Hvorfor er det så vanskelig å bruke søppelkassa?
20.04.2018
Det er ikke mangel på informasjon. Det er ikke det at vi ikke forstår. Likevel forsøples naturen hver eneste dag av plast vi lett kunne puttet i søppelkassa.
Man må tilbake til 1890-årene for å finne et tiår med like høye dødstall for rovdyr. Foto: Foto Josef Friedhuber/Istockphoto
– Vi har en historisk sjanse til å sikre levedyktige bestander av rovdyrene i Norge, men risikerer nå å skyte bort denne muligheten, sier biolog og fagleder i Norges Naturvernforbund, Arnodd Håpnes.
Utrydningstruede bjørner, gauper, jerver og ulver skytes som aldri før i Norge. En gjennomgang Natur & miljø har gjennomført viser at nesten ni av ti drepte rovdyr er felt med tillatelse fra myndighetene. Av de 1677 rovdyrene som ligger inne i Rovbasen etter 2000 er 86 prosent felt i forbindelse med tillatt jakt.
I tillegg kommer den ulovlige jakten, som det ikke finnes sikre tall for. I en rapport fra Norsk institutt for naturforskning fremgår det at ulovlig jakt er den viktigste dødsårsaken for ulv i Skandinavia. Rovdyrforsker John Odden i Norsk institutt for naturforskning (NINA) anslår at mellom 5 og 15 prosent av gaupebestanden i Akershus og Østfold felles ulovlig hvert år.
Lierne på kommunetoppen
Lierne, Rendalen og Porsanger troner øverst på listen over kommuner med flest drepte rovdyr, tett fulgt av Målselv, Snåsa, Stor-Elvdal, Saltdal, Sør-Varanger, Nordreisa og Trysil. Vår undersøkelse viser at disse ti kommunene står for nærmere 20 prosent av de drepte rovdyrene. Ser vi på fylkene, drepes det flest rovdyr i Nord-Trøndelag, Hedmark og Nordland.
I løpet av noen få uker denne vinteren ble 134 gauper skutt i kvotejakten. Det tilsvarer nesten en tredel den samlede norske bestanden. Man må helt tilbake til 1877 for å finne tilsvarende fellingstall.
Det dør også rekordmange bjørner i norsk natur. Fra 2007 til 2009 ble mellom 11 og 18 bjørner drept hvert år. Hittil i år er 9 bjørner drept. Ikke siden begynnelsen av forrige århundre har det vært drept flere bjørner i Norge. For ulv må man tilbake til 1940-tallet for å finne en større avskyting enn det siste tiåret, mens man må helt tilbake til 1890-årene for å finne tilsvarende tall for jerv.
Ekstrem risiko for utryddelse
Samtlige fire store rovdyr står som utrydningstruede på den norske rødlisten, men hvor truet de er varierer. Gaupe og jerv ligger begge over bestandsmålet som Stortinget har vedtatt, mens ulv og bjørn ligger under. Verst stilt er ulven. Den er kritisk truet, noe som innebærer en ekstremt høy risiko for at arten skal dø ut i løpet av de tre neste generasjonene, ifølge Norsk Rødliste 2006. Den norske ulvestammen har økt langsomt de siste årene. Det er nå mellom 31 og 37 ulver i Norge. Siden 2000 er det drept 62 ulver i Norge.
Hvordan rovdyrene tåler den betydelige jakten, er det delte meninger om.
– Det har vært en historisk høy beskatning av alle de fire store rovdyrene i Norge, men jeg vil ikke si at bestandene ikke tåler beskatningen. Jerv og gaupe ligger godt over bestandsmålet, og det har også blitt flere ulver og bjørner i Norge de siste årene, sier Morten Kjørstad i Rovdata, Regjeringens nyopprettede senter for kunnskap om norske rovdyr.
– Skytes altfor mye
Fagleder Håpnes i Naturvernforbundet er ikke helt enig.
– Det skytes altfor mye ulv og bjørn. Ulvebestanden er minimal og befinner seg i en kritisk oppbyggingsfase, og bjørnebestanden ligger langt under det Stortinget har satt som mål. At vi har ulv og bjørn i Norge skyldes at nabolandene våre forvalter disse truede dyrene på en annen måte. Slik kan vi ikke fortsette. Norge er forpliktet til å sikre levedyktige bestander av alle arter, både gjennom internasjonale avtaler og eget lovverk.
Hadde vi satt opp et gjerde på grensen, ville ulven og bjørnen gått utryddelsen i møte her i Norge, sier Håpnes.
Håpnes etterlyser en debatt om arealfordeling mellom rovdyr og sau.
– Sauenæringen må i større grad tilpasse seg til rovdyr i områder der rovdyr har forkjørsrett, sier Håpnes.
– Følelser - ikke fakta
Han får støtte fra rovdyrforsker Odden i NINA.
– Vi kommer ikke til å få noen reell nedgang i tapstallene før vi gjør noe med saueholdet, sier Odden.
– Tap av sau brukes nå som argument for å redusere bestandsmålene for ulv og bjørn. Dette handler lite om fakta og mye om følelser. I Sør-Norge vil ikke en reduksjon av bestandsmålene nødvendigvis føre til reduserte tap av sau. Det er nesten ikke frittgående sau i ulvesonen eller i områdene med binner øst i Hedmark. Sauene som blir tatt av ulv og bjørn befinner seg i hovedsak vest for Glomma. De tas ikke av ynglende binner og tisper, men av unge streifdyr som uansett vil komme, sier Odden.
Tar 1,75 prosent av sauene
Likevel brukes tap av sau som fremste argument for å redusere bestandsmålene for ulv og bjørn. De fem siste årene har ulven og bjørnen tatt henholdsvis 3 og 16 prosent av sauene som er erstattet som tatt av rovdyr. Det slippes cirka 2 millioner sau hvert år på utmarksbeite i Norge. Av dem blir årlig snaue 35 000, eller 1,75 prosent, erstattet som tatt av de fire store rovdyrene. Det finnes ingen systematiske undersøkelser av andre dødsårsaker for sau på utmarksbeite, men man regner med at cirka 100 000 dør av sykdom, giftige planter, kulde og påkjørsler og annet. Det betyr at rovdyrene bare står for en fjerdedel av tapene.
20.04.2018
Det er ikke mangel på informasjon. Det er ikke det at vi ikke forstår. Likevel forsøples naturen hver eneste dag av plast vi lett kunne puttet i søppelkassa.
19.04.2018
Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.
19.04.2018
Oppskrift på plastplukkevanter med Naturvernforbundet-logo
13.04.2018
Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.
07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017
Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.
31.10.2017
Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?
30.10.2017
Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.
27.08.2017
Jorda står overfor to store miljøproblemer, global oppvarmig og utryddelse av arter og naturtyper, og det begynner å haste med å løse dem.
27.07.2017
Hverken Jonas Gahr Støre (Ap) eller Erna Solberg (H) har planer om å gjennomføre det grønne skiftet de fire neste årene. Begge trenger hjelp av andre partier om miljøpolitikken skal møte klima- og miljøproblemene vi er stilt overfor, ifølge Naturvernforbundets miljøpanel.
27.07.2017
Hverken Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre kommer til makten uten å samarbeide med ett eller flere av de andre partiene. Det kan gi små partier mye makt, men hvor dyrt vil de selge seg, og hvilke miljøkrav vil de stille for å støtte en statsminister?
27.07.2017
Vil Jonas Gahr Støre lede Norge inn i det grønne skiftet om han blir statsminister? I Natur & miljøs statsministerduell svarer han selv. – Jonas Gahr Støre forsøker å fremstå som en grønn politiker, men overbeviser oss ikke, skriver Naturvernforbundets miljøpanel i sin bedømmelse av Støres svar.
27.07.2017
Hva kommer Erna Solberg til å gjøre med miljøet, hvis hun fortsetter som statsminister etter valget? Natur & miljø har utfordret henne til å svare på akkurat det. – Erna Solberg bruker mange fine ord, men kommer med få konkrete tiltak og lite forpliktende politikk, sier Naturvernforbundets miljøpanel i sin bedømmelse av Solbergs svar.