Du er her:

Overfiske, matmangel og endringer i havets økosystemer går hardt ut oiver lundefuglen. De siste tretti årene er bestanden i Norge Halvert.  Foto: Sven Hoppe/Istockphoto

Overfiske, matmangel og endringer i havets økosystemer går hardt ut oiver lundefuglen. De siste tretti årene er bestanden i Norge Halvert. Foto: Sven Hoppe/Istockphoto.

2010 – året da utryddelsen fortsetter

I 2010, året da utryddelsen av arter skulle stanse, vil det bli fisket titusener av tonn med truede fiskeslag. Unike gammelskoger vil bli hugget, med støtte fra staten. Ødeleggelsen av tareskoger vil fortsette, og det vil bli bygget i sårbar natur. Det kan koste oss dyrt ifølge ny forskning.

2010 er året da FN retter søkelyset mot klodens naturarv, mangfoldet av arter og økosystemer som alt liv er avhengig av. Det er året da Norge og de fleste andre land har lovet å stanse utryddelsen av arter – og det er året det blir klart at det ikke vil gå.

Gamle problemer – nye mål
2010 er også året for nye mål. I oktober samles verdens land i Japan for å bli enige om nye mål som skal settes for klodens naturmangfold i 2020. Det skjer under toppmøtet i konvensjonen for biologisk mangfold (CBD). Miljøvernminister Erik Solheim lanserte nylig sitt forslag.

– Vi må få til en halvering av antall truede arter på rødlisten. Det er foreløpig min idé, og dette må diskuteres i regjeringen, sier Solheim.

Skal han lykkes, har han mye å diskutere med sine regjeringspartnere. I 2010 fortsetter Norge å tære på det økonomen Pavan Sukhdev kaller naturkapital. Sukhdev tok seg to år fri, uten lønn, fra Deutsche Bank for å lede en internasjonal studie av verdien til verdens økosystemer. Hans team har regnet på hva tap av arter koster oss.

Taper 11–25 milliarder årlig
– Ifølge våre beregninger taper vi naturkapital til en verdi av 1 300 til 3 100 milliarder euro (11 000 til 25 000 milliarder kroner)årlig. Dette gjelder bare økosystemer på landjorda, i hovedsak avskoging. Tap på grunn av ødelagte marine økosystemer kommer i tillegg. Det er grunnleggende feil og mangler ved vår økonomiske modell som gjør at tap av naturkapital ikke synes i regnskapene, sa Sukhdev da han besøkte Trondheimskonferansen i begynnelsen av februar, ifølge NTB.

Milliarder går tapt
I Norge er det regnet lite på hvor mye av denne naturkapitalen som går tapt. Forskere ved Norsk institutt for vannforskning har antydet at Norge trolig taper milliarder årlig på grunn av den pågående ødeleggelsen av tareskogene.

I en lang rekke fiskerier har fangstene falt dramatisk de siste tiårene. En konsekvens av endringene i havets økosystemer er betydelige tap for norske fiskere, en annen er dramatiske reduksjoner hos en rekke sjøfugler, som lunde og lomvi. 

– Et samfunnsproblem
Direktør Janne Solli i Direktoratet for naturforvaltning mener at tap av arter er et samfunnsproblem.

– Vi må slutte å se på tapet av naturmangfold kun som et miljøproblem. Dette er en utfordring som griper inn i alle samfunnssektorer. Tapet av mangfold er derfor et samfunnsproblem som det vil koste oss dyrt å ignorere, sier Sollie.

Sukhdev mener at regningen må sendes til den som forbruker naturkapitalen, enten det er nasjoner eller private selskaper. I Norge ville i tilfelle en stor regning måtte sendes til landbruket. Ifølge rødlisten er 2912 arter truet på grunn av arealpåvirkninger i skog- og jordbruket. I alt står 3800 arter på rødlisten. Til sammenligning er bare 183 arter i Norge rødlistet som følge av klimaendringene.

Regimeskifte med ny lov
1. januar trådte den nye naturmangfoldloven i kraft. Den blir et av regjeringens viktigste verktøy for å stanse tapet i naturkapitalen. Loven åpner blant annet for å gi særlig beskyttelse til prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Mot slutten av 2010 skal regjeringen velge ut de første kandidatene.

– Naturmangfoldloven gir et regimeskifte. Når arter eller naturtyper er vurdert som utrydningstruet, må myndighetene heretter vurdere om det skal iverksettes tiltak. Jeg tror dette vil føre oss tre skritt frem, sier seniorrådgiver Kristin Thorsrud Teien i Miljøverndepartementet.

Nyheter

IStock-1132370423 Foto Istockphoto

Ulovlig fiske ute av kontroll

16.12.2020

Det foregår et omfattende ulovlig fiske i Norge, til tross for at norske farvann er blant de best regulerte i verden. Det er anslått at mellom fem og ti prosent av alt som fanges ikke blir registrert. Det kan ramme sårbare og truede arter.

Hav redusert foto alekseystemmer Istockphoto

En annen historie om havet

09.12.2020

Det er mange historier om havet. Denne handler om hvordan fiskebestandene langs kysten har blitt utarmet og hvordan en rekke arter er utryddet fra fjorder hvor de har levd i uminnelige tider. Men dette er også historien om hvordan livet kan vende tilbake til norskekysten.

DSC_6483

Historisk klimastrid i Høyesterett

30.11.2020 | Sist oppdatert: 30.11.2020

Klimasøksmålet er nylig behandlet i Høyesterett. En plenumsbehandling i Høyesterett er sjeldne saker, og viser hvor prinsipiell saken er. Men søksmålet i Norge er langt fra den eneste klimarettssaken som pågår.

Klokke på Aker brygge red foto AleksandarGeorgiev istockphoto

Klokken tikker for Oslofjorden

17.11.2020

For hundre år siden var Oslofjorden full av liv. Det yret av fisk, hvaler fulgte sildestimene inn i fjorden, og i dypet lurte store haier. Nå er hvalene og haiene borte, kysttorsken er nær kollaps og døde soner med livløst vann har vokst. Klokken tikker for Oslofjorden.

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Viser fra 25 til 36 av totalt 397 artikler