Du er her:

Kommunene har lenge gitt grønt lys til de aller fleste som vil kjøre snøskuter. Foto: shaunl/Istockphoto

Kommunene har lenge gitt grønt lys til de aller fleste som vil kjøre snøskuter. Foto: shaunl/Istockphoto.

VALG 2015

40 080 fikk kjøre i utmark

Norske kommuner har lenge gitt grønt lys til folk som vil kjøre i skog og mark. Dagens kommunestyrer sa knapt nei til noen søknader om dispensasjon fra kjøreforbundet i perioden 2011-2014. Kystpartikommuner sa ja til flest, mens Ap og Venstre hadde lavest andel dispensasjoner.

Nesten alle som søkte fikk kjøre i skog og mark. I perioden 2011-2014 fikk 95 av 100 søkere dispensasjon fra kjøreforbudet.

Den 12. mai i år opphevet Regjeringen forbudet mot fornøyelseskjøring med snøskuter i skog og mark. Før det har man måttet søke dispensasjon. Nå har Regjeringen opphevet forbudet, og det blir nå fritt frem for kommunene å anlegge skuterløyper for innbyggerne.

Men norske kommuner har lenge gitt folk som har villet kjøre tillatelse. Natur & miljøs gjennomgang av tall for dispensasjoner i inneværende kommunestyreperiode viser en svært liberal praksis, hvor så godt som alle søkere fikk dispensasjon. Det gjelder ikke bare snøskutere, men også motoriserte firehjulinger. I alt 40 080 fikk tillatelse til å kjøre snøskuter og firehjuling i utmark i årene 2011-2014. Det er like stor andel som i perioden 2007-2010, men antall søkere er redusert med 12 prosent. Kommuner med ordfører fra Kystpartiet ga flest dispensasjoner, 99 prosent, mens kommuner med Ap- og Venstre-ordførere ga færrest, 93 prosent. Dette viser tall kommunene selv har rapportert inn til KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering).

I forbindelse med valget i 2015 har fagbladet Natur & miljø hentet ut tall for norske kommunes innsats for og påvirkning på natur og miljø innen avfall, klima, natur, motorferdsel, energi og transport. Vi har også sammenlignet perioden 2011-2014 med 2007-2010 der tall er tilgjengelige for å vise hvilken trend kommunen står i ut fra et miljøperspektiv.

Finn din kommune i denne pdf-en! (30,2 MB)

Les også disse sakene:

Hva gjør din kommune for miljøet?
Hvor mye kastes, hvor mye gjenvinnes, hvor mye slippes ut, hvor mange rovdyr drepes og hvor mange el-biler er det der du bor? Natur & miljø har laget en enkel miljøprofil for din kommune og sammenlignet innsatsen til dagens kommunepolitikere med deres forgjengere.

 

Med rett til å dispensere
Forbudet mot bygging i strandsonen er ikke mye verdt når kommunestyret settes. Kommunepolitikere må ta skylden for at en lang rekke arter og naturtyper i dag er truet, mener biologiprofessor Dag Olav Hessen.

 

Der ingen skulle tro at noen får bo
Det er forbudt å bygge i strandsonen, langs elver og i naturområder. Likevel får nesten alle som søker tillatelse. Tall Natur & miljø har undersøkt viser at kommunene sier ja til 86 av 100 nybygg i områder med byggeforbud.

 

Dispensasjoner til motorferdsel i utmark  2011-2014
Ordførerparti Søknader Innvilget Andel Endring
Kystpartiet 302 300 99 4
SP 11526 11163 97 1
KrF 676 650 96 0
SV 1862 1790 96 2
Høyre 10137 9585 95 -2
Lokale lister 3681 3473 94 -1
Frp 116 109 94 -1
Ap 14632 13676 93 -2
Venstre 148 138 93 -3
Antall og andel dispensajsoner til motorferdsel i utmark 2011-2014 i norske kommuner, sortert etter ordførerparti. Endring målt opp mot dispensasjoner i perioden 2007-2010. Kilde: KOSTRA/SSB

Nyheter

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018 | Sist oppdatert: 16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Tryllestav med stjerner

Tre leksjoner i klimatallmagi

13.11.2018 | Sist oppdatert: 14.11.2018

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap.

Øystein Dahle formisket Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018 | Sist oppdatert: 02.12.2019

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018 | Sist oppdatert: 01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide - lite(1)

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Garn

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

19.06.2018

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Søgne
PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

13.05.2018

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Viser fra 37 til 48 av totalt 358 artikler