Du er her:

Man må tilbake til 1890-årene for å finne et tiår med like høye dødstall for rovdyr.

Man må tilbake til 1890-årene for å finne et tiår med like høye dødstall for rovdyr. Foto: Foto Josef Friedhuber/Istockphoto

1677 truede rovdyr drept siden 2000

Siden 2000 er 1677 store rovdyr registrert drept i Norge. Man må helt tilbake til 1890-årene for å finne et tiår med større dødstall for rovdyr. Lierne og Rendalen er kommunene der flest rovdyr drepes.

– Vi har en historisk sjanse til å sikre levedyktige bestander av rovdyrene i Norge, men risikerer nå å skyte bort denne muligheten, sier biolog og fagleder i Norges Naturvernforbund, Arnodd Håpnes.

Utrydningstruede bjørner, gauper, jerver og ulver skytes som aldri før i Norge. En gjennomgang Natur & miljø har gjennomført viser at nesten ni av ti drepte rovdyr er felt med tillatelse fra myndighetene. Av de 1677 rovdyrene som ligger inne i Rovbasen etter 2000 er 86 prosent felt i forbindelse med tillatt jakt.

I tillegg kommer den ulovlige jakten, som det ikke finnes sikre tall for. I en rapport fra Norsk institutt for naturforskning fremgår det at ulovlig jakt er den viktigste dødsårsaken for ulv i Skandinavia. Rovdyrforsker John Odden i Norsk institutt for naturforskning (NINA) anslår at mellom 5 og 15 prosent av gaupebestanden i Akershus og Østfold felles ulovlig hvert år.

Lierne på kommunetoppen
Lierne, Rendalen og Porsanger troner øverst på listen over kommuner med flest drepte rovdyr, tett fulgt av Målselv, Snåsa, Stor-Elvdal, Saltdal, Sør-Varanger, Nordreisa og Trysil. Vår undersøkelse viser at disse ti kommunene står for nærmere 20 prosent av de drepte rovdyrene. Ser vi på fylkene, drepes det flest rovdyr i Nord-Trøndelag, Hedmark og Nordland.

Image

I løpet av noen få uker denne vinteren ble 134 gauper skutt i kvotejakten. Det tilsvarer nesten en tredel den samlede norske bestanden. Man må helt tilbake til 1877 for å finne tilsvarende fellingstall.

Det dør også rekordmange bjørner i norsk natur. Fra 2007 til 2009 ble mellom 11 og 18 bjørner drept hvert år. Hittil i år er 9 bjørner drept. Ikke siden begynnelsen av forrige århundre har det vært drept flere bjørner i Norge. For ulv må man tilbake til 1940-tallet for å finne en større avskyting enn det siste tiåret, mens man må helt tilbake til 1890-årene for å finne tilsvarende tall for jerv.

Ekstrem risiko for utryddelse
Samtlige fire store rovdyr står som utrydningstruede på den norske rødlisten, men hvor truet de er varierer. Gaupe og jerv ligger begge over bestandsmålet som Stortinget har vedtatt, mens ulv og bjørn ligger under. Verst stilt er ulven. Den er kritisk truet, noe som innebærer en ekstremt høy risiko for at arten skal dø ut i løpet av de tre neste generasjonene, ifølge Norsk Rødliste 2006. Den norske ulvestammen har økt langsomt de siste årene. Det er nå mellom 31 og 37 ulver i Norge. Siden 2000 er det drept 62 ulver i Norge.

Hvordan rovdyrene tåler den betydelige jakten, er det delte meninger om.

– Det har vært en historisk høy beskatning av alle de fire store rovdyrene i Norge, men jeg vil ikke si at bestandene ikke tåler beskatningen. Jerv og gaupe ligger godt over bestandsmålet, og det har også blitt flere ulver og bjørner i Norge de siste årene, sier Morten Kjørstad i Rovdata, Regjeringens nyopprettede senter for kunnskap om norske rovdyr.

– Skytes altfor mye
Fagleder Håpnes i Naturvernforbundet er ikke helt enig.

– Det skytes altfor mye ulv og bjørn. Ulvebestanden er minimal og befinner seg i en kritisk oppbyggingsfase, og bjørnebestanden ligger langt under det Stortinget har satt som mål. At vi har ulv og bjørn i Norge skyldes at nabolandene våre forvalter disse truede dyrene på en annen måte. Slik kan vi ikke fortsette. Norge er forpliktet til å sikre levedyktige bestander av alle arter, både gjennom internasjonale avtaler og eget lovverk.

Hadde vi satt opp et gjerde på grensen, ville ulven og bjørnen gått utryddelsen i møte her i Norge, sier Håpnes.

Håpnes etterlyser en debatt om arealfordeling mellom rovdyr og sau.

– Sauenæringen må i større grad tilpasse seg til rovdyr i områder der rovdyr har forkjørsrett, sier Håpnes.

– Følelser - ikke fakta
Han får støtte fra rovdyrforsker Odden i NINA.

– Vi kommer ikke til å få noen reell nedgang i tapstallene før vi gjør noe med saueholdet, sier Odden.

– Tap av sau brukes nå som argument for å redusere bestandsmålene for ulv og bjørn. Dette handler lite om fakta og mye om følelser. I Sør-Norge vil ikke en reduksjon av bestandsmålene nødvendigvis føre til reduserte tap av sau. Det er nesten ikke frittgående sau i ulvesonen eller i områdene med binner øst i Hedmark. Sauene som blir tatt av ulv og bjørn befinner seg i hovedsak vest for Glomma. De tas ikke av ynglende binner og tisper, men av unge streifdyr som uansett vil komme, sier Odden.

Tar 1,75 prosent av sauene
Likevel brukes tap av sau som fremste argument for å redusere bestandsmålene for ulv og bjørn. De fem siste årene har ulven og bjørnen tatt henholdsvis 3 og 16 prosent av sauene som er erstattet som tatt av rovdyr. Det slippes cirka 2 millioner sau hvert år på utmarksbeite i Norge. Av dem blir årlig snaue 35 000, eller 1,75 prosent, erstattet som tatt av de fire store rovdyrene. Det finnes ingen systematiske undersøkelser av andre dødsårsaker for sau på utmarksbeite, men man regner med at cirka 100 000 dør av sykdom, giftige planter, kulde og påkjørsler og annet. Det betyr at rovdyrene bare står for en fjerdedel av tapene.

Nyheter

Rasmus Hansson
Natur & miljøs partilederutspørring

Rasmus Hansson, Miljøpartiet De Grønne

27.07.2017

Vil Miljøpartiet De Grønne støtte Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre som statsminister, hvis de får sjansen etter valget 2017? Og hvilke miljøsaker vil de kreve gjennomslag for? Vi har spurt Rasmus Hansson.

Trine Skei Grande
Natur & miljøs partilederutspørring

Trine Skei Grande, Venstre

27.07.2017

Her er miljøkravene Trine Skei Grande og Venstre vil stille for å støtte Erna Solberg som statsminister etter valget 2017.

Knut Arild Hareide
Natur & miljøs partilederutspørring

Knut Arild Hareide, Kristelig Folkeparti

27.07.2017

Hvilken regjering vil egentlig Knut Arild Hareide fra KrF støtte etter valget 2017, og hvilke miljøsaker vil han kreve gjennomslag for? Svarene finner du her.

Bjørnar Moxnes
Natur & miljøs partilederutspørring

Bjørnar Moxnes, Rødt

27.07.2017

Hva vil Bjørnar Moxnes fra Rødt kreve for å støtte en regjering, og vil han støtte Jonas Gahr Støre som statsminister om partiet kommer på Stortinget etter valget 2017? Vi har bedt Moxnes svare.

Trygve Slagsvold Vedum
Natur & miljøs partilederutspørring

Trygve Slagsvold Vedum, Senterpartiet

27.07.2017

Les Trygve Slagsvold Vedums og Senterpartiets viktigste miljøkrav for å støtte Jonas Gahr Støre som statsminister etter valget 2017.

Siv Jensen
Natur & miljøs partilederutspørring

Siv Jensen, Fremskrittspartiet

27.07.2017

Hvilken miljøpolitikk står Siv Jensen og Fremskrittspartiet for, og vil hun stille miljøkrav for å støtte Erna Solberg som statsminister etter valget 2017? Her finner du Jensens svar.

Tema Grønt skifte nett

Åtte trinn til et grønt skifte

27.07.2017

En. To. Tre. Fire. Fem. Seks. Sju. Åtte. Det grønne skiftet er bare noen trinn unna. Helga Lerkelund har selv tvilt, men nå er hun overbevist. – Det grønne skiftet er mulig, og det skjer nå!

Puddiken
KUTT BILREISER

Vår store dårlige samvittighet

27.07.2017

Bilen er vår største, dårlige miljøsamvittighet. Alle vet at bilkjøring fører med seg miljøproblemer. Men hva kan vi gjøre med det?

Maria
KUTT BILREISER

Jeg sykler, så klart!

27.07.2017

Maria Andersen smiler der hun sitter med kaffekoppen i hendene. Det er en helt vanlig dag på jobb i midten av januar, og på Sagene i Oslo er gatene dekket av snø og is. Det er skikkelig holkeføre, og folk går i pingvingange bortover fortauene. Men Maria sykler.

Viser fra 97 til 108 av totalt 403 artikler

Relaterte tema