Du er her:

Overfiske, matmangel og endringer i havets økosystemer går hardt ut oiver lundefuglen. De siste tretti årene er bestanden i Norge Halvert.  Foto: Sven Hoppe/Istockphoto

Overfiske, matmangel og endringer i havets økosystemer går hardt ut oiver lundefuglen. De siste tretti årene er bestanden i Norge Halvert. Foto: Sven Hoppe/Istockphoto.

2010 – året da utryddelsen fortsetter

I 2010, året da utryddelsen av arter skulle stanse, vil det bli fisket titusener av tonn med truede fiskeslag. Unike gammelskoger vil bli hugget, med støtte fra staten. Ødeleggelsen av tareskoger vil fortsette, og det vil bli bygget i sårbar natur. Det kan koste oss dyrt ifølge ny forskning.

2010 er året da FN retter søkelyset mot klodens naturarv, mangfoldet av arter og økosystemer som alt liv er avhengig av. Det er året da Norge og de fleste andre land har lovet å stanse utryddelsen av arter – og det er året det blir klart at det ikke vil gå.

Gamle problemer – nye mål
2010 er også året for nye mål. I oktober samles verdens land i Japan for å bli enige om nye mål som skal settes for klodens naturmangfold i 2020. Det skjer under toppmøtet i konvensjonen for biologisk mangfold (CBD). Miljøvernminister Erik Solheim lanserte nylig sitt forslag.

– Vi må få til en halvering av antall truede arter på rødlisten. Det er foreløpig min idé, og dette må diskuteres i regjeringen, sier Solheim.

Skal han lykkes, har han mye å diskutere med sine regjeringspartnere. I 2010 fortsetter Norge å tære på det økonomen Pavan Sukhdev kaller naturkapital. Sukhdev tok seg to år fri, uten lønn, fra Deutsche Bank for å lede en internasjonal studie av verdien til verdens økosystemer. Hans team har regnet på hva tap av arter koster oss.

Taper 11–25 milliarder årlig
– Ifølge våre beregninger taper vi naturkapital til en verdi av 1 300 til 3 100 milliarder euro (11 000 til 25 000 milliarder kroner)årlig. Dette gjelder bare økosystemer på landjorda, i hovedsak avskoging. Tap på grunn av ødelagte marine økosystemer kommer i tillegg. Det er grunnleggende feil og mangler ved vår økonomiske modell som gjør at tap av naturkapital ikke synes i regnskapene, sa Sukhdev da han besøkte Trondheimskonferansen i begynnelsen av februar, ifølge NTB.

Milliarder går tapt
I Norge er det regnet lite på hvor mye av denne naturkapitalen som går tapt. Forskere ved Norsk institutt for vannforskning har antydet at Norge trolig taper milliarder årlig på grunn av den pågående ødeleggelsen av tareskogene.

I en lang rekke fiskerier har fangstene falt dramatisk de siste tiårene. En konsekvens av endringene i havets økosystemer er betydelige tap for norske fiskere, en annen er dramatiske reduksjoner hos en rekke sjøfugler, som lunde og lomvi. 

– Et samfunnsproblem
Direktør Janne Solli i Direktoratet for naturforvaltning mener at tap av arter er et samfunnsproblem.

– Vi må slutte å se på tapet av naturmangfold kun som et miljøproblem. Dette er en utfordring som griper inn i alle samfunnssektorer. Tapet av mangfold er derfor et samfunnsproblem som det vil koste oss dyrt å ignorere, sier Sollie.

Sukhdev mener at regningen må sendes til den som forbruker naturkapitalen, enten det er nasjoner eller private selskaper. I Norge ville i tilfelle en stor regning måtte sendes til landbruket. Ifølge rødlisten er 2912 arter truet på grunn av arealpåvirkninger i skog- og jordbruket. I alt står 3800 arter på rødlisten. Til sammenligning er bare 183 arter i Norge rødlistet som følge av klimaendringene.

Regimeskifte med ny lov
1. januar trådte den nye naturmangfoldloven i kraft. Den blir et av regjeringens viktigste verktøy for å stanse tapet i naturkapitalen. Loven åpner blant annet for å gi særlig beskyttelse til prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Mot slutten av 2010 skal regjeringen velge ut de første kandidatene.

– Naturmangfoldloven gir et regimeskifte. Når arter eller naturtyper er vurdert som utrydningstruet, må myndighetene heretter vurdere om det skal iverksettes tiltak. Jeg tror dette vil føre oss tre skritt frem, sier seniorrådgiver Kristin Thorsrud Teien i Miljøverndepartementet.

Nyheter

Siv Jensen
Natur & miljøs partilederutspørring

Siv Jensen, Fremskrittspartiet

27.07.2017

Hvilken miljøpolitikk står Siv Jensen og Fremskrittspartiet for, og vil hun stille miljøkrav for å støtte Erna Solberg som statsminister etter valget 2017? Her finner du Jensens svar.

Tema Grønt skifte nett

Åtte trinn til et grønt skifte

27.07.2017

En. To. Tre. Fire. Fem. Seks. Sju. Åtte. Det grønne skiftet er bare noen trinn unna. Helga Lerkelund har selv tvilt, men nå er hun overbevist. – Det grønne skiftet er mulig, og det skjer nå!

Puddiken
KUTT BILREISER

Vår store dårlige samvittighet

27.07.2017

Bilen er vår største, dårlige miljøsamvittighet. Alle vet at bilkjøring fører med seg miljøproblemer. Men hva kan vi gjøre med det?

Maria
KUTT BILREISER

Jeg sykler, så klart!

27.07.2017

Maria Andersen smiler der hun sitter med kaffekoppen i hendene. Det er en helt vanlig dag på jobb i midten av januar, og på Sagene i Oslo er gatene dekket av snø og is. Det er skikkelig holkeføre, og folk går i pingvingange bortover fortauene. Men Maria sykler.

Ulvestad
ENERGISMART BOLIG

Tre ulike familier, tre ulike energiløsninger

27.07.2017

Familien Thorsheim har fått boret et 120 meter dypt hull utenfor huset sitt. Siden har strømforbruket sunket så kraftig at strømleverandøren BKK mistenker dem for å jukse med strømmåleren.

Sokk til nettside
TA VARE PÅ DET DU HAR

Stopp den ullsokken!

27.07.2017

Det gjorde nemlig alltid bestemor. Hun strikket jo for så vidt sokkene selv også, og fikk nok et litt nærmere forhold til dem enn hva mange av dagens forbrukere gjør. Og kanskje det er der problemet ligger. Mangel på nærhet; å sette pris på det man har og ta vare på det.

Slagbor, TommL Istockphoto m logo
LEIE HELLER ENN Å EIE

Et slagbor til overs

27.07.2017

Har du tenkt på alle de tingene du eier som du egentlig bare har bruk for en gang i blant? Gir det for eksempel mening at alle familiene i et borettslag eier en gressklipper hver, en trillebår hver, hver sin verktøykasse og hver sin rake? Hva med bil? Trenger man egentlig det hvis man ikke bruker den så ofte?

Gammelhatt davidd flickr

En gammel hatt – en forlatt skatt

27.07.2017

Er boden din stappfull av ting du aldri bruker? Er klesskapet ditt sprengferdig og hyllene overlesset med klær? Er det litt sånn at du aldri finner noe, fordi det ikke er mulig å komme til i alt kaoset?

Gulrot med logo
BRUK MATVETT

Ikke kast den slappe gulrota!

27.07.2017

Den kan du i stedet putte i buljonggryta. Med sin friske sødmefylte smak spiller den en viktig birolle i så mang en rett – på bunn av søppelspannet derimot, går den til grunne.

Viser fra 97 til 108 av totalt 397 artikler