frittgående sau i ulvesonen eller i områdene med binner øst i Hedmark. Sauene som blir tatt av ulv og bjørn befinner seg i hovedsak vest for Glomma. De tas ikke av ynglende binner og tisper, men av unge streifdyr som uansett vil komme, sier Odden.
Tar 1,75 prosent av sauene
Likevel brukes tap av sau som fremste argument for å redusere bestandsmålene for ulv og bjørn. De fem siste årene har ulven og bjørnen tatt henholdsvis 3 og 16 prosent av sauene som er erstattet som tatt av rovdyr. Det slippes cirka 2 millioner sau hvert år på utmarksbeite i Norge. Av dem blir årlig snaue 35 000, eller 1,75 prosent, erstattet som tatt av de fire store rovdyrene. Det finnes ingen systematiske undersøkelser av andre dødsårsaker for sau på utmarksbeite, men man regner med at cirka 100 000 dør av sykdom, giftige planter, kulde og påkjørsler og annet. Det betyr at rovdyrene bare står for en fjerdedel av tapene.
27.07.2017
En. To. Tre. Fire. Fem. Seks. Sju. Åtte. Det grønne skiftet er bare noen trinn unna. Helga Lerkelund har selv tvilt, men nå er hun overbevist. – Det grønne skiftet er mulig, og det skjer nå!
27.07.2017
Vi kommer ikke utenom det. Skal vi kutte i klimagassutslippene våre, må vi fly mindre.
27.07.2017
Jo da, du kan dra på togferie med unger. Det kan til og med bli gøy!
27.07.2017
Bilen er vår største, dårlige miljøsamvittighet. Alle vet at bilkjøring fører med seg miljøproblemer. Men hva kan vi gjøre med det?
27.07.2017
Maria Andersen smiler der hun sitter med kaffekoppen i hendene. Det er en helt vanlig dag på jobb i midten av januar, og på Sagene i Oslo er gatene dekket av snø og is. Det er skikkelig holkeføre, og folk går i pingvingange bortover fortauene. Men Maria sykler.
27.07.2017
Familien Thorsheim har fått boret et 120 meter dypt hull utenfor huset sitt. Siden har strømforbruket sunket så kraftig at strømleverandøren BKK mistenker dem for å jukse med strømmåleren.
27.07.2017
Det gjorde nemlig alltid bestemor. Hun strikket jo for så vidt sokkene selv også, og fikk nok et litt nærmere forhold til dem enn hva mange av dagens forbrukere gjør. Og kanskje det er der problemet ligger. Mangel på nærhet; å sette pris på det man har og ta vare på det.
27.07.2017
Har du tenkt på alle de tingene du eier som du egentlig bare har bruk for en gang i blant? Gir det for eksempel mening at alle familiene i et borettslag eier en gressklipper hver, en trillebår hver, hver sin verktøykasse og hver sin rake? Hva med bil? Trenger man egentlig det hvis man ikke bruker den så ofte?
27.07.2017
Er boden din stappfull av ting du aldri bruker? Er klesskapet ditt sprengferdig og hyllene overlesset med klær? Er det litt sånn at du aldri finner noe, fordi det ikke er mulig å komme til i alt kaoset?
27.07.2017
Kaja Ahnfelt (28) er primus motor bak Restarters Oslo, en forening som arrangerer «fiksefester for elektronikk» der hvem som helst kan få hjelp til å reparere ødelagte dingser.
27.07.2017
Den kan du i stedet putte i buljonggryta. Med sin friske sødmefylte smak spiller den en viktig birolle i så mang en rett – på bunn av søppelspannet derimot, går den til grunne.
27.07.2017
Helene (39) var oppgitt og frustrert over hvor lite som ble gjort for miljøet. Men så oppdaget hun en skjult inngang som viste henne veien til et grønt byliv.