Du er her:

Årets Raftoprisvinner, Nnimmo Bassey fra Nigeria, mener det er vel og bra å beskytte skog i utlandet, men det fritar ikke noen fra innenlands ansvar.

Årets Raftoprisvinner, Nnimmo Bassey fra Nigeria, mener det er vel og bra å beskytte skog i utlandet, men det fritar ikke noen fra innenlands ansvar. Foto: Kay Asbjørn Knutsen Schjørlien

Afrikas fremste miljøforkjemper

Lederen i Friends of the Earth International, Nnimmo Bassey, er årets vinner av Raftoprisen. Her presenterer Natur & miljø et gjensyn med prisvinneren i et intervju skrevet i november 2009, rett før klimatoppmøtet i København.

I august 2009 var Nnimmo Bassey invitert til Bergen og Naturvernforbundets landsmøte. Når han om noen uker tar turen til Norden på nytt, er det for å kreve rettferdighet under klimatoppmøtet i København.
Lederen for Friends of the Earth International snakker om klimatoppmøtet i København uten entusiasme, og viser ikke all verdens tro på at det vil bli noen stor suksess. Og vårt intervju ble gjort før man begynte å snakke om at avtalen i København kunne bli et politisk dokument framfor en juridisk bindende avtale.

Business as usual
– Jeg vil ikke være for pessimistisk, men jeg tror på business as usual. I hvert fall når det gjelder de enkelte lands myndigheter.
Han sier at selv om alle land er enige om problemet, peker man på hverandre istedenfor å gjøre noe med det.
Bassey ser heller ikke at industrilandene er villige til å ta store kutt innenlands.
– Det er vel og bra å plante trær og beskytte skog i utlandet, men det fritar ikke noen fra innenlands ansvar, sier han.

Klimarettferdighet
– Vi vil ta opp klimarettferdighet på møtet i København, sier Bassey.
Etter at Bassey ble valgt til leder av Friends of the Earth International (FoEI) for et drøyt år siden har organisasjonen tatt en mer politisk vending og blitt sterkere i sør, forklarer folk som har fulgt organisasjonen og klimaforhandlingene. FoEI er en organisasjon med over to millioner medlemmer fra hele verden. Den nigerianske miljøorganisasjonen Environmental Rights Action, som Bassey leder, regnes som en aktivistisk organisasjon.
Bassey sier at de vil sette kjøp og salg av utslippskvoter på agendaen sammen med klimagjeld, prisen han mener industrialiserte land bør betale for å motvirke klimaendringene som deres utslipp har skapt.
Når det gjelder finansieringen av klimagjelden, liker Bassey Norges forslag om et fond som skal finansieres ved at FN selger en andel av utslippskvotene på et internasjonalt marked. Han ønsker imidlertid ikke at Verdensbanken skal være med å administrere fondet.

Alt henger sammen
Organisasjonen han leder i hjemlandet Nigeria driver blant annet kampanjer mot oljeselskaper. De ønsker å beholde oljen i jorda, med slagordet Keep the oil in the soil. Det er også et budskap han akter å ta med seg til København.
– Folk må tenke annerledes for å få alternativer til olje og skifte over til fornybar energi.
Bassey mener ideen om ikke å ta opp oljen handler mindre om penger og mer om hvordan man skal styre landet. I Nigeria, som er en av verdens største oljeprodusenter, utnyttes ikke gassen som følger med oljen til energiformål, men fakles rett av, noe som gir store utslipp. Fakling er i teorien ulovlig i Nigeria, men de store oljeselskapene innvilges spesialtillatelser til fakling hvert eneste år. Bassey forklarer at de har jobbet for at fakling av gass skal stoppes, men hverken oljeselskapene eller myndighetene er klare til å foreta seg noe.
Et annet viktig bidrag organisasjonen gjør i hjemlandet Nigeria er på bevisstgjøring rundt klimaendringene.
– Folk må forstå hva som skjer, forklarer Bassey. Blant annet får de landsbyer og mindre samfunn til å bygge lenger vekk fra strandlinja, på grunn av mye stranderosjon.
 

Hvem:

Nnimmo Bassey, leder for Friends of the Earth International, hvor blant annet Naturvernforbundet er medlem. Har over 2 millioner medlemmer i hele verden. Vinner av Raftoprisen i 2012.

Hva:

Bassey og organisasjonen Environmental Rights Action ble den første vinneren av Sofie-prisen i 1998. I dag er Bassey leder for Friends of the Earth International, og har mer enn to millioner medlemmer i ryggen.

Intervjuet sto først på trykk i Natur & miljø 6-2009, rett før klimatoppmøtet i København.

Nyheter

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Viser fra 1 til 12 av totalt 416 artikler