Du er her:

Årets Raftoprisvinner, Nnimmo Bassey fra Nigeria, mener det er vel og bra å beskytte skog i utlandet, men det fritar ikke noen fra innenlands ansvar.

Årets Raftoprisvinner, Nnimmo Bassey fra Nigeria, mener det er vel og bra å beskytte skog i utlandet, men det fritar ikke noen fra innenlands ansvar. Foto: Kay Asbjørn Knutsen Schjørlien

Afrikas fremste miljøforkjemper

Lederen i Friends of the Earth International, Nnimmo Bassey, er årets vinner av Raftoprisen. Her presenterer Natur & miljø et gjensyn med prisvinneren i et intervju skrevet i november 2009, rett før klimatoppmøtet i København.

I august 2009 var Nnimmo Bassey invitert til Bergen og Naturvernforbundets landsmøte. Når han om noen uker tar turen til Norden på nytt, er det for å kreve rettferdighet under klimatoppmøtet i København.
Lederen for Friends of the Earth International snakker om klimatoppmøtet i København uten entusiasme, og viser ikke all verdens tro på at det vil bli noen stor suksess. Og vårt intervju ble gjort før man begynte å snakke om at avtalen i København kunne bli et politisk dokument framfor en juridisk bindende avtale.

Business as usual
– Jeg vil ikke være for pessimistisk, men jeg tror på business as usual. I hvert fall når det gjelder de enkelte lands myndigheter.
Han sier at selv om alle land er enige om problemet, peker man på hverandre istedenfor å gjøre noe med det.
Bassey ser heller ikke at industrilandene er villige til å ta store kutt innenlands.
– Det er vel og bra å plante trær og beskytte skog i utlandet, men det fritar ikke noen fra innenlands ansvar, sier han.

Klimarettferdighet
– Vi vil ta opp klimarettferdighet på møtet i København, sier Bassey.
Etter at Bassey ble valgt til leder av Friends of the Earth International (FoEI) for et drøyt år siden har organisasjonen tatt en mer politisk vending og blitt sterkere i sør, forklarer folk som har fulgt organisasjonen og klimaforhandlingene. FoEI er en organisasjon med over to millioner medlemmer fra hele verden. Den nigerianske miljøorganisasjonen Environmental Rights Action, som Bassey leder, regnes som en aktivistisk organisasjon.
Bassey sier at de vil sette kjøp og salg av utslippskvoter på agendaen sammen med klimagjeld, prisen han mener industrialiserte land bør betale for å motvirke klimaendringene som deres utslipp har skapt.
Når det gjelder finansieringen av klimagjelden, liker Bassey Norges forslag om et fond som skal finansieres ved at FN selger en andel av utslippskvotene på et internasjonalt marked. Han ønsker imidlertid ikke at Verdensbanken skal være med å administrere fondet.

Alt henger sammen
Organisasjonen han leder i hjemlandet Nigeria driver blant annet kampanjer mot oljeselskaper. De ønsker å beholde oljen i jorda, med slagordet Keep the oil in the soil. Det er også et budskap han akter å ta med seg til København.
– Folk må tenke annerledes for å få alternativer til olje og skifte over til fornybar energi.
Bassey mener ideen om ikke å ta opp oljen handler mindre om penger og mer om hvordan man skal styre landet. I Nigeria, som er en av verdens største oljeprodusenter, utnyttes ikke gassen som følger med oljen til energiformål, men fakles rett av, noe som gir store utslipp. Fakling er i teorien ulovlig i Nigeria, men de store oljeselskapene innvilges spesialtillatelser til fakling hvert eneste år. Bassey forklarer at de har jobbet for at fakling av gass skal stoppes, men hverken oljeselskapene eller myndighetene er klare til å foreta seg noe.
Et annet viktig bidrag organisasjonen gjør i hjemlandet Nigeria er på bevisstgjøring rundt klimaendringene.
– Folk må forstå hva som skjer, forklarer Bassey. Blant annet får de landsbyer og mindre samfunn til å bygge lenger vekk fra strandlinja, på grunn av mye stranderosjon.
 

Hvem:

Nnimmo Bassey, leder for Friends of the Earth International, hvor blant annet Naturvernforbundet er medlem. Har over 2 millioner medlemmer i hele verden. Vinner av Raftoprisen i 2012.

Hva:

Bassey og organisasjonen Environmental Rights Action ble den første vinneren av Sofie-prisen i 1998. I dag er Bassey leder for Friends of the Earth International, og har mer enn to millioner medlemmer i ryggen.

Intervjuet sto først på trykk i Natur & miljø 6-2009, rett før klimatoppmøtet i København.

Nyheter

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Vindkraftverk, Sirdal
Tonstad vindkraftverk, Agder

Sprenger seg vei i ville heier

28.08.2019

Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

Viser fra 1 til 12 av totalt 343 artikler