Du er her:

Da Stilla brast 14. januar 1981 ble ti prosent av Norges samlede politistyrke sendt for å fjerne aksjonistene i Alta, en gang for alle.

Da Stilla brast 14. januar 1981 ble ti prosent av Norges samlede politistyrke sendt for å fjerne aksjonistene i Alta, en gang for alle. Foto: Norges Naturvernforbund

”Aldri mer Alta”

Striden om kraftutbygging i Altaelva ble tapt, men lenkegjengene og demonstrasjonene, der tusenvis marsjerte for elva, er ikke glemt. – Jeg tror myndighetene frykter Alta-lignende aksjoner i striden om olje i Lofoten, sier Per Flatberg, Alta-aksjonist og tidligere leder i Naturvernforbundet.

Det er tidlig morgen 14. januar 1981. Natten ligger fortsatt som et teppe over Stilla i Alta. Aksjonistene har slått opp en leir med telt og lavvoer, det såkalte nullpunktet, på veien opp til den planlagte demningen. Det er iskaldt. Mange fryser der de sitter fastlenket som en levende barrikade mot anleggsmaskinene. Samer, miljøvernere og andre samfunnsengasjerte har kommet for å kjempe for elva og samenes rettigheter. I dag skal det avgjørende slaget stå.

En hær med politifolk er på vei, hele 600 mann marsjerer opp mot nullpunktet. De er kalt inn fra lensmannskontor over hele landet. Regjeringen mener alvor, hele ti prosent av Norges politistyrke er mobilisert. Aksjonistene skal fjernes. I løpet av sommeren og høsten 1980 har de greid å stanse arbeidet flere ganger. Da de igjen slår seg ned på anleggsveien er grensen nådd. Nå skal maskinene frem. Demningen skal bygges.

Måtte bruke pressluftbor
Blant aksjonistene finner vi Naturvernforbundets nylig avgåtte leder Per Flatberg. Som ansatt i Naturvernforbundet deltok han ikke i sivil ulydighetsaksjoner, men nå er han fri til å være med.

– Jeg var inne i islavvoen til filosofen Sigmund Kvaløy Setreng. Politiet hadde holdt på en time og måtte ta i bruk pressluftbor for å komme igjennom. Vi satt der ti-femten stykker. Da den første politimannen ramlet inn, reiste bare Sigmund seg rolig og bød ham på krumkake, forteller Flatberg.

Politiet holder på hele dagen. De kutter lenker, bærer folk bort og bøtelegger dem. Cirka 800 blir arrestert, mange blir satt i varetekt. Først klokken 23.20 er de ferdige, og nå ligger veien åpen. Kort tid etter at nullpunktet er ryddet, dundrer anleggsmaskinene inn.

Tusenvis protesterer
Etter flere år med protester mot planene i Alta, blir Folkeaksjonen stiftet i 1978. Samme år vedtar Stortinget regulering av vassdraget, med 90 mot 36 stemmer. Konflikten eskalerer. På Folkeaksjonens møte i januar 1979 blir det gitt grønt lys for bruk av sivil ulydighet, og den første aksjonen finner sted i juli samme år, da 32 personer stanser anleggsmaskinene.

Deretter går det slag i slag med internasjonal protestleir i Detsika, demonstrasjoner i Oslo, Bergen og andre steder, Stillamarsjen fra Alta til Masi, to samiske sultestreiker og flere sivil ulydighetsaksjoner. På det meste har Folkeaksjonen 20 000 medlemmer. Mange tusen deltar i demonstrasjonene i 1979, 1980 og 1981. Høsten 1981 blir det gjennomført noen siste aksjoner, men nå slår myndighetene hardt tilbake.

Gro angret i ettertid
– De begynte å varetektsfengsle folk, og det ble for slitsomt i det lange løp. Den 24. januar 1982 ble Folkeaksjonen oppløst, forteller Flatberg, som hadde vært ansatt som informasjonsleder i Folkeaksjonen siden våren 1981.

Nå skyter arbeidet fart og den 110 meter høye demningen blir bygget.

– Det var et fryktelig nederlag. Vi holdt på å jobbe livet av oss i Naturvernforbundet for å hindre utbyggingen. Jeg hadde små barn på den tiden, men kom på jobb klokken syv og ble til sent på kveld. Jeg hadde lagt igjen så mye av meg selv i Alta, og det var tungt å erkjenne at vi hadde tapt, sier Flatberg

 I 1987 settes kraftverket i drift. Men aksjonistene skal likevel få et plaster på såret. I 1989, bare to år etter åpningen, går statsminister Gro Harlem Brundtland ut offentlig og innrømmer at utbyggingen var unødvendig.

Tapet ble seier
– Vi tapte kampen om Alta, men den førte til at andre vassdrag ble reddet. Ingen hadde særlig lyst på en gjentagelse. Saken fikk også konsekvenser for gasskraftsaken høsten 1997, da byggingen av gasskraftverket på Kårstø ble utsatt for å unngå aksjoner. Jeg tror fortsatt myndighetene frykter Alta-lignende aksjoner i striden om olje i Lofoten, sier Flatberg.

For ham var imidlertid ikke saken over da aksjonene opphørte. Sammen med de tre andre lederne i Folkeaksjonen, Alfred Nilsen, Tore Bongo og Sven Suhr, blir han tiltalt og dømt som oppvigler i 1983. Det er første gang siden andre verdenskrig at oppviglerparagrafen blir tatt i bruk.

– Det var for å statuere et eksempel, men jeg er virkelig stolt av den dommen, sier Flatberg.

Gikk til sak mot staten
Naturvernforbundet deltok ikke i aksjonene, men valgte å bruke lovlige midler i kampen for elva. I 1979 gikk forbundet til sak mot staten for å få kjent byggevedtaket ulovlig. Rettssaken gikk helt til Høyesterett, som i 1982 slo fast at vedtaket var lovlig. Dommen inneholdt likevel sterk kritikk av saksbehandlingen. Tapet til tross, rettsaken har skrevet seg inn i norsk rettshistorie og fått stor betydning. Aldri tidligere hadde en organisasjon fått gå til sak mot staten.

– Vi var tidlig ute i Norge på det punktet. Nå har mange andre land kommet etter, sier jusprofessor Inge Lorange Backer.

Oppmuntrer gjerne til ulovligheter
Alta-saken ville neppe fått så stor betydning uten bruk av sivil ulydighet. Professor i kriminologi Nils Christie er en varm forsvarer av aksjonsformen. Han deltok selv i aksjonen i Stilla 14. januar 1981.

– Det er masse ulovligheter som jeg gjerne vil oppmuntre til. Det kan nemlig hende at de folkevalgte gjør noe uriktig, og da er det fint om det kan rettes opp, sier Christie.

– Er Lofoten en sak der man bør bruke sivil ulydighet, hvis det blir vedtatt oljeutbygging?

– Nå kjenner ikke jeg alle sakens detaljer, men jeg vil ikke bli forbauset om jeg kom til det standpunktet.

Nyheter

Arne Næss foto ukjent middels
Arne Næss (1912 - 2009)

— Godt håp for menneskene

19.04.2021

— Problemet er jo ikke mangel på kunnskap om miljøproblemene. Vi har god nok hjerne, vi er ikke onde, og ved fødselen er vi slett ikke så elendige. Så det er godt håp for menneskene. Det sa filosofen Arne Næss i et intervju med undertegnede i januar 2001. For å hedre en av våre største tenkere - og til glede for våre lesere - publiseres det på nytt, her og nå.

Longline crew gaff tuna - Hong Chin (c)TMT

Avslører plyndring utenfor kysten av Afrika

29.03.2021 | Sist oppdatert: 29.03.2021

Fra et kontor i Kongens gate i Oslo avslører Duncan Copeland i TMT plyndring av havet utenfor kysten av Vest-Afrika. Han står i frontlinjen i kampen mot ulovlig fiske, eller svartfiske, som er en stor trussel mot livet i verdenshavene.

920080_506745322726523_123802493_o

Superstjerne med tungt miljørulleblad

15.03.2021

Laksen er en av Norges internasjonale superstjerner. Men det er skjær i sjøen for den planlagte veksten i lakseproduksjonen. Miljøproblemene er store, og enkelte kommuner har ytret ønsker om utslippsfrie anlegg.

Harbakfjellet vindkraft utsnitt ps foto KAA

Å leve med vindkraft

02.03.2021 | Sist oppdatert: 02.03.2021

Kan Åfjord være Europas største vindkraftkommune? I den vidstrakte men lite folkerike trønderkommunen med rundt 3200 innbyggere finnes det nå 237 vindturbiner.

_DSF4668

Siste halvår med Silje

19.02.2021

Vi kommer helt sikkert til å høre mye mer fra Silje Ask Lundberg fremover. Men i april er det slutt på perioden som leder i Naturvernforbundet, som har vart siden 2016. – Det har vært veldig, veldig stas, sier Lundberg selv.

Bloom_in_the_Barents_Sea redusert

Det ukjente problemet

29.01.2021 | Sist oppdatert: 29.01.2021

Det kalles den ukjente virkningen av våre CO2-utslipp. Når konsentasjonen av CO2 øker i lufta, øker det også i havet. Det gjør havet surere. Hva har det å si for livet i havet?

Tryllestav med stjerner
KRONIKK

Slik pyntes klimautslippene med tallmagi

18.01.2021 | Sist oppdatert: 18.01.2021

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap. På papiret ser det ut som Norge gjør en god klimainnsats, samtidig som vi fortsatt sender store mengder klimagasser opp i atmosfæren.

3BZGoDnw
KRONIKK

Folk versus fisk

15.01.2021

Flere titalls millioner leppefisk fiskes langs kysten av Sør-Norge. Det er et dyreplageri uten sidestykke og rammer økosystemet hardt. Undersøkelser gjort på Skagerrakkysten viser allerede en kraftig nedgang i flere arter leppefisk. De er i praksis borte fra holmene og bryggene, og det vil ta tiår å få dem tilbake.

HI-019196 lite

Fantastisk korallverden i havets dyp

08.01.2021

Visste du at Norge har verdens største kjente forekomst av kaldtvannskorallrev? Et nytt stort rev er oppdaget i Bømlafjorden på Vestlandet. Revet er minst to kilometer langt, og det er hjem for hundrevis av arter, trolig mange vi aldri har sett før.

IStock-1132370423 Foto Istockphoto

Ulovlig fiske ute av kontroll

16.12.2020

Det foregår et omfattende ulovlig fiske i Norge, til tross for at norske farvann er blant de best regulerte i verden. Det er anslått at mellom fem og ti prosent av alt som fanges ikke blir registrert. Det kan ramme sårbare og truede arter.

Hav redusert foto alekseystemmer Istockphoto

En annen historie om havet

09.12.2020

Det er mange historier om havet. Denne handler om hvordan fiskebestandene langs kysten har blitt utarmet og hvordan en rekke arter er utryddet fra fjorder hvor de har levd i uminnelige tider. Men dette er også historien om hvordan livet kan vende tilbake til norskekysten.

DSC_6483

Historisk klimastrid i Høyesterett

30.11.2020 | Sist oppdatert: 30.11.2020

Klimasøksmålet er nylig behandlet i Høyesterett. En plenumsbehandling i Høyesterett er sjeldne saker, og viser hvor prinsipiell saken er. Men søksmålet i Norge er langt fra den eneste klimarettssaken som pågår.

Viser fra 1 til 12 av totalt 382 artikler