Du er her:

Man må tilbake til 1890-årene for å finne et tiår med like høye dødstall for rovdyr.

Man må tilbake til 1890-årene for å finne et tiår med like høye dødstall for rovdyr. Foto: Foto Josef Friedhuber/Istockphoto

1677 truede rovdyr drept siden 2000

Siden 2000 er 1677 store rovdyr registrert drept i Norge. Man må helt tilbake til 1890-årene for å finne et tiår med større dødstall for rovdyr. Lierne og Rendalen er kommunene der flest rovdyr drepes.

– Vi har en historisk sjanse til å sikre levedyktige bestander av rovdyrene i Norge, men risikerer nå å skyte bort denne muligheten, sier biolog og fagleder i Norges Naturvernforbund, Arnodd Håpnes.

Utrydningstruede bjørner, gauper, jerver og ulver skytes som aldri før i Norge. En gjennomgang Natur & miljø har gjennomført viser at nesten ni av ti drepte rovdyr er felt med tillatelse fra myndighetene. Av de 1677 rovdyrene som ligger inne i Rovbasen etter 2000 er 86 prosent felt i forbindelse med tillatt jakt.

I tillegg kommer den ulovlige jakten, som det ikke finnes sikre tall for. I en rapport fra Norsk institutt for naturforskning fremgår det at ulovlig jakt er den viktigste dødsårsaken for ulv i Skandinavia. Rovdyrforsker John Odden i Norsk institutt for naturforskning (NINA) anslår at mellom 5 og 15 prosent av gaupebestanden i Akershus og Østfold felles ulovlig hvert år.

Lierne på kommunetoppen
Lierne, Rendalen og Porsanger troner øverst på listen over kommuner med flest drepte rovdyr, tett fulgt av Målselv, Snåsa, Stor-Elvdal, Saltdal, Sør-Varanger, Nordreisa og Trysil. Vår undersøkelse viser at disse ti kommunene står for nærmere 20 prosent av de drepte rovdyrene. Ser vi på fylkene, drepes det flest rovdyr i Nord-Trøndelag, Hedmark og Nordland.

Image

I løpet av noen få uker denne vinteren ble 134 gauper skutt i kvotejakten. Det tilsvarer nesten en tredel den samlede norske bestanden. Man må helt tilbake til 1877 for å finne tilsvarende fellingstall.

Det dør også rekordmange bjørner i norsk natur. Fra 2007 til 2009 ble mellom 11 og 18 bjørner drept hvert år. Hittil i år er 9 bjørner drept. Ikke siden begynnelsen av forrige århundre har det vært drept flere bjørner i Norge. For ulv må man tilbake til 1940-tallet for å finne en større avskyting enn det siste tiåret, mens man må helt tilbake til 1890-årene for å finne tilsvarende tall for jerv.

Ekstrem risiko for utryddelse
Samtlige fire store rovdyr står som utrydningstruede på den norske rødlisten, men hvor truet de er varierer. Gaupe og jerv ligger begge over bestandsmålet som Stortinget har vedtatt, mens ulv og bjørn ligger under. Verst stilt er ulven. Den er kritisk truet, noe som innebærer en ekstremt høy risiko for at arten skal dø ut i løpet av de tre neste generasjonene, ifølge Norsk Rødliste 2006. Den norske ulvestammen har økt langsomt de siste årene. Det er nå mellom 31 og 37 ulver i Norge. Siden 2000 er det drept 62 ulver i Norge.

Hvordan rovdyrene tåler den betydelige jakten, er det delte meninger om.

– Det har vært en historisk høy beskatning av alle de fire store rovdyrene i Norge, men jeg vil ikke si at bestandene ikke tåler beskatningen. Jerv og gaupe ligger godt over bestandsmålet, og det har også blitt flere ulver og bjørner i Norge de siste årene, sier Morten Kjørstad i Rovdata, Regjeringens nyopprettede senter for kunnskap om norske rovdyr.

– Skytes altfor mye
Fagleder Håpnes i Naturvernforbundet er ikke helt enig.

– Det skytes altfor mye ulv og bjørn. Ulvebestanden er minimal og befinner seg i en kritisk oppbyggingsfase, og bjørnebestanden ligger langt under det Stortinget har satt som mål. At vi har ulv og bjørn i Norge skyldes at nabolandene våre forvalter disse truede dyrene på en annen måte. Slik kan vi ikke fortsette. Norge er forpliktet til å sikre levedyktige bestander av alle arter, både gjennom internasjonale avtaler og eget lovverk.

Hadde vi satt opp et gjerde på grensen, ville ulven og bjørnen gått utryddelsen i møte her i Norge, sier Håpnes.

Håpnes etterlyser en debatt om arealfordeling mellom rovdyr og sau.

– Sauenæringen må i større grad tilpasse seg til rovdyr i områder der rovdyr har forkjørsrett, sier Håpnes.

– Følelser - ikke fakta
Han får støtte fra rovdyrforsker Odden i NINA.

– Vi kommer ikke til å få noen reell nedgang i tapstallene før vi gjør noe med saueholdet, sier Odden.

– Tap av sau brukes nå som argument for å redusere bestandsmålene for ulv og bjørn. Dette handler lite om fakta og mye om følelser. I Sør-Norge vil ikke en reduksjon av bestandsmålene nødvendigvis føre til reduserte tap av sau. Det er nesten ikke frittgående sau i ulvesonen eller i områdene med binner øst i Hedmark. Sauene som blir tatt av ulv og bjørn befinner seg i hovedsak vest for Glomma. De tas ikke av ynglende binner og tisper, men av unge streifdyr som uansett vil komme, sier Odden.

Tar 1,75 prosent av sauene
Likevel brukes tap av sau som fremste argument for å redusere bestandsmålene for ulv og bjørn. De fem siste årene har ulven og bjørnen tatt henholdsvis 3 og 16 prosent av sauene som er erstattet som tatt av rovdyr. Det slippes cirka 2 millioner sau hvert år på utmarksbeite i Norge. Av dem blir årlig snaue 35 000, eller 1,75 prosent, erstattet som tatt av de fire store rovdyrene. Det finnes ingen systematiske undersøkelser av andre dødsårsaker for sau på utmarksbeite, men man regner med at cirka 100 000 dør av sykdom, giftige planter, kulde og påkjørsler og annet. Det betyr at rovdyrene bare står for en fjerdedel av tapene.

Nyheter

350

Paris-avtalen vedtatt

12.12.2015

I dag ble Paris-avtalen vedtatt under klimatoppmøtet. Dette er den første klimaavtalen som omfatter hele verden. Natur & miljø har fulgt fremleggelsen og debatten frem til vedtaket klokken 19.26 lørdag kveld.

IMG_4290

En verden i miniatyr

11.12.2015

Et klimatoppmøte er ikke bare politiske forhandlinger og dragkamper. Det er også verdens største treff og markedsplass for bedrifter, forskere, klimaaktivister og andre som er engasjert. Samtidig prøver alle land å ta seg best mulig ut.

IMG_4237

Gryende konflikter i Paris

10.12.2015

Klimaforhandlingene i Paris er inne i en avgjørende fase. Det vil si at lite lekker ut, og mye foregår i lukkede rom. Gryende konflikter mellom store forhandlingsblokker gjør imidlertid arbeidet vanskelig. En revidert avtaletekst skal legges frem i dag klokken 19.

IMG_4060

Demonstrasjoner og koalisjoner

09.12.2015

Klimatoppmøtet i Paris gikk i dag inn i sin mest spente fase. Et nytt forslag til avtale er på bordet, og miljøorganisasjoner fra hele verden mener det er for veikt. Det samme mener en koalisjon av over 90 ambisiøse land, der Norge og USA er med. Forhandlingene vil nå pågå døgnet rundt.

IMG_4023

Aktivistsenter fylles med demonstranter

09.12.2015

Et klimatoppmøte tiltrekker seg alltid tusenvis av demonstranter, aktivister, kunstnere og andre som ønsker å si sin hjertens mening om mangelen på klimahandling. I Paris møtes disse på kunstsenteret 104. Natur & miljø loddet stemningen.

CAI aksjon
Satser på partnerskap med oljebransjen:

Miljøorganisasjoner sier stopp

07.12.2015

På klimatoppmøtet i Paris presenterte Norge et partnerskap med oljebransjen for å få ned metanutslipp og fakling fra oljeutvinning. Miljøorganisasjoner mener dette grønnvasker oljebransjen, og ber om at slike initiativer stenges ute fra FNs klimaprosess.

IMG_3811

Besteforeldre marsjerte for klimahandling

06.12.2015

Aksjonister fra Besteforeldrenes klimaaksjon gjorde seg bemerket på Folkets klimatoppmøte i Montreuil utenfor Paris i dag. Med kassegitar, bannere og høye rop krevde de klimahandling fra Norge.

P1030578

Norge skal lede arbeidsgruppe

06.12.2015

Norge har fått i oppgave å lede arbeidsgruppen om ambisjoner for den nye klimaavtalen, sammen med St. Lucia. Fire slike uformelle arbeidsgrupper skal utmeisle basisen for den nye avtalen.

P1030432

Fem på klimatoget

03.12.2015

Torsdag 3. desember, 13.00: Klimatoget er nå på vei gjennom Østfold, på vei mot Paris. Natur & miljø har snakket med fem deltakere på toget om hvorfor de er med på aktivisttoget mot den franske hovedstaden og klimatoppmøtet.

Svensken, dansken og nordmannen4

Norge sinke i utslippskutt

03.12.2015

Mens danskene har kuttet sine utslipp med 15 prosent siden 1990, og svenskene har kuttet hele 25 prosent, har utslippene i Norge økt med hele 3,5 prosent.

Volkswagen-frank behrens

Dieseljuks kan ha bidratt til dødsfall

02.12.2015

Volkswagens dieseljuks kan ifølge Natur & miljøs beregninger ha bidratt med rundt 4000 tonn ekstra NOx i lufta i Norge siden 2008. Amerikanske utregninger viser at dette kan ha bidratt til mellom 22 og 57 dødsfall.

Viser fra 157 til 168 av totalt 416 artikler

Relaterte tema