Du er her:

Årets Raftoprisvinner, Nnimmo Bassey fra Nigeria, mener det er vel og bra å beskytte skog i utlandet, men det fritar ikke noen fra innenlands ansvar.

Årets Raftoprisvinner, Nnimmo Bassey fra Nigeria, mener det er vel og bra å beskytte skog i utlandet, men det fritar ikke noen fra innenlands ansvar. Foto: Kay Asbjørn Knutsen Schjørlien

Afrikas fremste miljøforkjemper

Lederen i Friends of the Earth International, Nnimmo Bassey, er årets vinner av Raftoprisen. Her presenterer Natur & miljø et gjensyn med prisvinneren i et intervju skrevet i november 2009, rett før klimatoppmøtet i København.

I august 2009 var Nnimmo Bassey invitert til Bergen og Naturvernforbundets landsmøte. Når han om noen uker tar turen til Norden på nytt, er det for å kreve rettferdighet under klimatoppmøtet i København.
Lederen for Friends of the Earth International snakker om klimatoppmøtet i København uten entusiasme, og viser ikke all verdens tro på at det vil bli noen stor suksess. Og vårt intervju ble gjort før man begynte å snakke om at avtalen i København kunne bli et politisk dokument framfor en juridisk bindende avtale.

Business as usual
– Jeg vil ikke være for pessimistisk, men jeg tror på business as usual. I hvert fall når det gjelder de enkelte lands myndigheter.
Han sier at selv om alle land er enige om problemet, peker man på hverandre istedenfor å gjøre noe med det.
Bassey ser heller ikke at industrilandene er villige til å ta store kutt innenlands.
– Det er vel og bra å plante trær og beskytte skog i utlandet, men det fritar ikke noen fra innenlands ansvar, sier han.

Klimarettferdighet
– Vi vil ta opp klimarettferdighet på møtet i København, sier Bassey.
Etter at Bassey ble valgt til leder av Friends of the Earth International (FoEI) for et drøyt år siden har organisasjonen tatt en mer politisk vending og blitt sterkere i sør, forklarer folk som har fulgt organisasjonen og klimaforhandlingene. FoEI er en organisasjon med over to millioner medlemmer fra hele verden. Den nigerianske miljøorganisasjonen Environmental Rights Action, som Bassey leder, regnes som en aktivistisk organisasjon.
Bassey sier at de vil sette kjøp og salg av utslippskvoter på agendaen sammen med klimagjeld, prisen han mener industrialiserte land bør betale for å motvirke klimaendringene som deres utslipp har skapt.
Når det gjelder finansieringen av klimagjelden, liker Bassey Norges forslag om et fond som skal finansieres ved at FN selger en andel av utslippskvotene på et internasjonalt marked. Han ønsker imidlertid ikke at Verdensbanken skal være med å administrere fondet.

Alt henger sammen
Organisasjonen han leder i hjemlandet Nigeria driver blant annet kampanjer mot oljeselskaper. De ønsker å beholde oljen i jorda, med slagordet Keep the oil in the soil. Det er også et budskap han akter å ta med seg til København.
– Folk må tenke annerledes for å få alternativer til olje og skifte over til fornybar energi.
Bassey mener ideen om ikke å ta opp oljen handler mindre om penger og mer om hvordan man skal styre landet. I Nigeria, som er en av verdens største oljeprodusenter, utnyttes ikke gassen som følger med oljen til energiformål, men fakles rett av, noe som gir store utslipp. Fakling er i teorien ulovlig i Nigeria, men de store oljeselskapene innvilges spesialtillatelser til fakling hvert eneste år. Bassey forklarer at de har jobbet for at fakling av gass skal stoppes, men hverken oljeselskapene eller myndighetene er klare til å foreta seg noe.
Et annet viktig bidrag organisasjonen gjør i hjemlandet Nigeria er på bevisstgjøring rundt klimaendringene.
– Folk må forstå hva som skjer, forklarer Bassey. Blant annet får de landsbyer og mindre samfunn til å bygge lenger vekk fra strandlinja, på grunn av mye stranderosjon.
 

Hvem:

Nnimmo Bassey, leder for Friends of the Earth International, hvor blant annet Naturvernforbundet er medlem. Har over 2 millioner medlemmer i hele verden. Vinner av Raftoprisen i 2012.

Hva:

Bassey og organisasjonen Environmental Rights Action ble den første vinneren av Sofie-prisen i 1998. I dag er Bassey leder for Friends of the Earth International, og har mer enn to millioner medlemmer i ryggen.

Intervjuet sto først på trykk i Natur & miljø 6-2009, rett før klimatoppmøtet i København.

Nyheter

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

Viser fra 1 til 12 av totalt 353 artikler