Du er her:

Da Stilla brast 14. januar 1981 ble ti prosent av Norges samlede politistyrke sendt for å fjerne aksjonistene i Alta, en gang for alle.

Da Stilla brast 14. januar 1981 ble ti prosent av Norges samlede politistyrke sendt for å fjerne aksjonistene i Alta, en gang for alle. Foto: Norges Naturvernforbund

”Aldri mer Alta”

Striden om kraftutbygging i Altaelva ble tapt, men lenkegjengene og demonstrasjonene, der tusenvis marsjerte for elva, er ikke glemt. – Jeg tror myndighetene frykter Alta-lignende aksjoner i striden om olje i Lofoten, sier Per Flatberg, Alta-aksjonist og tidligere leder i Naturvernforbundet.

Det er tidlig morgen 14. januar 1981. Natten ligger fortsatt som et teppe over Stilla i Alta. Aksjonistene har slått opp en leir med telt og lavvoer, det såkalte nullpunktet, på veien opp til den planlagte demningen. Det er iskaldt. Mange fryser der de sitter fastlenket som en levende barrikade mot anleggsmaskinene. Samer, miljøvernere og andre samfunnsengasjerte har kommet for å kjempe for elva og samenes rettigheter. I dag skal det avgjørende slaget stå.

En hær med politifolk er på vei, hele 600 mann marsjerer opp mot nullpunktet. De er kalt inn fra lensmannskontor over hele landet. Regjeringen mener alvor, hele ti prosent av Norges politistyrke er mobilisert. Aksjonistene skal fjernes. I løpet av sommeren og høsten 1980 har de greid å stanse arbeidet flere ganger. Da de igjen slår seg ned på anleggsveien er grensen nådd. Nå skal maskinene frem. Demningen skal bygges.

Måtte bruke pressluftbor
Blant aksjonistene finner vi Naturvernforbundets nylig avgåtte leder Per Flatberg. Som ansatt i Naturvernforbundet deltok han ikke i sivil ulydighetsaksjoner, men nå er han fri til å være med.

– Jeg var inne i islavvoen til filosofen Sigmund Kvaløy Setreng. Politiet hadde holdt på en time og måtte ta i bruk pressluftbor for å komme igjennom. Vi satt der ti-femten stykker. Da den første politimannen ramlet inn, reiste bare Sigmund seg rolig og bød ham på krumkake, forteller Flatberg.

Politiet holder på hele dagen. De kutter lenker, bærer folk bort og bøtelegger dem. Cirka 800 blir arrestert, mange blir satt i varetekt. Først klokken 23.20 er de ferdige, og nå ligger veien åpen. Kort tid etter at nullpunktet er ryddet, dundrer anleggsmaskinene inn.

Tusenvis protesterer
Etter flere år med protester mot planene i Alta, blir Folkeaksjonen stiftet i 1978. Samme år vedtar Stortinget regulering av vassdraget, med 90 mot 36 stemmer. Konflikten eskalerer. På Folkeaksjonens møte i januar 1979 blir det gitt grønt lys for bruk av sivil ulydighet, og den første aksjonen finner sted i juli samme år, da 32 personer stanser anleggsmaskinene.

Deretter går det slag i slag med internasjonal protestleir i Detsika, demonstrasjoner i Oslo, Bergen og andre steder, Stillamarsjen fra Alta til Masi, to samiske sultestreiker og flere sivil ulydighetsaksjoner. På det meste har Folkeaksjonen 20 000 medlemmer. Mange tusen deltar i demonstrasjonene i 1979, 1980 og 1981. Høsten 1981 blir det gjennomført noen siste aksjoner, men nå slår myndighetene hardt tilbake.

Gro angret i ettertid
– De begynte å varetektsfengsle folk, og det ble for slitsomt i det lange løp. Den 24. januar 1982 ble Folkeaksjonen oppløst, forteller Flatberg, som hadde vært ansatt som informasjonsleder i Folkeaksjonen siden våren 1981.

Nå skyter arbeidet fart og den 110 meter høye demningen blir bygget.

– Det var et fryktelig nederlag. Vi holdt på å jobbe livet av oss i Naturvernforbundet for å hindre utbyggingen. Jeg hadde små barn på den tiden, men kom på jobb klokken syv og ble til sent på kveld. Jeg hadde lagt igjen så mye av meg selv i Alta, og det var tungt å erkjenne at vi hadde tapt, sier Flatberg

 I 1987 settes kraftverket i drift. Men aksjonistene skal likevel få et plaster på såret. I 1989, bare to år etter åpningen, går statsminister Gro Harlem Brundtland ut offentlig og innrømmer at utbyggingen var unødvendig.

Tapet ble seier
– Vi tapte kampen om Alta, men den førte til at andre vassdrag ble reddet. Ingen hadde særlig lyst på en gjentagelse. Saken fikk også konsekvenser for gasskraftsaken høsten 1997, da byggingen av gasskraftverket på Kårstø ble utsatt for å unngå aksjoner. Jeg tror fortsatt myndighetene frykter Alta-lignende aksjoner i striden om olje i Lofoten, sier Flatberg.

For ham var imidlertid ikke saken over da aksjonene opphørte. Sammen med de tre andre lederne i Folkeaksjonen, Alfred Nilsen, Tore Bongo og Sven Suhr, blir han tiltalt og dømt som oppvigler i 1983. Det er første gang siden andre verdenskrig at oppviglerparagrafen blir tatt i bruk.

– Det var for å statuere et eksempel, men jeg er virkelig stolt av den dommen, sier Flatberg.

Gikk til sak mot staten
Naturvernforbundet deltok ikke i aksjonene, men valgte å bruke lovlige midler i kampen for elva. I 1979 gikk forbundet til sak mot staten for å få kjent byggevedtaket ulovlig. Rettssaken gikk helt til Høyesterett, som i 1982 slo fast at vedtaket var lovlig. Dommen inneholdt likevel sterk kritikk av saksbehandlingen. Tapet til tross, rettsaken har skrevet seg inn i norsk rettshistorie og fått stor betydning. Aldri tidligere hadde en organisasjon fått gå til sak mot staten.

– Vi var tidlig ute i Norge på det punktet. Nå har mange andre land kommet etter, sier jusprofessor Inge Lorange Backer.

Oppmuntrer gjerne til ulovligheter
Alta-saken ville neppe fått så stor betydning uten bruk av sivil ulydighet. Professor i kriminologi Nils Christie er en varm forsvarer av aksjonsformen. Han deltok selv i aksjonen i Stilla 14. januar 1981.

– Det er masse ulovligheter som jeg gjerne vil oppmuntre til. Det kan nemlig hende at de folkevalgte gjør noe uriktig, og da er det fint om det kan rettes opp, sier Christie.

– Er Lofoten en sak der man bør bruke sivil ulydighet, hvis det blir vedtatt oljeutbygging?

– Nå kjenner ikke jeg alle sakens detaljer, men jeg vil ikke bli forbauset om jeg kom til det standpunktet.

Nyheter

IStock_60172734_XLARGE

På ferie uten fly og bil!

31.05.2017

Er ferien ennå ikke i boks? Prøv en mer miljøvennlig utenlandsferie langs bakken! Naturvernforbundets medlemsmagasin Natur & miljø forklarer deg hvordan du reiser utenlands uten fly eller bil, fra hele Norge!

Erna og Jonas
Natur & miljøs statsministerduell 2017

Hvem er grønnest - Erna eller Jonas?

27.04.2017

Hverken Jonas Gahr Støre (Ap) eller Erna Solberg (H) har planer om å gjennomføre det grønne skiftet de fire neste årene. Begge trenger hjelp av andre partier om miljøpolitikken skal møte klima- og miljøproblemene vi er stilt overfor, ifølge Naturvernforbundets miljøpanel.

Partilederne samlet uten logo 7 2

Hvor dyrt vil de selge seg?

27.04.2017

Hverken Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre kommer til makten uten å samarbeide med ett eller flere av de andre partiene. Det kan gi små partier mye makt, men hvor dyrt vil de selge seg, og hvilke miljøkrav vil de stille for å støtte en statsminister?

Stortinget,_Oslo,_Norway_(cropped) Foto Stortinget

Hvem skal få din stemme?

27.04.2017

Lofoten med oljeplattformer, vernede elver lagt i rør, tidenes ulveslakt og økte klimagassutslipp? Eller skal vi endelig komme i gang med det grønne skiftet? Hva som skjer de fire neste årene avgjøres av hva du stemmer ved høstens valg.

IStock_76607555_XLARGE Foto Jezperklauzen Istockphoto

Se tosken, se torsken

24.04.2017

Har du hørt historien om de tre små fisk … Ja, du har kanskje hørt at de endte sine liv i en fiskehandlers disk. Men visste du at kysttorsken er kjempeviktig for livet langs norskekysten

Kjøttmeis 8 foto Jean-Daniel Echenard CC

Spiser kilovis av insekter

24.02.2017

Gjett hvordan hagen, parken eller skogen din ville sett ut uten kjøttmeis og andre småfugler! De ville blitt invadert av insekter.

Eibe_2009

Den gir oss alt vi har

19.01.2017

Alt vi har, stammer fra naturen. Den gir oss ressursene vi trenger for å leve, utvikle oss, bygge og bo. Den gir oss livsnødvendigheter som ren luft, rent vann og mat. Den gir oss grunnlaget for vår industri, vår produksjon og vårt forbruk. Så hvorfor tenker vi ikke mer på hva naturen faktisk gir oss? Og hvorfor tar vi ikke bedre vare på den?

DSC_1571

Smir så det holder

05.01.2017

Det er nesten magisk. En smed kjenner stålets hemmelighet og kan fikse det meste som er laget av metall. Men nå er hemmeligheten deres «stjålet» – og misbrukt på det groveste.

E6T43R Foto Nature Photographers Ltd  Alamy Stock Photo

Nattens effektive myggjeger

24.11.2016

Hver flaggermus fanger mellom tusenvis av mygg og andre insekter hvert døgn. Når du går og legger deg, flyr de skrikende ut i natten på jakt. Men du kan ikke høre dem.

Naturvenforb-SMALFORSKNINGkorr
3 av 4 undersøkte småkraftrapporter står til stryk

Finner lite der det skal bygges

10.11.2016

De finner lite, selv der det bugner av truede arter og sjeldne naturtyper. I det siste er det avdekket en rekke saker der kraftselskapenes innleide konsulenter har oversett store naturverdier. Det fører ofte til at utbyggeren får legge elva i rør.

Viser fra 1 til 12 av totalt 287 artikler