Du er her:

Man må tilbake til 1890-årene for å finne et tiår med like høye dødstall for rovdyr.

Man må tilbake til 1890-årene for å finne et tiår med like høye dødstall for rovdyr. Foto: Foto Josef Friedhuber/Istockphoto

1677 truede rovdyr drept siden 2000

Siden 2000 er 1677 store rovdyr registrert drept i Norge. Man må helt tilbake til 1890-årene for å finne et tiår med større dødstall for rovdyr. Lierne og Rendalen er kommunene der flest rovdyr drepes.

– Vi har en historisk sjanse til å sikre levedyktige bestander av rovdyrene i Norge, men risikerer nå å skyte bort denne muligheten, sier biolog og fagleder i Norges Naturvernforbund, Arnodd Håpnes.

Utrydningstruede bjørner, gauper, jerver og ulver skytes som aldri før i Norge. En gjennomgang Natur & miljø har gjennomført viser at nesten ni av ti drepte rovdyr er felt med tillatelse fra myndighetene. Av de 1677 rovdyrene som ligger inne i Rovbasen etter 2000 er 86 prosent felt i forbindelse med tillatt jakt.

I tillegg kommer den ulovlige jakten, som det ikke finnes sikre tall for. I en rapport fra Norsk institutt for naturforskning fremgår det at ulovlig jakt er den viktigste dødsårsaken for ulv i Skandinavia. Rovdyrforsker John Odden i Norsk institutt for naturforskning (NINA) anslår at mellom 5 og 15 prosent av gaupebestanden i Akershus og Østfold felles ulovlig hvert år.

Lierne på kommunetoppen
Lierne, Rendalen og Porsanger troner øverst på listen over kommuner med flest drepte rovdyr, tett fulgt av Målselv, Snåsa, Stor-Elvdal, Saltdal, Sør-Varanger, Nordreisa og Trysil. Vår undersøkelse viser at disse ti kommunene står for nærmere 20 prosent av de drepte rovdyrene. Ser vi på fylkene, drepes det flest rovdyr i Nord-Trøndelag, Hedmark og Nordland.

Image

I løpet av noen få uker denne vinteren ble 134 gauper skutt i kvotejakten. Det tilsvarer nesten en tredel den samlede norske bestanden. Man må helt tilbake til 1877 for å finne tilsvarende fellingstall.

Det dør også rekordmange bjørner i norsk natur. Fra 2007 til 2009 ble mellom 11 og 18 bjørner drept hvert år. Hittil i år er 9 bjørner drept. Ikke siden begynnelsen av forrige århundre har det vært drept flere bjørner i Norge. For ulv må man tilbake til 1940-tallet for å finne en større avskyting enn det siste tiåret, mens man må helt tilbake til 1890-årene for å finne tilsvarende tall for jerv.

Ekstrem risiko for utryddelse
Samtlige fire store rovdyr står som utrydningstruede på den norske rødlisten, men hvor truet de er varierer. Gaupe og jerv ligger begge over bestandsmålet som Stortinget har vedtatt, mens ulv og bjørn ligger under. Verst stilt er ulven. Den er kritisk truet, noe som innebærer en ekstremt høy risiko for at arten skal dø ut i løpet av de tre neste generasjonene, ifølge Norsk Rødliste 2006. Den norske ulvestammen har økt langsomt de siste årene. Det er nå mellom 31 og 37 ulver i Norge. Siden 2000 er det drept 62 ulver i Norge.

Hvordan rovdyrene tåler den betydelige jakten, er det delte meninger om.

– Det har vært en historisk høy beskatning av alle de fire store rovdyrene i Norge, men jeg vil ikke si at bestandene ikke tåler beskatningen. Jerv og gaupe ligger godt over bestandsmålet, og det har også blitt flere ulver og bjørner i Norge de siste årene, sier Morten Kjørstad i Rovdata, Regjeringens nyopprettede senter for kunnskap om norske rovdyr.

– Skytes altfor mye
Fagleder Håpnes i Naturvernforbundet er ikke helt enig.

– Det skytes altfor mye ulv og bjørn. Ulvebestanden er minimal og befinner seg i en kritisk oppbyggingsfase, og bjørnebestanden ligger langt under det Stortinget har satt som mål. At vi har ulv og bjørn i Norge skyldes at nabolandene våre forvalter disse truede dyrene på en annen måte. Slik kan vi ikke fortsette. Norge er forpliktet til å sikre levedyktige bestander av alle arter, både gjennom internasjonale avtaler og eget lovverk.

Hadde vi satt opp et gjerde på grensen, ville ulven og bjørnen gått utryddelsen i møte her i Norge, sier Håpnes.

Håpnes etterlyser en debatt om arealfordeling mellom rovdyr og sau.

– Sauenæringen må i større grad tilpasse seg til rovdyr i områder der rovdyr har forkjørsrett, sier Håpnes.

– Følelser - ikke fakta
Han får støtte fra rovdyrforsker Odden i NINA.

– Vi kommer ikke til å få noen reell nedgang i tapstallene før vi gjør noe med saueholdet, sier Odden.

– Tap av sau brukes nå som argument for å redusere bestandsmålene for ulv og bjørn. Dette handler lite om fakta og mye om følelser. I Sør-Norge vil ikke en reduksjon av bestandsmålene nødvendigvis føre til reduserte tap av sau. Det er nesten ikke frittgående sau i ulvesonen eller i områdene med binner øst i Hedmark. Sauene som blir tatt av ulv og bjørn befinner seg i hovedsak vest for Glomma. De tas ikke av ynglende binner og tisper, men av unge streifdyr som uansett vil komme, sier Odden.

Tar 1,75 prosent av sauene
Likevel brukes tap av sau som fremste argument for å redusere bestandsmålene for ulv og bjørn. De fem siste årene har ulven og bjørnen tatt henholdsvis 3 og 16 prosent av sauene som er erstattet som tatt av rovdyr. Det slippes cirka 2 millioner sau hvert år på utmarksbeite i Norge. Av dem blir årlig snaue 35 000, eller 1,75 prosent, erstattet som tatt av de fire store rovdyrene. Det finnes ingen systematiske undersøkelser av andre dødsårsaker for sau på utmarksbeite, men man regner med at cirka 100 000 dør av sykdom, giftige planter, kulde og påkjørsler og annet. Det betyr at rovdyrene bare står for en fjerdedel av tapene.

Nyheter

Klimautslipp nettsak
Valg 2015

Museskritt mot bærekraftig hverdag

26.08.2015

Fra 2013 til 2014 ble Norges totale klimagassutslipp redusert med 0,15 prosent. Hver nordmann slapp ut 0,9 tonn CO2 mindre årlig i perioden 2011-2014 sammenlignet med 2007-2010. Det gir en prosentvis nedgang på 7,4 prosent per hode.

Avfall nettsak
Valg 2015

Fullere søppelkasser

24.08.2015

Nordmenn kaster stadig mer husholdningsavfall. De fire siste årene kastet hver og en av oss i snitt 437 kilo årlig. Det er 10 kilo mer enn i perioden 2007-2010.

Resirkulering nettsak
Valg 2015

Hvilken kommune gjenvant mest?

21.08.2015

Stadig mer avfall går til gjenvinning og energiproduksjon. I perioden 2011-2014 ble 9 prosent mer husholdningsavfall gjenvunnet sammenlignet med 2007-2010.

Strandsone nettsak(1)
Valg 2015

86 av 100 fikk bygge

19.08.2015

Antall dispensasjoner til nybygg i strandsonen, langs ferskvann og i andre områder med byggeforbud øker. Fra2011-2014 ble det gitt 852 flere dispensasjoner enn i perioden 2007-2010. Andelen dispensasjoner økte fra 75 prosent til 86 prosent.

Ordførerbilder

Med rett til å dispensere

10.08.2015

Forbudet mot bygging i strandsonen er ikke mye verdt når kommunestyret settes. Kommunepolitikere må ta skylden for at en lang rekke arter og naturtyper i dag er truet, mener biologiprofessor Dag Olav Hessen.

Illustration [Converted] tilpasset
Finn din kommune!

Miljøregnskap norske kommuner 2015

05.08.2015

Nedbygging av sårbar natur. Tusenvis av kjøretillatelser i skog og mark. Klimagassutslipp, avfall og strømforbruk. Lurer du på hvordan forholdene er der du bor? Natur & miljø har laget miljøprofil for alle norske kommuner. Finn din kommune her!

Lysefjorden No_limit-pictures Istockphoto
Valget 2015: Miljøregnskap for norske kommuner

Hva gjør din kommune for miljøet?

17.06.2015

Hvor mye kastes, hvor mye gjenvinnes, hvor mye slippes ut, hvor mange rovdyr drepes og hvor mange el-biler er det der du bor? Natur & miljø har laget en enkel miljøprofil for din kommune og sammenlignet innsatsen til dagens kommunepolitikere med deres forgjengere.

Strandsonebygg Kragerø 1

Der ingen skulle tro at noen får bo

16.06.2015

Det er forbudt å bygge i strandsonen, langs elver og i naturområder. Likevel får nesten alle som søker tillatelse. Tall Natur & miljø har undersøkt viser at kommunene sier ja til 86 av 100 nybygg i områder med byggeforbud.

P1020466

Hverken topp eller Bonn

11.06.2015

Alle virker mellomfornøyde med utfallet av klimaforhandlingene i Bonn. Det lover godt frem mot høstens forhandlinger, mener Norges sjefforhandler Aslak Brun.

Reifsnyder djoghlaf

- Utkast til klimaavtale klart i oktober

11.06.2015

Lederne for forhandlingene om en ny klimaavtale møtte pressen i Bonn i dag. De er fornøyde med prosessen og fremgangen, og ønsker å ha et forslag til klimaavtale klart i god tid før klimatoppmøtet i Paris i desember.

P1020408

Positive til klimatiltak

10.06.2015

Nær 70 prosent av de spurte mener tiltak for å hindre klimaendringer vil øke deres livskvalitet. Det viser en undersøkelse som ble lagt fram under klimaforhandlingene i Bonn onsdag.

Viser fra 181 til 192 av totalt 416 artikler

Relaterte tema