Du er her:

Overfiske, matmangel og endringer i havets økosystemer går hardt ut oiver lundefuglen. De siste tretti årene er bestanden i Norge Halvert.  Foto: Sven Hoppe/Istockphoto

Overfiske, matmangel og endringer i havets økosystemer går hardt ut oiver lundefuglen. De siste tretti årene er bestanden i Norge Halvert. Foto: Sven Hoppe/Istockphoto.

2010 – året da utryddelsen fortsetter

I 2010, året da utryddelsen av arter skulle stanse, vil det bli fisket titusener av tonn med truede fiskeslag. Unike gammelskoger vil bli hugget, med støtte fra staten. Ødeleggelsen av tareskoger vil fortsette, og det vil bli bygget i sårbar natur. Det kan koste oss dyrt ifølge ny forskning.

2010 er året da FN retter søkelyset mot klodens naturarv, mangfoldet av arter og økosystemer som alt liv er avhengig av. Det er året da Norge og de fleste andre land har lovet å stanse utryddelsen av arter – og det er året det blir klart at det ikke vil gå.

Gamle problemer – nye mål
2010 er også året for nye mål. I oktober samles verdens land i Japan for å bli enige om nye mål som skal settes for klodens naturmangfold i 2020. Det skjer under toppmøtet i konvensjonen for biologisk mangfold (CBD). Miljøvernminister Erik Solheim lanserte nylig sitt forslag.

– Vi må få til en halvering av antall truede arter på rødlisten. Det er foreløpig min idé, og dette må diskuteres i regjeringen, sier Solheim.

Skal han lykkes, har han mye å diskutere med sine regjeringspartnere. I 2010 fortsetter Norge å tære på det økonomen Pavan Sukhdev kaller naturkapital. Sukhdev tok seg to år fri, uten lønn, fra Deutsche Bank for å lede en internasjonal studie av verdien til verdens økosystemer. Hans team har regnet på hva tap av arter koster oss.

Taper 11–25 milliarder årlig
– Ifølge våre beregninger taper vi naturkapital til en verdi av 1 300 til 3 100 milliarder euro (11 000 til 25 000 milliarder kroner)årlig. Dette gjelder bare økosystemer på landjorda, i hovedsak avskoging. Tap på grunn av ødelagte marine økosystemer kommer i tillegg. Det er grunnleggende feil og mangler ved vår økonomiske modell som gjør at tap av naturkapital ikke synes i regnskapene, sa Sukhdev da han besøkte Trondheimskonferansen i begynnelsen av februar, ifølge NTB.

Milliarder går tapt
I Norge er det regnet lite på hvor mye av denne naturkapitalen som går tapt. Forskere ved Norsk institutt for vannforskning har antydet at Norge trolig taper milliarder årlig på grunn av den pågående ødeleggelsen av tareskogene.

I en lang rekke fiskerier har fangstene falt dramatisk de siste tiårene. En konsekvens av endringene i havets økosystemer er betydelige tap for norske fiskere, en annen er dramatiske reduksjoner hos en rekke sjøfugler, som lunde og lomvi. 

– Et samfunnsproblem
Direktør Janne Solli i Direktoratet for naturforvaltning mener at tap av arter er et samfunnsproblem.

– Vi må slutte å se på tapet av naturmangfold kun som et miljøproblem. Dette er en utfordring som griper inn i alle samfunnssektorer. Tapet av mangfold er derfor et samfunnsproblem som det vil koste oss dyrt å ignorere, sier Sollie.

Sukhdev mener at regningen må sendes til den som forbruker naturkapitalen, enten det er nasjoner eller private selskaper. I Norge ville i tilfelle en stor regning måtte sendes til landbruket. Ifølge rødlisten er 2912 arter truet på grunn av arealpåvirkninger i skog- og jordbruket. I alt står 3800 arter på rødlisten. Til sammenligning er bare 183 arter i Norge rødlistet som følge av klimaendringene.

Regimeskifte med ny lov
1. januar trådte den nye naturmangfoldloven i kraft. Den blir et av regjeringens viktigste verktøy for å stanse tapet i naturkapitalen. Loven åpner blant annet for å gi særlig beskyttelse til prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Mot slutten av 2010 skal regjeringen velge ut de første kandidatene.

– Naturmangfoldloven gir et regimeskifte. Når arter eller naturtyper er vurdert som utrydningstruet, må myndighetene heretter vurdere om det skal iverksettes tiltak. Jeg tror dette vil føre oss tre skritt frem, sier seniorrådgiver Kristin Thorsrud Teien i Miljøverndepartementet.

Nyheter

Dyrkeprosjektet på Vaterland ble etablert av Helene Gallis i Nabolagshager, på oppdrag fra Bymiljøetaten Foto Monica Løvdahl
BRUK MATVETT

Gallis i eventyrland

27.07.2017

Helene (39) var oppgitt og frustrert over hvor lite som ble gjort for miljøet. Men så oppdaget hun en skjult inngang som viste henne veien til et grønt byliv.

Terje_AsahidakeJapan_Moran_1004953
BRUK MATVETT

— Vi må spise mindre kjøtt

27.07.2017

Snøbrettlegenden Terje Håkonsen er opptatt av hva han putter i kroppen. Han er en av mange som mener det er lurt å spise mindre kjøtt generelt, men også mer bærekraftig kjøtt når man først velger det.

Stortinget,_Oslo,_Norway_(cropped) Foto Stortinget

Hvem skal få din stemme?

27.07.2017

Lofoten med oljeplattformer, vernede elver lagt i rør, tidenes ulveslakt og økte klimagassutslipp? Eller skal vi endelig komme i gang med det grønne skiftet? Hva som skjer de fire neste årene avgjøres av hva du stemmer ved høstens valg.

DSC_2148

Hva er det med Silje Ask Lundberg?

24.05.2017

Hva er det med havet? Hva er det med Lofoten, Vesterålen og Senja? Hva er det med Silje Ask Lundberg, som får Norges eldste miljøorganisasjon til å reise seg i stående applaus?

DSC_2540

Havets Røst

10.05.2017

Du kan ikke forstå det uten å ha vært der. Uten å ha sett fiskerne, som rolig går langs kaiene i røde og blå kjeledresser, uten å ha hørt skrikene fra tusenvis av krykkjer, kjent lukten av torsk som tørker. Og du forstår det nok ikke helt, da heller. Men det du forstår, er at for folk på Røst er havet alt.

IStock_76607555_XLARGE Foto Jezperklauzen Istockphoto

Se tosken, se torsken

24.04.2017 | Sist oppdatert: 24.04.2017

Har du hørt historien om de tre små fisk … Ja, du har kanskje hørt at de endte sine liv i en fiskehandlers disk. Men visste du at kysttorsken er kjempeviktig for livet langs norskekysten

DSC_2672

Strender fulle av plast

14.04.2017

Plastforsøpling er i ferd med å bli et av våre største miljøproblemer. Det har Kystlotteriet og elevene på Glemmen videregående skole tenkt å gjøre noe med.

Kjøttmeis 8 foto Jean-Daniel Echenard CC

Spiser kilovis av insekter

24.02.2017 | Sist oppdatert: 16.05.2020

Gjett hvordan hagen, parken eller skogen din ville sett ut uten kjøttmeis og andre småfugler! De ville blitt invadert av insekter.

Eibe_2009

Den gir oss alt vi har

19.01.2017

Alt vi har, stammer fra naturen. Den gir oss ressursene vi trenger for å leve, utvikle oss, bygge og bo. Den gir oss livsnødvendigheter som ren luft, rent vann og mat. Den gir oss grunnlaget for vår industri, vår produksjon og vårt forbruk. Så hvorfor tenker vi ikke mer på hva naturen faktisk gir oss? Og hvorfor tar vi ikke bedre vare på den?

DSC_1571

Smir så det holder

05.01.2017

Det er nesten magisk. En smed kjenner stålets hemmelighet og kan fikse det meste som er laget av metall. Men nå er hemmeligheten deres «stjålet» – og misbrukt på det groveste.

E6T43R Foto Nature Photographers Ltd  Alamy Stock Photo

Nattens effektive myggjeger

24.11.2016 | Sist oppdatert: 24.04.2017

Hver flaggermus fanger mellom tusenvis av mygg og andre insekter hvert døgn. Når du går og legger deg, flyr de skrikende ut i natten på jakt. Men du kan ikke høre dem.

Viser fra 109 til 120 av totalt 397 artikler