Du er her:

Overfiske, matmangel og endringer i havets økosystemer går hardt ut oiver lundefuglen. De siste tretti årene er bestanden i Norge Halvert.  Foto: Sven Hoppe/Istockphoto

Overfiske, matmangel og endringer i havets økosystemer går hardt ut oiver lundefuglen. De siste tretti årene er bestanden i Norge Halvert. Foto: Sven Hoppe/Istockphoto.

2010 – året da utryddelsen fortsetter

I 2010, året da utryddelsen av arter skulle stanse, vil det bli fisket titusener av tonn med truede fiskeslag. Unike gammelskoger vil bli hugget, med støtte fra staten. Ødeleggelsen av tareskoger vil fortsette, og det vil bli bygget i sårbar natur. Det kan koste oss dyrt ifølge ny forskning.

2010 er året da FN retter søkelyset mot klodens naturarv, mangfoldet av arter og økosystemer som alt liv er avhengig av. Det er året da Norge og de fleste andre land har lovet å stanse utryddelsen av arter – og det er året det blir klart at det ikke vil gå.

Gamle problemer – nye mål
2010 er også året for nye mål. I oktober samles verdens land i Japan for å bli enige om nye mål som skal settes for klodens naturmangfold i 2020. Det skjer under toppmøtet i konvensjonen for biologisk mangfold (CBD). Miljøvernminister Erik Solheim lanserte nylig sitt forslag.

– Vi må få til en halvering av antall truede arter på rødlisten. Det er foreløpig min idé, og dette må diskuteres i regjeringen, sier Solheim.

Skal han lykkes, har han mye å diskutere med sine regjeringspartnere. I 2010 fortsetter Norge å tære på det økonomen Pavan Sukhdev kaller naturkapital. Sukhdev tok seg to år fri, uten lønn, fra Deutsche Bank for å lede en internasjonal studie av verdien til verdens økosystemer. Hans team har regnet på hva tap av arter koster oss.

Taper 11–25 milliarder årlig
– Ifølge våre beregninger taper vi naturkapital til en verdi av 1 300 til 3 100 milliarder euro (11 000 til 25 000 milliarder kroner)årlig. Dette gjelder bare økosystemer på landjorda, i hovedsak avskoging. Tap på grunn av ødelagte marine økosystemer kommer i tillegg. Det er grunnleggende feil og mangler ved vår økonomiske modell som gjør at tap av naturkapital ikke synes i regnskapene, sa Sukhdev da han besøkte Trondheimskonferansen i begynnelsen av februar, ifølge NTB.

Milliarder går tapt
I Norge er det regnet lite på hvor mye av denne naturkapitalen som går tapt. Forskere ved Norsk institutt for vannforskning har antydet at Norge trolig taper milliarder årlig på grunn av den pågående ødeleggelsen av tareskogene.

I en lang rekke fiskerier har fangstene falt dramatisk de siste tiårene. En konsekvens av endringene i havets økosystemer er betydelige tap for norske fiskere, en annen er dramatiske reduksjoner hos en rekke sjøfugler, som lunde og lomvi. 

– Et samfunnsproblem
Direktør Janne Solli i Direktoratet for naturforvaltning mener at tap av arter er et samfunnsproblem.

– Vi må slutte å se på tapet av naturmangfold kun som et miljøproblem. Dette er en utfordring som griper inn i alle samfunnssektorer. Tapet av mangfold er derfor et samfunnsproblem som det vil koste oss dyrt å ignorere, sier Sollie.

Sukhdev mener at regningen må sendes til den som forbruker naturkapitalen, enten det er nasjoner eller private selskaper. I Norge ville i tilfelle en stor regning måtte sendes til landbruket. Ifølge rødlisten er 2912 arter truet på grunn av arealpåvirkninger i skog- og jordbruket. I alt står 3800 arter på rødlisten. Til sammenligning er bare 183 arter i Norge rødlistet som følge av klimaendringene.

Regimeskifte med ny lov
1. januar trådte den nye naturmangfoldloven i kraft. Den blir et av regjeringens viktigste verktøy for å stanse tapet i naturkapitalen. Loven åpner blant annet for å gi særlig beskyttelse til prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Mot slutten av 2010 skal regjeringen velge ut de første kandidatene.

– Naturmangfoldloven gir et regimeskifte. Når arter eller naturtyper er vurdert som utrydningstruet, må myndighetene heretter vurdere om det skal iverksettes tiltak. Jeg tror dette vil føre oss tre skritt frem, sier seniorrådgiver Kristin Thorsrud Teien i Miljøverndepartementet.

Nyheter

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019 | Sist oppdatert: 05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Vindkraftverk, Sirdal
Tonstad vindkraftverk, Agder

Sprenger seg vei i ville heier

28.08.2019

Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019 | Sist oppdatert: 02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019 | Sist oppdatert: 01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Viser fra 49 til 60 av totalt 397 artikler