Du er her:

Vindmøller kan levere fornybar energi som gjør det mulig å kutte utslipp av klimagasser, men til hvilken pris? Naturvernforbundet tar debatten.

Vindmøller kan levere fornybar energi som gjør det mulig å kutte utslipp av klimagasser, men til hvilken pris? Naturvernforbundet tar debatten. Foto: Statkraft

Å slåss mot vindmøller

I løpet av få år skal hundrevis av vindmøller bygges i Norge for å gi Norden og Europa mer grønn strøm. Sakene behandles i rekordfart og uten at det er undersøkt hvordan store vindmølleparker påvirker naturen. Mange steder kjemper Naturvernforbundet imot.

– Vi kan legge ned industri og ikke bry oss om resten av verden. Norge kan få lave klimagassutslipp og bevare mye natur. Men hvilken rolle vil vi ha i verden? spør avdelingsleder Jan Bråten i Statnett.

Klima eller natur?
Det er lørdag formiddag. Bråten står ved talerstolen i Miljøhuset i Oslo og vet at han provoserer. Landsstyret i Naturvernforbundet er samlet for å høre hvordan norske kyst- og fjellområder skal kles med kraftlinjer og vindmølleparker. Fornybar energi skal danne grunnlag for et samfunn med lave klimautslipp. Norge kan være med å forsyne Europa med ren strøm, slik at forurensende kullkraftverk og atomkraft kan stenges. Men saken har også en annen side. Utbyggingen har en pris. Svært mange anlegg vil bli lagt i sårbare og urørte områder. Det kjemper mange i Naturvernforbundet for å hindre.

– Ikke si nei til alt
S
kal vi tro Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er det lite naturvernere kan gjøre for å hindre at slik utbygging skjer.

– Vi har fått et oppdrag av Stortinget. Vi skal få frem mange prosjekter, og man kan ikke bygge vindkraft uten å berøre urørt natur, sier Rune Flatby i NVE.

Flatby er direktør i avdelingen for konsesjoner. Han kjenner mange av de som er til stede gjennom høringsuttalelser, debatter og utspill mot ulike vindkraftprosjekter. Det har gitt ham et inntrykk av at Naturvernforbundet stort sett er mot vindkraft.

– Det er vanskelig å høre på dere hvis dere bare sier nei til alle prosjekter, sier Flatby.

Han mener at Naturvernforbundet i større grad må peke på hvilke utbygginger som kan godtas.

Frustrert over NVE
Men Naturvernforbundet er for utbygging av vindkraft. Forbundet ønsker en plan som viser hvor vindkraft kan bygges uten for store naturinngrep. Det finnes ikke. Utbyggingen skjer ofte der vindkraftselskap eller grunneier foreslår det, mange steder i verdifull og sårbar natur. Trine Strømme fra Naturvernforbundet i Østfold er frustrert over NVEs saksbehandling. Hun har sett flere saker hvor det anbefales ikke å bygge ut av hensyn til viktige naturverdier. Likevel gir NVE konsesjon.

– Er det slik at NVE kan overkjøre disse anbefalingene, spør Strømme.

– Ja, slik er det. Vi gjør våre vurderinger ut fra de forutsetningene vi har, svarer Flatby.

Flere hundre vindmøller
Én av forutsetningene er å jobbe raskt. Svært raskt. I NVE går saksbehandlingen på høygir om dagen. Stortinget har vedtatt at det skal bygges ut 13 terawattimer (TWh) fornybar energi innen 2020. Vindkraft vil stå for cirka 6,6 TWh, resten skal komme gjennom vannkraft. Skal man rekke å få vindkraften i drift innen 2020, må NVE være ferdig med sin saksbehandling innen 2017. Akkurat nå ligger cirka 100 saker til behandling, og det kommer stadig nye søknader. 65 kraftverk har allerede fått konsesjon.

Også i Statnett går det ei kule varmt om dagen. De neste ti årene planlegger Statnett å investere 50-70 milliarder kroner i strømnettet. Det er også inngått intensjonsavtaler om kabler til Tyskland i 2018 og Storbritannia i 2020. De skal bringe grønn strøm fra Norge til Europa.

– Hvis vi skal nå frem til et bærekraftig energisystem, er det ikke mulig å komme utenom fornybar energi. Det vi produserer i Norge kan erstatte fossil energi andre steder, sier Jan Bråten i Statnett.

– Ikke mot vindkraft
Erling Solvang er leder i Naturvernforbundets fylkeslag i Nordland, hvor det er mange vindkraftanlegg til behandling hos NVE.

– Vi har ikke sagt nei til alt, og vi er ikke mot vindkraft. Men når det kommer store mengder saker som er spinkelt utredet er det grunn til å si fra. Det er ille at de har sånt hastverk at de ikke tar seg tid til å hente inn kunnskap om konsekvensene av utbyggingene, sier Solvang til Natur & miljø etter møtet.

Vet lite om konsekvensene
Reidar Dahl fra Direktoratet for naturforvaltning deler den bekymringen. Han kan fortelle forsamlingen at man vet svært lite om hvilken skade vindkraften kan føre til. Særlig mangler kunnskap om følgene av store vindmølleparker med opptil hundre vindmøller.

– Det kommer tusenvis av fugler fra Nordsjøen og rett inn i masse planlagte vindkraftområder. Vi har nesten ikke kunnskap om hva som vil skje. I tillegg mangler det en overordnet styring i vindkraftutbyggingen. Nå popper det opp med søknader, og det er opp til tiltakshaver hvor det søkes om å bygge. Jeg synes det er veldig uheldig at det foregår på denne måten, sier Dahl.

– Må se på samlet effekt
Øystein Solevåg i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal har en klar melding i NVE.

– Jo, det er viktig at vi som miljøbevegelse prioriterer, men det er jammen viktig at NVE bryr seg om hva alle vindmølleparkene vil gjøre med naturen. Klimaendringene er den største trusselen mot naturmangfoldet. Vi vet at vi trenger mer fornybar energi, men vi vet ikke hvilken pris det har for naturmangfoldet. Det burde vært laget en overordnet plan, og vi trenger mer kunnskap om konsekvensene. Her har NVE et ansvar, sier Solevåg til Natur & miljø etter møtet. Så legger han til:

– Men energieffektivisering er den store klimaløsningen. Å spare strøm er enda viktigere enn å bygge ut fornybar energi.

Nyheter

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Viser fra 1 til 12 av totalt 416 artikler